Jump to content

Bygge katamaran motorbåt fra bunnen


Henrik1

Recommended Posts

Jeg er i ferd med å lage en båt fra bunnen. Har aldri gjort dette før, men har drevet litt hobbyprosjekter med glassfiber og karbon. Båten skal være en katamaran på 4,5 meter lengde og 2 meter bred. Bygges med en treramme. Bunn og sidene blir en sandwich av glassfiber, kryssfiner, styrofoam, kryssfiner og glassfiber.

 

Dette blir ett langtidsprosjekt. Håper å få testet skroget i sommer før båten bør være klar til sommeren 2022.

 

 

Link to post
Henrik1 skrev 1 minutt siden:

Har noen bilder etterhvert om jeg finner ut av hvordan de legges inn. 

Hvis du sitter på PC er det enklest å dra dem fra utforskeren og til den ruta under hvor du ser bilde av en binders. Du kan også klikke på "velg filer" og browse deg fram til bildene og klikke på dem. 

Link to post

Tegningene tyder på saktegående deplasementsbåt. Motor, lengde og bredde tyder på planende båt. Hva er planen? Der du har bygd til nå kan gjerne brukes til begge deler, men ikke legg mye tid i et konsept som kun får en prøvetur og deretter blir en skuffelse. Finnes mye kompetanse her inne som kan gi tips videre, så du er på rett sted:thumbsup: Dette kan bli gøy å følge videre. 

Link to post

Planen er en båt som går i 20 knop med litt avdrag på gassen. Det har blitt noe justering fra tegninger til prosess. Potongene (eller hva det heter) er økt fra 40-45 cm i bredde. Og undersiden er økt i høyde fra 30 til 35 cm. Opp til bunn. Estimert vekt på rundt 200 kg. Avhengig av hvor mye glassfiber jeg trenger å støpe inn. 

Link to post

En deplasementsbåt går gjennom vannet. Dette er slik båtene tradisjonelt har vært bygd. Dette er effektivt og fungerer veldig godt opp til en viss fart. Over denne farten vil det kreve masse motor og til slutt går det ikke mer. Denne farten er avhengig av kvadratroten av båtens lengde. Det vil si at økt lengde gir økt deplasementsfart. En båt på 4,5 meter når kanskje denne grensen på under fem knop. Husker ikke helt formelen nå. Tenk at i sakte fart renner vannet tilbake inn bak båten, men i høyere fart må det suges inn igjen fortere og fortere og dette bremser båten mer og mer jo fortere båten går. 
 

Du vil se at i praksis har alle planende og halvplanende båter et rett akterspeil. Da slipper de vannet over en viss fart. Vannet følger ikke lenger skroget men slipper det.  Kalles ofte å komme i plan, men det er litt overganger her. I deplasementsfart er disse mindre effektive, men det betyr ikke noe når målet er høyere fart. Du ønsker å få litt fart på båten og da er det ikke noen annen mulighet enn å la vannet slippe båten bak. 
 

Håper dette hjelper litt. 

Link to post

Parameteren som refereres til over er Froude-tallet Fn https://en.m.wikipedia.org/wiki/Froude_number.

 

Deplasementsskrog (skrog som fortrenger vannet, altså ikke planer) har en øvre grense for Fn der motstanden øker voldsomt slik at det ikke hjelper stort (relativt sett) å øke fremdriftskraften. Fn 0.4 er ofte nevnt i denne sammenheng.

 

Kan hende det er noen små finurligheter med et katamaranskrog, men i all hovedsak er det samme fysikk som for monohulls.

Link to post

Litt utenfor tema, men ved testing i slepetank ved Marintek i Trondheim, testes halve katamaranskrog i enkelte sammenhenger. Det plasseres slik at veggen av tanken er i båtens senterlinje. De hydrodynamiske effektene er symmetriske i stille vann og ved bølger rett forfra. Kan være at de ikke gjør det slik lenger siden det nå er enklere å produsere formene, men for 20 år siden var det mer håndarbeid. 
 

For å komme litt til trådens tema, så håper jeg du får inspirasjon ved å se på ulike skrog på nettet. Dette er ingen umulig oppgave, men krever riktig forarbeid. Kunne godt tenkt meg å prøve noe slikt selv, gjerne med en radiostyrt skalamodell først, men det kommer nok aldri til å skje.

Link to post
tilplan skrev 1 time siden:

Litt utenfor tema, men ved testing i slepetank ved Marintek i Trondheim, testes halve katamaranskrog i enkelte sammenhenger. Det plasseres slik at veggen av tanken er i båtens senterlinje. De hydrodynamiske effektene er symmetriske i stille vann og ved bølger rett forfra. Kan være at de ikke gjør det slik lenger siden det nå er enklere å produsere formene, men for 20 år siden var det mer håndarbeid. 

Litt usikker på hvordan dagens praksis er, men i utgangspunktet kan den fremgangsmåten fungere så sant geometrien er slik at bølgene ikke rekker å bli reflektert tilbake fra veggen til skroget. De siste årene har numeriske verktøy blitt såpass pålitelige og økonomiske at de i stor grad har tatt over for de enkleste slepetanktestene, men det er absolutt et marked for mer avanserte tester fortsatt.

  

Link to post

Med spisse symmetriske pontonger, vil vannet presses inn mellom pontongene. Da øker vannhastigheten og skroget suges fast.

 Mao. baugen på pontongene bør kun dytte vannet utover og ned på en rask katamaran. Skal den plane, bør også undersiden av pontongene ha stort nok areal til at det dynamiske trykket (trykket av vannhastigheten enkelt sagt) blir stort nok til å løfte båten ut av vannet.

Ser du på planende katamaraner, er pontongene omtrent som når du deler en hurtiggående v-bunnet båt på langs.

Redigert av paxo (see edit history)
Link to post

880 liter hørest riktig ut.

 

Dersom du beregner pontongene som en sylinder med lengde 3.7 meter med diameter 40 cm så vil de to pontongene fortrenge 929 liter vann når de er helt nedsenket. (Bruker 3.7 meter lengde på "øyemål" for å kompensere for det volum som forsvinner i spissing av pontonger foran og bak)

 

Volum av sylinder hvis jeg husker riktig er  r * r * Pi * h. Bruker desimeter så blir svaret i liter.

2 * 2 * Pi * 37 = 464.9 liter. Siden det er to pontonger blir fortrengt volum da 929.9 liter.

Vekt av fortrengt væske (og oppdrift i henhold til Arkimedis) blir da F = rho * V, der rho er tetthet av sjøvann ca. 1025 kg/m3

 

F = 1.025 * 929.9 = 953 kg.

 

SailorBoy

Link to post
bellen skrev for 18 timer siden:

Skal du lage en modell som skal flyte likt med ferdig bygg, så må også vekten være 1:10 av båten som du har tenkt å bygge. Fortrengt volum av væske er tilnærmet lik vekten av båten. Det har ingenting med løfteevnen å gjøre. 

 

Når du skalerer lengden med 1/10 må vekten skaleres med (1/10)^3. 

 

Og massen til båten er eksakt lik til massen av fortrengt væskevolum. Hvis du fortrenger 880 l saltvann så er massen til båten din 0.88 m3 * 1025 kg/m3 = 902 kg.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...