Asymetrisk fortøying i marina - noen tips?

[Alias_Knagg]

Nå var jeg nede og inspiserte den nye båten på den nye plassen med de nye fortøyningene, og er ikke helt fornøyd.

 

Det er første gang vi eier en båt selv, og dermed første gang det er mitt ansvar å bestemme løsningen. For å gjøre det ekstra morsomt har vi fått en litt "odde"  plass i marinaen der en liten bro forbinder to seksjoner av anlegget.  Tenkte det kunne være artig å høre hva folk her tenker om utfordringen.

 

Her er slik jeg har gjort det så langt.

 

 

Som det gjerne gjør her, så var det nord-nordvest som stod inn nå, men bare en lett bris. Likevel ruller denne båten tydeligvis en del og da er det tauet til punkt B som tar hele belastningen. I tillegg blir tauet til A også stramt slik at båten går direkte fra å rykke i den ene til det andre demperen. Jeg har en følelse av at jeg burde legge et spring til E, men jeg har også mulighet til å flytte B opp eller ned langes bryggekanten, eller kanskje det er helt andre løsningen som jeg har oversett. Jeg må helt klart ha noe bedre en dette på plass før neste gang det blir ordentlig vær.

 

Hvordan ville DU løst denne situasjonen? :-)

 

 

[Kanalkapteinen]

Jeg ville lagt et spring fra styrbord akter og fram til E for å avhjelpe belastningen på både A og B. 
Et spring fra babord akter til A hadde ikke gjort skade det heller.

[Hedwig]

Hvor stor er og hvor mye vekt har båten? Hva slags type er det? Og hvor værutsatt er det der den ligger?

[Fantino]

Slik båten ligger nå så vil den trolig jage mye i lengderetning. Ville satt spring fra baug stb til D eller E, og fra akter stb til F eller B. Det burde være nok til å roe ned så sant ikke havna er veldig værutsatt.

[X10an]

Støtter det @Fantino sa, og du bør selvfølgelig også sørge for å ha gode strekkavlastere på alle tau. 

[Alias_Knagg]

Havelle skrev for 7 timer siden:

"Hvor stor og hvor mye"?

 

Ca 900 kg plastsnekke (se signatur), fortøyd med 10mm polyester (bruddstyrke 1600 kg) og vanlig gummidemper for 8-12mm tau. Værutsatt? - vel alt er jo relativt. Folk sier det er utsatt fra nord til nordøst men dette er jo indre Oslofjord, så det er sikkert mange her som hadde ledd høyt av den påstanden :-) Det er rundt 4km åpent over fjorden og rundt 6m dypt og langrundt.

 

Fantino skrev for 6 timer siden:

Slik båten ligger nå så vil den trolig jage mye i lengderetning

 

Jeg skjønner hva du mener, men observerte ikke noe av det i går, det var mer at den hang i baugen og rullet.

Det er interessant at du ville lagt begge spring på styrbord og ikke en på hver side som @Kanalkapteinen foreslår.

Min sans for symmetri finner begge varianter tiltalende på hver sin måte :-)

 

PS.

kurven på skroget i forhold til kryssholtene gjør antagelig at jeg må legge spring på styrbort til E for at ikke tauet skal dra seg inn på dekk og ligge å gnage, men det får jeg jo bare prøve ut.

Redigert 15.Mai.2021 av Alias_Knagg (see edit history)

[Grand Banks jr]

Er begge deler flytebrygge, eller er den ene fastland/ fastbrygge?

[Roger jo]

Send en mail til V post@nbpf.no  og spør

 

Slik fortøyer du til bommer på  flytebrygger.

   Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

https://www.marineshop.no/fortøyning/fortøyningsfjær/forsheda-no-2-109515-p0000104497

 

Fortøy båten slik at den med  " stramme foreøyninger "(strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

 

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

 

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

 

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

 

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

 

FORTØY  FOR  STORM…  for den kommer.

 

SJEKK ALTID BÅTENS  FORTØYNINGER  FØR  VARSLET UVÆR,  UNDER UVÆRET   OG ETTER  AT  UVÆRET ER OVER.

 

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU!    IKKE STÅLFJÆRER..   Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

 

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

 

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom  båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

 

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

 

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

 

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt .  Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

 

http://www.atlantica.se/sakerhet-stoldskydd/sakerhetsguiden/

 

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

 

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

 

 Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.

 

 

ar studert  planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

 

og slik

 

Redigert 15.Mai.2021 av Roger jo (see edit history)

[Alias_Knagg]

Grand Banks jr skrev 25 minutter siden:

Er begge deler flytebrygge, eller er den ene fastland/ fastbrygge?

Alt er flytebrygge. Bare den nederste grå er betong. Den lysegrå er et "brospenn". Den øverste grå er en litt lettere "gangvei" som flyter på "plast volumer".

[Alias_Knagg]

Roger jo skrev 28 minutter siden:

nbpf.no

 

Det var mye interessant info! Jeg må nesten respondere litt punkt for punkt.

 

Roger jo skrev 52 minutter siden:

Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

Min spontane respons er at dette må være grovt overdimensjonert for en 900kg båt. En ting er å overdimensjonere tauet, men demperen skal jo strekke seg. Hvis man setter en "10 tonns" demper på en slik båt, så blir vel det som å sette lastebilfjærer på Fiestaen?

 

Når deg gjelder avstander etc. så har jeg vært heldig og fått en plass som gir meg rundt 75 cm på begge sider. Utfordringen er som sagt at den er asymmetrisk og ikke har festepunkter for en så optimal løsning som i ditt siste bilde, og jeg har ikke festepunkter midt på båten heller.

 

Roger jo skrev 35 minutter siden:

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

Jeg tenkte faktisk litt på dette, også på det og benytte rustritt som jeg har gjort mot galvanisert, men kom til at galvanisk korrosjon antagelig er mye viktigere for moringskjettinger etc. Dessuten orket jeg ikke tanken på å ligge på knærne å spleise tau på bryggekanten. Det som slår meg nå, er at det er veldig lett å kutte en liten stump med slange av noe slag og tre på sjakkel-bolten når man skrur den inn. Det vil jo også dempe litt på evt. generende gnisselyd som kan forekomme.

 

Roger jo skrev 45 minutter siden:

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm

Hm.. nå føler jeg meg på gyngende grunn

Jeg var nære på å velge 12mm, men så tenkte jeg at det får være måte på når båten i prinsippet kan løftes med kran i 10mm. Andre anbefalinger sier at bruddstyrke skal være rundt båtens vekt når det er utsatt plassering.

 

 

[Alias_Knagg]

Siden jeg har fått litt respons på dette her, så får jeg spandere på et bilde

 

 

Jeg skal forresten fastmontere en stor gammel fender på det hjørnet.

[lurvetass]

Ville ikke bekymret meg over at det ikke er symetri over fortøyningspunktene.

Det regulerer du med lengden på tampene.

Spring er nesten magisk og har utrolig stabiliserende effekt.

Jeg ville satt spring på babord side først og sett hvordand et fungerer. Enten fra feste midt på båten og begge veier eller fra A til akter og C til baug.

Så ville jeg sett an hvordan det fungerte.

[Roger jo]

Alias_Knagg skrev for 2 timer siden:

Min spontane respons er at dette må være grovt overdimensjonert for en 900kg båt. En ting er å overdimensjonere tauet, men demperen skal jo strekke seg. Hvis man setter en "10 tonns" demper på en slik båt, så blir vel det som å sette lastebilfjærer på Fiestaen?

Det blir fort  slik når en kjipper og limer en velger  dempere etter  tau tykkelse i tabellen

FORSHEDA NR.1   dempere holder til din båt.

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

[Hedwig]

Du er jo heldig og har fått en stor bås, og båten er jo ikke så stor at den krever noe helt spesielt.

 

For enkelhets skyld tror jeg at jeg hadde droppet fortøyninger på styrbord side, fendret godt på babord og så fortøyd inntil der som på brygge. Da er det lettere å komme inn og ut av båten og både båt og brygge vil fint tåle det i finvær. Skal du forlate båten for lengre tid, eller det kommer uvær, kan du jo følge forslagene du har fått her. Burde fungere fint :)

[ivar]

lurvetass skrev for 3 timer siden:

Ville ikke bekymret meg over at det ikke er symetri over fortøyningspunktene.

Det regulerer du med lengden på tampene.

Spring er nesten magisk og har utrolig stabiliserende effekt.

 

støtter Lurvetass i dette

[Alias_Knagg]

Roger jo skrev for 2 timer siden:

Det blir fort  slik når en kjipper og limer

Jaha, så du synes opplegget mitt bærer preg av det?

Nei, da hadde jeg nok heller brukt noe av de 30m 15mm pp som jeg har liggende, og i alle fall ikke giddet å sitte å spleise inn kauser og det hele. Nei dette er faktisk ett ærlig og redelig forsøk på å gjøre det skikkelig og ordentlig uten å skyte spurv med kanoner. Det hadde vært interessant å høre om du har noen flere kilder som sier at bruddstyrke oppunder det dobbelte av båtens vekt er underdimensjonert...

 

[ivar]

Roger jo skrev for 7 timer siden:

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

 

I vår båthavn så er det ikke lov med sjakler i fester på brygge/utliggere.  Begrunnet i økt slitasje på festepunktene.

 

Alias_Knagg skrev for 7 timer siden:

PS.

kurven på skroget i forhold til kryssholtene gjør antagelig at jeg må legge spring på styrbort til E for at ikke tauet skal dra seg inn på dekk og ligge å gnage, men det får jeg jo bare prøve ut.

Ser utfordringen her, med at springet kan havne over rekka og gjøre skade på feks kalesje

 

[mons]

Største problemet er vel at brygga til stb kanskje flytter seg en meter sideveis når det blir mye vind.

Ville fortøyd nært utriggeren og hatt en tung daumann på tauene på styrbord.

[Lars H.]

ivar skrev 4 minutter siden:

I vår båthavn så er det ikke lov med sjakler i fester på brygge/utliggere.  Begrunnet i økt slitasje på festepunktene

 

Nå har jeg hatt innspleiste kauser og sjakkler for feste til bøylene på utriggerne i over 30 år uten å se noen skade på bøylene.

Redigert 15.Mai.2021 av Lars H. (see edit history)

[ivar]

Ikke sett noe skader jeg heller, men har vel bedre ting å bruke tida mi på enn å diskutere med lokale havnefogder

[lurvetass]

Enig med TS om at å spleise tampene i begge ender er vanskelig.

Spleis øyer til å feste på kryssholt på båten. Bå brygga knyter du doble halvstikk og sikrer med strips.

Da kan du justere litt så det blir akkurat passe.

Ikke lov med sjakel hos oss heller, men knyte holder fint.

 

[Lars H.]

lurvetass skrev 56 minutter siden:

Da kan du justere litt så det blir akkurat passe.

 

Hvorfor behov for å justere? Med riktig lengde på tampene er det ikke noe å tenke på årevis fremover.

[lurvetass]

Lars H. skrev 17 minutter siden:

 

Hvorfor behov for å justere? Med riktig lengde på tampene er det ikke noe å tenke på årevis fremover.

Ikke noe problem å få det til og går fint å tilpasse med kauser og strips og sitte hjemme å spleise i ro og mak. Men hvis han er usikker og synes det blir mye styr går det helt fint med halvstikk også. Det også sitter i årevis. Har de samme knutene på 4 året her. Hadde sjakler vært lov i havna vår hadde jeg nok valgt det jeg også. 

 

[Roger jo]

Lars H. skrev 1 time siden:

Nå har jeg hatt innspleist kause og sjakkel for feste til bøylen på utriggeren i over 30 år uten å se noen skade på bøylen.

Lars du kan ikke sammenligne Son med mer værhardt urbane strøk.

Der er 25 år gammel brygge med belegg ser du forskjell,

 

 

og en  13 år gammel brygge varm galv  ser du forskjell

 

 

 

 

[Roger jo]

kaller denne, dobbel sikring med helskru

Redigert 15.Mai.2021 av Roger jo (see edit history)