Jump to content

Coelan


Sande (exSkjælø)

Recommended Posts

Hei.

 

Har tatt et søk på coelan her inne og funnet litt forskjellige meninger om dette. Det høres jo tilsynelatende bra ut og jeg er fristet til å prøve dette.

 

Etter å ha lest på galeas sine sider, såg jeg dette med at det må være lakket innvendig og dette hørtes ikke fullt så greit ut. Tok en telefon og snakket med dem for å høre hva de sa. Fikk da vite at "CA" RS 1 ikke hadde lakket innvendig fordi de fikk ikke lov til dette av museumsfolkene. Den hadde likevel brukt det med godt resultat siden 1993.

 

Fikk da også vite at de hadde et coelanprodukt til kahytt-tak som så helt ut som seilduk.

 

Hva gjør at dette må være helt tett innvendig? Coelan skal være diffusjonsåpen slik at den puster ut mindre mengder fuktighet i treverket. Det er jo ikke tilfellet med lakker som ellers brukes på dekk. Bør det ikke da være enda viktigere med at det "tett" innvendig eller er det fordi vanlig lakk sprekker opp og slipper ut fukt på det viset som gjør at dette ikke trengs?

 

Et søk på trebåtsakuten forteller at enkelte mener dette er å plaste båten, men det blir jo fremstilt som lakk hos de som selger det.

 

Er som sagt fristet til å prøve dette, i første omgang på dekk og kahytt-tak, men det vil være fint med synspunkter/erfaringer fra andre her inne.

Link to post
Share on other sites

Det hørtes jo bra ut :smiley:

 

Tilfeldighetene gjorde at min bedre(?) halvdel i dag kom i kontakt med en kar som hadde behandlet båten med coelan. Han anbefalte det og kunne selv ikke tenke seg å bytte til noe annet. Fikk invitasjon til å komme å¨se hvordan det tok seg ut på båten. Hyggelig :smiley:

 

Sitter akkurat nå med inntrykk av at dette er noe som bevarer treverket bra i tillegg til å tette smålekkasjer.

Link to post
Share on other sites

På baksiden av det som var rein mahogny, så lakket jeg med epoxy, der hvor det er meranti finer gjorde jeg ingen ting( bakken) den er vel diffusjonstett når den er limt sammen av flere lag.

Jeg tror det er veldig viktig å sørge for å behandle begge sider, det har fungert utrolig bra for meg.

Men det viktigste er at det man behandler er skikkelig tørt.

(På den "nye" vil jeg smøre epoxy også på undersiden av fineren, forbedring?!

TA

Mvh TA

Link to post
Share on other sites

Leste dette også på galeas sin sider. Der sto det at fuktighet i tre ikke måtte overstige 15%.

 

I samtalen jeg hadde med galeas spurte jeg også om dette og fortalte at f eks om vinteren var det så mye fuktighet i treverket at natene begynte å bule. Fikk da til svar at jeg kunne bruke det da også, men det var bedre for elastiteten i coelan jo tørrere det var. Bedre å fylle i sprekker og treverk når det var tørt for da hadde coelan mer å gå på og dessuten skulle den bevegelsen i treverket gi seg endel ved bruk av dette.

 

Han sa også at det var viktig spesielt den første tiden etter lakking å følge godt med for å se eventuelle plasser som ikke var vellykket og ordne dette med en gang etterhvert.

 

Hvis jeg ender med å bruke dette, så vil jeg legge det på når treverket er tørrest mulig og lakke der jeg kommer til underfra. Vil prøve å få forholdene likest mulig det som står i brosjyren, men synes jeg har fått litt signal om at dette ikke trenger følges slavisk.

Link to post
Share on other sites

Jeg har litt erfaring med dette stoffet, og er i utgangspunktet positiv til det. Det kan til tider bli et "dårlig resultat" når det f.eks smøres på et gammelt dekk som er innsatt med allslags stoffer opp gjennom tidene. F.eks har jeg hørt at folkene på gamle Salten ikke er helt fornøyd med smøringen på toppdekket sitt, men samtidig så trur jeg ikke noe annet stoff ville gitt bedre resultat...

Vi har brukt det på ruffene på sjøspeidernes seilskøyte i Sandnes med godt resultat, vi sliter der med et gammelt dekk som vi ikke klarer å drive tett, og kommer derfor i vinter til å smøre Coelan på dette og. Ellers er trinnene i leiderne, samt dørkene behandlet med coelan en gang på nitti tallet, og slitestyrken imponerer.

Jeg bruker også Coelan på ruffer, skansekledning, topprekke, og akterspeil på min seiljakt Caroline.

 

Ulemper med dette slik jeg ser det er at du får "klatt" på omtrent enhver kvist du smører over. Galeas seier du må bore vekk alle kvistene, men det er en litt for lettvint løsning syns jeg. Vi eksperimenterer med kvistlakk, og epoksylim over kvistene som vi ikke borer vekk for å få litt erfaring med dette.

Samtidig så vil du se at i natene får du "gråfarge" i fuktig vær, dette kan se litt rart ut, men forsvinner etter en stund, og er helt ufarlig.

Alle sprekker må fylles på forhånd med noe annet enn coelan(fugemasse), coelanen vil slippe opp luftbobler om du prøver å fylle med dette, som leder vatn ned i treverket + at det ser stygt ut.

Link to post
Share on other sites

Leste dette også på galeas sin sider. Der sto det at fuktighet i tre ikke måtte overstige 15%.

Det betyr i praksis at skuta må stå i hall og tørke helst i et par år? 15% fuktighet er jammen ikke mye, skal godt gjøres å få det så tørt på 1 år ??

 

I samtalen jeg hadde med galeas spurte jeg også om dette og fortalte at f eks om vinteren var det så mye fuktighet i treverket at natene begynte å bule. Fikk da til svar at jeg kunne bruke det da også, men det var bedre for elastiteten i coelan jo tørrere det var. Bedre å fylle i sprekker og treverk når det var tørt for da hadde coelan mer å gå på og dessuten skulle den bevegelsen i treverket gi seg endel ved bruk av dette.

:eek::eek: Det vi her snakker om er at man hindrer trevirkets naturlige trutning, slik at kreftene blir plassert helt andre steder fremfor i dekksbordene?? Dette høres skummelt ut i mine ører.........

 

Jeg ser du har søkt etter info om coelan her på forumet. Du har helt sikkert lest at jeg er imot det. Selvfølgelig er det forlokkende med vedlikeholdsfritt dekk, samt tett for regn etc., og jeg hadde avsatt 30`til dette formål å dekke båten med coelan (ikke billig den lakken der.....) så har jeg etterhvert også få se bakdelen av dette produktet og dermed bestemt meg for at jeg akter å ikke behandle båten vår med coelan. Det kan godt være at jeg gjør det med "lille Perlen", men det er fordi jeg kan få behandlet denne nedentil på en tilfredsstillende måte. Det kan jeg ikke med "perlen"........

Link to post
Share on other sites

Alle sprekker må fylles på forhånd med noe annet enn coelan(fugemasse), coelanen vil slippe opp luftbobler om du prøver å fylle med dette, som leder vatn ned i treverket + at det ser stygt ut.

 

Trodde jo at coelan skulle gjøre jobben med å tette små lekkasjer, men hvilke sprekker er det snakk om her? Større sprekker i treverket eller mindre natesprekker? Må gå over natene med sika da før eventuell coelan?

 

 

Det betyr i praksis at skuta må stå i hall og tørke helst i et par år? 15% fuktighet er jammen ikke mye, skal godt gjøres å få det så tørt på 1 år ??

:eek::eek: Det vi her snakker om er at man hindrer trevirkets naturlige trutning, slik at kreftene blir plassert helt andre steder fremfor i dekksbordene?? Dette høres skummelt ut i mine ører.........

 

Jeg forstod det jo slik at det var pga elastiteten det skulle være tørrest mulig, men at det likevel ville kunne brukes om det ikke var så tørt.

 

Angående trutning; det er luftfuktighet i treverket som gjør at det sveller om vinteren. Er det ikke å holde skrog/dekk tørrest mulig vi etterstreber enten vi bruker lakk eller coelan? Hvis jeg lakker dekket skikkelig så vil jeg kunne oppnå samme virkning med lakk som med coelan angående trutning/svelling av tre om vinteren?

 

Vet ikke om jeg får frem det jeg mener, men med en lakk som er helt tett i forhold til coelan som er diffusjonsåpen så er jeg tilbake til det som jeg nevnte i første innlegg. Tenker på dette med nødvendigheten av lakk på innside og å holde treverket tørrest mulig. Både lakk og coelan legger en hinne utenpå treverket, den ene er mer elastisk, men virkning hos begge skal være å få det tett utenpå. Da vil de vel gi samme virkning på treverket med hensyn til både stopp av bevegelse i treverket pga svelling og fukt som trenger inn i treverket innenfra?

Link to post
Share on other sites

Hulda orker ikke lese alt det som står her...

 

Kompisen har teakdekk ca. 15 MM tykt som er lagt etter West-medtoden. Hos han fungerte ikke dette i og med at natene sprakk opp. Det er altså snakk om små sprekker. Han satte båten under tak om høsten. På våren smurte han på Coelan. Siden har det vært tett.

 

Jeg har problemer med å se at det er luftfuktigheten som får båter til å trutne om vinteren. Jeg vil anta at det er langt mer vann i treverket enn det som er i luften. Nå er det lenge siden jeg har bedrevet trebåtbygging. Så vidt jeg husker skulle fuktigheten i treverket ikke være under 13%, men jeg husker ikke om dette var vol. eller vekt. Det at treverk sveller under vinteren kan vel også være temperaturavhenging? Jeg tror denne sannsynligheten er større. Husk at enklte båtbyggere ikke dampet/varmet bordene for å kunne bøye dem, men la dem under vann. Noen på 20 centimeter, andre brukte et par meter vanndyp.

 

Ikke tenk på å stoppe fuktinntrenging i treverket innenfra. Tre er en levende organisme, selv etter at busken som ble til plank er død. Den lever med fuktighet og tempereatur og er hjem til mange organismer. En del av disse syns det er toppen hvis det ikke er oksygen til stede. Andre gnafser i vei når fuktigheten er stor nok. En enkel regel er at treverk skal puste fra minst en side. Fra innsiden er helt greit. Tetter du fra begge sider, vil du lage et eldorado for råte. Hvis du gjør det, er isåfall ikke du den første.

 

I "gamledager" var fasit tett lakk/maling på utsiden og kokt linolje med soppdreper fra innsiden. Skulle linoljen tynnes, skulle det være med terpentin, ikke white spirit. Terpentin er et lett destillat fra tretjære.

 

Da Owatrol D1 kom, ble den også ofte brukt innvendig. Noen plasket på så mye at båtene sluttet å trutne. Det er vel i og for seg ok, bare man tetter tilstrekkelig før sjøsetting.

 

På åpne båter snudde man på flisa. Man ville gjerne ha en flate innvendig som ikke klebet, og gikk å holde ren. Ravilakk innvendig ble en del brukt. Gjorde man dette, ble båten oljet utvendig. Det underlige er at mange av disse båtene ble steingamle. Rosjekter hendte ble utslitt før de råtnet. En kamerat av meg har en kogg som har passert 60 år. Faren hans kjøpte den brukt da han sluttet med hvalfangst i sørishavet. Faren gikk over til fiskeryrket. Skøyte for reketråling. Koggen for dorging og hummer/krabbefiske. Faren døde for 20 år siden og siden har koggen vært lystbåt. Det er renovert og fremstår i dag som ny. For uten rekkene og øverste bordgang er det svært lite som er byttet ut. Mulig det er byttet kjølbord. Det er i hovedsak regnvannet som får det til å råtne. Bare for å fortelle hvordan man gjorde det før Tupper Ware entret båtbransjen.

Link to post
Share on other sites

  • 5 måneder senere...

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...