Sjøspeidere fra Søgne til Mjøsa i 2025

[mons]

Hullet er dekket med en plastpose under drivankeret og jeg tror det er nokså tett selv om det er så stort at jeg kan putte fingrene igjennom. Vanskelig med margarin på så stort hull og 6-7 minusgrader, men takk for tips.

[Sjøspeidern]

Nei uff dette var kjipe saker, men det viktigste er at du er like hel Mons

[mons]

Nå passerer jeg Brokelandsheia i 50 knop.

Godt med gode støttespillere!

[Morten_L]

Oy! Litt av et hull!! Er det kommet av isen eller traff dere noe annet?

 

Men ser jo ut som en grei skade å reparere heldigvis

[Ttopp]

Uff ser ikke bra ut godt det gikk bra!

[mons]

Bare isflak i rolig fart. Har ikke kikket nøye på skaden, men skjønner enda mindre. Når vi treffer is bør vel skaden være i vannlinja og ikke der evt is er begynt å gli under kjølen?

[hanto1]

Kan det være en gammel skade med dårlig støp som har blitt revet opp? I motorfart  med folk bak hever vel baugen seg såpass at det kan stemme overens med med at områdes skrubbes av is?

[Ttopp]

Har ikke hatt noen skade der de 7 årene jeg har hatt  båten, har heller ikke sett tegn på noe reparasjon. Hadde båten på land for to år siden og da hadde jeg av bunnstoff i front og rundt og sjekket skroget uten at jeg fant noe som jeg utbedret. Dette ble gjort i sammenheng med bytte av skrog gjennomføringer og heving  av vannlinjen for bunnstoff. Så ikke tegn til gamle reparasjoner heller.
 

[index]

Merkelig, skroget burde tåle såpass is! Jeg tenker at det har vært en svakhet der. En sånn skade burde dere ha kjent godt på kroppen om skroget var solid i forkant!

[mons]

Da har vi fått øvd på landtransport til vi skal på Mjøsa, og alt fungerte bra.

Bortsett fra litt hull og uønsket vann har denne reisen gått svært bra.

Trivelig overlevering av båt, båttur i solnedgang med snø på holmene, kom oss på land med kun etpar våte sko, nye venner i Røde Kors på Tjøme, TM Hansen som stilte med kransemi på kort varsel-fikk akkurat tid til å ta med krybba fra Søgne.

Trivelig selskap i semien heim og nå står båten utenfor båthuset med varme og avfukter.

I sårområdet ligger det noen millimeter sparkel. Ikke unormalt for en 45 år gammel båt.

Tenker at den kanskje i ungdommen har dunket i en stein som har gjort glassfiberen mer porøs (knust innvendig) uten at det har vært synlig mer enn noen skrammer på utsiden. Litt farger inni bruddet som kan tyde på det.

Understreker at dette ikke er noe som ville vært synlig for forrige eier!

[hanto1]

Isen har tilsynelatende fått tak i ett eller annet og raspet dypere og dypere inn i glassfiberen. Kan jo være støpefeil / luftlomme det har gått hull på. Får isen et krater den kan jobbe med blir det fort store skader

 

[tilplan]

Godt det gikk bra. Etter reparasjon vil nok båten være godt rustet for neste isseilas. 

[index]

Her må nok litt støping til ja. Kunne det ha vært en ide å lage en form fra en av de andre to for å ha noe å støpe mot ved reparasjon?

[mons]

Trangt på innsiden, så vi tar ut nok av hullet til at vi kan slipe innsiden utenfra med rettsliper. Da får vi lagt noen solide matter på innsiden, sparkler litt fasong med glassfibersparkel og bygger resten utenfra.

Hadde besøk av en som kan glassfiber, og han er sikker på at det er gammel skade i glassfiberen. Sliper snart slik at det får tørke til det blir varmere i været, så blir det heftprøver før vi bestemmer hva vi støper med.

[index]

Det høres ut som en god plan. Det er greit å bygge litt skikkelig styrke her, det er vel det mest sannsynlige stedet at båten kan få en smell. Eller det og kjølen da...

[mons]

Endelig bikker vi 18 grader og tørt i været.

Slipt rent og lagt på 4 lag vevd 300g matte innvendig. Sparklet med glassfiber sparkel til ok fasong utvendig. Ikke fornøyd med heftprøvene med polyester, så jeg går for epoxy selv om det er et trasig stoff å arbeide med-spesielt nedenfra og opp.

Ved nedsliping viste det seg at det har vært en nokså stor gjennomgående skade som var reparert nesten uten overlapp og med mye luft i støpen. Litt godt, for det forklarer mye.

I løpet av de siste 45 årene har den nok gnagd på en stein litt for lenge.

Satser på at den er klar til Pinseleir ved Kvernhusvann.

[Sjøspeidern]

I våres/sommer så var jeg en del ute med okse og lekte meg med den.

Selv om okse hadde litt motorproblemer i starten grunnet grums i systemet er den nå den definitivt beste maxien vi har. Den seiler utrolig godt, den er raskere enn de to andre (ikke noe tung motor og div annet ombord).

Platformene foran og bak har vist seg til å være gull verdt med dregging på øyer med fjellskrent litt fra vannkanten slik at man må holde seg lenger fra land. 

Alt i alt så er jeg storfornøyd med den, og er sikker på at det blir en favoritt blandt speiderne i mange år videre, spesielt etter at Mons og en solid dugnadsgjeng skal forbedre den litt til i vinter.

Her går okse i godt driv innover vestergabet, skipperen ombord her var bare 15 år, og snittalderen på mannskapet var 14/15, kjempeflott å se god ungdom kose seg på sjøen 

Okse på Uvaar ytterst i søgneskjærgården, provisorisk navneskilt jeg lagde med elektrikerteip, men vi skal ordne ordentlig dekal :)

[pipe]

Fint att en lei historie ble til en god båt.

Ble det noe av Mjøsa turen?

[Ttopp]

Hyggelig å høre at båten er bra tross den litt kjedelige saken. Det gleder mitt og min families hjerte at den ble reparert og at den seiler bra. Vi la ned mye sjel og har hatt mange gode opplevelser i båten. Min datter har seilet den siden hun var 3 og så og si vokst opp i denne båten. Da er det ekstra gøy at det er ungdom som får glede av denne båten i fremtiden. 
 

Lykke til videre!