Den store tabbetråden

[tobixen]

Mai og juni har passert ... det kan vel ikke være slik at jeg har gjort null tabber på to måneder?  Jeg måtte tenke meg litt om, men ja ... det er vel noen tabber å rapportere om.

 

"Kuriøsiteten" med at en katt kom ombord i Tyrkia og pisset i båten, det er visst helt normalt på Balkan (og Romania) - nå har jeg opplevd det både i Bulgaria, Romania og Hellas.  Best å ligge for anker!

 

Jeg har to ganger kommet inn til Tsarevo alene - der er det lazy lines og fortøying med hekk eller baug mot kaia - og også grensekontroll, så det er et sted det faller seg naturlig å legge turen innom.  Lazylines og baug eller hekk inn, det er litt utenfor min komfortsone, selv om jeg får hjelp fra land.  Første gang var det heldigvis lite vind og vind i en fordelaktig retning.  Jeg hadde jeg seilt alene gjennom Bosporus og Svartehavet og var litt overtrøtt, så da hadde jeg en god unnskyldning for å gjøre tabber.  Skulle fiske opp lazyline med båtshaka, men koordinasjonen min var såpass svekket at jeg like godt bare slengte båtshaka rett på sjøen.  Andre gangen hadde jeg sovet godt og ikke seilt så veldig langt, så den unnskyldningen hadde jeg ikke - det var mørkt og litt mye vind i en mindre gunstig retning, så ankomsten min ble lite grasiøs.  Det er selvfølgelig en fordel å klargjøre tau på forhånd.  Denne gangen prøvde jeg å gå med baugen først, uten å tenke på den store ulempen dette innebar når jeg er alene ombord - lang avstand mellom hjelperene på land og styreposisjon på båten.  "Kast et tau til meg", ble jeg bedt om.  Tabben her var å gjøre akkurat det han ba om.  Han mente selvfølgelig ikke at jeg skulle kaste ham hele tauet, han mente selvfølgelig at jeg skulle beholde en tamp i min ende :-)  (Bakgrunnen er at i hekken har jeg tau som er mer eller mindre permanent festet til kryssholtet, så det er bare å løsne opp tauet og kaste.   I baugen har jeg i det siste også hatt et fortøyningstau festet i rekka, men uten at det er "klart til bruk" på samme måte).

 

Jeg ankret opp ganske nært en sandstrand i Bulgaria, neste morgen var det relativt kraftig pålandsvind.  Jeg tok det litt for mye med ro med å gi mannskapet innstruksjoner på hvordan ankeret skulle tas opp videre før jeg sprang tilbake til cockpit.  Vinden hadde allerede tatt ganske kraftig tak i baugen og tvingt den mot babord, i retning mot land.  Tabben var å gi gass og styre mot babord - i stedet for å først sette båten i bakk og deretter styre mot styrbord.  Det var ganske lite vann under kjølen på det grunneste.  Det gikk bra, men det gav ingen godfølelse, det var en tabbe som kunne ha blitt veldig pinlig og ubehagelig.  Særlig med pålandsvind og litt bølger ...

 

I Istanbul ... den største tabben var kanskje egentlig å leke ulovlige immigranter midt på dagtid.  Hadde bestilt noen greier til en båtustyrsbutikk - eksakt produkt har jeg vært på jakt etter i lang tid, jeg visste den kunne skaffes i en butikk i Istanbul, så jeg grep sjansen.  Jeg antar konsekvensene kunne blitt store dersom kystvakta hadde stoppet oss og funnet ut at vi gjorde stopp og landtur uten å være sjekket inn i Tyrkia - bare stresset med å bekymre seg om oppankringen utgjorde såpass "kostnad" at turen ikke burde vært tatt.  Jeg satte først av mannskap og litt bagasje på en fergekai, planen min var å ankre opp like utenfor og svømme i land.  Akkurat der jeg hadde tenkt til å ankre opp lå det allerede en båt, så da ble det å legge seg litt bak den.  De plystret til meg, og jeg forstod etterhvert tabben jeg var i ferd med å gjøre - å ankre opp rett utenfor en fergekai er ikke særlig smart, ferga trenger jo plass til å legge til - så jeg tok opp ankeret igjen og ankret litt lengre borte.  Så svømte jeg i land, vindretningen endret seg, ferga kom, og ønsket seg svært god plass til å legge til.  Den kom like inntil min båt, tutet aggressivt, la til kaia, ble liggende en stund, og tutet like aggressivt på vei tilbake. Mannskapet mitt hadde gått sin vei, jeg stod der med en ikke-vanntett ryggsekk med "hele livet mitt" oppi, jeg kunne ikke like godt sette den fra meg uten tilsyn mens jeg svømte tilbake for å ankre opp på nytt et annet sted.  Jeg fikk lettere panikk da vakta på stedet påsto at politiet allerede var på vei og at jeg kunne forvente meg et forelegg.  Vakta nektet å passe på bagasjen min mens jeg svømte ut til båten.  Jeg fikk sendt melding til mannskapet mitt om at de måtte komme tilbake ASAP og passe på bagasjen min.  Satte den fra meg på det tryggeste stedet jeg kunne og gav instruksjoner om hvor den lå.  Jeg ble litt lettet da jeg så mannskapet komme rett etter at jeg hadde lagt på svøm - men hvordan kommunisere med mannskapet for å legge nye planer når både mobil og laptop lå igjen på land?  Jeg fikk ladet opp en reservelaptop litt, startet den opp, og konkluderte relativt raskt med at jeg ikke fikk tak i kontaktinformasjon på mannskapet fra reservelaptop'en.  Dette stjal jo mye oppmerksomhet.  Det gikk bra, men ingen godfølelse da jeg plutselig oppdaget at jeg var i ferd med å seile (for motor) rett inn i et regattafelt for jolleseilende barn.  Enden på visa ble at jeg måtte ankre opp igjen og svømme i land for å diskutere videre planer med mannskapet.  Jeg kom frem til at jeg hadde sirklet rundt såpass mye allerede at dersom politiet allerede var på vei, så burde de ha vært her, det ville ikke nytte å seile videre, så jeg dro til butikken.  Da jeg senere svømte tilbake kom kystvakta med blålys rett ut i min retning - uffda.  Heldigvis passerte de uten å bry seg om meg.

 

En mindre grunnstøting ble det også - opp en liten elv i Istanbul for å plukke opp mannskap, det er en seilbåt fortøyd der, så det er sikkert dypt nok tenkte jeg.  Og akkurat der mannskapet ventet på meg hadde vi sjekket dybden visuelt.  For de som kjenner forholdene eksakt er det sikkert mulig å komme seg opp.  Heldigvis satte jeg meg ikke så fast at jeg ikke kom meg løs igjen relativt kjapt, men tre tabber på ett landbesøk, det ergret meg mye.  Det føltes godt å endelig komme seg vekk fra Istanbul.

 

Tabbe i Alexandroupolis, Hellas - ytre havnebasseng - fortøye mot en betongkai uten å ha tilstrekkelig med fendring.  Det var meldt rolige forhold, men i løpet av natta var det en periode med helt annen vindretning og mye kraftigere vindforhold enn meldt, så fenderene var rimelig flatklemte, og fenderlisten skrubbet mot betongen.  I tillegg hadde det begynt å regne, og luka til forpggen var åpen (mannskapet mitt sov der uten å legge merke til noe).  Jaja.  Fenderlistene har en funksjon.  Da jeg satte bort vedlikeholdsarbeid i 2022, så ønsket de å enten fjerne fenderlistene helt, eller lage nye fenderlister til meg, men jeg nektet - fenderlistene er der for å kunne ta i mot juling.

[tobixen]

Jeg har sikkert nevnt det før, men å gå inn i havner, det er noe jeg ofte har litt angst for.

 

I dag skulle jeg inn til Chania, Kreta.  Det er litt sært, der må man ringe en person som heter Spyros før man kommer.  Ikke kan man ringe for tidlig, for det er ikke mulig å reservere en plass - og ikke kan man ringe for sent, da risikerer man å ikke få tak i mannen (sist ringte jeg da jeg ankom havna - og fikk beskjed "ring tilbake om en time").  Jeg ringte feil nummer først, kom igjennom til "port authority" som mente at vi ikke kunne komme inn i havnebassenget før vi hadde fått avtalt noe med Spyros.  Spyros ville ikke ta telefonen denne dagen - men det var godt med plass.

 

Prosedyren er å kaste anker fra baugen, gå inn med hekken mot brygga, og så feste tau til brygga.  For å gjøre det litt mer vanskelig, jeg har ikke så mye kjetting, så da kan det være viktig med en strategisk plassert daumann på tauet slik at trafikken forbi kan flyte over ankertauet mitt i stedet for å få det inn i propellen.  Når man legger til slik er det veldig kjekt å kunne være sånn ca 5-6 steder samtidig:

• Man må være på styreposisjon, slik at man får bakket kontrollert inn til brygga, men ikke inn i brygga.
• Man må kontrollert slippe ut kjetting/tau til ankeret
• Man må være på land for å få festet tau tll hekken
• Man må være på begge sider av hekken og få slengt tau derfra og opp på land
• I tillegg må man kanskje dytte litt på nabobåter på begge sider av båten og se til at det ikke blir kaos med fenderene.

Heldigvis hadde jeg en person med meg til å hjelpe til, men han er ikke særlig båtvant.

 

Jeg sirklet rundt og prøvde så godt jeg kunne å ikke være i veien for trafikk mens vi forberedet oss, fendere skulle ut, jeg skulle prøve å forklare mannen hvor og hvordan han skulle droppe ankeret, prøve å forklare idéen med daumann og forberede denne, lete etter et jolleanker som kunne brukes til daumann, samt en stor sjakkel til daumannen, forberede fortøyningstau i hekken, vi fant ikke greiene og måtte tømme hele boksen.  Der var hanskesamlingen min sortert i to bokser, begge fylt opp til toppen av regnvann ... det var rimelig mye kaos.  Midt oppi alt dette var det noen italienere som hadde bestemt seg for at de skulle hjelpe oss - men den hjelpen kunne vi egentlig greid oss uten, det endte jo bare opp med at jeg ble mer stresset.

 

De største tabbene:

• Glemt å forlenge ankertauet.  Sist vi var der fikk vi beskjed fra Spyros om at vi skulle "kaste ankeret så langt bort i motsatt ende av havnebassenget som mulig", vi gjorde som vi ble fortalt, og det ble mer enn de 70 metrene jeg hadde lett tilgjengelig.  Denne gangen droppet vi det litt nærmere, men det er vanskelig å beregne avstander, så tauet burde allikevel vært skjøtet.
• Glemt å forklare mannen at tauet skulle slippes sakte ut mens jeg bakket
• Glemt å si i fra at tauet skulle festes  i kryssholt så snart vi var noen meter unna brygga.
• Be ham om å dytte til nabobåten - sånn bare for å være helt sikker på at oppgaven med å passe på ankertauet ble glemt av.

 

Italienerene hadde ganske bestemte idéer om hvordan aktertauene våre skulle festes.  Vinden var fra styrbord side, så styrbord trosse skulle til en fortøyningsring ca fem meter unna, og så i retur.  Og tauet var ti meter langt.  Men nei, det skulle frem dit og i retur, dermed basta!  Jeg ba mannskapet om å stramme til ankertauet ... men av en eller annen grunn ble det ikke gjort.  Baugen seg mot babord - og styrbord side av hekken kom nærmere og nærmere brygga.  Italienerene ble jo ikke særlig glad for at jeg motarbeidet dem ved å bruke motorkraft for å holde hekken unna brygga.  Da båten endelig var fortøyd på begge sider oppdaget jeg jo at vi manglet det viktigste festepunktet.  Løsningen her var egentlig enkel, men jeg tenkte ikke så langt - vi kunne latt båten stå med propellen i drift, en av oss kunne dratt ut f.eks. på SUP og plukket opp ankertauet (ved å dykke eller ved å fiske det opp med en liten dregg), skjøtet det, og ført det tilbake til båten.  Men nei, min oppfatning var at det bare var å løsne tauene, komme seg vekk fra brygga og så revurdere situasjonen.

 

Med vind som presset oss mot naboen og naboens lazy-lines så var det mye styr med å komme seg ut også, det var ikke så veldig hyggelig at alle naboene stresset med å få meg til å bakke, mens jeg stod der og vurderte om det i det hele tatt var trygt å bakke eller om tauene til naboen var for nært propellen allerede.  Men vi kom oss ut.  Det var "bare" fem meter dybde, mannskapet vurderte det slik at vi skulle gå ut og rett og slett bare hente opp tauet.  Joda, det var en god idé.  Hadde den ikke fungert, kunne vi alltids fisket opp tauet med en liten paraplydregg, den tiltenkte daumannen som ikke ble montert.  Men akk nei, båtnaboene pekte oss mot en ledig longsideplass og mente at vi skulle ligge der til i morgen - og italienerene var ikke helt nådig, de insisterte, så da ble det slik.  Etter alt dette kaoset, så var jeg vel allerede stemplet som idiot - italienerene var veldig autoritære nå, de tok full regi på hvordan båten skulle fortøyes - og nærmest gav kommandoer.  Det var lett vind mot kaia og i utgangspunktet ganske problemløst å legge til: aktertrosse først, gi litt motorkraft til båten ligger stille, så akterspring og til slutt bautrosse.  Det var min plan. Jeg forlot styreplass i et par sekunder for å ta i mot akterfortøyningen i retur fra mannskapet - med giret i revers for å komme litt nærmere fortøyningspunktet.  Det var imidlertid ikke snakk om at jeg fikk lov til å iverksette punkt to på planen - sette giret forover.  Italieneren prøvde å holde båten på plass og maste og insisterte på at jeg måtte få kastet ham en baugtrosse NÅ!!!  FORT!!  Jeg ble så satt ut at jeg glemte helt av at båten fortsatt stod i revers.  Selv da båten lå sånn passelig godt fortøyd, så var han ikke fornøyd, insisterte på at jeg måtte ha et baugspring.  Med vindforholdene som var, så lå både baugspring og baugtrossa helt uvirksomme, vinden presset baugen mot land uansett.  Det er generelt sett veldig hyggelig å få hjelp, og av og til så trenger jeg det veldig når jeg er alene ombord, men det hender absolutt at det er mer mas enn glede med å få hjelp.

[tobixen]

Det hender at jeg tar fly hjem - og da sjekker jeg ofte hvilke direkteruter som eksisterer, leter etter rimelige billetter, og så har jeg plutselig fastsatt et sted og et tidspunkt på seilingsruta mi.  Denne gangen ble det Izmir i Tyrkia - den ble bestilt mens jeg var på Vest-Kreta.  Nå kan man alltids anvende at kostnaden med å seile fra Kreta til Izmir, i slitasje og tidsbruk, antageligvis er større enn kostnaden i flybilletter fra Kreta - men seiling er nå en gang hobbyen min, og jeg hadde et mål om å "komme meg vekk fra Kreta til et annet sted", så hvorfor ikke Izmir.

 

Billige flybilletter tenderer ofte til å bli dyre.  Man glemmer kanskje av at man trenger overnatting underveis dersom reisen er på ugunstige tidspunkt av døgnet eller dersom reisen strekker seg over flere dager.  Mange som ikke vet bedre fristes til å kjøpe billige flybilletter til "TRF Oslo", bare for å oppleve at togturen fra Torp Sandefjord Lufthavn til Oslo kostet mer enn hva man betalte for flybilletten.  I mitt tilfelle bestemte jeg meg for ikke å sjekke inn båten i Tyrkia enda, men å ta kollektivtransport fra Chios til flyplassen.  Nå gikk det ikke noe morgenferge på torsdager ... fant jeg ut onsdag da jeg skulle bestille billetten, heldigvis i tide til å ta kveldsferga over.  Så, hotellovernatting kom i tillegg.  Og jammen er det vanskelig å finne ut av busstransport mellom Cesme og Izmir, så da blir det taxi i stedet.  Den kostnaden deler jeg heldigvis med tre damer som jeg tilfeldigvis traff på ferga. Jeg ble rimelig sjokkert da jeg så en stor lapp hvor det stod at ferga jeg skulle ta var kansellert pga dårlig vær ... nå viste det seg heldigvis å gjelde mandag og tirsdag, og jommen er det ikke onsdag i dag.  Litt flaks kan man ha innimellom. 

 

Hele turen er faktisk ikke mer enn 200 nautiske mil i luftlinje (fra Rethymno til Chios), det er jo egentlig ikke så mye - det gjør man unna på to-tre dager om man seiler non-stop og ikke er så veldig uheldig med vinden.  Vi hadde ti dager på oss, det burde jo i utgangspunktet være mer enn nok - og det var mer enn nok, det ble en opplevelsesrik tur med mange fine oppankringer og fine turer på øde øyer.  Men den store tabben her var å legge opp en seilingsrute uten å så mye som å se på langtidsvarselet.

 

Vi gikk østover langs Kreta, deretter var planen å gå nordover langs øykjedene.  Først seilte vi medvind på vestavinden, men så ble det konstant kraftig nordavind da vi skulle nordover - det hadde vært svært mye bedre å velge en mer diagonal rute.  I etterpåklokskapens lys ... vel, vi har seilt mye på kryss i relativt kraftig vindvær over de siste dagene, både vi og båten har fått tilstrekkelig med juling for en stund. 

 

[tobixen]

Mannskapet mitt var i dag på nippet til å kalle opp et skip som lå for anker på VHF, for å spørre om de hadde tenkt å beholde samme kurs og fart.  Hmja :-)

 

I går kveld gjorde vi ikke mindre enn tre tabber:

• Vi kom for seil og hadde ikke lyst til å starte opp motoren for å "kjøre inn" ankeret.  Tross alt forventet vi svært lite vind.
• Vi sjekket ikke værmeldingen om igjen før vi gikk til sengs - da hadde vi kanskje fått med oss at det ikke skulle være vindstille ila natta
• Vi ankret opp litt nært et grunt område, uten tilstrekkelig detaljkart over sjødybder der

Jeg våknet opp sånn ca ett minutt før mannskapet, flikket på navigasjonssystemene, og det var under en halvmeter vann under kjølen.  Trolig noen stener på bunnen, for i en liten stund viste meteret halvannen meter vann under kjølen før den gikk tilbake igjen.   Ikke helt komfortabelt.  Det hjalp ikke stort på å trekke inn noen meter med ankertau, så vi endte opp med å hale inn ankeret og slippe det ut noen titalls meter lengre bort.  Ingen skade skjedd unntatt litt ødelagt nattesøvn.

[tobixen]

Haha ... jeg så akkurat nå at denne tråden starter med en av de "mindre" tabbene i 2023/2024:

On 1/1/2024 at 11:34 AM, tobixen said:

Fyrverkeriet i Dubrovnik ble fyrt av enten fra et tak eller fra bymuren, bak torgplassen, like ved den gamle havna og var vel ment å best nytes fra torgplassen, hvor det var konsert. Torget var stappfullt, vi endte opp med å stå i hovedgaten helt på andre siden av gamlebyen, til og med der var det ganske så trangt.  Må ha vært mange titalls tusen mennesker totalt i gamlebyen.  Jeg undres over om det ikke var en liten tabbe å ikke bare sitte på båten, vi ville vært mye nærmere fyrverkeriet.

 

Torget var stappfullt.  Jeg skulle ta en titt på hva som foregikk mens resten av mannskapet satt på båten.  Jeg var fast bestemt på å brøyte meg gjennom folkemassen, det fant jeg fort ut at var en tabbe - omsider greide jeg å komme ut.  Vi fant ut senere på kvelden at det gikk helt fint å gå rundt folkemassene.  Men først noen dager senere innså jeg alvoret.

 

4. januar var vi ankommet Hellas.  I loggen står det "Captain was knocked out by some virus and staying in bed parts of the sailing time".  Siden ingen andre i mannskapet hadde sykdomsproblemer, så antar jeg sterkt at jeg fikk viruset mens jeg brøytet meg gjennom folkemassen ...

 

Virus og sykdom er generelt noe man ikke trenger å bekymre seg så mye over mens man er på båten.  Jeg husker covid-tida, da hele familien endelig fikk kommet oss vekk fra byen, inn i båten og ut på en øde øy - da kunne jeg senke skuldrene, slappe av, la flaskene med håndsprit ligge urørt (og når vi var innom gjestehavn og greide å tigge oss til tilgang tilfasciliteter der, så tok jeg like godt med meg en klut dynket med rikelige mengder biltema-rødsprit for å rengjøre flater både før og etter berøring).

[Ingar]

SveinHa skrev On 1.1.2024 at 13.52:

Der er jo allerede flere tabbetråder

 

Lengst er vel den 22 år gamle tråden Min verste båt-tabbe... med 332 innlegg. Mange av deltagerne er fortsatt aktive på baatplassen.

Den jeg husker best er han som fikk sugd en dorull inn i motoren, men finner ikke tilbake til den.

[tobixen]

Tau i propellen ... for første gang så langt i år.

 

Vi lå ved en bryggenok, men det ble mer vind og bølger, så vi bestemte oss for å legge oss på et annet sted, mellom to båter.  Fortøyning med "lazy lines" (aka "slime lines"), med-mooring (altså hekken mot kaia) og vinden aktenfra.  Medhjelper på land greide ikke å trekke båten nærmere kaia og ba meg om å sette båten i revers, først nektet jeg fordi dette hjelpetauet ("slime line") tilsynelatende gikk rett under propelleren.  Da det etter å ha flyttet på både tau og båt så ut som at dette tauet ikke gikk under båten, så ... oups.

 

Bank i bordet, greide meg gjennom hele 2024 uten å få tau i propellen.  Forrige gang var i desember 2023 :-)

[Lars H.]

Hva er lazy lines?

[tobixen]

Det er et tau fra brygga som går til en solid moring (ofte er det to tau, et tynt tau fra kaia som er festet til et tykkere fortøyningstau som er festet til moringen).  Ved ankomst til brygga (nesten alltid med hekken først i Middelhavet, i Norden er det mer vanlig å komme med baugen først) så fisker man opp tauet (ofte med litt hjelp fra en medhjelper på kaia) med båtshaka, springer frem til andre enden av båten (baugen i mitt tilfelle) og fester den der.  (Denne operasjonen kan være ganske mye stress dersom man er alene og det er noe vind i lufta).

 

Jeg har sett/brukt lignende løsninger enkelte steder både i Norge og i Bohuslän.  Om det har noe bedre norsk navn eller uttrykk vet jeg ikke.

[Lars H.]

Å ja, helt vanlig utlagt line som det er mye av på vestkysten av Sverige 

[tobixen]

"Slimlinje" synes jeg er et greit begrep, disse tauene kan være ganske ekle :-)

 

Erfaringer: vi trenger skarpere kniv/sag for å fikse slike problemer i fremtiden, pluss selvfølgelig å være mer forsiktig.  Her hadde det vært fullt mulig å skru motoren av og nøye seg med å trekke på tau.

 

Baug inn eller hekk inn, begge deler har sine fordeler og ulemper, jeg tror det er mest kulturelt betinget at vi gjør ting ulikt i Norden og i Middelhavet.  Båtene her er jo ellers ofte mer optimaliserte for "med mooring", med strøminntak i hekken (mens jeg har det i baugen), samt gangplanke i hekk.  Risikoen for å få tau i propellen er tilstedet uansett om man går med hekken eller baugen først.