Jump to content

Saowanee får motoroverhaling. Motor Common rail FNM HPE 225


NilsPils

Recommended Posts

dieselfan skrev 1 minutt siden:

Så etter en kjølevannstuss som har ført til havari på en HPEP250, så ville sjekke om du hadde samme type, bildene dine viser tydelig at du ikke har samme tekniske løsning... heldigvis :thumbsup:

Kjølevannstuss? Tenker du da tilkobling for varmtvann eller?

http://www.fuel-flow.no

Få kontroll på dieselforbruket ombord med en forbruksmåler fra  www.fuel-flow.no  

 

Link to post
Share on other sites

Og da ble eksosmanifolden lekkasjetestet. Jeg blendet eksosåpningene med gummiplater, og treplater som ble holdt fast med tvinger. Så fylte jeg vannsiden helt opp til randen. Eksosiden ble trykksatt med trykkluft med en nippel gjennom treplata. Ved eventuell indre lekkasje skulle en da få luftbobler fra vannsiden. Systemet med gummiplater ble ikke helt lufttett, men tett nok til at jeg knne holde luftrykket med kompressorluft. Etter gjentatte forsøk kunne jeg ikke spore noen luftbobler fra vannsiden eller noen tegn på indre lekkasjer.

Herved er eksosmanifolden friskmeldt. Pengene går i stedet til varmepumpe i huset . . . :smiley:

 

IMG_0350.JPG.248ca3c006d320614865ba545336093d.JPG

 

Eksosmanfolden har to messingplugger med sinkanode på undersiden. Disse skal inspiseres hvert år og skiftes etter behov. Problemet er "bare" at du må tappe kjølevannet og ta ut platejøleren for å komme til pluggene. Jeg har bannet stygt mange ganger over den patenten. Det er en typisk ingeniørtabbe. Det hadde i utgangspunket ikke vært vanskelig å finne et mer logisk sted å plassere anodepluggene. Jeg har faktisk vurdert å bore og gjenge nye hull en annen plass, men tør ikke da jeg ikke vet helt hvordan det ser ut innvendig eller veggtykkelsen. Jeg har også vurdert å flytte platekjøleren.

 

Anodepluggene lager jeg selv. Jeg har kjøpt Ø10 mm runde messingstaver på eBay som jeg kapper til riktig lengde og setter inn i gamle plugger. Jeg borer ut mesteparten av den gamle sinken, varmer pluggen med gassflamme og setter inn ny sink som smelter fast.

 

IMG_0364.JPG.e691c753a8c858485aecb9f8a8411db5.JPG

 

Her er bilde av platekjøleren. Jeg har demontert, renset platene og frisket opp malingen. Platene var helt rene på saltvannsiden. De hadde litt brunfarge på fersvannsiden fordi jeg har slitt litt med brunt grums i kjølevannet. Men det er blitt bedre etter hvert og var nå så lite at jeg ikke ser noen grunn til å gå videre med rensing av systemet.

 

IMG_0362.JPG.eda089c8b353d7ccd3c4b6f06ea5262b.JPG

 

Her ser verktøysettet med alt du kan trenge av torx. Den hyggelige ekspeditrisa hos Würth i Fredrikstad måtte ha en kort innføring i forskjellen mellom torx og torx plus. Til gjengjeld fikk jeg en god pris . . .

 

IMG_0365.JPG.b58ad7da950b2d13fb9167f1f2dfbdcd.JPG

 

Og her ser en forskjellen på tox og torx plus (plus til høyre) for dem som ikke allerede vet det. Det var nytt for meg. Plus tåler høyere tiltrekningsmoment.

 

IMG_0366.JPG.65d596c33bc8dbcb2d46c2d256c053d1.JPG

 

 

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev On 6.9.2022 at 23.00:

Målte du kamhøyden på kamakselen før du sendte den ?

Den er en enkel test som sier mye om tilstanden på kamakselen.

 

Det gjorde jeg faktisk ikke, selv om det burde vært logisk. Nå har jeg heller ikk funnet ut hvor stort ventilløft det skal være. Men det så bra ut visuelt. Vi som har hatt bil med volvo B20 vet hvordan slitt kamaksel ser ut, når det er slitt gjennom herdingen. Jeg har skiftet en del sånne gjennom årene.

 

Widar Jahrmann vil nok sjekke det. Jeg la også merke til at det ikke var slittasjemerker på de sylindriske flatene. Det skulle indikere at motoren ikke har gått med null ventilklaring noe sted. Håper på gode nyheter fra Jaren til uken.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 3 timer siden:

Anodepluggene lager jeg selv. Jeg har kjøpt Ø10 mm runde messingstaver på eBay som jeg kapper til riktig lengde og setter inn i gamle plugger. Jeg borer ut mesteparten av den gamle sinken, varmer pluggen med gassflamme og setter inn ny sink som smelter fast.

Blir så imponert over hva du får til  :thumbsup:

 

NilsPils skrev for 3 timer siden:

Jeg har også vurdert å flytte platekjøleren.

Har en motor med platekjøler jeg også så det vil jeg gjerne følge med på. Det er vel ingen forskjell på 10V og 20V motoren mht anodeplassering..?

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev 26 minutter siden:

Har en motor med platekjøler jeg også så det vil jeg gjerne følge med på. Det er vel ingen forskjell på 10V og 20V motoren mht anodeplassering..?

 Sånn ser det ut hos meg. Anodepluggene sitter på undersiden av eksosmanifolden, mellom den og platekjøleren. Hvorfor ikke på forsiden av manifolden . . ?

 

IMG_0274.JPG.118ef53e06eac19f5557df847e269ad0.JPG

 

Mens vi har bildet fremme: På toppen av manifolden sitter turboen. Den har fungert greit i mange år siden den var hos Zubi for revisjon. Jeg er ingen turbospesialist og vet lite om hva jeg eventuelt bør sjekke når den nå er ute og ligger hjemme på hobbyloftet.  Tar gjerne mot tips der. Det ser ut som om den har en styremekanisme som får trykk fra kompressordelen (?) innerst i spiralhuset.

Rustflekkene på eksosrøret kommer jeg tilbake til.

 

IMG_0357.JPG.f9ec3ba3cfb6af86185a0a770e0c2099.JPG

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

Man kan få vann i sylinder om det kan skvulpe inn gjennom eksos, turbo og manifold. Kan det ha skjedd hos deg?

Trykklokka på turbo beveger et spjeld for å slippe noe av eksos forbi(om det er wastegate). Om du finner trykket denne skal åpne ved, kan det testes. Ellers bør spjeldet være rent og bevege seg fritt.

Link to post
Share on other sites

Chilli Solbris skrev 29 minutter siden:

Kan noen være brydd med å forklare forskjellen på wastegate og VNT turbo?

 

 

Windy 27 CC/HT -84. 4,2 D-tronic 250 HK -98. Bravo 3X 1,81 20P. 30 knop (under reparasjon)
Navette S540 -10 med Mercury F115 2,1 liter -15, 8 HK Tohatsu 2-takt -03
BSA A65L Lightning -69, Triumph Street Twin 900 -16, Honda MSX 125 -15
BMW X5 30d -13, Jeep Grand Cherokee 3,1TD -00, Audi 100 GL5E -78

Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 6 timer siden:

Anodepluggene sitter på undersiden av eksosmanifolden, mellom den og platekjøleren. Hvorfor ikke på forsiden av manifolden . . ?

Det er jo bare tragisk Nils..

Mitt motorrom er asymetrisk og trangt så jeg får ikke tatt et bra bilde for sammenlikning. Min eksosmanifold må også snart av for sjekk, så da skal jeg prøve å få målt den opp innvendig og ta litt video, slik at vi har dobbelt grunnlag for å diskutere alternativ anodeplassering, alternativt senking av plateveksleren. Det kan trolig være tryggest å plassere plateveksleren lavere på blokka siden en da ikke endrer anode beregningen av eksosmanifolden, anodene kan feks stå i våte lommer som ikke dreneres når du stopper, eller andre forhold som er viktige i forhold til anodenes funksjon.

Link to post
Share on other sites

Anodene bør være våte hele tiden. Det er viktig å ha anode ved innløpet. Det er vel de to viktigste kriteriene.

 

Egenlig rart at en støpejernsmanifold blir kjølt med sjøvann. Mine eksosmanifolder har jeg koblet til 'grønt vann'. Men funker anodene optimalt, blir det svært lite- til neglisjerbar rust.

Link to post
Share on other sites

Chilli Solbris skrev for 5 timer siden:

Kan noen være brydd med å forklare forskjellen på wastegate og VNT turbo?

Prøver å forklare det med et eksempel. 

En wastegate turbo er satt opp slik at den gir god effekt fra 2000 til 3000. Ved 3000 produserer den maksimalt ladetrykk og ville gått i owerboost og owerspin, om ikke wastegaten åpner og slipper ut det trykket som er for mye og dermed også hindrer overrusing av turboen. Dette oppsettet gir en noe treg start, men ganske flat ladetrykkurve fra 2000 til 4000.

 

En VNT turbo har "vanes" som emulerer forskjellige venturi forhold slik at man i praksis har en liten raskt aksellrerende turbo ved lave turtall og en stor turbo ved høye turtall. Ladetrykket holder seg imponerende konstant fra feks 1600 til 4000. En VNT/VGT turbo responderer raskt og aktuatoren og mottrykksfjærens instilling bestemmer maks ladetrykk.

 

Nils' sin turbo er overTRYKK regulert med ladetrykket, noe som er svært uvanlig. Det vanlige er å styre VNT delen med vacuum, produsert av en MCU styrt pumpe.

Siden denne løsningen med trykkstyrt VGT er så uvanlig er kompetansen på FNM turboer i Norge ikke er god. 

 

Var dette oppklarende?

Redigert av dieselfan (see edit history)
Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev 17 minutter siden:

Var dette oppklarende?

 

Det var det.

Mener også at Zubi sa turboen min hadde en uvanlig styring da den var til revisjon.

Jeg bør vel i det minste smøre mekanismen og sjekke at den beveger seg og at hjulet roter lett. Ellers noe jeg bør se på mens den er ute?

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev 21 minutter siden:

Prøver å forklare det med et eksempel. 

En wastegate turbo er satt opp slik at den gir god effekt fra 2000 til 3000. Ved 3000 produserer den maksimalt ladetrykk og ville gått i owerboost og owerspin, om ikke wastegaten åpner og slipper ut det trykket som er for mye og dermed også hindrer overrusing av turboen. Dette oppsettet gir en noe treg start, men ganske flat ladetrykkurve fra 2000 til 4000.

 

En VNT turbo har "vanes" som emulerer forskjellige venturi forhold slik at man i praksis har en liten raskt aksellrerende turbo ved lave turtall og en stor turbo ved høye turtall. Ladetrykket holder seg imponerende konstant fra feks 1600 til 4000. En VNT turbo responderer raskt og aktuatoren og mottrykksfjærens instilling bestemmer maks ladetrykk.

 

Nils' sin turbo er overTRYKK regulert med ladetrykket, noe som er svært uvanlig. Det vanlige er å styre VNT delen med vacuum, produsert av en MCU styrt pumpe.

Siden denne løsningen med trykkstyrt VNT er så uvanlig er kompetansen på FNM turboer i Norge ikke er god. 

 

Var dette oppklarende?

Er det samme type turbo på de nye som jeg har?

Er jo en helt annen motor de levere nu. Basert på helt annen blokk. Så trodde det var en vanlig VNT turbo hos meg. Men har aldri sjekket dette, å står ikke noe i den vanlige info om motor.

http://www.fuel-flow.no

Få kontroll på dieselforbruket ombord med en forbruksmåler fra  www.fuel-flow.no  

 

Link to post
Share on other sites

I 2006 "oppdaget" jeg FNM og la ut en tråd her inne. Ble naturligvis behørig kommentert av NilsPils m.fl. :smiley:

 

Morsomt med litt mimring bakover i tid.

 

 

Windy 27 CC/HT -84. 4,2 D-tronic 250 HK -98. Bravo 3X 1,81 20P. 30 knop (under reparasjon)
Navette S540 -10 med Mercury F115 2,1 liter -15, 8 HK Tohatsu 2-takt -03
BSA A65L Lightning -69, Triumph Street Twin 900 -16, Honda MSX 125 -15
BMW X5 30d -13, Jeep Grand Cherokee 3,1TD -00, Audi 100 GL5E -78

Link to post
Share on other sites

Gullfisk skrev for 6 timer siden:

Man kan få vann i sylinder om det kan skvulpe inn gjennom eksos, turbo og manifold. Kan det ha skjedd hos deg?

Trykklokka på turbo beveger et spjeld for å slippe noe av eksos forbi(om det er wastegate). Om du finner trykket denne skal åpne ved, kan det testes. Ellers bør spjeldet være rent og bevege seg fritt.

Det er vanskelig å tenke seg at det kommer vann inn fra sjøen. Men selvfølgelig er det vann i eksosrøret direkte etter motorstans. Men det er en romslig eksosboks under veis ut og dessuten en stor blindtarm på eksosrøret like etter motoren. Det er den svarte dingsen en ser på bildet nederst til høyre for platekjøleren. Og så måtte det også passere gjennom turboen.

 

Vi snakker nok om svært lite vann som har stått i den bakerste sylinderen over tid. Og når en ikke finner noen annen forklaring ender en gjerne med kondens som siste teori. Der det var tegn på korrosjon i sylinderen var det med stempel halvveis nede. Da kan det godt ha vært med ventiler i åpen stilling under innsug eller utblåsing. Jeg kan godt tenke meg at det kommer kondensdråper om vinteren under væromslag, dvs. iskald motor og varm og fuktig uteluft.

 

Til vinteren legger jeg et varmerør under motoren mens båten ligger på vannet. Og jeg vil også sørge for litt smøring i sylinderne. Fabrikanten har noen anvisniger der for langtidslagring av motoren som jeg vil studere nærmere.

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 8 timer siden:

er ingen turbospesialist og vet lite om hva jeg eventuelt bør sjekke når den nå er ute og ligger hjemme på hobbyloftet.  Tar gjerne mot tips der. Det ser ut som om den har en styremekanisme som får trykk fra kompressordelen (?) innerst i spiralhuset.

Vi har diskutert denne bulletinen om smøring av bevegelige deler på turbo reguleringen tidligere i en annen tråd. Om du ikke har brukt den tidligere så vil jeg absolutt anbefale å starte nå...  Vær obs på det spesielle smøremiddelet som anbefales.

Det er nummer 5 ovenfra av de jeg har lagt inn i dokumentarkivet

Redigert av dieselfan (see edit history)
Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 12 timer siden:

Eksosiden ble trykksatt med trykkluft med en nippel gjennom treplata. Ved eventuell indre lekkasje skulle en da få luftbobler fra vannsiden.

Hvilket prøvetrykk brukte du?

 

Artig å se hvor selvhjulpen og oppfinnsom du er :clap:

Redigert av dieselfan (see edit history)
Link to post
Share on other sites

NilsPils skrev for 8 timer siden:

Det er vanskelig å tenke seg at det kommer vann inn fra sjøen.

Noen sjanse for at det du ser av rust kan ha sammenheng med hendelsen når du brukte Hammerdown?

Den gang hadde du jo relativt mye vann i dieselen.

Om jeg ikke husker feil ble motoren stoppet med denne vann/diesel-blandingen om høsten og sto med dette gjennom vinteren.

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...