Eks "Jæggevarre" på vei til Komorene

[olgar]

Emne: De første dagene

 

 

hei på dere,

Her kommer første historie om turen. Fikk litt tid idag til å notere

ned noen hendelser i journalen.

Det ser ut til å bli bedre etterhvert nå som vi har fått en ekstra mann på brua og går 4-8 vakter.

 

 

Seilasen fra Egersund til Toulon. September 2005

 

Fredag 2 september.

Den sterke kulingen fra SE hadde stilnet fulstendig i løpet av natten.

Lavt skydekke og stille i morgentimen kl 06.30 da jeg tørnet til. Ja,

nå drar vi - idag er det dagen - som vi har arbeidet mot så lenge.

Mat, bunkers, smøroljer, reservedeler, politi og toll deklarasjner.

Alle regningen betalt for å få godt vær - Alt var på plass.

Noen korte SMS'er.

Telefon fra TV2. De var på vei med helikopter. Spennende med slik

media dekning. Aldri før hadde jeg fått til noe slikt.

 

Siste intervju for fjernsynet. Hva jeg sa er fullstendig glemt, det hele var som en drøm.

Går i akterspringen, god klaring - here we go.

Ragnar styrmannen var oppe rett etter at vi seeg avgårde. Han tok over

styringen og kastet seg på luftfløyta. Å hvor den ga klang mellom fjellene i Egersund.

To følgebåter. En fritidsyacht fra Dalane Tidene og en liten slepebåt

fra verkstedet. Over sirklet helikopteret i det lave skydekket.

En perfekt avgang.

 

Utpå havet var det fremdeles noe tung sjø fra dagene tidligere, men

vinden var nå på styrbord låring så vi lenset avgårde med en kurs på 190 grader.

Livet ombord begynte, vaktene hadde blitt satt kvelden i forveien.

Alle visste hva de skulle gjøre og ikke gjøre. 2 maskinisten hadde

fått påbud om ikke å slå på noen oljer utenom han blei fortalt. Kun

notere ned temperaturer og trykk nå i begynnelsen.

Dette viste seg imidlertid å være en for vanskelig oppgave. Mannen

kunne jo ikke skrive eller lese. Brifingen i går kveld var dette ikke

blitt nevnt. Alt var bare ok.

Hva gjør en med en maskinist som er analfabet, som ikke har jobbet på

sjøen før. I båten står det en 7 sylinder Wichman steinknuser på 1200

Bhk. Syntes litt synd på Øivind, maskinisten, da han gikk igjennom

hvilke tall som skulle noteres for å ha kontroll med maskineriet.

 

Hvem er denne merkelige gjengen som setter kursen til Toulon og

senere gjennom Suez til Komorene ?

Meg selv som selvoppnevnt skipper, 55 år om en måned. Innehar hva en

kaller sjøkaptein sertifikat og derav den fartstiden som trengs til slike oppgaver.

Styrmann Ragnar fra Hellestø. 65 år med klasse 3 styrmann sertifikat.

Mange fartsår på skoleskipet Gann bak seg. Nå vil han ut i verden og prøve lykken der.

Øivind, maskinist av annen klasse, Også en farende sigøyner med

bostedsaddresse i Nedstrand. Han er normalt trailer sjåfør, men har

behov for en "ferie" på 2 ukers tid.

Våre kjære afrikanere har riktignok fine sjømannsbøker, men de har nesten ikke vært på blåmyra før.

Båsen Abdou, 57 år sier han har seilt i mange år, men det vises ikke

i handling og forståelse. Han er den avbalangserte og reflekterte typen.

Yngstemann Hamed kaller han baba. Som betyr far. Ahmed har vært på

sikkerhetskurs, så han er sjømann. I allefall kan han noe de andre

ikke kan. Han stotrer ivei på fransk så godt han kan.

2 maskinisten Youssouf er nest eldstemann ombord med sine 61 år.

Han sjarmerer alle med sin utadvente natur og sitt smil. Kan gjerne

smile når en har over 20 unger med 2 koner som venter på ham hjemme.

Går under tilnavnet Bannayou, lille josef.

 

Lørdag 3 september.

Passerte noen plattformer idag. Det var stille vær, men vi slingrer

i vei. Utrolig at på slutten av dagen idag hadde de drukket opp

halvparten av melka til reisen. Kjøpte 30 liter og trodde det skulle

være nok med to liter til dagen. Men der tok jeg skammelig feil.

Selv drikker jeg ikke melk så det er vel derfor jeg ikke kjøpte mer.

 

Hva skjedde idag. Jo, jeg tråkket virkelig på draget i kveld.

Skulle legge inn ny pin kode på mobiltelefonen. Resultat, den gikk i

stå og jeg hadde ikke tatt noen PUK kode med meg. Første

forglemmelse. Var så irritert på meg selv at jeg sov nesten ikke den

natta, lå og tenkte på hvordan jeg skulle få det til å finne fram til koden.

Avtalen da vi gikk fra Egersund var at vi skulle stoppe i Margate å ta

opp en styrmann til. Fikk ikke tid og sted bekreftet før vi gikk av

GSM nett, men seilasen ble lagt om til dette.

 

Søndag 4 september.

Raser nedover Nordsjøen med østlige vinder. Det slingrer, men vi biter

oss fast. I medstrøm logger vi over 11,5 knop, men når motstrømmen

setter inn er vi av og til nede i den halve farten.

Mere trafikk rundt oss. Ragnar og jeg går 6/6 vakter med skifte

klokken 3 og 9. Det krever mye engergi å være oppegående hele tiden

og i tillegg få så lite søvn hvergang en har fri. 4 timer a to ganger

i døgnet. Det sliter i lengden på vår alder.

Får mobilkontakt på formiddagen. ETA Margate ca kl 1400. Men det

viser seg at Jon ikke kunne være i posisjon før klokken 22 om

kvelden. Beslutning. Vil ikke ligge å vente med de favorable vindene i et halvt døgn.

Ny destinasjon: Portland. Rendez-vous kl 12:00 neste dag. John er

henrykt, det er ikke langt fra der han bor, ca 50 miles or so.

Nye kurser og nye beregninger. På VHF'en igjen til Dover Coast Guard

om at vi nå ikke skal til Margate og hente en person. De spør seg nok,

hva slags skip er dette ? I våre terroristtider kan en jo aldri vite når landet er i krig.

Passerer Dover om ettermiddagen.

Ahmed spør om det er snø vi ser på land i England ? Det var jo slik

det såg ut når vi var på Skjervøy. Men klippene er av kalk og fjell.

Forklarer at Frankrike er på den andre siden. Abdou ser på meg og

sier. Hvorfor seiler vi her i England og ikke setter kursen mot

Frankrike, det er jo der vi skal ?

Godt tenkt, men for å forklare må jeg fram med et kart av Europa.

Er det første gangen disse menneskene ser et slikt kart ? Kan ikke

svare på det, men etter en hurtig leksjon forstår de kanskje at vi

skal også inn i et annet hav som heter Middelhavet for å komme til

Toulon, hvor rederen venter på oss.

 

Rolige værforhold. Neptun er god mot oss. Kunne ikke ha vært bedre på

denne årstiden. Helt fra begynnelsen av dette prosjektet har det vært

som en styring med alt. Mennesker som vi møter, problem som vi støter

på og ikke minst løsningene av disse.

Aldri har jeg følt så sterkt at jeg er en brikke i livets spill. La

bare energiene flomme, jeg skal gjøre mine lille del av alt det som jeg makter og kan.

 

Mandag 5 september.

Da jeg kom opp klokken 0830 kunne vi se Portland i horisonten.

Prøvte å få kontakt med Portland harbour office, men ingen svarer.

Gjennom Portland Coast Guard får jeg vite telefon nummeret og ringer.

VHF rangen deres er ikke så god. Prøv når jeg er ca 10 nm av.

Imidlertid får kontoret alle informasjonene om skipet de vil ha.

Smyger oss inn i den indre havna, lar ankeret falle i M6 posisjonen

som de kaller det. To sjakler i vannet. Drar godt til og vi ligger bra i søyla.

Klargjøring av MOB Zodiac båten. I låringen knekker gear spaken, ingen

la merke til at den ene holdesnora lå an på motoren.

Unødvendig med slike uhell, men slikt skjer.

Øivind og jeg kjører inn. Går ombord på den gamle Kadett som jeg tok

ned til Portland for 10 år siden. Den er ikke til å kjenne igjen etter

en ansiktsløftning på ca 8 mill nok.

Når den er ferdig vil prosjektet ha kostet 20 mill nok. Men så er den

også kanskje den mest gjennomtenkte seilskipet i England. Ex navy

Commander Graham Neilson har gjort dette skipet til sin

livsutfordring, som har kostet ham alt. Skipet har bronseanker og

bronse kjetting, alle halgatt av bronse. Master av galvaniserte

stålplater og tanker av rustfritt stål.

Det var en fryd å treffe Graham igjen. Vi hadde noen fantastiske 2

timer mens vi ventet på John. John kom med 18 liter melk for de sultne gjøkalvene.

Og det som var viktigst, værprognosene for de neste 3 til 4 dagene.

Værkartene over Biscaya. Igjen fullklaff. Kan nesten ikke være mulig !

Spør ikke. Kom vi går.

Graham vil gjerne at jeg kommer tilbake til England etter denne

leveringsturen og hjelper han med sluttfasen av skipet. Smigrende og

spennende - vi får se hva livet vil av meg.

 

John Smallwood, 55 år, har yachmaster sertifikat og har vært med på to

leveringer tidligere i livet. Det er alt. 4 år siden han var på sjøen,

og vil komme igang med et nytt liv på havet. Er single men stedbunden

av en hund. Stille og rolig, typisk engelsk. Jeg har fått John

anbefalt av en engelsk maskinist som har seilt med ham.

 

Før avgangen, ringer Sourette, rederen. Hvordan det går ? Er vi

kommet fram til Færøyane ?? Nei, vi er i Portland. Hvor er det ? Shetland ?

Nei, i kanalen mellom Frankrike og England. I Liverpool ?

Jeg gir opp. Hør vi går av GSM nett om en time.Vil ta kontakt om 3

døgn etterat vi har passert Bay de Gascogne, som er navnet på Biscaya på fransk.

Det gikk trægt å dra opp kroken. Spyleslangen hadde ikke samme

kopling som hydranten og var ubrukelig. Ok få opp uten å spyle av.

Hvem står i kjetting kassen ? Ingen,. Ta Abdou og Ahmed med deg og

vis dem hva de skal gjøre når kjettingen skal plattes ut i kassen.

Det er sikkert at det er bare 3 gangen vi har brukt ankeret og

lærdommen er nok glemt. Det tok 30 minutt for å ta hjem 2 sjakler. Heldigvis er været godt.

Seg stille ut breakwater og snar hadde vi Portland Bill a beam. Det

var noen sjødønning, men svake vinder fra S til SE retning. Snart

forsvart England i horisonten vi er på ny leg. Neste stopp Toulon.

 

Nå satte vi 4/8 vakter. Nykommeren fikk 12-4 vakta, med opplæring

utover ettermiddagen. Ragnar tar 4-8 og da er det bare 8-12 igjen til meg.

Ved vaktskifte midnatt var det en utrolig historie. På bb hals ca

1-2 nm fra oss var der et stort skip som satte andre mindre skip på

sjøen og de for bort i en nordlig retning. Etter ca 45 min var denne

operasjonen ferdig og moderskipet fortsatte på en S-lig kurs.

Dette skjedde i åpent forvann og vi hold vel en fart på ca 7-8 knop.

Det måtte nok det andre skipet gjøre også ettersom avstanden til dem

var konstant. Vel, det er vel ikke alt en skal forstå her i verden.

 

Tirsdag 6 september.

For første gang søv jeg sammenhengende i mer enn 4 timer. Herlig.

Uthvilt kom jeg opp på brua. Skrudde på amatørradioen, men den fikk

ingen strøm. Større oeprasjon, ingen sikringer var gått, men strømmen kom tilbake.

Lastet ned e-mailer for de to siste dagene. Godt å kunne ha kontakt med omverdenen.

Førstegangen jeg prøver dette systemet med modem winlink e-mail over SSB/HF stasjon.

Vakta fløy så fort. 4 timer er ingen ting når en er vant med 6 lange nattetimer.

Pølser til middag.

Potetene var ikke riktig kokte, slik at jeg tok meg en strekk og

sovnet som et slips på kontorbenken. Ble vekket av Ahmed som fortalte

med sitt fingerspråk at john ville se meg på brua. Spurtet opp. Vi

var kommet til et Waypoint og han ville vite hvordan han kjører

videre. Viste det på GPS'en og foretok kursforandringen.

Ouessant hjørnet. På norsk heter det rundingen av Høysant. Været er

godt, akterlig vind 3-4 beaufort. Noe dønning og vil ruller oss

avgårde som en gammel tung canadagås.

[fredriksen]

Fin rapport!!

 

Når du får litt tid til overs, kunne det også være interessant å vite hva slags fartøy "Jæggevarre" er...

 

:-) steinar

[Wicma]

Et bilde eller to hadde heller ikke skadet.

[bjoris]

Kanskje vi skulle etablert en egen sak for baatplassen medlemmer på langtur??? Slik at rapportene ikke forsvinner i dimman mellom hver gang... Det hadde jo vært moro...

[REM]

Bra fortalt. Fortsettelse følger kanskje?

[Ingar]

Dette Google søket gir endel opplysninger, f.eks. artikkel i Nordlys

[rogeri]

http://www.fjordfaehren.de/no_f/jaeggevarre1960.htm

 

[Ludde30]

Veldig fin beskrivelse olgar. Flott at skipet kan brukes i Afrika. Har selv vært i Malawi og sett nøden der, og vet at alle bidrag fra oss velstående i nord kommer godt med