Jump to content

Hvordan i huleste kan slikt som dette skje?


Jonny

Recommended Posts

Dette burde ikke ha hendt. Men vi bør vel ikke hovere over dette. Etter hva jeg forstår har dette hendt syd av Ryvingen fyr. Noen og enhver overlater vel av og til styringen til en håpefull pode i helt åpent farvann. Misforstå meg ikke, selvfølgelig skulle mannen fulgt med!

 

Til Jonny som spør "Hvordan i huleste....osv....". Det var vel noen som var håpløst forelsket dette da! Trodde slikt forekom på Karmøen også jeg! :cheers:

Link to post
Share on other sites

Jeg har selv vært uoppmerksom mer enn en gang, men det jeg synes er litt merkelig er at man ikke skjønner når man har dummet seg ut og vedtar den den dommen man får.

Du kan ha helt rett her. Kjenner ikke domspremissene - så dette har jeg ikke noen mening om - men merkelig er det!
Link to post
Share on other sites

Til Jonny som spør "Hvordan i huleste....osv....". Det var vel noen som var håpløst forelsket dette da! Trodde slikt forekom på Karmøen også jeg! :cheers:

....., men på Karmøen sørger man for å ha sine prioriteringer på plass:  "Fysst fartøye'  -  og så kjerringjå!..."

 

mvh

Poseidon

(innfødt karmøybu)

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

....jeg synes er litt merkelig er at man ikke skjønner når man har dummet seg ut og vedtar den den dommen man får.

Her er det en kar som er i ferd med å oppdage at lovgivningen til sjøs er forskjellig fra det som gjelder på landeveien. Dette er med å bekrefter en del av de synspunktene som kom frem i Hensyn til andre på sjøen!!

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Situasjonen som oppstod i dette tilfellet er kanskje verdt en ettertanke. Hvem har ikke overlatt roret til en liten pode/podinne for deretter fornøyd å observere hvor stolt vedkommende er over å få lov til å føre fartøyet. Og så kommer man på noe man skulle hatt hentet eller sjekket og forlater styreposisjonen. Det tar jo "bare" et kort øyeblikk... Og så blir øyeblikket kanskje litt lengre enn man hadde tenkt seg. Det finnes ingen unnskyldning, men det er fort gjort i et ubetenksomt øyeblikk. Jeg gjorde selv dette en gang og har tenkt mye på det i ettertid.

Link to post
Share on other sites

Jeg har to historier som begge er sanne, og som heldigvis endte godt.

 

1. To fjordfiskere, begge driftet med garn i sine 16 fots åpne båter. Den ene ble ferdig før den andre med å dra garna. Med garn og fisk aktenfor tvers ble båten ganske attsett, og fiskeren så svært lite forover da han satte full fart . Etter kort tid kjørte han på naboen og traff han midtskips. Båten hadde slik fart at han for over og landet i sjøen på andre siden. Utrolig nok ingen skade på båter eller mannskap, men du verden så nær en katastrofe.

 

2. Et litt eldre par i en åpen båt var på tur en mørk høstkveld gjennom skipsleia. Begge hadde blikket vendt forover, og merket ikke hurtigbåten (katamaran) som kom i 30 knop aktenfra.

Katamaranen kjørte over båten med skrogene på hver side av den lille båten. Ingen skade, men du verden for et sjokk.

 

Det som er litt skremmende er hvor fort en båt kommer. Nei, utkikk hele tiden er nødvendig !

Link to post
Share on other sites

2. Et litt eldre par i en åpen båt var på tur en mørk høstkveld gjennom skipsleia. Begge hadde blikket vendt forover, og merket ikke hurtigbåten (katamaran) som kom i 30 knop aktenfra.

Katamaranen kjørte over båten med skrogene på hver side av den lille båten. Ingen skade, men du verden for et sjokk.

 

Det som er litt skremmende er hvor fort en båt kommer. Nei, utkikk hele tiden er nødvendig !

Din historie nr 2 refererer trolig til det som skjedde oppe i Nord-Norge for et par år siden, men de lå vel egentlig og fisket  -  uten lanterner, på en utsatt plass ......

 

Uansett, så har jeg med egne øyne sett måker som er blitt "overkjørt" av katamaranen   -   de ser ut som om de fikk en helt ny livsankuelse i løpet av få sekunder  :cheers:

 

- - -

 

Men moralen må fortsatt være: Hold nødvendig utkikk!

 

Selv om jeg litt beskjemmet må innrømme at jeg av og til er nødt til å henge en tautamp på rattet for å ta en snartur i maskinrommet når jeg er ute på lengre turer alene. Men ett kan jeg love: jeg er meget, meget forsiktig med hvor jeg velger å gjøre det  -  og trør selvfølgelig dobbelt forsiktig i alle leidere for ikke å bli liggende med vrikket ankel eller det som verre måtte være....

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Men ett kan jeg love: jeg er meget, meget forsiktig med hvor jeg velger å gjøre det  -  og trør selvfølgelig dobbelt forsiktig i alle leidere for ikke å bli liggende med vrikket ankel eller det som verre måtte være....

 

mvh

Poseidon

Og hjerteinnfark det tenker vi ikke på en gang... :puke:

 

Uansett, så har vi vel alle (?) forlatt førerplassen en eller annen gang... :cheers:

Desto større grunn til å ikke tviholde på retten sin når man ferdes på sjøen. Man vet aldri hva som befinner seg - eller IKKE befinner seg - bak rattet på møtende/kryssende fartøy.

Link to post
Share on other sites

For noen ti-år siden skulle svigermor ha seg en søndagstur i skauen for å plukke bær.  Får å slippe å forsere noen våte myrer, valgte hun å bruke båt tvers over et middelstort vann.  Dette var en gammel færing med ombygd hekk for montering av påhenger, noe man ikke ser ofte nå, men den gang et vanlig syn (i alle fall på våre kanter)  Hun kjørte glad og fornøyd avgårde, full gass på firehesteren, og baugen rett til værs.  Tilfeldigvis var det denne dagen enda èn båt ute på vannet, en hendelse som ikke forekommer hvert år!  Hva skjer så? Ganske riktig, massiv kollisjon med skader på begge båtene.  Heldigvis ingen personskader, og båtene kunne kjøres til land med heftig øsiing det siste stykket.  Begge parter skyldte på at  "Det var jo aldri andre båter der"

 

Når det gjelder den aktuelle saken, må vel dette dreie seg om mèr enn et øyeblikks uoppmerksomhet, en Nidelv 24 tøffer avgårde med rundt 7 knop, og da har man i de fleste tilfeller rimelig med tid til unnamanøvre, dersom man følger littegrann med.  Selv er jeg også tilhenger av kyss, klapp og klem i båt, sjøluften setter liksom en ekstra piff på det meste synest jeg, men enkelte ting nytes best når båten er fortøyd.

Link to post
Share on other sites

Heisan folkens!  :headbang:

Uheldige ting skjer også på sjøen dessverre. Dette gjelder ikke minst "proffene". I Marinen opplevde jeg en gang at u-båten jeg var om bord i holdt på å kollidere med et større fiskefartøy som hadde alle vikeplikter i hele verden og som hverken hadde folk på broen eller som svarte på oppkall på VHF'en! Episoden skjedde utenfor innseilingen til Sandnessjøen. Det er dessverre ikke den eneste historien av dette slaget når det gjelder "proffer" som så ofte snakker så nedsettende om båtfolk i fritidsbåter...

Dette er ikke ment som hverken unnskyldning eller bortforklaring, men er kanskje en liten "trøst" for alle oss som har dummet oss ut en eller flere ganger...

Hilsen Syverts

knbf.no For et bedre båtliv for alle"
Link to post
Share on other sites

Det er vel en grunn til at det fra gammelt av er forbundet med ulykke å ha kvinnfolk ombord?

Hei!

Jeg får vel svare på den påstanden, jeg som er kvinnfolk.  Bestefaren min tok meg aldri frivillig med på sjøen, men etter trusler fra bestemor om at han måtte smøre turmaten sjøl, bøyde han av og tok meg motvillig med.  Slik var det lenge - helt til han en morgen (da jeg var med) fikk en 10 kilos laks i garnet.  Etter det ble jeg fast inventar. :headbang:

 

Men OK jeg skal ta det gamle ordtaket på alvor - jeg tar med meg mannfolk på båttur når jeg omsider kanskje er en stolt eier av Tobias!!   :confused:

Hilsen Ellen

Link to post
Share on other sites

Hei !

 

Jeg må også ta med en liten episode som skjedde meg for noen år siden.

 

Vi var ute i en liten 14 fot Rana, da det kom en stor skjærgårdsjeep for full fart innover fjorden. Han hadde kurs rett mot oss. Jeg ga full gass med den lille ”kremvisperen” jeg hadde for å komme unna, men det føltes helt nytteløst. Det eneste vi så var bunnsmøringen på båten hans. Vi ropte og veivet med armene for å tiltrekke oss oppmerksomhet. Like før vi skulle til å hoppe i vannet, så bråsvinger han, kaster 3 ølbokser på oss og flirer.

 

Snakk om mangel på båtvett, og folkeskikk.

 

Mvh

Tom

Link to post
Share on other sites

Hei !

 

Jeg må også ta med en liten episode som skjedde meg for noen år siden.

 

Vi var ute i en liten 14 fot Rana, da det kom en stor skjærgårdsjeep for full fart innover fjorden. Han hadde kurs rett mot oss. Jeg ga full gass med den lille ”kremvisperen” jeg hadde for å komme unna, men det føltes helt nytteløst. Det eneste vi så var bunnsmøringen på båten hans. Vi ropte og veivet med armene for å tiltrekke oss oppmerksomhet. Like før vi skulle til å hoppe i vannet, så bråsvinger han, kaster 3 ølbokser på oss og flirer.

 

Snakk om mangel på båtvett, og folkeskikk.

 

Mvh

Tom

Hørte en gang en histore om en effektiv måte å skremme vettet av folk på:

 

Du tar en 6 - 7 grillpølser og surrer dem godt sammen med farget limbånd.

Så må du få tak i skikkelig lunte som du trer inn mellom grillpølsene. Når du skal skremme noen tenner du på lunta og kaster hele stasen opp i båten du skal skremme slik at pølsepakken med fresende lunte havner på dørken.

 

Problemet er å treffe riktig når du kaster, men det går sikkert an å trene på forhånd.  :seeya:

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...