Jump to content

Spenningstap frem til f.eks varmeapparat?


Lars H.

Recommended Posts

Hei.

 

Mange båtfolk opplever at spenningen frem til kjøleskap, varmeapparat er alt for lav (varmeapparatet vil ikke starte), selv med fulladet batteri. Alle vet vel nå etter hvert at  tynne ledninger kan gi spenningsfall.

 

En annen feilkilde som ofte blir oversett er kontakter og sikringer. En dårlig tilskrudd kabelsko, en slapp kontakt i en flatstiftkontakt eller at ledningen inn i disse er dårlig klemt til eller er blitt irret, kan hver for seg fort gi en tiendedels volt spenningstap dersom det går litt strøm i ledningen.

 

Som et eksempel kan jeg ta forbindelsen fra batteriet via sikring til glødetråden på et varmeapparat (pluss forbindelsen tilbake til batteriet)

 

Overgangene kan da være slik:

 

batteriterminal(+) - kabelsko

kabelsko - ledning

 

ledning - kabelsko (flatstift)

kabelsko(flatstift) - sikringsholder

sikringsholder sikring

sikring -sikringsholder

sikringsholder - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - terminal i varmeapparat

 

intern forbindelse til glødetråd

intern forbindelse fra glødetråd

 

terminal i varmeapparat - kabelsko(flatstift)

kabelsko(flatstift) - ledning

 

ledning - kabelsko

kabelsko batteriterminal(-)

 

Dette ble mange steder det kan bli dårlig kontakt, faktisk 16 steder! Og det kunne fort blitt flere ved bruk af fordelingsskinner for jord og skjøtekontakter her og der.

 

Og når det under gløding går  så mye som opp til 10 A strøm, kan det fort bli 0,1volt tap i hver overgang, det blir 1,6volt totalt! Med 12,6volt på batteriet blir det da bare 11volt på glødetråden! Og dette under forutsetning at kablene er så tykke at det ikke er tap der! Men det er det. Litt av et senario?

 

Heldigvis kan tapet reduseres betraktelig.

 

6 av disse forbindelsen er der en ledning er klemt fast i en kabelsko(flatstift). Er ikke ledningen skikkelig klemt til, er den irret? Dersom ja, klipp av ledningen så langt inn at du kommer til ren kobber og sett på ny kabelsko(flatstift). Klem den på med en skikkelig klemmetang med retursperre. Kr.99,90 varianten hos OBS duger ikke, men en bra tang med retursperre som klemmer ordentlig til, får du i bilrekvisitaforetningene til 200 - 300 kroner.

 

6 av forbindelsene kan være dårlige pga. dårlig forbindelse mellom en kabelsko og terminal eller en flatstift han/hun overgang. Her kan det være irr som kan fjernes, kabelskoen kan skrues bedre til eller hunkontakten på flatkontakten er blitt slapp og kan skiftes.

 

Dersom en har "gammeldagse" sikringsholdere av biltype, den typen med porselenssikringer, bør denne byttes ut til en bedre type. Har faktisk erfart at det hadde irret så mye i overgangen mellom sikring og sikringsholder at det ble totalt brudd! Den nye bilvarianten med"flatstiftsikringer" fåes i god kvalitet.

 

Når en har gått over alt dette er det på tide å spraye over med f.eks CRC for marine elektriske forbindelser (CRC 6-56? husker ikke helt betegnelsen).

 

Dette var bare et eksempel, hvordan står det til med forbindelsene frem til kjøleskapet, til lanternene, osv?

 

Lars H.

Link to post
Share on other sites

Har bygget om/forbedret det elektriske annlegget i flere båter og svært mange kabelsko(flatsifter) har mye irr der de er presset på. Løser dette med å fjerne så mye av ledningen at det kommer frem "frisk" kobber. Fjerner deretter plasten som sitter der en presser sammen den nye kabelskoen, trer krympestrømpe inn på kabelen, klemmer og lodder kabelskoen fast for så å krympe strømpen over loddingen.

Etter at denne metoden er brukt på "loddefrie kabelsko" sammen med litt grease spray på flatsiften har jeg ikke opplevd problemer med spenningsfall.

Dette er litt mere tidkrevende, men blir en mye bedre løsning i båt.

Link to post
Share on other sites

Jeg foretrekker isolerte kabelsko og skikkelig tang med retursperre, men behandler krympeforbindelsen med Tectyl 506

 

Ved eventuell lodding er det viktig at kabelen holdes vertikalt med kabelskoen ned for å mest mulig å unngå at tinnet trekker seg inn i kabelen og gjør denne stiv.

Link to post
Share on other sites

Jättebra inlegg, fler sådana!! :wink:

 

 

Har oxo hört det här med lödning, antingen före eller efter pressning av kabelskon!

 

Vad med kabel anslutning som skruvas fast till sin anslutning, typ någon sentral eller

instrument, dvs sådana som inte har flatstift, vad gör jag med dom!

 

Tror CRC heter 5-56 iallafall den vanlige!, har aldrig hört om någon 'marine' variant,

kansje jag missat något!

Link to post
Share on other sites

En liten kommentar:

 

Lodding kan være et tveegget sverd. En virkelig god lodding er bra, men en tvilsom lodding, kanskje på grunn av urenheter enten i kabel eller i kabelskoen, eller en lodding som ikke ble gjennomvarm nok  -  den kan gjøre vondt verre. Man får nemlig ekstra overgang mellom forskjellige metaller, og i verste fall slike herlige tilfeller av spaltkorrosjon.

 

Klemkabelsko regnes i produksjonssammenheng for å være minst like gode som lodding, men det forutsetter ordentlig tilpassing mellom kabel og sko  -  og pressing på riktig måte til "materialflyt".

 

CRC; den vanlige "landvarianten" heter nok 5-56, men den finnes som Lars nevner også i en Marine variant og jeg mener bestemt at den heter 6-56.

 

mvh

Poseidon

Link to post
Share on other sites

" Har oxo hört det här med lödning, antingen före eller efter pressning av kabelskon!  "

 

Lodding før pressing av kabelsko fraråder jeg fordi jeg har erfart at dette vil løsne over tid.

Lodding etter pressing av kabelsko går greit, men kabelen blir litt stiv så krympestrømpe er nødvendig i dette tilfellet.

Link to post
Share on other sites

Jeg bruker nå bare kabelsko med ferdig krympeslang på. Disse fås på Biltema - ja riktig, Biltema! Men har nå også sett de noen andre steder. Den type krympeslange har en slags lim innvendig som fester seg til ledningsisolasjonen - totalt tett på denne enden men fortsatt åpen fra skosiden - ihverfall på noen typer. Disse har jeg meget stor tro på men ennå ingen langtidserfaring.

Link to post
Share on other sites

Man diskuterer kabelsko, lodding, ikke lodding, 6-66, krympestrømpe osv.

 

Tenk at du har en kabelsko som du klemmer sammen med din spesialtang og akkurat denne gangen fikk du en 100% perfekt forbindelse. Hva gjør du så? Jo du trer denne kableskoen inn på en flatstift på et rele, en sikringsholder eller hva det måtte være.

 

Flatstift. Den er ikke mye god. En slapp forbindelse som har alle muligheter for dårlig kontakt. I steden kan man bruke sukkerbiter. Sukkerbiter kommer i flere varianter og størrelser. Jeg bruker store sukkerbiter der både plasten og metallet er laget for bruk på steder som har store temperaturvariasjoner og fuktighetsvariasjoner. Tilsvarende sikringsholdere der stiftsikringen sitter inne i en gummikapsel med lokk og med en ledningstump stikkende ut av hver ende. Innstøpt med gummi og strekkavlastning. De er dyre. Biltema har en billigvariant til et par tikroner.

 

Fremgangsmåten med sukkerbit er enkel.

Man tvinner sammen ledningene. Ofte bare 2, men også 3, 4 og 5.  Sukkerbit for til sammen12mm2 er de største jeg har. Ledningene tres så gjennom hele sukkerbiten og beggee skruene skrus til. Så fyller man 6-66, eller annen passende olje eller Locktite i sukkerbiten og taper igjen med el-tape. Tapen forsegler og litt tape et stykke ut på ledningen gir en strekkavlastningseffekt. Et passende klammer og sukkerbiten er festet til veggen, skottet eller hva du ønsker.

 

Dette gir en særdeles holdbar og irrfri kobling nesten helt uten overgangsmotstand i veldig lang tid.

 

Lotus

 

PS: Det er selvfølgelig både grisete og tidkrevende å demontere slike koblinger. Ingen ting er perfekt.

Link to post
Share on other sites

Hei,

Virkelig bra innlegg Lars, men ellers var det litt tvilsomt det noen kom med.

En liten tilføyelse til lista de. Automatsikringer har ofte litt for høyt spenningsfall til bruk i 12 volts-sytemer, så disse bør fjernes til fordel for flatsikringer.

Så til lodding/krymping. Forutsatt at ting er gjort riktig er begge forbindelsene gode, men faktum er at krymping er faktisk best. Det er 2 hovedgrunner til dette.

1. Det er enklere å krympe enn å lodde, mindre sjanse for operatørfeil.

2. Strekkavlastningen er mye bedre på krymping da vibrasjonene fanges opp av isolasjonen på ledningen.

 

Så et lite tips, en skikkelig krympetang krymper både kobberdelen og isolasjonsdelen i samme krymp og dette er viktig for å oppnå en gasstett forbindelse. Krypetrykket er avstemt slik at kobberet er på flytegrensen og "smelter inn i kabelskoen". De biligste "skikkelige" krympetenger for hobbybruk koster ca. 200,- hos biltema.

Den vanligste feilen folk gjør når de krymper er at de har en billig tang som de først krymper kobberdelen for så å klemme over isolasjonen. KRISE da drar du faktisk istykker den elektriske forbindelsen og den er ikke lenger gasstett og du får korosjon i kabelskoen. Om du bare har tilgang på en slik dårlig tang så krymp for all del islosjonen først.

Link to post
Share on other sites

Er helt enig med Lotus ang. sukkerbitteorien. Jeg la opp på nytt igjen så godt som hele det elektriske annlegget mitt på nytt igjen i vinter, og der jeg kunne, brukte jeg sukkerbiter.

 

Jeg brukte rekker med store (sorte) sukkerbiter, og koblet disse i sammen med kabler av stort tverrsnitt til Samleskinne/Koblingspunkter.

 

Jeg satt igjen med en god følelse etterpå.

 

........Det enkleste er ofte det beste  :wink:

Link to post
Share on other sites

Den dagen jeg kommer over 'sukkerbiter' i større format og hvor det ligger en metalltunge mellom skruen og kobberet skal jeg i noen tilfeller også gå over til det. Men sukkerbiter uten denne tunga er lite egnet til flertrådete ledninger siden skruen 'sager av' av en del av enkeltrådene istedenfor å presse dem sammen.

 

Og forøvrig er jo det meste av utstyret tilpasset til enten flate kabelsko eller skruekontakter.

Link to post
Share on other sites

Hei, sitter å koser meg med båtplassen igjen  :wink:

 

Siden jeg har en stor interesse for det meste, følger jeg mange av diskusjonene her på forumet med stor iver.

 

Når det gjelder disse forbindelsene, så er jeg enig med "lotus" når han setter spørsmåltegn ved kontakten på de små og tildels slakke forbindelsene på flatstifter.

 

Men hvis en skal ha et meget godt produkt for dette (og andre skjøter osv.) så finnes det en serie med alle disse flatstifter osv. som har et spesielt lavtemp. loddetinn "innebygd" tilogmed med en meget god krympestrømpe ferdig vulket fast. med en "limring" som smelter og forsegler enden av krympestrømpen.

 

PS, det trengs ikke mer varme en en vanlig lighter kan varme. og da svir man heller ikke så lett hull i strømpen.

 

Disse har jeg bla. brukt i et testkammer som inneholder salttåkedamp ved en temp på 40 grader C og i konstant bevegelse på et instrument!!!! uten brudd eller irr over lang tid!!!

 

Tror ikke det er mange miljøer som er værre en dette?

 

Koster litt, men det er nok det beste jeg har sett.

 

se på denne linken, så finner derre mer info:

http://www.relekta.no/Novatio/novatio-ramm...atio_samlet.htm

 

Og tilslutt; så er vel sånn neoprene "maling" det beste for å forsegle åpene forbindelser ?

Link to post
Share on other sites

... Automatsikringer har ofte litt for høyt spenningsfall til bruk i 12 volts-sytemer, så disse bør fjernes til fordel for flatsikringer.

Takker for fin tråd og mange gode tips.

 

... og så jeg, som trodde at automatsikringer var toppen, og hadde tenkt å bytte ut gamle glassikringer med nytt panel med automatsikringer.

 

Bør jeg heller bytte til nytt panel med glassikringer ?

Link to post
Share on other sites

Nå kommer det litt - forhåpentligvis kvalifisert - synsing:

 

Jeg går ut ifra at man bruker automatsikringer som er laget til bruk med 12V likestrøm.

 

Har du en smeltesikring så er det typisk 2 overganger - på hver side av sikringen - som er mer eller mindre åpen og utsatt for irr m m som kan føre til økt motstand/spenningsfall.

I en automatsikring er kontakten innelukket og forhåpentlighvis gjennomført slik at den ikke blir dårligere pga luftfuktighet.

 

I en smeltesikring MÅ det være spenningsfall over sikringen fordi det er effekten av spenningsfall ganger strøm gjennom sikring som til slutt brenner opp sikringstråden.

 

Ved en automatsikring som er magnetisk operert må det riktignok også være spenningsfall med mindre det brukes superledere  :smiley: men forutsetningen er bedre at den kan være lavere.

 

Og til slutt: ved automatsikringer trenger du ikke å ha reserve med deg. Og den smeltesikringsreserven er kanskje allerede litt korrodert før du setter den inn siden den lå i årevis nede i verktøykassen i kjølsvinet.....

Link to post
Share on other sites

Nå kommer det litt - forhåpentligvis kvalifisert - synsing:

 

Jeg går ut ifra at man bruker automatsikringer som er laget til bruk med 12V likestrøm.

 

Ved en automatsikring som er magnetisk operert må det riktignok også være spenningsfall med mindre det brukes superledere  :headbang: men forutsetningen er bedre at den kan være lavere.

 

.....

Andreas,

 

Den synsingen tror jeg nok at var bare delvis kvalifisert   :smiley:

 

Når du sier at automatsikringen er magnetisk operert, så er det i beste fall delvis riktig. Det gjelder noen av de flerfasevariantene som vi kaller "motorvern" og så gjelder det selvfølgelig de store avanserte sikringssystemene. Men vanlige, kjedelige automatsikringer de er like termiske som vanlige smeltesikringer  -  og må derfor ha tilsvarende spenningsfall for å funksjonere. (En 10 Amp automat kan riktignok holde i laaaange tider med 12-13-14 Amp, men det er en helt annen sak).

 

En annen ulempe med automatsikringer er at noen er følsomme for vibrasjoner. Tidlig på 1970-tallet leverte f.eks Brøyt gravemaskiner til gruvedrift i Sør-Afrika. Dette var maskiner med elektrisk drift for å slippe eksos inne i gruvene. Jeg arbeidet den gangen i AEG, og vi leverte bl.a. sikringer til disse gravemaskinene. Vi måtte gjøre en enkel sjokktest med hvert enkelt sikring for å plukke bort de som var følsomme for vibrasjon: Vi spente fjæren og gav dem et bestemt slag mot bordkanten. Noen spratt straks tilbake til -0- , mens andre tålte det helt fint. Selv om de lå ved siden av hverandre i samme originaleske, så kunne de reagere helt forskjellig.

 

Og siden vibrasjoner som kjent forekommer oftere ombord i båter enn i hus  -  så er det et forhold man bør være oppmerksom på.

 

mvh

Poseidon

Link to post
Share on other sites

Sukkerbiter med en metalltunge er selvfølgelig bedre enn varianten uten. En metalltunge kan man lett lage og putte i selv ved bruk av litt tynn kopperplate som man klipper i passende bredde og stikker inn. Av og til skrur jeg mine koblinger opp igjen. Ledningene er selvfølgelig flatklemt, men kordelene i den tvinnede skjøten har sjeldent røket. Stikker jeg de inn igjen og skrur til, ryker de garantert.

 

En bedre løsning er å kjøpe et lite lager med ledningshylser i forskjellige dimensjoner. Etter at antallet ledere er tvinnet sammen, tres en passende hylse på utsiden og hele greia stikkes inn i sukkerbiten til tuppen kommer ut i andre enden. Skru til begge sukkerbitskruene og du har en kjempekobling.

 

Hylsene er billige, lange nok til å rekke gjennom hele sukkerbiten, og lette å jobbe med. Dette er måten elektrikerene feste mangetrådede ledere i skruetilkoblinger.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Tja, da måtte jeg ta det litt mer i detalj for å øke kvalikken  :smiley:

 

Jeg bruker Carlingswitch som hovedbryter/hovedsikring og bryter/sikring i panelet. Den originale siten er ikke tilgjengelig i øyeblikket, men søking førte meg til denne og det ser ut at det er MITT utstyr - og det står da vitterlig mye 'magnetic' på skjermen (i tillegg husker jeg også ordet 'hydraulic' i denne sammenhengen).

 

Når det gjelder vibrasjonene så husker jeg at jeg også var MEEEGET bekymret for det, ikke minst siden jeg allerede har brent opp 2 laderegulatorer (på 2 forskjellige båter) fordi hovedbryteren var av under gange. Men - bank i bordet -  til tross for at bryterne virker veldig følsom så har det ikke skjedd hittil og den ene sikring sitter langt foran i baugen med en del banking av og til. Kan det tenkes at de er bygget opp slik at strømmen/magnetismen sørger for at de er mindre følsom når de er i drift? De har ihvertfall ikke skuffet meg.

 

(men jeg er enig: det er mye termisk som er ute når det gjelder automatsikringer!)

Link to post
Share on other sites

Carlingswitch er en seriøs leverandør til industrien, så dette merket har jeg ingen betenkeligheter med.

Men automat-sikringene som man kjøper på Biltema, Maritim og mange båt-butikker stusser jeg virkelig på da disse ser langt ifra vanntette ut. Da ser jeg for meg at etter en del års bruk kan sikringen være grodd fast når den trengs som mest.

Derfor har jeg i min båt satset på Carlingswitch til brytere og vanlige flatstift sikringer.

Link to post
Share on other sites

Hej !

 

flatstift, sukkerbitar, 5-56, 6-66, krympslang, switchar etc, etc !

 

Har snuddat vi tanken att börja använda gullpläterade stift,kontakter, sikringshållare etc!

 

'Stereo-folket' använder ju dessa och de är förhållandevis billiga, finns hos både Biltema o

 

Clas O !  Detta med tanke på korrosion!  

 

Har även hört att de används ombord på Stridsbåt 90 på navigationsdatorerna!

 

 

Vad är Forumets mening om dessa, är det möjligt eller är det 'överkurs' ?????

Link to post
Share on other sites

Jeg tror det er sjelden Poseidon tar feil når han mener noe bestemt - men alle regler har unntak...

Produktet heter CRC 6-66 Marine... :smiley:

 

Sehttp://www.panvulk.no/crc_marine.htm

Lijanka,

 

Du har fullstendig rett!

 

Jeg burde nok heller ha skrevet "tror heller at den kanskje ......"   -   for nå var jeg nettopp ombord, og den boksen som står i styrehuset heter som du sier 6-66. Et stygt tall forresten, for dem som er opptatt av denslags.

 

- - - - -

 

Ellers må jeg få lov til å uttrykke en anelse skepsis til den forherligelsen av sukkerbiten som foregår på forumet. Den er vel og bra til sitt bruk, men ombord i båt er den bare sånn passe  -  og knapt nok det ......

 

Begrunnelsen er at skruen presser rett ned på lederne, og derfor svekker dem ved sin skruende, vridende, skjærende bevegelse. Slike svekninger er en heller dårlig kombinasjon med den vibrasjonen som finnes ombord i båt. Det er ikke uten grunn at sukkerbiter er bannlyst ombord i kommersielle skip.

 

Den bedre varianten er den som vi til vanlig kaller "rekkeklemmer". Der klemmer nemlig skruen ikke direkte på lederne, men enten på en "tunge" som ligger mellom, eller enda bedre: ved at skruen trekker sammen en bøyle slik at man kun får en klemmende, radiell belastning på lederne og ingen skjæring eller vridning.

 

mvh

Poseidon

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...