Skadelig med for mye frostvæske?

[gsg]

Jeg kom til å lage for "feit" blanding av frostvæske på mine motorer er det skadelig?

Tipper at blandingsforholde er ca. 65% frostvæske.

[index]

Har hørt at det kan være et problem med at det legger seg belegg på flatene inni motoren når frostvæskemengden overstiger 50%. Høres merkelig ut etter mitt syn, men dette skal visstnok kunne gi dårligere kjøling. Men om dette kun er fylt på for vinterlagring så kan det umulig være noe problem. Hvis det er for bruk derimot så er det vel like greit å tappe av en liter eller to, for så å fylle opp igjen med rent vann?

[avsluttet]

Har også hørt det samme, indeks. Mener at dette gjelder i hovedsak den vanlige blå typen.

[vannoverallt]

Vet at for mye kjøleveske kan medføre kjøleeffekten reduseres, fritt oversatt etter den engelske manualen (i den graden man kan kalle det det) som fulge med min Yanmar.

 

(Excessive use of antifreeze also lowers the cooling efficiency of the engine)

[Ingar]

Tror ikke du løper noen stor risiko, maks frostbeskyttelse ligger rundt 60% frostvæske.

Men som de andre sier reduserer frostvæske kjølingen av motoren, derfor bruker man ikke frostvæske i varme land, kun korrosjonshindrende tilsetning.

Noen har også tro på lurium som Redline's Waterwetter.....

[Krapyl]

En ydmyk tekstilpilot mener at du får litt dårligere kjøleeffekt, og litt dårligere frostbeskyttelse. Du er over væskens eutektiske punkt.

(Får sikkert en bråte dieselguruer på nakken).

[CB.]

I sørlige strøk brukes det gjerne vann + en mix med olje og rustbeskyttelse. (Husker ikke eksakt hvilke produkt)

 

Dersom jeg ikke husker feil så koker frostvæske ved en høyere temperatur enn vann, jeg har derfor hele tiden oppfatter det slik at frostvæske gir bedre kjøling enn vann.

 

Ingar:Men som de andre sier reduserer frostvæske kjølingen av motoren

Kan du forklare det?

[Ingar]

Kan du forklare det?

En stund siden jeg var borti dette, men jeg mener det har å gjøre med at rent vann opptar og avgir varme raskere. Og at det er snakk om en betydelig forskjell i kjølekapasitet.

 

Den oljen du tenker på antar jeg er vann-emulgerende konserverings-olje, f.eks. Esso Cutwell.

[CB.]

Jepp, emulgerende olje tenkte jeg på. Takker

 

Jeg var borte i en motor som gikk varm tidligere grunnet tett kjølesystem. Etter en tid begynte den å koke. Vi testet med vann og kjølevæske. Da vi brukte vann kokte motoren tidligere enn ved bruk av kjølevæske. Har da hele tiden trodd at Kjølevæsken ga fra seg varme mye bedre enn vann spesielt da kokepunktet for kjølevæske skal være høyere. Jeg tar kanskje feil her ?

[Brutus]

Synes de har en ganske elegent løsning på Deutz DT4.29 motorene, der har de kvittet seg med vannkjøling helt. De er smøreoljekjølte. Da er vel all form for korrosjon i kjøleanlegget en saga blott.

[båteier]

Jeg hadde en Yanmar 66 hk som jeg, en sesong, fikk problemer med kjølingen på over 3000 omdreininger, pleide å kjøre på 3500 tidligere år. Jeg sjekket om den var gått tett i kjølingen,men den var helt fin. Hadde lyst på større motor, så jeg kjøpte ny og solgte den gamle, med beskjed til "ny" eier at den gikk varm.

Snakket så med ny eier etter han hadde byttet og han hadde aldri hatt problemer med varmgang. Han mente at det kun var brukt for mye frostveske, noe som kan stemme. Lærte noe nytt her ja.

[Ingar]

Se også denne flash animasjonen.

[CB.]

Man lærer så lenge en lever. Takker og bukker.

[Sabeltann]

Jeg mener at kjølingen blir litt dårligerer en f.eks ved 50/50 blanding. Men dette kan du vel enkelt løse med og tappe av litt væske, også etterfylle med litt rent vasser.

Redigert 11.Desember.2005 av Sabeltann (see edit history)

[koh]

Hei !

 

Stort sett enig i det som er sagt til nå - Hadde en Yanmar 77 som lå på grensa kjølemessig. Med 50% kjølevæske og full gass og over 20 grader i sjøen steg tempen. Med 30% kjølevæske (som er det laveste anbefalte antikorrosjonsmessig) kom jeg gjennom sommeren uten antydning.

 

Når det gjelder avleiring, er det vel den gamle blå kjølevæska sammen med alu komponenter som er problemet. Jeg tok opp varmeveksleren (som er i alu på denne motoren) , og utenpå messingrørene (de som har saltvann på innsiden og ferskvann på utsiden) lå det et sjokoladebrunt belegg.

 

Etter det jeg har blitt fortalt, skyltes dette den blå kjølevæska. Bruker nå 30% rød.

 

-koh

[Jens_P]

Fant en side hos Statoil om Glykoler. Klippet ut kurver for varmeledningsevne og frysepunkt for monoetylenglykol. Frysepunktet senkes ytterligere om det blandes inn mer enn 50% frostvæske, mens evnen til å transportere bort varme reduseres med økende innblanding av frostvæske.

 

[Lotus]

Jeg var borte i en motor som gikk varm tidligere grunnet tett kjølesystem. Etter en tid begynte den å koke. Vi testet med vann og kjølevæske. Da vi brukte vann kokte motoren tidligere enn ved bruk av kjølevæske. Har da hele tiden trodd at Kjølevæsken ga fra seg varme mye bedre enn vann spesielt da kokepunktet for kjølevæske skal være høyere. Jeg tar kanskje feil her ?

Du har helt rett slik jeg ser det. Kokepunktet til en blanding av 50/50 vann/glykol er rundt 130 grader i kjølesystemet - som er under trykk, mot kun noen få grader over 100 for vannet. For ren glykol er det 200 grader ved normalt trykk. I tillegg til økt kokepunkt, øker flytegenskapene. Ikke bare det. Antiskummende tilsetninger øker også varmeledningsevnen. I tillegg har overflatespenningen sunket. Og når man kan ha en høyere temperatur på kjølemediet, gir den også fra seg varmen bedre i varmeveksleren. Rett og slett fordi temperaturforskjellen er større. Resultat: Omtrent samme kjøleevne, litt forhøyet driftstemperatur, men høyere kokepunkt med glykol enn uten, så motoren koker ikke og spytter da heller ikke kjølevæske ut i ekspansjonsbeholderen.

 

 

Selv om man har en driftstemperatur på 85 grader, er kjølevæsken mye varmere i deler av systemet, på enkelte varme punkter under tøffe forhold opp mot 120 grader, avhengig av motordesign. Eksosen er fort på 650 grader. Vann koker og lager luftbobler. Halvblanding vann + glykol koker ikke. Den koker først ved de nevnte 130 grader.

 

Så kommer fordelene med rusthindrende egenskaper og selvfølgelig frysepunkt.

 

Opp mot alle disse fordelene, finnes det egentlig bare en ulempe. Glykol har lavere varmekapasitet enn vann. Og hva betyr det? Det betyr at den tar opp mindre mengde varme og også at den leder varmen dårligere vekk fra varme overflater. Det er jo ikke spesielt bra, men i utgangspunktet spiller det mindre rolle. Har man imidlertid et kjølesystem som er underdimensjonert eller gjengrodd, blir det enda dårligere med mer glykol. Her ligger man på/over grensen og redusert varmeledningsevne/kapasitet blir plutselig vesentlig, selv om det ikke var vesentlig før. Så hva gjør man da? Man reduserer mengden glykol ved å fylle på rent vann. Og hva skjer da? Man reduserer dermed kokepunktet for en væske i et kjølesystem der ting er for varmt pga for dårlig kjølekapasitet i utgangspunktet og væsken koker lokalt i det øyeblikket den passerer et punkt på sylindertoppen som er varmere enn andre steder. Da hjelper økt varmekapasitet lite. Man taper uansett hva man gjør hvis man har dårlig kjølesystemkapasitet i utgangspunktet.

 

Lavere varmekapasitet kan også oppveies med en høyere temperatur på kjøleblandingen. Den har jo et betydelig høyere kokepunkt enn rent vann. Da blir likevel mengden varme som fraktes bort lik eller ofte større. For siden temperaturforskjellen er større, blir nedkjølingen mer effektiv hvis varmevekslersystemet fungerer optimalt. Man designer kjølesystemet etter hvordan det er tenkt brukt. Det er ikke noe mål i seg selv å ha kaldest mulig kjølevæsketemperatur. Målet er å lede vekk riktig mengde varme og opprettholde motorfabrikantens ønskede driftstemperatur uten at kjølevæsken koker.

 

 

Og da er man inne på bruken. Har man et kjølesystem som er designet for slik og slik temperatur, så sier produsenten gjerne at denne motoren skal ha 50%glykol. Ikke pga frosthindrende eller rusthindrende egenskaper, men pga kjøleegenskaper og kokepunkt.

 

Så er det noen som bare fyller 30% frostvæske på selv om fabrikanten spesifiserer 50%. Hva skjer da? Jo, man får ikke god nok rustbeskyttende effekt og man reduserer sikkerhetsmarginen mellom blandingens temperatur og blandingens kokepunktet. Dobbelt tap med andre ord.

 

Enden på visa? Man legger gjerne opp løpet fra design til praktisk bruk med en forutsetning som heter 50% glykol. Da oppnår man alle fordelene og går klar av den ene ulempen fordi man dimensjonerer gjennomstrømning og kjølekapasitet deretter. Det forutsetter at brukeren ikke gjør krumspring som å bruke rent vann eller mindre/mer glykol enn anbefalt. Og fyller man på for mye glykol? Alle de gode egenskapene fra glykolen er oppnådd ved 50% blanding. Fyller man på mer, øker kokepunktet ytterligere, men det er ikke behov for en ytterligere øking. I stedet får blandingen enda dårligere varmekapasitet og motoren kan bli for varm, selv om kjølevæsken ikke koker. Det første som da går fløyten er oljeegenskapene. Så derfor: Man holder seg til de anbefalingene motorprodusenten sier. Grunnen til at det gjerne står 50% glykol over alt er ikke først og fremst pga kulda.

 

Lotus

[Faxen]

Takk Lotus.

Det var et meget greit svar, og ikke minst godt forklart uten store fraser.

 

Faxen

[koh]

Okay Lotus -lurer på om ikke vi har diskutert dette før - for etpar år siden - men jeg er nå fortsatt ikke helt enig i alt du skriver - selvfølgelig - har du kjølekapasitet nok, er det jo greitt, men om du ikke har det, sysnes jeg det er greitt å innrette seg slik at du slipper at overopphetingsalamen går, og for mitt vedkommende greier jeg det ved å bruke 30%, mens det da altså piper om jeg bruker 50%. Og her er vi ved sakens kjerne - for meg er det ikke så viktig hvilket kokepunkt væsken har, så lenge alarmen går på et mye tidligere tidspunkt. Du sitter ikke og kjører med alarmen på full uling selv om du vet at det ennå er et stykke til kokepunktet.

 

På den røde G-30 (Blåtind) som jeg bruker står det en tabell som går fra 20-50 %, og ingen informasjon der om at den ene konsentrasjonen er noe mer anbefalt enn en annen. På den andre siden vet jeg at denne frostvæsken skal vare i 5 år, og at antikorrosjonsegenskapene degraderes over tid - så hva jeg gjør er at jeg skifter hver 2-3 år.

 

Så OM du har marginal kjøling, mener jeg dette er en fullt forsvarlig tilnærmin på problemet, og jeg har faktisk brukt denne med hell i mange år. Har du tilstrekkelig kjøling blir det jo en litt annen sak.

 

-koh

[Lotus]

Har ikke noe problem med å være enig i det du sier. Under de forholdene, hadde jeg gjort det samme. Om du løser korrosjonsproblemet med å skifte oftere, har jeg imidlertid mindre tro på. Korrosjonshemmende effekt henger sammen med mengden antikorrosive stoffer.

 

Så hvorfor kunne man ikke bare tilsatt enda større konsentrasjon antikorrosive stoffer i den røde glykolen? Kanskje det er galt med for mye også eller at det er et prisspørsmål eller at man antar at alle bruker 50% blanding. Ikke vet jeg.

 

Lotus

[koh]

Jepp- og nå ser det ut til at det blir en brand new 4LHA-HTP på meg, så da spørs det om jeg ikke stepper opp til 50% - etter det jeg har lest meg til skal denne ha greie marginer.

 

-koh

[Mix]

Yanmar anbefalte meg 60/40 blanding på rød G30 frostvæske.

60% vann, 40% frostvæske. Dette var på ny motor. 6LY2.

Redigert 12.Desember.2005 av jolo (see edit history)