Jeg bytter til syntetisk stående rigg

[pirlo]

Hei!

 

Om man bruker søkefunksjonen ser jeg at syntetisk rigg er nevnt, men har ikke sett noen beskrive dette på dette forumet enda. Da jeg nå har gjennomført et par prøveturer og riggen fortsatt står tenkte jeg at om det er av interesse kan jeg dele noen av mine erfaringer. Kanskje kan dette gå under kategorien "prosjekttråd" og komme noen til nytte etterhvert...

Det hele startet med at jeg ønsket å montere et indre forstag, og følte at dyneema/HMPE var et naturlig valg for dette. Ved en gjennomgang av riggens tilstand måtte jeg erklære at alder var ukjent, og forrige eier hadde heller aldri gjort noe med stående rigg og kjente heller ikke til dens alder. Jeg endte derfor med å ta ned masta for første gang i mitt toårige eierskap. Et kutterstag behøver ikke koste allverdens, men om jeg nå skulle skifte ut hele riggen vil prisanslagene for min 38-foter bli 20 laken og oppover, og det var jeg ikke klar for. Samtidig har flere youtube-seilere reklamert for sine syntetiske rigger. Noen av disse virker seriøse og gjennomtenkte, og noen virker for meg å være litt vel avslappet til det hele. Dog har veldig mange brukt Colligo som leverandør av både fiber og terminaler, som nå virker å bli mer og mer anerkjent.  Mitt problem med Colligo er dog at dette gjerne kan bli dyrere enn å bruke wire. 

Jeg ble uansett så gira på å gjøre dette at jeg forstod at jeg måtte gjøre et forsøk, om jeg bare fikk gjort det på et budsjett som tillater meg å krype til korset/den lokale riggeren for å erstatte det hele med wire igjen, om det skulle vise seg å ikke bli så bra til slutt. 

 

Dyneema er dyrt. Dog er det bare en patent på HMPE/UHMWPE (Ultra High Molecular Weight Polyethylene), og det finnes gode alternativer. Innenfor Dyneema er det flere kvaliteter, og det som anbefales for stående rigg er fibre som strekker seg lite, både i elastisitet ved dynamiske påkjenninger, men også den vedvarende forlengelsen som vil foregå gjennom hele fiberens levetid. DM20 er en kvalitet som er utviklet spesielt med tanke på bruk i stående rigg, da denne strekker seg mindre enn f.eks. SK78 og SK79. At den har lavere bruddstyrke utgjør sjeldent noe problem da den likevel er høyere enn for stål. Uansett er DM20 så dyrt at for de fleste vil det være billigere å velge SK78 og heller gå såpass høyt i bruddstyrke at prosentvis belastning blir så lav at fiberne også vil strekke seg lite. Mer om dette lengre ned.

Jeg har trålet internett etter erfaringer med ulike fibre. Denne tråden tar for seg et par spennende fibre som vanligvis brukes i industrien, men som det skulle vise seg er mulig å få tak i også for privatpersoner: https://www.cruisersforum.com/forums/f116/stealth-mode-new-generation-ropes-216499.html

De viktigste produktene som nevnes er Timm/Wilhelmsens Acera Amundsen og Southern Ropes' Stealth. Jeg har kjøpt litt av begge, og endte pga høyere bruddstyrke opp med å bruke Stealth til vant og akterstag.

For konvertering fra stål til syntet nevnes flere utfordringer, men det viktigste er å unngå en slakk rigg. Derfor dimensjoneres vant og stag etter hvor mye fibrene vil strekke seg framfor bruddstyrke - sistnevnte vil uansett ikke være noe problem. Mine overvant var i den noe uvanlige dimensjonen 9mm, så ved ny rigg ville det uansett ha blitt 10 mm wire som erstatning. Undervant og akterstag i 8 mm. Bruddstyrke for dette i wire vil være 8000 kg for 10mm og 5300 kg for 8mm om man bruker Blue Wave. Når man tenker at man forspenner dette til 15% av bruddstyrke vil dette gi 1200 kg for overvantene. For å unngå at HMPE strekker seg anbefales det av flere å holde forspenning til <20% av maks bruddlast. Om man vil være enda sikrere går man til <10%. Jeg endte på 12 mm overvant med bruddstyrke på 17000 kg, hvilket med nevnte forspenning gir ca. 7% av maksimal bruddstyrke - strekk over tid skal da være meget begrenset med de fleste fibre. Undervant har bruddstyrke på 10800 kg og skulle også være på den trygge siden.

Jeg ser at det fort blir en del tall i forbindelse med dette, men jeg ser i ettertid at det ikke er dumt å sette tall og verdier på vektorer og krefter framfor sjargongen man gjerne kan høre på brygga med bl.a. “Voldsomme krefter i sving” osv - voldsomme krefter kan også måles og da kan man dimensjonere deretter. Hyggelig er det også å se at man gjennom tidene har forsøkt å lage formler for å beregne noe av dette og at disse gjerne er å finne på internett til fri benyttelse. Om noen skulle være interesserte i mine forsøk på beregninger kan jeg sikkert slenge ut litt om det også.

 

Da masten var nede ble vantene plukket av. Syrefaste skruer i spredernes endebeslag stod godt fast og jeg endte med å knekke samtlige. Det er plass til 10 mm wire her, men ikke 12 mm.

Akterstaget viste seg å være festet til masta via to syrefaste plater. Har under seiling opplevd mye leven fra mastetoppen og dette må nok være forklaringen. Litt ubehagelig å tenke at låsesplintene har måttet ta mer belastning enn tiltenkt til tider…

Jeg tok vare på vantene og akterstaget som plan B. Veide drøye 25 kg.

 

 

Endte med å file litt på enden av hver saling for å få en fin anleggsflate. Her tror jeg det vil være lurt å sørge for god beskyttelse mot gnaging fra starten av. Ikke lett å gjøre dette etterpå med min høydeskrekk. Det ble den typen lerretsteip som man bruker på ishockeykøller før jeg kledde det hele med tjæretråd. Ser for meg at om man skulle gjøre hele vantet vil en klekyle være et uvurderlig verktøy...

 

 

Spleising av HMPE går veldig greit. Det er mye god info tilgjengelig på internett. Det er gjort en del uavhengig testing og jeg holder meg til prinsippene om at bøyeradius (i denne tråden blir det først og fremst snakk om bøyeradius rundt kauser og riggbolter) helst skal være >1-2 ganger diameteren av tauet som spleises for ikke å redusere bruddstyrken. En del testing viser at vinkelen i “halsen” på løkka vil være det mest kritiske punktet, men med den veldige overdimensjoneringen som uansett blir brukt i rigging vil det bare være av akademisk interesse i mine øyne.

 

 

 

Jeg var veldig bekymret for om vantene til tross for mine beregninger likevel skulle strekke seg for mye. I tillegg synes jeg at å spleise helt på millimeteren kan være vanskelig. Det ble derfor et spørsmål om hvordan jeg skulle feste det hele til strekkfiskene. Flere på Youtube sverger til å bare surre til røstjern og droppe strekkfisker. Det kunne jeg nok gjort på en mindre båt, men tanken på å ikke klare å spenne det hele godt nok fikk meg fra det. At jeg nok må justere en god del i starten er også en grunn til å ha strekkfisker. Man kan fint surre fra kausen i vantet og rett på riggbolten i strekkfisken. Dog kan det bli litt trangt, og jeg gjorde derfor et forsøk på å lage “jomfruer” av samme fiber som jeg brukte i vantet. Jeg lagde en for å prøve det etter The Rigging Doctor sin oppskrift. Syntes prosessen var såpass trivelig at jeg endte med å lage dette til hver strekkfisk. Til slutt var det nok kombinasjonen av trivelig håndarbeid, frykten for å få for lange vant og litt tradisjon som gjorde at jeg endte med relativt lange surringer mellom vant og strekkfisk. Jeg synes vel personlig at det ser litt fint ut. Det er òg en nyttig gevinst at jeg lett kan bytte surringene dersom de blir slitt av f.eks. Genoafall. Fortsatt ikke sikker på hvor stort problem dette kan være, så jeg har valgt å ikke sette på en strekkfiskbeskytter eller liknende inntil jeg ser hvordan det blir.

 

 

That’s it. Det har blitt lite seiling i sommer av flere årsaker, men jeg har hatt fokus på riggen på hver tur. Opplever den så langt ikke som annerledes enn den gamle, sett bort fra at det er mindre leven fra mastetoppen. Om det er mindre helling pga lavere vekt i riggen vet jeg heller ikke om jeg kan si noe om. Alt i alt har det så langt vært lærerikt og det har gitt mye hands on-tid med riggen under seiling, som forhåpentligvis gjør at jeg får mer fingerfølelse med den viktigste motoren i båten...

[pacuare]

Spennende prosjekt. Har hatt noen diskusjoner om dette for en del år siden, men da med dyre løsninger fra de som jobber med dette. Ble for dyrt uten at jeg husker detaljer. Lurer på om det var PBO. Måtte ha beskyttelse mot sol. Vekt var hovedgrunn. Strekk var utfordringen mener jeg. Så lenge siden at vi kjørte med veldig stram rigg. For at det skulle være være så raskt som mulig kunne det ikke strekke seg ved økt belastning. 

 

Akterstag byttet vi til dynema/kevlar/spectra eller noe lignende på 80 tallet. Var mye vekt å spare. 

[Guest Thostr]

Takk for grundig erfaringsrapport og artikkel @pirlo! 

 

Hvilke vurderinger har du gjort deg rundt temperatur og HMPE/UHMWPE? Har skjønt det slik at HMPE/UHMWPE strekker seg i kulden, og ganske vesentlig når man kommer ned mot 6-7 minusgrader eller kaldere. Jeg vil jo gjerne ha rimelig stram rigg også vinterstid selv om jeg ikke seiler aktivt i så kalde temperaturer, pga høststormer o.l. Så dette har fått meg til å tvile på om det egner seg i kalde strøm hvis man skal ha riggen oppe året rundt.

[pirlo]

Jeg satte vel masta på etter påske en gang, og det har nok ikke vært store nok temperatursvingninger til at jeg har gjort meg opp noen særlig erfaring på det enda. Jeg har eventuelt hatt behov for en omdreining på en strekkfisk nå og da. Med surringer kan jeg relativt fort "tilbakestille" strekkfiskene for å ha hele strekkfisken å gå på. Vinterstid får man vel gjerne større svingninger i temperatur enn på sommeren, så det er vanskelig å si helt sikkert hvordan det blir - de fleste med syntetisk rigg seiler vel i karibien, om man ser bort fra Vendee Globe o.l. da...

 

Jeg planlegger iallefall å bruke båten vinteren igjennom, og vil oppdatere her dersom det blir noen spennende opplevelser/overraskelser...!

[enslagsgjest]

Kanskje du har interesse av dette @Valkyrja? Har forstått det slik at du skal bytte stående rigg.

[Ask]

Svært interessant. Takk for innlegget!

 

Ask

[Guest Thostr]

4 hours ago, pirlo said:

Jeg satte vel masta på etter påske en gang, og det har nok ikke vært store nok temperatursvingninger til at jeg har gjort meg opp noen særlig erfaring på det enda. Jeg har eventuelt hatt behov for en omdreining på en strekkfisk nå og da. Med surringer kan jeg relativt fort "tilbakestille" strekkfiskene for å ha hele strekkfisken å gå på. Vinterstid får man vel gjerne større svingninger i temperatur enn på sommeren, så det er vanskelig å si helt sikkert hvordan det blir - de fleste med syntetisk rigg seiler vel i karibien, om man ser bort fra Vendee Globe o.l. da...

 

Jeg planlegger iallefall å bruke båten vinteren igjennom, og vil oppdatere her dersom det blir noen spennende opplevelser/overraskelser...!

 

Ypperlig! Ser fram til erfaringsrapport.

 

[Lucky Strike]

Bytter til syntetiske vant og indre forstag på vår katamaran 2018. Og har gjort meg noen erfaringer med det. Jeg bestemte meg, etter å ha lest diverse anbefalinger ift større båter og syntetisk, å bruke strekkfisker til stramming. Overveide ikke å bruke snorstramming i tillegg, hadde vel ikke ønsket det heller. Men det var ganske komplisert å spleise og pre-strekke linene til riktig lengde for den begrensede justeringslengden strekkfisker gir. Konklusjonen er, etter at undervantene ble litt for lange, og nærmer seg enden av justeringsmonn, at det er lurt å heller spleise for kort. Det finnes alltids riggdeler som man kan forlenge med. Men ingen riggdeler man kan forkorte med.

 

Jeg er fornøyd med byttet, det var et interessant prosjekt som ga nye kunnskaper. I tillegg til at det sparer vekt, og gjør at man selv kan bytte vant også neste gang. Varigheten av syntetisk rigg er antatt å være kortere enn syrefast stål. Men båtverdenens erfaring er fremdeles noe kort. Visstnok skal UV forårsake at linene etter noen år får "pels", oppfliset overflate. Noe som ikke utgjør noe umiddelbart strukturelt problem, siden bruddstyrke som kjent ikke er den begrensende faktor. Det er ingen slike symptomer hos oss enda.

 

Men en annen faktor, som er reell på vår båt, er at linene er lettere og kommer i svingninger i svakere vind. Det gir mer brumming. Ikke veldig plagsomt i havn/på anker mht vantene, men merkbart. Når det gjelder indre forstag, så har dette nedre innfesting omtrent ved hodeputeposisjon i hovedlugaren. Det ble så ille at vi måtte bytte tilbake til stål.

 

Ergo, det er fordeler med syntetisk rigg. Men, som noen fantaster på diverse fora ynder å underslå, det kan også være noen ulemper.

Redigert 6.Oktober.2021 av Lucky Strike
Bilde lagt til (see edit history)

[Valkyrja]

enslagsgjest skrev On 5.10.2021 at 19.59:

Kanskje du har interesse av dette @Valkyrja? Har forstått det slik at du skal bytte stående rigg.

Jeg måtte gjøre såpass mye mer enn stag og vant (festepunkt, salingshorn mm), så jeg endte med å sette bort jobben. Men følger denne!

[Steini]

Følger også med i spenning. Dette er noko eg også vurderer sterkt.

 

Flott du lager ein slik tråd, med bilder, beskrivelser, tanker og mykje god info. Takk skal du ha  

[Kanalkapteinen]

Hei @pirlo
Hvordan har de siste årene med syntetisk stående rigg vært?
Har den fungert som forventa?
Har det vært mye behov for etterstramming underveis og ved vekslende temperaturer? 

[pirlo]

Hei!

 

Jeg har ikke seilt så mye de siste årene. Ut fra det jeg har drevet med vil jeg si at det fungerer som den forrige riggen. Kan hende at 25 kg mindre i riggen gjør at det blir litt mindre krenging, men jeg har ikke tenkt så mye mer over det. Det har ikke vært behov for etterstramming undervegs, men jeg har endret surringene som binder vantene fast til strekkfiskene fra å bestå av fire tørn til tre tørn. Det gir en mer lik fordeling av belastning på hver tørn. Er nok en grunn til at det er sånn på gamle seilskuter og tradisjonelle rigger.

 

Det har ikke vært veldig stor endring med temperaturer, og jeg tror dette er mer en vandrehistorie enn noe annet. Temperaturkoeffisienten til HMPE skulle vel også tilsi at det ikke kan være så fryktelig mye forskjell mellom norsk sommer og vinter.

 

Med ca. riktig forspenning er riggen belastet til mindre enn 10%, og jeg vil tro at så lenge man kommer ned på såpass lav belastning vil ikke etterstramming være særlig aktuelt. Hadde jeg visst det jeg vet nå ville jeg spleiset selve vantene nesten helt ned på strekkfiskene og hatt veldig korte surringer.

 

Jeg betalte 5-6000,- for hele riggen, og jeg fikk da en del hmpe til overs i flere dimensjoner. Jeg tror det var en viktig grunn til å gjennomføre det for min del - det er ikke mye jeg taper på å gå tilbake til stål om det skulle bli aktuelt senere.

[BØstrøm]

Dette var veldig interessant. Ser på profilen din at du bor i Danmark. Vil duha besøk? Isåfall, hvor bor du?

[pirlo]

28 minutes ago, BØstrøm said:

Dette var veldig interessant. Ser på profilen din at du bor i Danmark. Vil duha besøk? Isåfall, hvor bor du?

Det tenkte jeg ikke over. Jeg bor i Stavanger nå. Profil herved oppdatert!

[Kanalkapteinen]

Takk for svar Pirlo! 
Fint å få en oppdatering med ekte erfaringer. Skal skifte en rigg nå og går for syrefast, men skal jammen vurdere HMPE i framtida.

[Kanalkapteinen]

pirlo skrev On 5.4.2024 at 18.08:

Hei!

 

Jeg har ikke seilt så mye de siste årene. Ut fra det jeg har drevet med vil jeg si at det fungerer som den forrige riggen. Kan hende at 25 kg mindre i riggen gjør at det blir litt mindre krenging, men jeg har ikke tenkt så mye mer over det. Det har ikke vært behov for etterstramming undervegs, men jeg har endret surringene som binder vantene fast til strekkfiskene fra å bestå av fire tørn til tre tørn. Det gir en mer lik fordeling av belastning på hver tørn. Er nok en grunn til at det er sånn på gamle seilskuter og tradisjonelle rigger.

 

Det har ikke vært veldig stor endring med temperaturer, og jeg tror dette er mer en vandrehistorie enn noe annet. Temperaturkoeffisienten til HMPE skulle vel også tilsi at det ikke kan være så fryktelig mye forskjell mellom norsk sommer og vinter.

 

Med ca. riktig forspenning er riggen belastet til mindre enn 10%, og jeg vil tro at så lenge man kommer ned på såpass lav belastning vil ikke etterstramming være særlig aktuelt. Hadde jeg visst det jeg vet nå ville jeg spleiset selve vantene nesten helt ned på strekkfiskene og hatt veldig korte surringer.

 

Jeg betalte 5-6000,- for hele riggen, og jeg fikk da en del hmpe til overs i flere dimensjoner. Jeg tror det var en viktig grunn til å gjennomføre det for min del - det er ikke mye jeg taper på å gå tilbake til stål om det skulle bli aktuelt senere.

Takk for oppdateringen Pirlo! 
Veldig fint at du deler erfaringer så langt :) 
Jeg skal bytte på en liten seilbåt, og vurderer å teste syntet eller en kombinasjon.