Gudrun
For snart 35 år siden var jeg med på et fullskalaprosjekt her vest.
En poll med en terskel ytterst var omtrent "død" fra 3-4 meter og nedover.
Fra 15 og helt ned var det bare børstemark som levde i "slammet".
Flo og fjære fungerte som en ostehøvel kun på de øverste meterne.
Vi la et stort plastrør fra en elv ned til det dypeste punktet.
Mye av ferskvannet ble så ledet til bunns for å stige opp og det ble bevegelser i vannlagene.
Flo og fjære tilførte nytt oksygensrikt vann.
Det begynte det å skje noe.
Året etter dykket vi på nytt og det var liv med fisk og skalldyr.
Helt ned på bunnen.
Teiner og garn kunne brukes igjen.
Har blitt montert andre plasser her vest med godt resulat.
Fordelen er hvis det dukker opp ny teknologi etc. senere kan plastrørene fjernes.
Da finnes det ikke et eneste spor etter oss.
Vi endret ikke noe natur, vi bare hjalp naturen litt.
