Lage koblingsskinne både til forbruk og start batteri.

[Roger og Olina]

Hei folkens. Har nettopp kjøpt nye forbrukbatterier 2x260ah AGM. I tillegg så er det ett startbatteri på 230ah

 

Det går utrolig mange kabler på batteriene, så jeg ønsker nå å rydde opp i dette samtidig så ville jeg lage 2 skinner der jeg kobler på trøstere og alt det som jeg ikke vet hva er ennå på. Dvs at alt av + og - går da på skinnene og bare en kabel ned til hver av polene. Har funnet frem noe jern og planen var å bruke fra 6mm til 13mm skruer/bolter.

Men så slo det meg. Ankervinsj - trøstere osv tar jo mye strøm. Kan jeg risikere at denne + strømskinnen blir så varm at det kan bli farlig? Jeg vet jo at det ofte blir brukt kobber, men når jeg ser på hva som blir solgt, så er dette ofte ikke kobber. Nå kjenner ikke jeg til legeringen og motstanden i disse skinnene som blir solgt eks: https://www.batteributikken.com/products/koblingsskinne-250a-4pdeksel

 

Men om jeg bruker en plate på 6-7mm så burde det vel være innafor? eller er det for mye motstand i selvlagde skinner??

 

 

[Hulda]

Funker hos meg.

Salgsopplysningen du linker til angir tinnbelagt kobber i skinnene og skruer/muttere A4.

Redigert 25.Juni.2021 av Hulda (see edit history)

[nordan family 27]

Du kan jo begrense antallet koblinger slik på batteriene:

 

 

Det er bare en kabel avisolert på utvalgte steder, så kan du jo la den ende der du ønsker endepunktet.

[Roger og Olina]

nordan family 27 skrev 21 minutter siden:

Det er bare en kabel avisolert på utvalgte steder, så kan du jo la den ende der du ønsker endepunktet.

Jepp, det er en god plan og jeg vil ha minst mulig av kabler på batteriene og heller ha de på en samleskinne. Jeg har 2 trøstere - 2 ankervinsjer - 2 motorer osv osv. Så det er mange kabler. Så planen er å ha felles skinne for alle + kablene og en felles skinne for felles - kabler.

 

[Fantino]

For å lage ‘bus bars’ til Lithiumbatterier fikk vi rote i kappskuffa i tavleverkstedet hos et elektrofirma. Kjøpte vel til sammen ca 2 meter 4 x 20 mm kobberskinne. Mener regning var på ca 500 inkl mva. Det kan fort være den beste måten å få laget skinne som har plenty strømkapasitet på til en grei pris. Kurant å bore som en vil og feste på et par nylonskiver el.

[Hulda]

Enig i 'skinneteorien', men det lander i det hele tatt på båten, plassering og lengder på strekkene. Og det er sikkert mange fremgangsmåter som er like bra. På Hulda sitter batteripakken så der midt i båten. Fordelingen går for- og akterover. En del av fordelingen er ivaretatt av batteribryter for pluss. (De to underste er minus) Se under:

Øverst til høyre batterivelgeren. Kabelrøret til venstre i bildet kjører pluss og minus til baugpropell/baugbatteri forut. Der ble en skinne overflødig. I bilder under blir det mer spaghetti:

Her ligger minusene under plussene. Mulig at man nedi der kan skimte en shunt og en hjemmelaget fordelingsskinne. Oppe på bjelken sitter en samleskinne for pluss. Under merkelappen 'Toalett + lys motor' kan man med velvilje skimte en rød kabel, går til selvstarter.

 

Fant et bilde før jeg monterte alle kablene. Nedi der ser man shunt og minusskinne. 

Akterover i båten er det flere skinner. Der er det fordeling til tre wincher og autopilot. 

Dette 'skapet' er jeg spesielt stolt av:

 

En drøss med reléer og skinner/koblingspunkter med sikringer. Det ser ikke så ille ut nå lenger, men fremdeles et stort forbedringspotensiale. 

 

Greia er at jeg vet egentlig ikke hvor mange skinner jeg har montert, mer enn 10 stk. Til min forundring virker alt sammen. Meldingen er at du trenger trolig langt mer enn en skinne. Og du vil trolig trenge skinner som er rated for forskjellige amp.-styrker.

 

Oppi alt kaoset har jeg to regler: Aldri mer enn tre ledninger i samme punkt. Aldri mer enn én pluss og én minus ut fra batteriene. Disse reglene er kun mine egne. Andre har divergerende opplegg der disse reglene ikke er relevant. 

 

[aileenll]

Er det ikke en god regel holde minus til blå, evt sort. Og holde disse lengst vekk fra resten?

 

[Hulda]

Ikke noe problem når ledningene ligger stille og er klamret. Det kommer an på båten også. Er båten innvendig som når man kommer ut av dusjen, stilles det andre krav. Jeg kjører alle minuser sort, nesten konsekvent. Blå er ofte nulleder i AC. Jeg bruker de fargene jeg har på plussiden. Og så skal jeg bli veldig bra på merking, etter hvert. 

[Bellil]

Om det går an å bruke jern, skal jeg ikke uttale meg om, men gå for kobber.

Kontakt en tavlebygger, elektrofirma, nettselskap etc. Du trenger ikke mye skinne. 50 cm skinne, 2x25 mm (50 mm2) mener jeg holder, men bruk gjerne større. Dobbel skinne kan også brukes for å øke tverrsnittet.

Fra batteri kobles midt på skinna. Tunge laster som kan brukes samtidig kobles på hver sin side av batteri. Dermed fordeler du behovet for tverrsnittet. Minste laster kobles ytterst.

Jeg mener også du fint kan bruke skinna på begge sider (fram/bak) hvis du har god nok plass til bolten.

 

Selv tok jeg et egnet kobberrør, klemte og banket det flatt så det ble dobbelt, ca 7 cm lengde, tre hull, det midterste på batteripolen og de store forbrukerne på hver side over og under. Funker for meg.

 

Ikke glem diskusjonen om ut fra batteriene skal fra samme batteri eller motsatt. Jeg endte på på mine tre forbruk å ha minus på ett batteri og pluss på det motsatte.

 

Lykke til 🙂

[Roger og Olina]

Bellil skrev 1 time siden:

Om det går an å bruke jern, skal jeg ikke uttale meg om, men gå for kobber.

Kontakt en tavlebygger, elektrofirma, nettselskap etc. Du trenger ikke mye skinne. 50 cm skinne, 2x25 mm (50 mm2) mener jeg holder, men bruk gjerne større. Dobbel skinne kan også brukes for å øke tverrsnittet.

Fra batteri kobles midt på skinna. Tunge laster som kan brukes samtidig kobles på hver sin side av batteri. Dermed fordeler du behovet for tverrsnittet. Minste laster kobles ytterst.

Jeg mener også du fint kan bruke skinna på begge sider (fram/bak) hvis du har god nok plass til bolten.

 

Selv tok jeg et egnet kobberrør, klemte og banket det flatt så det ble dobbelt, ca 7 cm lengde, tre hull, det midterste på batteripolen og de store forbrukerne på hver side over og under. Funker for meg.

 

Ikke glem diskusjonen om ut fra batteriene skal fra samme batteri eller motsatt. Jeg endte på på mine tre forbruk å ha minus på ett batteri og pluss på det motsatte.

 

Lykke til 🙂

Det er sikkert det aller beste å bruke. Men jeg har nå laget denne. Boltene er sveiset på baksiden. Kan den brukes, eller er jeg helt på bærtur og må ringe etter mannen med den hvite frakken?

[Fantino]

Det går sannsynligvis helt fint. Er det galvanisert stål så er motstand en hel del større enn for kobber men det blir så korte avstander at det neppe er avgjørende. Og Og plasserer du kabelsko til thruster på samme bolt som inn fra batteri betyr det nada. De andre er mindre kritiske, også vinsj.

[Hulda]

Æsj, nå som jeg hadde tenkt sende IM til Hvit Frakk. 

Ta høyde for én sak: Korrosjon. Du lager et galvanisk element bestående av anode (jern/sink) og katode tinn/kobber. Dessuten må skinnen isoleres fra underlaget slik at du ikke får krypstrømmer. Her er en av mine selvproduserte:

[Lars H.]

Hulda skrev 6 minutter siden:

Ta høyde for én sak: Korrosjon.

 

Yepp, men er det tørt der skinnen står, får man ikke galvanisk tæring.

Redigert 26.Juni.2021 av Lars H. (see edit history)

[Hulda]

Nei, men hvor lenge garanterer du det, uansett salin atmosfære og til tider fuktig luft. 

[Roger og Olina]

Hmm, mange gode poeng her. Tanken var å smøre batterifett på koblingene. Da med tanke på fukt...

[Hulda]

Absolutt en fordel. Hva fett gjør er å utelukke fukt og oksygen. Nedsiden er at støv og forurensing fester seg i fettet. Hvilket vil gi vei for krypstrømmer. Bildet av battrriene mine over, hver vår og høst skrus lokket av batteriboksen, syrevekten sjekkes og batteriene tørkes over med ren fille. Men bruk fett, for all del. På biler ledes minusen gjennom karosseriplater og motorblokk. Man skal ikke bli fullstendig frenetiske heller. Det var bare blandingen av metaller som ikke var optimal. Hold det rent og tørt, innsatt med fett, eller noe greier. Jeg bruker en del gul Vaselin.

[Roger og Olina]

Det kommer ett "lokk" over koblingene ettervært. Dvs det er åpent under der kablene kommer inn. Over kommer hovedbrytere til å være. Trøsteren har jeg nå valgt å skille ut fra start og forbruk. Det blir ett eget batteri på 230ah på hver av dem. Jeg lurte litt på om disse burde også jordes i motorblokka? Kan ikke helt se poenget, men er litt usikker akkurat der, da de har jo jord på batteriet..

[Kanalkapteinen]

Er det mulig å bruke rustfritt stål til å lage samleskinner med? Har ei 3mm rustfriplate jeg kunne tenke meg å bruke til noe slikt. 

Redigert 26.Juni.2021 av Kanalkapteinen (see edit history)

[Hulda]

Roger og Olina skrev 54 minutter siden:

Jeg lurte litt på om disse burde også jordes i motorblokka? Kan ikke helt se poenget, men er litt usikker akkurat der, da de har jo jord på batteriet..

 

Batterier (DC) har ikke jord. De har pluss og minus.

Regel 1) Strømmen vil lettest mulig vei tilbake dit den kom fra. Vel og merke LETTEST. 

Bare husk akkurat det. Så kan man spørre seg hvorfor man har en slik ubendig trang til å hive en minusleder i sjøen. Det kan være mentalt tilfredsstillende. For strømmen skjønner det ikke. Den vil bare tilbake til batteriet. Fortest og lettest mulig.

 

Strømskinne av rustfritt leder vel omtrent som jern (Fe). 80 % av rustfritt er uansett Fe. Så kommer en dæsh Ni, Cr, Mo og greier, alt etter kvaliteten.  

 

 

Redigert 26.Juni.2021 av Hulda (see edit history)

[jcberg]

26 minutes ago, Kanalkapteinen said:

Er det mulig å bruke rustfritt stål til å lage samleskinner med? Har ei 3mm rustfriplate jeg kunne tenke meg å bruke til noe slikt. 

Du kan fint bruke rustfritt, men hvis du er redd for korrosjon bør du bruke 316 (syrefast) og ikke 304. Dårligere ledeevne enn kobber kan du kompensere ved å bruke tykkere gods. Det er uansett ikke noe avstander å snakke om så det går bra uansett. 
 

 

[jcberg]

1 minute ago, Hulda said:

 

Batterier (DC) har ikke jord. De har pluss og minus.

 

 

«Jord» i et DC-system er referansen  du måler andre spenninger fra. I en båt eller bil blir dette minuspolen. Inni i en forsterker kan godt jord være en høyere spenning, så har du f. Eks -20v og +20v målt mot «jord». Det er mer logisk på engelsk, for der er «ground» referensen og «earth» beskyttelsesjord slik vi bruker i hus og slikt. 

[Hulda]

La oss nå holde oss til et batteri som skal drive en dings i en båt. Det vi har sett altfor mye av her på baatplassen er hobbyelektrikere som har fått med seg halvparten av forståelsen av hva en krets er. Så derfor forfekter jeg læren om at et vanlig batteri har pluss og minus.

 

 

[Lars H.]

Hulda skrev 7 minutter siden:

Så derfor forfekter jeg læren om at et vanlig batteri har pluss og minus.

Jord finner en i en blomsterpotte og i blomsterbedet i hagen. På havet har en ikke jord, bare mye vann!

Redigert 26.Juni.2021 av Lars H. (see edit history)

[Jens_P]

jcberg skrev for 19 timer siden:

Inni i en forsterker kan godt jord være en høyere spenning, så har du f. Eks -20v og +20v målt mot «jord».

 

I de fleste krets-skjemaer vil da "jord" være merket med 0V.

Om apparatet er drevet av 230V vil jord/earth/ground være koblet e-verks jord og 0V sammenkoblet med denne.

I biler var/er minus koblet til karosseri, fremmedlansk betegnelse er gjerne chassis.

Engelske biler (og båtmotorer) fra 60-tallet eller tidligere er unntak, her er ofte pluss-polen koblet til karosseri og motorblokk.

 

Mitt bidrag til flisespikkeri i dag!