Saowanee får motoroverhaling. Motor Common rail FNM HPE 225

[NilsPils]

Hulda skrev 4 minutter siden:

Etter noen timer motorgange vil korrosjonsutfellingen (Fe2O3) forsvinne. Rustgroper vil naturligvis ikke forsvinne. 

Det er ikke synlig brun rust, bare litt matt overflate og ikke merkbare rustgroper. Motoren har nok gått en del siden dette oppstod. Tipper en gang om vinteren.

 

[NilsPils]

dieselfan skrev for 11 timer siden:

Hvilket prøvetrykk brukte du?

Manometerer satt på kompressorslangen, så jeg vet ikke eksakt. Men det må ha vært minst 3 - 5 bar. Det lakk mye under gummiplata, så trykket forsvant fort når kompressortrykket ble borte. Etter mange gjentatte blåsinger vaqr det overhodet ikke tegn til luftbobler eller lekkasje til vannsiden.

[Komodo]

Imponerende innsats du gjør her Nils, men jeg er dessverre ikke helt imponert av kontrollen av manifolden. Her ville jeg nok lagt litt mer jobb i å rigge til en tett prøvejigg slik at du kan trykksette den til ønsket prøvetrykk, og la den stå med det trykket en tid. Lekkasjer i støpejern kan finne underlige veier... 

Ved trykkprøving av industrielle rørsystemer og trykkbeholdere er det et konkret krav at prøvetrykket skal holdes i 30 minutter, og det er det er ikke uten grunn.

 

NilsPils skrev 21 minutter siden:

Manometerer satt på kompressorslangen, så jeg vet ikke eksakt. Men det må ha vært minst 3 - 5 bar. Det lakk mye under gummiplata, så trykket forsvant fort når kompressortrykket ble borte. Etter mange gjentatte blåsinger vaqr det overhodet ikke tegn til luftbobler eller lekkasje til vannsiden.

 

NilsPils skrev On 8.9.2022 at 10.54:

Og da ble eksosmanifolden lekkasjetestet. Jeg blendet eksosåpningene med gummiplater, og treplater som ble holdt fast med tvinger. Så fylte jeg vannsiden helt opp til randen. Eksosiden ble trykksatt med trykkluft med en nippel gjennom treplata. Ved eventuell indre lekkasje skulle en da få luftbobler fra vannsiden. Systemet med gummiplater ble ikke helt lufttett,

 

 

 

 

[Hulda]

NilsPils skrev 39 minutter siden:

Det er ikke synlig brun rust, bare litt matt overflate og ikke merkbare rustgroper. Motoren har nok gått en del siden dette oppstod. Tipper en gang om vinteren.

 

 

Litt 'overflatefregner' er greit, gir ingen følgefeil. Med unntak av at stempelringene ikke liker det. Men er sylinderen uten riper og motoren ikke bruker olje, så skulle det være greit. 

 

Det er riktig det @Komodoskriver. Uten at han skal stemples som gledesdreper av den grunn :-) Støpejern er på mange måter noe dritt... Det kan se helt fint ut. Ved nærmere ettersyn er jernet rustet vekk og det er for det meste grafitt som holder fasongen. Og det kan bli ganske intrikate 'kanaler' og lunker i støpen. 

Redigert 9.September.2022 av Hulda (see edit history)

[dieselfan]

NilsPils skrev On 8.9.2022 at 10.54:

Og da ble eksosmanifolden lekkasjetestet. Jeg blendet eksosåpningene med gummiplater, og treplater som ble holdt fast med tvinger.

Når regner du med å sette sammen motoren igjen?
Spør fordi jeg vurderer å lage blindplater for å ha klar til testing av egen motor, og da kunne du kanskje dra fordel av det og kjøre din langtidstest.

Hvor lang tid har jeg i så fall på meg til å få platene ferdige?

 

Generelt vil jeg anbefale å trykke med luft innvendig med testobjektet nedsenket i vann for best mulig deteksjon av lekkasje. Viktig å ha fokus på sikkerhet og bruke en polykarbonat plate som beskyttelse for testing med luft/gass er farlig. Har en 200 liter tønne som jeg liker å bruke.

 

Også viktig at en har fokus på at orienteringen av testobjektet er slik, at en IKKE lager luftlommer. Du kan monitorere lekkasje på trykkløs side med feks en veskelås fra en vinballong. 

 

Om du tester veske i veske kan du bruke konditorfarge på trykksiden.

[Hulda]

Jeg kan røpe testprosedyren fra den gangen jeg jobbet med slikt utaskjærs:

Testobjektet ble påmontert manometer og stengekran.

Testobjektet ble fylt med vann.

All restluft ble evakuert, meget nøye på det.

Luftdrevet vannpumpe ble koblet til (plunger).

Testobjektet trykket opp til spec.

Stengekran stengt (som regel et lite juletre med kraner og dingser).

Så var det bare og vente. Vanligvis hadde vi en skriver som laget en graf av trykk og tid.

 

Dette systemet kjørte vi mellom 50- og 1300 bar. Kan ikke huske jeg var med på tester under 50 bar. Når jeg trykket på over 800 bar, ble mesteparten av plattformdekket stengt av. Da var det farlig for alle andre enn oss som jobbet med testen.

 

På din test burde det vel holde med en liten bar. Frostpluggene blåser vel ut ved ganske lavt trykk.

Problematisering av den testen du har foretatt nå, er kontinuitet og det faktum at det kan være en sprekk som åpner seg ved oppvarming. Nå har vel du trykksatt eksossiden. Slik sett unngår du problemet med frostpluggene.

 

Sønnen min har en motorblokk som begynte å lekke fra rundt 50 grader. Den ble sveiset tett. Har holdt i flere år nå. En AMC V8'er på, så der, 7 liter.

[NilsPils]

Hulda skrev for 17 timer siden:

Egenlig rart at en støpejernsmanifold blir kjølt med sjøvann.

 

Komodo skrev for 3 timer siden:

Lekkasjer i støpejern kan finne underlige veier...

 

Eksosmanifolden er ikke i støpejern, men i støpt aluminiumslegering. Selv om det kanskje ikke har noen betydning tryykprøvingen, bortsett fra at man kansjkje må være forsiktig med for høyt trykk

 

Komodo skrev for 3 timer siden:

men jeg er dessverre ikke helt imponert av kontrollen av manifolden. Her ville jeg nok lagt litt mer jobb i å rigge til en tett prøvejigg slik at du kan trykksette den til ønsket prøvetrykk, og la den stå med det trykket en tid. Lekkasjer i støpejern kan finne underlige veier... 

Ved trykkprøving av industrielle rørsystemer og trykkbeholdere er det et konkret krav at prøvetrykket skal holdes i 30 minutter, og det er det er ikke uten grunn.

 

Det er ikke så lett å få den 100% tett på eksossiden. På vannsiden ville det nok vært enklere, men jeg hadde ikke noen passende plugger til de store rørstussene. Vannsiden var helt fylt opp under testen og luftet så vannet stod helt opp i den øverste rørstussen. En aldri så liten intern luftlekkasje ville boblet opp. Men jeg holde tryket en god stund gjentatte ganger uten noen tegn til intern lekkasje.

 

Når det gjelder industrielle rørsystemer har jeg vært med på å trykkprøve slike gjennom mer enn 50 år, både som konstruktør og som konsulent. Tilbake på 70- og 80-tallet var det også mye støpejern involvert. Jeg har sjelden observert noen lekkasje som det tok mer enn noen sekunder å oppdage, og aldri noen som først viste seg etter opp mot 30 minutter.

 

30 minutter har blitt en slags standard holdetid, som ikke er helt uviktig når testen går ut på å at trykket ikke endrer seg. Da kan luftvolumet og temperaturenderinger spille en rolle over tid. Men når testen går på å oppdage eventuelle lekkasjer visuelt i et lite system forholder det seg annerledes.

 

 

[NilsPils]

Hulda skrev 17 minutter siden:

Frostpluggene blåser vel ut ved ganske lavt trykk.

Det var en god grunn til å trykksette eksossiden og ikke vannsiden. Eksossiden har ingen frostplugger.

[Hulda]

NilsPils skrev 1 time siden:

Det var en god grunn til å trykksette eksossiden og ikke vannsiden. Eksossiden har ingen frostplugger.

Som Kongelig Norsk Mekaniker og innehaver av relevant Fagbrev med Sigel og Signatur, er jeg klar over det :-) At italienerene har mekket manifold i aluminium, visste jeg ikke. Men en kvalitetsmotor som Ruggerini ble også levert med manifold i støpt aluminium (NB, med lekkasje). Dog kjølt med grønt vann. 

 

Aluminium og støpejern reagerer vidt forskjellig. Jern er mer tilforlatelig og forutsigbart. Aluminium har en termisk utvidelseskoeffisient som er vesentlig høyere enn jern. Vær klar over det.

 

Jeg har hatt tester som har blitt underkjent, røntget og re-sveiset. Flere ganger. Jeg formoder at lengden på testen muligens kan være kompensasjon for manglende temperatur. Vi kunne f.eks. teste spooler på 5 grader C som under drift ville ligge mellom 60- og 80 grader C. Ikke at akkurat dette har noen bæring for det du jobber med nå. Det eneste, og jeg kjenner ikke hele systemet ditt, er at sylinder 5 har rust. Både i sylinderen og på injektoren. Den skjønner jeg ikke.

 

Ellers følger vi den utmerkede prosessen med spenning.

Redigert 9.September.2022 av Hulda (see edit history)

[Komodo]

 

NilsPils skrev for 3 timer siden:

Det er ikke så lett å få den 100% tett på eksossiden. På vannsiden ville det nok vært enklere, men jeg hadde ikke noen passende plugger til de store rørstussene. Vannsiden var helt fylt opp under testen og luftet så vannet stod helt opp i den øverste rørstussen. En aldri så liten intern luftlekkasje ville boblet opp. Men jeg holde tryket en god stund gjentatte ganger uten noen tegn til intern lekkasje.

 

Når det gjelder industrielle rørsystemer har jeg vært med på å trykkprøve slike gjennom mer enn 50 år, både som konstruktør og som konsulent. Tilbake på 70- og 80-tallet var det også mye støpejern involvert. Jeg har sjelden observert noen lekkasje som det tok mer enn noen sekunder å oppdage, og aldri noen som først viste seg etter opp mot 30 minutter.

 

Jeg er fullt klar over at du har kontroll på det tekniske i dette Nils, så jeg skal ikke forsøke å belære deg der. Men jeg synes det oppsettet ditt så litt vinglete ut, så jeg ville rett og slett ikke stolt helt på den testen der. Men hvis du føler deg 100% trygg på at den er tett så er det jo greit 

Jeg ville vurdert tilbudet fra @dieselfanom å låne blindplater (da gjerne planfrest), og kanskje vurdert å varme opp menifolden til 60° og trykke med varmt vann. 

 

Hvorfor er det vanskelig å få det tett på eksossiden?

[Allan E]

En kan trykkteste med luft. Hvis en lager seg en beholder på er par tre liter med noen stusser på er mye gjordt. Fyll den med en liter vann og frostvæske slik at det blir lettere å se vannsøylen i slangen. Hver meter vannsøyle er ca 0,1bars trykk.

Med en bilventil eller en liten ventil i dunken er det lett å fylle luft. Den siste slangen kobles til det som skal trykktestes. Nå kan dette stå i 1 times tid eller 2. Sett et merke på slangen der du har vannsøylen så er det lett å følge med på trykket. Sett opp en stige så et det lett å få litt trykk. Luft har små molekyler og finner de fleste lekkasjer. en kan jo i tilegg såpevaske med zalovann.

[Komodo]

Det du beskriver er egentlig et manometer/væskesøylemåler. Morsom innretning   

 

Men for min del hadde jeg nok gått for noe høyere trykk, tror manifolden bør tåle det. En slik manifold er vel ganske solid, og selv om den ikke er beregnet for høyt trykk så har den vel en del korrosjonsmonn, og den har jo ikke store flate arealer som kollapser lett. Nils anslo tidligere at han hadde trykket med 4-5 bar, og når den ikke kollapset da, så tåler den jo det. 

[Hulda]

De som leser om Hulda har sett at jeg benyttet denne metoden da jeg trykktestet dagtank for diesel. 10 meter vannsøyle er omlag 1 bar. Så Oslo Plaza burde være et greit sted for slik test, subsidiært Postgirobygget. Men det er en figgig testmetode i og med at diameteren på vannsøylen ikke har noen betydning.

[NilsPils]

Komodo skrev for 9 timer siden:

Nils anslo tidligere at han hadde trykket med 4-5 bar, og når den ikke kollapset da, så tåler den jo det. 

 

Men det var på gassiden. På vannsiden er det frostplugger og store plane yttervegger. Bør nok være mer forsiktig der . .

 

Nå vet jeg at det ikke lekker luft ved ganske høyt trykk, og slår meg til ro med det foreløpig. Selvfølgelig sier det lite om hva jeg kan forvente meg i nær eller fjern fremtid. Nå konsentrerer jeg meg om andre oppgaver for å få delene ferdig til gjenmontering . .

 

[NilsPils]

 

Hulda skrev for 16 timer siden:

Både i sylinderen og på injektoren. Den skjønner jeg ikke.

 

Men det var veldig lite rust. I sylinderen kan det ha vært bare en dråpe som lå på stempelringen, og bare på den delen av omkretsen som blir på nedsiden når motoren heller akterover.

 

Jeg har levert injektorene til kontroll hos Mingen diselverksted i Trøgstad. Der pratet jeg med spesialisten og spurte om han hadde noen formening om rustflekkene på et par av injektorspissene. Han sa det er helt vanlig på båtmotorer som går i sjøluft og ikke noe å bry seg om. Sa han . . .

 

Dette er bilde av et par av injektorene jeg tok ut forige gang i 2013.

 

 

Og her er bilde av dem jeg tok ut nå. Faktisk synes jeg ikke det er særlig forskjell. Det som ser ut som rust kan også være etter varme.

 

Redigert 10.September.2022 av NilsPils (see edit history)

[Hulda]

OK, enig. Nå har mine sittet inne siden 2003, eller deromkring. Så jeg aner ikke hvordan det ser ut hos meg. Utrolig hvordan den holken av en motor jeg har bare går og går. Sarpsborg Motorverksted gjorde nok en solid jobb. Trist at de har lagt ned driften. 

[NilsPils]

dieselfan skrev for 17 timer siden:

Når regner du med å sette sammen motoren igjen?

Så snart jeg har fått topplokk og toppakningen. Widar Jahrmann mente han trengte en ukes tid på topplokket. Leverte det sist mandag. Har ikke hørt noe enda. Toppakning og pakningsett for manifoldene er i bestilling som reservedeler til Alfa Romeo 166, 150hk, 2.4L, 10V. Ifølge bilden er disse pakningene kliss like dem jeg har tatt ut.

 

 

Dersom alt går som frorventet starter jeg monteringen om en ukes tid.

I mellomtiden er det masse å gjøre med diverse deler. Det kommer jeg tilbake til.

 

 

[dieselfan]

NilsPils skrev for 2 timer siden:

Nå vet jeg at det ikke lekker luft ved ganske høyt trykk, og slår meg til ro med det foreløpig.

Da stresser ikke jeg med å lage blindplater nå, når det ikke er til noe hjelp for deg. 

Anbefaler å ta vare på de gamle pakningene til eventuell fremtidig trykktesting.

[Kaftein ØL]

Hulda skrev On 9.9.2022 at 16.52:

Som Kongelig Norsk Mekaniker og innehaver av relevant Fagbrev med Sigel og Signatur, er jeg klar over det :-) At italienerene har mekket manifold i aluminium, visste jeg ikke. Men en kvalitetsmotor som Ruggerini ble også levert med manifold i støpt aluminium (NB, med lekkasje). Dog kjølt med grønt vann. 

 

Aluminium og støpejern reagerer vidt forskjellig. Jern er mer tilforlatelig og forutsigbart. Aluminium har en termisk utvidelseskoeffisient som er vesentlig høyere enn jern. Vær klar over det.

 

Jeg har hatt tester som har blitt underkjent, røntget og re-sveiset. Flere ganger. Jeg formoder at lengden på testen muligens kan være kompensasjon for manglende temperatur. Vi kunne f.eks. teste spooler på 5 grader C som under drift ville ligge mellom 60- og 80 grader C. Ikke at akkurat dette har noen bæring for det du jobber med nå. Det eneste, og jeg kjenner ikke hele systemet ditt, er at sylinder 5 har rust. Både i sylinderen og på injektoren. Den skjønner jeg ikke.

 

Ellers følger vi den utmerkede prosessen med spenning.

Tviler ikke på dine all verdens fagbrev, men når jeg leser denne tråden tenker jeg kanskje at du tenker litt for avansert av og til. I marinesammenheng så er det helt normalt med eksosmanifold i aluminium. Dette finner du både på Volvo D1, D2, D3, D4, D6, kad, 40/41-serie osv. Det samme finner du hos Yanmar og hele serien til Mercruiser diesel (utenom V6/v8).... Jeg tenker at erfaringene viser at dette stort sett fungerer veldig fint sammen, selv om det muligens sett med teoretiske øyne ikke er korrekt måte å gjøre det på. Jeg har jobbet som båtmekaniker i snart 20 år og knapt byttet en eneste manifold på alle disse årene, utenom på råtne sjøvannskjølte V6 og V8 bensinmotorer... 

 

Trykktestingen til trådstarer er med all sannsynlighet mer enn bra nok, og hvor mye trykk skal det nå egentlig være i en slik manifold? Ikke mye... . Hadde det vært en sprekk i manifold ville det mest sannsynlig kommet inn mer vann og mer rust i sylinder. Dette kommer til å gå helt fint

[NilsPils]

dieselfan skrev for 20 timer siden:

Da stresser ikke jeg med å lage blindplater nå, når det ikke er til noe hjelp for deg. 

Anbefaler å ta vare på de gamle pakningene til eventuell fremtidig trykktesting.

 

Takker så mye for omtanken, men stresser heller med andre ting nå. Datteren skal ha platting på hytta (heldigvis kun med solcellestøm), så da går det et par dager der.  Det er greit å ha en pensjonistpappa til buk . . . Og det er greit for en gamlng å bli brukt . .

 

[NilsPils]

Kaftein ØL skrev On 11.9.2022 at 0.07:

I marinesammenheng så er det helt normalt med eksosmanifold i aluminium. Dette finner du både på Volvo D1, D2, D3, D4, D6, kad, 40/41-serie osv. Det samme finner du hos Yanmar og hele serien til Mercruiser diesel (utenom V6/v8)....

 

Jeg stusset til å begynne med også over materialvalget, men kom frem til det samme som deg etter å ha googlet litt. Det finnes ganske mange kvaliteter av aluminium, ikke mist sjøvannsbestandige.

 

Kanskje jeg og Hulda begynner å bli gamle . . . .

[Jens_P]

Gamle Perkins'en min fra 1960 hadde også manifold i støpt aluminium. Denne var sjøvannskjølt og uten anoder. Den var fortsatt intakt når motoren ble pensjonert etter 43 år.

[NilsPils]

Jens_P skrev for 2 timer siden:

Gamle Perkins'en min fra 1960 hadde også manifold i støpt aluminium. Denne var sjøvannskjølt og uten anoder. Den var fortsatt intakt når motoren ble pensjonert etter 43 år.

 

Da er jeg beroliget. Når motoren min har vært i drift i 43 år vil jeg være 110.

Spørsmålet blir da hvem som ruster først . .

[Hulda]

Slapp av. Vannkjølte manifolder har eksistert mange årtier, veldig mange. Yanmar hadde det tidlig på 80-tallet.

[Jens_P]

NilsPils skrev 43 minutter siden:

Spørsmålet blir da hvem som ruster først . .

Du virker ikke veldig rusten ennå.