Jump to content

Saowanee får motoroverhaling. Motor Common rail FNM HPE 225


NilsPils

Recommended Posts

NilsPils skrev 1 time siden:

 

Da er jeg beroliget. Når motoren min har vært i drift i 43 år vil jeg være 110.

Spørsmålet blir da hvem som ruster først . . :wink:

 

På min Yanmar fra 1986 måtte jeg bytte eksosbendet (rustet) for to år siden. Lurer på hvem som er mest rustne når motoren blir 43 år om 7 år, da blir gubben 86 år. Men med litt reparasjoner/vedlikehold går det vel bra både for motor og gubbe. Når det gjelder hunder og mennesker er det en faktor på 7, slik at Max nå med sine 12 år tilsvarer 84 menneskeår. Er den noen slik faktor for motorer?

:easter:

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Jeg venter fremdeles på topplokket fra Widar Jahrmann. Får snart prøve litt forsiktig masing . .

 

I mellomtiden klargjør jeg diverse detaljer. Det var lekkasje fra simmeringen på impellerpumpa (igjen). Jeg skiftet den simmerringen for noen år siden og husker spesielt at jeg bestillte med rustfri fjær. Den var rustet i filler og simmeringen var ganske morken. Nå kjøpte jeg en som ble solgt og merket spesielt som reservedel til Johnson-pumpa. Litt dyrere, mn tryggere (tror/håper jeg).

 

Skiftet for sikkerhets kyld den andre simmeringen også og selvfølgelig også impelleren når først alt er demontert. Den siste kjøper jeg på Biltema og har god erfaring med det. Den har aldri røket, men har blitt skiftet to ganger før i løpet av 12-13 år og ca 1100 timer. Når den har hatt antydning til begynnende sprekker. Den var i relativt god forfatning nå. For å få impelleren lett på plass klemmer jeg den sammen med et strips og smører med litt Zalo. Den bør uansett smøres litt så den ikke blir brent under oppstarten før vannet kommer.

 

Som en ser har jeg erstattet lokkskruene i messing med rustfrie pinneskruer. Det forenkler montasjen av papirpakningen betraktelig. Jeg har ikke brukt vingemuttere, da jeg foretrekker låsemuttere. Til det har jeg en 8mm slangeklemmetiltrekker i reservedelsboksen sammen med rserveimpeller og et par ekstra muttere.

 

IMG_0381.JPG.1805daf14f84c50b68f408915767be6b.JPG

 

IMG_0389.JPG.5cef29f55d2ba2359f6f7453759a9a5e.JPG

 

Det er litt vrient å komme til å demontere pumpa direkte da den nederste skruen er fordømt vanskelig tilgjengelig. Derfor har jeg valgt å først demontere den klunsen pumpa er er festet til mot enden av kamakselen. Da går alt så mye lettere og med mindre banning . . .

Redigert av NilsPils (see edit history)

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 5 timer siden:

Skiftet for sikkerhets kyld den andre simmeringen også og selvfølgelig også impelleren når først alt er demontert. Den siste kjøper jeg på Biltema og har god erfaring med det. Den har aldri røket, men har blitt skiftet to ganger før i løpet av 12-13 år og ca 1100 timer.

Min går i 6mnd vinteropplag. Demonterer alltid impelleren i opplag, så slipper tre av vingene å stå i maksimalt bøyd/vrengt/komprimert posisjon statisk i et halvt år... det gjør nok en del med levetiden. 

 

Kjekt å vite for sånne som oss Nils, som har en motor som ikke er så vanlig er at impelleren er nok en av de mast utbredte som finnes :smiley:

Volvo Penta bruker den samme i følgende motorer:

Volvo Penta: AD41A1L-A, AD41A1P-A, AQ100, AQ110, AQ115A, AQAD30A, AQAD31A, AQAD41A, AQD32A, AQD40A, AQD41A, AQD70B–D, D41A–B, D41D, KAD300, KAD32P-A, KAD42A–B, KAD42P-A, KAD43P-A, KAD44P-A, KAD44P-B, KAD44P-C, KAMD300, KAMD42A–B, KAMD42P-A, KAMD43P-A, KAMD44P-A, KAMD44P-B, KAMD44P-C, MD19, MD27, MD30A, MD31A, MD32A, MD40A

 

Mitt lokk har også papirpakning, og må innrømme at etter at jeg fikk jeg fikk miniblåskjell i inntakslangen på min KAD44, med tilhørende momentant impellerhavari og haste-bytte av ny impeller for å ikke ende i brotta.. så liker jeg bedre lokk med O-ring, så jeg byttet på min FNM HPEP250 til KAD44 lokk med O-ring i lokket, slik at jeg ikke trenger å fomle med papirpakning. Hendene mine er litt krøpplings, så det ligger vel noe der, M5 og mindre blir krevende med åra :crazy: Lokket kosta 280kr og det var det verdt for meg.

 

Har du samme pumpe som på min HPEP250 @NilsPils?

1858017815_FNMimpellerpumpeHPEP250.jpg.2e221570f113b1315b04aabffa476c35.jpg

 

Link to post
Share on other sites

Jeg sjekket at turboen sviver lett. Den ser elers bra ut og vil bli smurt på mekanismen når jeg får skaffet riktig smøremiddel.

 

Eksosrøret har noen litt skumle rustflekker. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at røret er av umagnetisk rustfritt stål, sannsynligvis 304. Godstykkelsen er 2-3 mm. Rører er Ø100mm utvendig. Flekkene kommer langs en langsgående skjøt. På innsiden ser man skjøten tydelig som en tynn sprekk. Etter å ha pusset over utvendig kan man skimte spor av en smal og jevn langsgående sveis, sannsynligvis automatsveis, som tydeligvis ikke er gjennomgående. Det er ingen tegn  til store porer eller tæringsskader. Altså så det verre ut en det virkelig er.

 

Det innvendige rører er eksosavløpet fra turboen. Kjølevannet spyles inn på utsiden av dette.

 

Det forundrer meg at rører ikke har gjennomgårende seveis og at det sannsynligvis ikke er benyttet syrefast stål mot varmt saltvann. Jeg ser for meg tre muligheter her:

 

1. Fuge opp og legge ny gjennomgående sveis.

2. Kappe vekk det utvendige røret og sveise på nytt kvalitetsrør i syrefast stål. Vil da skifte det indre rører i samme slengen.

3. Beholde alt som det er, pusse rent for rust og male over.

 

Jeg valgte det siste. Det har holdt i 12 år og holder garantert i 12 år til. I verste fall er det relativt enkelt å senere velge alternativ 2. Alternativ 1 vil jeg glemme av mange grunner.

 

IMG_0348.JPG.f85dfabbd5fbbeb9c45e04e4835df63c.JPGIMG_0347.JPG.c4bf646e4958031da7e7f10fff06f766.JPGIMG_0407.JPG.9fd8aa357b1051a9ee2c4cfc3b12b9e9.JPGIMG_0416.JPG.23efaccbd71fe93bdd2c7c8a134fc73e.JPG

 

 

 

Redigert av NilsPils (see edit history)

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev 5 minutter siden:

Maling holder nok en tid. Men pittingen er garantert gjennomgående. Har det samme på aggregatet, der har det begynt å felle ut salt. Hos meg er det vannlåsen, slik sett står det hele tiden sjøvann det utfellingen skjer.

 

Regner det som 100% sikkert at det kommer igjen. Maling tetter nok ikke, nei. Man kan kalle det en kalket grav . .

 

Men på den annen side er det neppe fare for at det skal bli mye verre eller svikte på lenge. Derfor er jeg mentalt forberedt på å sveise på et nytt rør ved senere anledning. Har nok å stelle med akurat nå. Plata med festet mot turboen kan beholdes. Det blir da en relativt enkel sveiseoperasjon uten etterfølgende maskinering. Syrefast rør med riktig diameter og god gjennomgående sveis er standard. Merkelig at de har brukt sånn dritt som dette.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

 

NilsPils skrev for 3 timer siden:

Det forundrer meg at rører ikke har gjennomgårende seveis og at det sannsynligvis ikke er benyttet syrefast stål mot varmt saltvann. Jeg ser for meg tre muligheter her:

 

1. Fuge opp og legge ny gjennomgående sveis.

2. Kappe vekk det utvendige røret og sveise på nytt kvalitetsrør i syrefast stål. Vil da skifte det indre rører i samme slengen.

3. Beholde alt som det er, pusse rent for rust og male over.

Alt. 4. Sveise over hele skjøten uten å fuge opp først. Da får du en høyere råk på sveisen, og mer monn å tære på. 

 

Det er jo tydelig at de har brukt et rør av dårlig kvalitet her, men det kan jo være syrefast allikevel. Hvis jeg forstår deg rett så er rustflekkene langs sprekken/sveisefugen?

 

Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 1 time siden:

 

Regner det som 100% sikkert at det kommer igjen. Maling tetter nok ikke, nei. Man kan kalle det en kalket grav 

 

Vi er på samme banehalvdel her :-)

Jeg hadde en del av dette offshore. Også på materialer som SuperDuplex og 6Mo. Standard prosedyre var å slipe ut pittings og re-sveise. Det viste seg å være en gullgrube for entreprenørene, og en økonomisk 'katastrofe' for utstyrseier. Så da jeg trakk en gjeng med 'spool'er', var beskjeden: "Finner du en eneste pitting, dump røret og produser nytt rør". For all erfaring tilsa at om vi på en fem-meter lengde fant én svekkelse, var det hundre til som var i emning. Og sveis/HAZ er problemområde nr. 1.

Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 5 timer siden:

Eksosrøret har noen litt skumle rustflekker. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at røret er av umagnetisk rustfritt stål, sannsynligvis 304.

Hvordan er sveisen orientert, når alt er montert? 

 

Som du trolig har sett i en tidligere FNM tråd valgte jeg å bygge hele eksosen ny, fra turbo til skjold, i AISI316L etter å ha sjekket sveisene innvendig med boroskop. Ingen  "full penetration" sveis noe sted. Bakgass var heller ikke brukt.. På min står det sjøvann 40cm opp i eksosen hele tiden, så selv en liten lekkasje her så går jeg ned rimelig kjapt. Din eksos går vel til våt lydpotte, så minimal risiko for deg med et lite gjennomslag? 

 

Veggtykkelsen på min HPEP250 eksos var 1.6mm og jeg fikk inntrykk av takvannsrør... 

 

De som har korrosjon som fagfelt vil nok hevde at det ikke, utifra bildene, kan fastslås med sikkerhet at du har pitting. Det er en klassifisering som blir hevdet alt for ofte. Det er flere andre korrosjonsformer som er aktuelle.

Link to post
Share on other sites

Når jeg leser å ser bilder her. Så kan det virke som FNM gutta kanskje har skjønt at tidligere design ikke var optimalt for marine motor, siden det er helt annet design på de nye motorer. Er jo noe som likner på standard eksos kne på de nye, å da mer solid.

http://www.fuel-flow.no

Få kontroll på dieselforbruket ombord med en forbruksmåler fra  www.fuel-flow.no  

 

Link to post
Share on other sites

Med alle FNM HPE/HPEP motorene som har vært i bruk i 17-18år uten funksjonssvikt i eksosen, som sannhetsvitne, så er det vel skivebom å kritisere levetid på eksosen som må defineres som en forbruksdel. 

At både materialvalg, godstykkelse, sveiseprosess, og faglig utførelse av sveis på @NilsPils sitt og mitt eksossystem er av en dårligere utførelse enn det vi hadde laget selv, er vel klart. Samtidig vet vi at om det originale holder 15 år må vi akseptere det. 

Vi kan vel nesten alle navnet på et "bestselger" merke hvor eksosen senket båter etter 4 år.. 

 

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Det stemmer at jeg har en romslig eksospotte. Melllom motor og eksospotte er det dessuten en romslig horisontal blindtarm som vil fange opp eventuelt tilbakeslag av vann. Skal få tatt et bedre bilde av opplegget senere.

 

Når det gjleder muligheten for å flytte varmeveksleren for å gi tilgang til anodene under eksosmanifolden har jeg gitt opp det prosjektet. Det er ikke plass på undersiden til å senke varmeveksleren de ca. 40 millimetrene som vill vært påkrevet. Jeg får leve med det problemet videre. Men det er et par smårør som lager litt ekstra kluss når varmeveksleren skal ut. Jeg vil so om jeg kan modigisere noe der når jeg gjenmonterer.

 

Og så er det et praktisk problem jeg ikke har funnet ut av: Hvordan tappe ferskvannsystemet. Når jeg tar av slangene på varmeveksleren (de øverste slangtilkoblingene) kommer det ut et par liter kjølevann fra ekspansjonstanken og topplokket. Resten av kjølevannet blir stående i blokka. Jeg finner ingen tappemulighet for det. Det hadde jo vært veldig praktisk når man skal flushe systemet. Noen som vet . . ?

 

 

 

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev for 4 timer siden:

Med alle FNM HPE/HPEP motorene som har vært i bruk i 17-18år uten funksjonssvikt i eksosen, som sannhetsvitne, så er det vel skivebom å kritisere levetid på eksosen som må defineres som en forbruksdel. 

...

Vi kan vel nesten alle navnet på et "bestselger" merke hvor eksosen senket båter etter 4 år.. 

Det er vel en helt grei konklusjon :thumbsup:

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

If we grew our own food, we wouldn't waste a third of it as we do today. If we made our own tables and chairs, we wouldn't throw them out the moment we changed the interior decor. If we had to clean our own drinking water, we probably wouldn't contaminate it. Mark Boyle.

Link to post
Share on other sites

Komodo skrev for 11 timer siden:

 

Alt. 4. Sveise over hele skjøten uten å fuge opp først. Da får du en høyere råk på sveisen, og mer monn å tære på. 

 

Det er jo tydelig at de har brukt et rør av dårlig kvalitet her, men det kan jo være syrefast allikevel. Hvis jeg forstår deg rett så er rustflekkene langs sprekken/sveisefugen?

 

Sikkert bedre en bare å male og relativt lett å utføre. Men jeg sitter da fremdeles igjen med en innvendig sprekk som er et perfekt utgangspunkt for tildekningskorrosjon såvel som pittinngs. Altså fremdeles en kalket grav . . . Men det vil bli tatt med i vurderingen ved neste korsvei. Foreløpig ser jeg dette som et mest kosmetisk problem.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

Jeg venter fremdeles spent på topplokket, så jeg kan begynne monteringen.

 

I mellomtiden har jeg trålet nettet for å finne riktig tiltrekningsmoment for toplokkboltene. Jeg finner ingen ting. Jeg har verkstedsmanual som sier masse om tiltrekningsmomenter, bortsett fra akurat topplokket. Det står bare trekkes til med foreskrevet moment . .

 

Noen tips . .?

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

Kanskje det står en tabell over tiltrekningsmomenter først i boka eller kapitlet?

Windy 27 CC/HT -84. 4,2 D-tronic 250 HK -98. Bravo 3X 1,81 20P. 30 knop (under reparasjon)
Navette S540 -10 med Mercury F115 2,1 liter -15, 8 HK Tohatsu 2-takt -03
BSA A65L Lightning -69, Triumph Street Twin 900 -16, Honda MSX 125 -15
BMW X5 30d -13, Jeep Grand Cherokee 3,1TD -00, Audi 100 GL5E -78

Link to post
Share on other sites

Teerex skrev for 3 timer siden:

Kanskje det står en tabell over tiltrekningsmomenter først i boka eller kapitlet?

Desverre . .

 

Italienerne har ikke vært særlig heldige med den håndboka i det hele tatt.

 

Redigert av NilsPils (see edit history)

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...