Er det mulig å reparere bronsepropeller som har blitt tæret?

[Miller Time]

Jeg har hatt båten på vannet i tre og et halvt år i brakkvann. Etter opptak så jeg at propellene har blitt tæret på. 
Anoden på styrbord side var oppspist, mens den på babord side var det under en fjerdedel igjen på, men innkapslet...

Er det mulig å reparere disse propellene og i så fall hvor kan jeg få dette gjort.

Jeg har nå satt på anoder på mutteren til propellene. 
 

Redigert 28.Juni.2020 av Miller Time (see edit history)

[Ttor]

Det kan ordnes.  Her i Bergen har vi en spesialist på propeller som ordner sånt. Sikkert flere rundt om som kan ta en sånn jobb. 

Redigert 28.Juni.2020 av Ttor (see edit history)

[Komodo]

For det første; er du sikker på at dette er en bronsepropell og ikke en messingpropell? For det andre; for meg ser dette ut som kavitasjon, ikke tæring. 

 

Ttor skrev Just now:

Vet ikke hvor i landet du holder til. 

Det står "Østfold" i signaturen hans.

 

[Havarita]

Nei dette er ikke kavitasjon. Da hadde det utelukkende vært på 'forsiden' av propellbladene. (sugesiden)

 

Tror ikke dett er mulig å reparere. Propellen er dessverre degradert, og har på første bildet tæring som svekker den, og risikerer kast pga biter kan falle av.

En reparasjon vil være å slipe bort den skadede delen ytterst og polere opp overflaten.

Det kan hende at det forlenger levetiden på propellen.

Det kan også hende mye av legeringen i denne er delegert, slik at rest-styrken er usikker. Dessverre.

 

Jeg ville skiftet propell, og jeg ville forsikret meg om at anoder blir inspisert hyppig og skiftet før de er oppspist.

Det er ikke verdt å risikere å miste et propellblad når man er på sjøen.

Det er kostbart å prøve seg frem også om man ikke har mye tid til overs og tilgang på gratis slipp.

 

[Hulda]

Hadde dette vært kavitasjon, skulle du sett størst utslag på sugesiden av propellene, samt rundt navene. Om du sliper skadene, vil det allikevel være mye skade 'i dybden'. Min spesialitet er/var stål, ikke metaller. Uansett må du betrakte duktiliteten til materialet som kjeks. En annen sak. Har ikke Princess et bondingsystem som inkluderer propellene? Jeg kan vanskelig se for meg at slik skade skal kunne oppstå i løpet av, la oss si to år, uten at det er en (elektrisk) feil ute og går.

 

Legger til: Innkapsling av anode tyder på at den har passivert. Har vannet liten elektrisk ledningsevne der du ligger, anbefales anoder i aluminium.

 

Man kan 'oversette' kavitasjon med koking. Trykket på overflaten blir så lavt at vannet gasser og bobler imploderer på metalloverflaten. På en del båter har man også 'ventilasjonsskader', propellen drar ned luft. 

 

Redigert 29.Juni.2020 av Hulda (see edit history)

[Grand Banks jr]

Ligger du ute med landstrøm påkoplet hele tiden, eller er det en annen båt ved siden av deg som har landstrøm tilkoplet? Det er mulig årsak til tæring. Kjedelig å oppleve det igjen...

[NilsPils]

Komodo skrev for 9 timer siden:

for meg ser dette ut som kavitasjon, ikke tæring.

Dette ser for meg ikke ut som kavitasjonsskade (kavitasjonsskade er også "tæring"). Jeg tar litt forbehold om skadene langs kanten på bladet, særlig på det øvre bildet, men kavitasjonstæring har som regel en litt annen struktur.

 

Havarita skrev 51 minutter siden:

Da hadde det utelukkende vært på 'forsiden' av propellbladene. (sugesiden)

Kavitasjonsskader kan opptre på begge sider av bladene avhengig av strømningstilstanden, men oftest på "sugesiden".

 

Hulda skrev 27 minutter siden:

Hadde dette vært kavitasjon, skulle du sett størst utslag på sugesiden av propellene, samt rundt navene.

Kavitasjonstæring opptrer sjelden ved navet. Det er vanligst der periferihastigheten er stor og trykket lavt. dvs. nær tuppen av bladene og langs avløpskanten.

Redigert 29.Juni.2020 av NilsPils (see edit history)

[Kweelhouse]

Ja, det er mulig å reparere med belzona 2141

[Hulda]

Belzona vil sparkle over hullene. Belzona vil ikke reparer korrosjon som krabber innover på korngrensene eller reparere duktiliteten i materialet. Ellers så har Belzona bevist sine utmerkede egenskaper på andre områder. Vi hadde pumper offshore der utvasking av pumpehusene var mer Belzona enn basemateriale. Sa onde tunger, en av dem satt på Hulda. En av pumpene blåste forresten til helvete, uten at hele skylden kunne legges på Belzona. 

[Kweelhouse]

2 minutes ago, Hulda said:

Belzona vil sparkle over hullene. Belzona vil ikke reparer korrosjon som krabber innover på korngrensene eller reparere duktiliteten i materialet. Ellers så har Belzona bevist sine utmerkede egenskaper på andre områder. Vi hadde pumper offshore der utvasking av pumpehusene var mer Belzona enn basemateriale. Sa onde tunger, en av dem satt på Hulda. En av pumpene blåste forresten til helvete, uten at hele skylden kunne legges på Belzona. 

 

Det er mange typer belzona, og det brukes også for til å reparere kavitasjon i skipspropeller

[Hulda]

Merk deg hva jeg skriver, Belzona reparerer ikke tapt duktilitet i materialet. Belzona krabber ikke innover korngrensene og reparerer krystalinsk og transkrystalinsk korrosjon. Belzona er i så måte som hvilken som helst epoxysparkel. Vi brukte Belzona i massevis, ble ikke brukt på et eneste løpehjul i pumpene. Belzona var inne som konsulenter. Hadde Belzona vært et vidundermiddel i så måte, ville det blitt benyttet. For en del av disse løpehjulene var grisedyre. Jeg kunne kjøpt meg en grei bil for ett løpehjul.

[NilsPils]

Jeg har vært med på å reparere/bremse kavitasjonsskader i vannturbiner med Belzona helt fra 1970-tallet. Det er ingen reparasjon som får skadete komponeneter til å gjenvinne styrken, men det glatter ut overflaten og kan i noen tilfelle hindre/bremse videre skader. Resultatet mhp. holdbarhet kan variere sterkt. Uansett skader det ikke.

 

Jeg antar at propellen til trådstarter ikke har mistet så mye av styrken, spesielt da den er moderat angrepet innover mot navet. Jeg ville ha sparklet over porene med epoxysparkel, alternativt Belzona, glattet over og kjørt videre etter å ha sjekket og eventuelt forhindret videre galvanisk tæring. Og så ville jeg sjekket jevnlig visuelt mhp. sprekker.

 

Jeg har hatt lignende angrep på min propell også, men i noe mindre grad. Det har gitt seg etter at jeg konsekvent sluttet å ha på landstrøm når jeg forlater båten.

[Kweelhouse]

13 minutes ago, Hulda said:

Merk deg hva jeg skriver, Belzona reparerer ikke tapt duktilitet i materialet. Belzona krabber ikke innover korngrensene og reparerer krystalinsk og transkrystalinsk korrosjon. Belzona er i så måte som hvilken som helst epoxysparkel. Vi brukte Belzona i massevis, ble ikke brukt på et eneste løpehjul i pumpene. Belzona var inne som konsulenter. Hadde Belzona vært et vidundermiddel i så måte, ville det blitt benyttet. For en del av disse løpehjulene var grisedyre. Jeg kunne kjøpt meg en grei bil for ett løpehjul.

 

Belzona er vel ikke en helt vanlig epoxy?. (Ceramic S-Metal)

 

 

 

[Hulda]

Skal ikke blande meg inn i hvorvidt propellene er svekket ut over det forsvarlige. Så flink er eg ikke. Men fjerning av oksidskiktet og oppsparkling vil bremse effekten ved utvikling av kratrene, altså en mer-effekt ut over det rent kosmetiske. Oppsparkling har null effekt på det som eventuelt foregår inne i materialet.

[Miller Time]

Takk til alle som har svart på tråden!??
Jeg har noen spørsmål:

1. Vil tæringen fortsette nå som jeg har satt på endeanoder på propellen eller må 

jeg bytte ut disse også med aluminium ? 
2. Har noen svar på hvordan jeg går fram for å finne om det er krypstrøm i det 220v elektriske anlegget på brygga eller i båten?
3. Hvordan vet jeg om det er 12 v eller 220 v som forårsaker tæringen?

 

[Hulda]

1) Umulig å svare på. Sannsynligheten er at kortosjonen vil fortsette i mikrokosmos om ikke årsaken til korr fjernes. I en del materialer vil korrosjonen uansett fortsette. Tror ikke denne effekten gjør seg gjeldende i messing.

2) Først må du fortelle hva slags anlegg du har. Hvis du har skilletrafo med samsvarserklæring fra godkjent elektroforetak, er muligheten for feil der svært lav. Trolig umulig. 

3) Det vet du ikke. Men for å gå rundt spørsmålet. Om du har VV-bereder stående på landstrøm med lurvete el.opplegg, er dette en meget god kandidat til uønsket elektrisk aktivitet. Sammen med dusjpumper, lensepumper og nivåbrytere.

 

Du har ikke svart på om du har original bonding med anoder på akterspeilet. Tror jeg spurte noe i den retningen lenger opp. Bruk neglen og sjekk om du kan kjenne sprekkdannelser nede i propellbladroten. På det ene bildet virker det som at det er et distinkt mønster i oksidboblene. En fingernegl er et ganske bra redskap i så måte.

 

Skal du fortsatt ligge i det vannmiljøet du ligger nå, virker det ut fra din beskrivelse som at anoder av aluminium er å foretrekke.

Redigert 30.Juni.2020 av Hulda (see edit history)

[Miller Time]

Takk for svar. Jeg skal sjekke ut disse tingene ??

[Miller Time]

Hulda, hva mener du du med bondingsystem på Princess?  Jeg vet at anodene og bukkene til akselen er kablet til hverandre, men cutlasslagrene har gummi fôringer så aksler og propellene er ikke koblet til anodene...
Gjør det noe om jeg setter på ekstra anoder av aluminium i tillegg til de sinkanodene?

Vil det hjelpe om jeg strekker en skjøteledning fra brygga til batteriladeren sånn at jeg ikke bruker det 

Orginale elektriske anlegget?

Redigert 1.Juli.2020 av Miller Time (see edit history)

[Hulda]

Bonding. Det jeg mener med bondingsystem er en eller to store anoder som er montert på akterspeilet under vannlinjen. Fra bolter på innsiden går det ca. 6 kvadrat ledninger til ror, propellbraketter, ventilgjennomføringer, motor, etc. Deretter går det en broing over den fleksible koblingen. Dette i sum gjør at alle detaljene som er koblet sammen blir presset ned i samme potensialet som anoden. Eller forsøkt presset ned. Resultatet av dette er at anoden ofrer elektroner for å erstatte dem som forsvinner. De elektronene som forsvinner etterlater et oksid, som vi kaller det, på messing som irr, på jern som rust. Noen båter, som tror de er to-polet, har sleperinger på propellakslingen som overfører de samme elektronene. Samme greia i og for seg, men mye mer effektivt så lenge det funker. 

 

Så var det potensialdiff. Aluminium i forhold til sink. Alle metaller/materialer har et eller annet potensiale. Potensiale kan man si er materialets ønske om å senke seg til lavest mulig energinivå. Elektroner er energien her, og de forsvinner, om vi ikke passer på dem, dette elektrontrykket kaller vi 'drivende spenning'. Disse potensialene blir målt mot en eller annen elektrode. Vanligvis i vår del av verden SHE (standard hydrogenelektrode). Målt på denne vettuge måten ligger aluminium rundt 1 V høyere enn sink. Så det som vil skje ved blanding av alu og sink i sjøvann/braktvann er at sinken vil ofre seg først og deretter begynner aluminiumen å kjøre. Mulig at sinken kan passivere, slik du allerede har opplevd. Uproblematisk blanding. Det var dagens korrosjonsunderholdning :-)

 

Skjøteledning rett fra brygga til lader: Det beste du kan gjøre. Ufarlig og ikke minst lovlig. Jeg vet ikke hva slags el.opplegg du har i båten. Er det originalt fra UK, er det mulig at det er noe søppel. Dette bør du sjekke opp i.

 

Propell: Dette er hva jeg bet meg merke i:

Sjekk om det er sprekk, sjekk alle bladene. Om du sitter til rors og halvsover, kan jeg garantere at du vil våkne om et propellblad forsvinner. 

 

Nå reiser jeg til Valdres, 950 moh. Til mygg, knott og sauemøkk for å rydde opp i musemøkk. Og utedass som heller 15 grader til SB. Man gleder seg. 

Redigert 1.Juli.2020 av Hulda (see edit history)

[Komodo]

Hulda skrev 19 minutter siden:

Propell: Dette er hva jeg bet meg merke i:

 

 

Skarpt observert Hulda, den la jeg ikke merke til! 

 

@Miller Time: Hvis du ikke har tilgang til penetrant bør du sjekke nøye med lupe. 

[Faxen]

Ikke så rart, han er jo ekspert på området.

[Hulda]

Var det sarkasme eller grenseløs beundring?:-)

Neste er Valdres. Admiralen har spandert 1/2 whisky, i kveld blir det ball.

[NilsPils]

Komodo skrev for 6 timer siden:

Skarpt observert Hulda, den la jeg ikke merke til! 

 

Ikke jeg heller.

Tett, sammenhengende rekke med porer defineres også noen ganger som "sprekk".

[Miller Time]

Takk for infoen Huldra og god tur ?

Båten ligger nå på vannet, men skal ta video med undervannskamera ✌?

[Lazyjack]

TS skriver "bronsepropell", altså en legering hovedsakelig av kobber og tinn. Ville en bronsepropell kunne få slike utarmingsskader eller er det slik at TS mest sannsynlig har en messingpropell?

"Bronse" er kanskje nødvendigvis ikke bronse heller?