Gammelt skipsanker

[Faxen]

Jeg har et gammelt skipsanker. Sikkert flere hundre år gammelt.

Jeg skal tre inn en stokk, slik at det blir stokkanker. Jeg har dessverre ikke  dreiebenk. Stokken er en til 2mm for tykk.

Jeg har prøvet å file i den, men den er utrolig hard. Prøvde å bore med 1mm HSS bor, men det bet ikke i det heletatt.

Hvordan skal jeg øke diameter i ankeret. Eller kanskje finne noen, som kan dreie stokken.

Glad for tips.

 

Faxen 

[tilplan]

Det beste er vel å tilpasse stokken med datidens metoder. Antar høvel, øks, sag og kniv er aktuelt. Ser for meg at det er en kurant jobb med en skarp høvel.

[Jannmar]

Faxen skrev 46 minutter siden:

Jeg har et gammelt skipsanker. Sikkert flere hundre år gammelt.

Jeg har prøvet å file i den, men den er utrolig hard. Prøvde å bore med 1mm HSS bor, men det bet ikke i det heletatt.

 

Nei og nei.....

Du må for all del ikke gripe inn i og forandre på metallet i et flere hundre år gammelt anker, for å få plass til nytt uorginalt treverk. 

Det er innlysende at det er det nye treverket du må tilpasse, og ikke ødelegge selve ankeret.

 

 

[mons]

Det skal vel normalt være en stokk av stål som noen ganger ble kledd med tre.

[Ask]

mons skrev 4 minutter siden:

Det skal vel normalt være en stokk av stål som noen ganger ble kledd med tre.

 

Tja. Det tvilar eg på.

 

Etter kvart som jern blei vanlegare/ mindre dyrt blei det vanlegare med stokk av jern.

Kvifor skulle dei kle ein jernstokk med tre?

Poenget med stokken var å løfta trossa opp frå botn, slik at trossa ikkje så lett blei skamfilt mot botn.

Dette var i tida før kjetting blei vanleg.

 

Stor ring på ankeret tyder på at ankeret var laga for bruk med trossa. Då er ankeret truleg eldre enn om ringen er mindre.

 

Dette var ei avsporing.

 

Tilpass treverket til ankeret. Sjølv hadde eg ikkje satt i treverk i det heile tatt.

 

[Komodo]

Jeg tar det for gitt at det er snakk om å tilpasse en stokk av stål, ikke treverk. Han skriver at stokken er 1-2 mm for tykk, og det å fjerne så lite materiale av en trestokk er vel ganske uproblematisk for de fleste med 8 eller færre tommeltotter. 

 

Forøvrig veldig enig med @Jannmar: Ikke gjør noen inngrep i jernet i ankeret, tilpass stokken! Et gammelt stokkanker er et klenodium, og må behandles deretter! 

Hvis ikke hadde det ikke vært noe problem å ta opp diameteren på hullet. Et egnet verktøy er da rettsliper med roterende fil, deretter slipehylser med smergeloverflate. Men jeg ville som nevnt ikke gjort det på et eldgammelt anker. 

 

Ask skrev 34 minutter siden:

Poenget med stokken var å løfta trossa opp frå botn, slik at trossa ikkje så lett blei skamfilt mot botn.

Dette var i tida før kjetting blei vanleg.

Hovedpoenget med stokken var vel ikke det du skriver her. Dersom du tar stokken av et stokkanker, vil det legge seg flatt på bunn og ikke grave seg ned. Stokken vil løfte stammen på ankeret opp, og når man drar i tauet/kjettingen, vil det vri seg slik at den ene kloa graver seg ned i bunn.

[mons]

Enig med Komdo om funksjonen på stokken.

Hvis den skal være av tre må den være temmelig tykk for å tåle å trekkes et stykke bortover bunnen uten å knekke. Da måtte hullet i midten ha vært veldig stort.

Det finnes slike varianter også, men da er trestokken kløyvd på langs og ligger på utsiden av stammen på ankeret. Halvdelene ble holdt sammen med jernringer lik tønnebånd.

Ang størrelsen på ringen mener jeg å huske at ankeret på Ingermannsland hadde 28 tommer trosse. Da trenger man god plass til kjerringknuten..

Tror det ene ankeret ligger utenfor Søgne. Ca 5 m langt og over en meter ring.

[Komodo]

mons skrev 29 minutter siden:

mener jeg å huske at ankeret på Ingermannsland hadde 28 tommer trosse

Herregud, ei trosse som er 28 tommer i diameter? Er virkelig det mulig??? 28 tommer er 711,2mm. Vet jo at trossene var veldig tykke i gamle dager da de var laget av manilla, men allikevel. Har vanskelig for å forstå hvordan de kunne håndtert trosser på 711mm i diameter. 

 

Når det gjelder ankerringer så er jo de som du sier store på de gamle ankrene. På Sleswig kan man svømme gjennom ankerringen om man tar av seg flaskesettet. En øvelse mange gjennomgikk for moro skyld i min ungdom. Diameter vet jeg ikke, men i alle fall ikke en meter, så stort er ikke det ankeret. 

Vraket ble forøvrig lokalisert av en dykker i Falken (som jeg ikke husker navnet på i farta) i 1956. Han fortalte på 80-tallet om dette, og var og dykket på stedet for å plukke hummer. Hummer fant han ikke, men derimot kom han over kanonene til vraket.

[mons]

Ingermanland var et russisk linjeskip med ca 900 prs og rundt 74 kanoner ombord.

Donkydekket var et eget dekk der esler gikk i gangspill for å betjene ankerene, så de var forberedt på litt arbeid.

Husker ikke om det var i boka til Bakkevik eller i Siste Havn jeg leste om trossene og fikk forståelse for hva de drev med den gangen. Det er beskrevet at det siste man så tilvraket var vrakplyndrere utenfor Varhhaug som var i ferd med å hogge av trossen for å få baugen til å flyte høyere. Plyndrerene hadde dekket til navnet på båten sin når de ble observert..

Hamptau som skal holde et svært linjeskip på ankere i uvær må rimeligvis være litt større enn et teinetau.

 

For de som vil lese en gripende beretning anbefales denne “ingermanland”s forlis i 1842 : beskrevet av chr. a. bugge | BORGERSKOLEN

 

Litt andre faktaopplysninger her;

«Ingermanland» (1842) – Wikipedia

Vest-Agder-museet - Ingermanland, historien bak en gjenstand (vestagdermuseet.no)

 

[Komodo]

mons skrev 45 minutter siden:

Donkydekket var et eget dekk der esler gikk i gangspill for å betjene ankerene,

Hmm, så det er derfra "Donkey-kjel" og "Donkeymann" er utledet da. Kjelen som ga damp til motoren som erstattet eslene 

 

https://snl.no/donkeykjel

 

[Ask]

Komodo skrev for 19 timer siden:

Hmm, så det er derfra "Donkey-kjel" og "Donkeymann" er utledet da. Kjelen som ga damp til motoren som erstattet eslene 

 

https://snl.no/donkeykjel

 

Hei

 

Det stemmer.

 

Dei som stelte esla blei kalt donkeymenn. Dei første dampmaskinane blei brukt til å driva vinsjar. Då blei eselpassarane arbeidsledige, men mange byrja å passa dampmaskinen i staden. Tittelen beholdt dei.

Seinare blei dampmaskinar tatt i bruk til framdrift óg.

 

 

[Honduras]

Stiller meg litt tvilende til at et skip med 700+ mann skulle holde seg med 4-5 esler på et eget dekk bare for å hale ankertrossa. 
Her er en alternativ forklaring:

I gamle dager brukte man taljer og bommer til å laste og losse skipene. Disse ble dratt av esler som befant seg på land. De ble håndtert av Donkeymenn. Etterhvert bygde man store dampmaskiner på land som dro vinsjene. De som opererte disse arvet tittelen. Når man etterhvert fikk dampmaskiner som framdrift, hadde man steam tilgjengelig ombord. Man kunne da montere mindre dampdrevet vinsjer ombord som betjente spill og bommer osv fra en sentral plass. De ble kalt Donkey Engines da det var den gamme eseljobben de avløste. Og dekket alt dette var samlet på…. Donkey Deck.

Redigert 3.Februar.2022 av Honduras (see edit history)

[mons]

Vi havnet på villspor med denne tråden..

Finlesing av første innlegg viser at det står (verbet) tre stokk - ikke trestokk.

Greia med esel ombord for winsjer og som reservemat har jeg lest en plass, men finner det ingen steder nå.

[Honduras]

 

At overtroiske sjøfolk frivillig skulle ha med seg disse firbente skapningene i h&@@eslekten for å gjøre manns arbeid lurer jeg på. Man skal jo ikke engang nevne navnet på disse dyrene ombord ?

Redigert 3.Februar.2022 av Honduras (see edit history)

[Escaro]

 

[Fiks]

 

Komodo skrev On 2/2/2022 at 19.11:

Herregud, ei trosse som er 28 tommer i diameter? Er virkelig det mulig??? 28 tommer er 711,2mm. Vet jo at trossene var veldig tykke i gamle dager da de var laget av manilla, men allikevel. Har vanskelig for å forstå hvordan de kunne håndtert trosser på 711mm i diameter. 

 

 

Trossedimensjonen er oppgitt som  trossens omkrets. Diameteren blir da ca. 226 mm som kan håndteres med gangspill og kabelartau.

[Ask]

Eit bilete av ankeret vil vera fint.

 

 

[Hedwig]

Skal se mange gode kilder for den påstanden om esler.
Har aldri kommet over dette. 

 

Mer trolig at donkey kommer av at motorene var mindre, mindre komplekse og mindre verd enn det "ekte" maskineriet. 

 

Finner minst en side som påstår at ankertrossen til HMS Victory var 24 tommer
https://www.sailingtexas.com/shmsvictoryb.html

[mons]

Baatplassen er bra. Lærer stadig noe nytt.

På Victory som det er linket til står det at omkretsen på tauet var 24 tommer slik Fiks skriver. Det blir mye mer forståelig når jeg prøver å se det for meg. Takk.

[Honduras]

Beviser man en gang for alle at man er landkrabbe når man oppgir omkretsen på trosser...  

Ikke til forkleinelse for medlemmene over som refererer til kilde, men til de som skrev omtalte artikkel i utgangspunktet...

[Jannmar]

mons skrev for 16 timer siden:

Vi havnet på villspor med denne tråden..

Finlesing av første innlegg viser at det står (verbet) tre stokk - ikke trestokk.

 

Gjelder meg også.

Hjernen hurtigkoblet, omtrent i ren refleks, ordet stokk til treverk........... 

 

 

 

 

 

Redigert 4.Februar.2022 av Jannmar (see edit history)

[Komodo]

Fiks skrev for 14 timer siden:

Trossedimensjonen er oppgitt som  trossens omkrets. Diameteren blir da ca. 226 mm som kan håndteres med gangspill og kabelartau.

Det var nytt for meg, takk for oppklaring   Har aldri hørt at tauverk måles i omkrets. 226mm i diameter er fremdeles en enorm trosse, men 711mm kan jeg ikke forstå at hadde vært praktisk mulig å håndtere.

[Buster L Mercury]

https://youtu.be/ggq1VGpdOYM