Fortøyninger som strekker seg.

[Lady B]

Er ille plaget av at fortøyningstauene strekker seg. Jeg strammer dem støtt og stadig, men etter en stund er de helt slakke igjen. Finnes det tau som ikke strekker seg, og hvor får en kjøpt dem?

[NorSiglar]

Tau uten fleks til fortøyning er snarvei til avrevne kryssholt. 

[tobixen]

For å svare på spørsmålet som ble stilt - riggtau er vel generelt laget for å ikke strekke seg noe signifikant - men jeg anbefaler å bruke fortøyningstau til fortøyning og riggtau til rigging :-)

 

Det er alltid et dilemma om hvor stramme fortøyningstauene skal være.  Hvis tauene er for slakke, så kan båten opparbeide seg fart og man kan få voldsomme rykk - men på den andre siden, bølger vinner nesten alltid over fortøyningstau, man må ha nok slakk på tauene til at båten kan gynge med bølgene.  Hvis man strammer fortøyningene, vender ryggen til båten i noen dager, og kommer tilbake til slakke fortøyningstau, så bør man ikke stramme dem.  Tauene ville ikke strekt seg om det ikke hadde vært behov for lengre tau ...

 

Dersom tauene blir "irriterende slakke", så legg gjerne på mer demping.  Det er lov å ha på to eller tre kraftige gummidempere på tauet.

[Ask]

tobixen skrev 5 minutter siden:

 

Dersom tauene blir "irriterende slakke", så legg gjerne på mer demping.  Det er lov å ha på to eller tre kraftige gummidempere på tauet.

 

Eit alternativ er å ha eit høveleg lodd festa til tauet.

[tobixen]

7 minutes ago, Ask said:

Eit alternativ er å ha eit høveleg lodd festa til tauet.

 

Lodd og gummidempere utfyller hverandre - loddene gjør nytte for seg når tauet er slakt, gummidemperene gjør nytte for seg når tauet er stramt.

[ivar]

ligger båten ved flytebrygge, i bås eller ved vanlig kai, og hvor værutsatt?   Og Hvordan fortøyes det? 
edit:  .. og hvor tung båt, og type / dimensjon tauverk brukes

 

Min erfaring er at båten ligger absolutt finest om man har lange spring (som i alt 2) , og lar disse ta mestparten av belastningen 

 

Redigert 5.Februar av ivar (see edit history)

[lnjk]

Spectra strekker seg ikke så mye.

Skipshandlere, not/trålbøteri har vel slike.

-Men jeg ville ikke brukt det nettopp pga at det strekker seg så lite.

 

[Jonas78]

Ligger på en utsatt havn med mye bølger. Vestlandet. Flytebrygge. I vår havn er regelen å fortøye stramt, med kraftige strekkavlastere. Det er det eneste som duger.

 

Da klarer jeg å fortøye ganske stramt når jeg har strekkavlastere, uten at det blir løsere senere. Men jeg har faste fortøyninger- da får jeg satt de skikkelig

[Code0]

Lady B skrev On 4.2.2024 at 6.19:

Finnes det tau som ikke strekker seg

Tau har mer eller mindre elastisitet, men de som er i handelen i dag blir ikke VARIG LENGRE. Så hvis det var stramt i går og slakt i dag så er det enten tidevann eller dårlig knute / kryssholt-‘surring’ eller noe annet som har gitt seg. Du har ikke forklart hvordan du gjør fast, se spm fra Ivar.

[-morten-]

10 hours ago, Jonas78 said:

Ligger på en utsatt havn med mye bølger. Vestlandet. Flytebrygge. I vår havn er regelen å fortøye stramt, med kraftige strekkavlastere. Det er det eneste som duger.

 

Da klarer jeg å fortøye ganske stramt når jeg har strekkavlastere, uten at det blir løsere senere. Men jeg har faste fortøyninger- da får jeg satt de skikkelig

Samme her, har værutsatt plass med flytebrygger, prøver å ha det relativt stramt og har store strekkavlastere. har spring også når jeg ikke er på hytta. Ihøst hadde faktisk den ene strekkavlasteren revnet der tauet går igjennom, så det er krefter i gang! hadde heldigvis et ekstra tau i slepekroken sånn at den ikke har ligget å gnaget på uliggeren. Har også fendere så klart!

[tobixen]

32 minutes ago, -morten- said:

Ihøst hadde faktisk den ene strekkavlasteren revnet der tauet går igjennom, så det er krefter i gang!

 

Jeg har også fått ødelagt et par strekkavlastere - sist på et relativt langt spring som var med to solide strekkavlastere.

 

Når de blir ødelagte, så er enten tauet for mye strammet (var nok dét som var galt sist - det nytter ikke å motarbeide bølgene, man må ha nok slakk til at båten kan få bevege seg litt), eller man har for få strekkavlastere (eller man har montert strekkavlasteren helt galt).

[-morten-]

Ikke helt sikker på hva som skjedde, oppdaget det den dagen jeg skulle kjøre båten til opplagsplassen, og været stod på så ennormt inn mot hekken, at jeg hadde ikke tid til å etterforske så mye, måtte bare dra før været ble enda verre. hadde faktsik 4 runder tau på avlasteren, men mulig tauet har hekta seg på en eller annen måte!

ikke noe problem på dager med normalt vær

[Steihy]

-morten- skrev 53 minutter siden:

hadde faktsik 4 runder tau på avlasteren,

Det er vel ingen produsenter som anbefaler mer enn 3 tørn. Man strekker gummien for langt. Det er også stor forskjell på kvalitet og stivhet. Forsheda og Unimer blir anbefalt. Jeg er veldig fornøyd med Unimer, men de er nye enda. Får se hvor lenge de holder seg myke. Uansett merke, gamle og stive må byttes. Er en i tvil, kjenn på et par nye i butikken og sammenlign.

 

Ganske selvsagt, men tar det med i diskusjonen: Båtplass til fast kai er helt annerledes enn flytebrygge/bås da fortøyningene må være slakke nok til lav fjære/høy flo. Det blir lang jaging når været er langskips. Mengden rykkdemping og antall tørn er et kompromiss mellom demping og strikkeffekt, som gir økt jaging. Har eksperimentert litt, og bruker nå to tørn.  

[-morten-]

1 hour ago, Steihy said:

Det er vel ingen produsenter som anbefaler mer enn 3 tørn. Man strekker gummien for langt. Det er også stor forskjell på kvalitet og stivhet. Forsheda og Unimer blir anbefalt. Jeg er veldig fornøyd med Unimer, men de er nye enda. Får se hvor lenge de holder seg myke. Uansett merke, gamle og stive må byttes. Er en i tvil, kjenn på et par nye i butikken og sammenlign.

 

Ganske selvsagt, men tar det med i diskusjonen: Båtplass til fast kai er helt annerledes enn flytebrygge/bås da fortøyningene må være slakke nok til lav fjære/høy flo. Det blir lang jaging når været er langskips. Mengden rykkdemping og antall tørn er et kompromiss mellom demping og strikkeffekt, som gir økt jaging. Har eksperimentert litt, og bruker nå to tørn.  

 

Jeg har vel tenkt litt feil kansje da, får redusere til tre tørn.. tenkte motsatt jeg men skjønner jo nå at det motsatte skjer!  Har hatt to eller tre på tidligere båter

[tobixen]

To tørn er vel alt for lite?  Da jeg mistet en gummidemper for noen uker tilbake, så var det den som hadde færrest tørn som gikk i stykker.  Jeg tror forsheda anbefaler tre eller fire turn, men lenge siden ... det kan sikkert googles.

[Lars H.]

Jeg har 3 tørn på mine Forsheda rykkdempere. De er godt over 30 år nå og gode som nye. Men jeg må innrømme, jeg ligger i en svært godt beskyttet havn.

[tobixen]

8 hours ago, Lars H. said:

Men jeg må innrømme, jeg ligger i en svært godt beskyttet havn.

 

Levetid på rykkdempere har vært diskutert før - og en ting som slår meg er at det er umulig å si noe om kvaliteten på rykkdempere ut fra anekdotisk bevisføring.  Rykkdempere kan gå i stykker ila minutter eller de kan vare i mange dekader - båter av ulike dimensjoner og med ulik fortøyning i ulike havner vil ha svært ulikt "forbruksmønster".

 

Det forbauser meg imidlertid stort hva @Jonas78hevder over - at hele havna har som policy at alle fortøyningstau skal være stramme i havna, og at det faktisk fungerer.  Stort sett er det slik at bølger "vinner" over tauverk og kryssholt - som jeg skrev over, det må være nok fleks på tauene til å håndtere bølger.  Dersom man har stramme tau og tilstrekkelig fleks i rykkdemperene, så har man en ganske perfekt fortøyning.  Dersom det skvalper mye i havna, så vil stort sett ikke en enkelt rykkdemper med tre tørn ha nok fleks til å kunne håndtere bølgene - men det avhenger selvfølgelig av hvordan det er fortøyd.  Lange tau vil generlt ha mindre behov for fleks enn korte tau, og dersom tauet har en vinkel ifht båtens bevegelser så kreves det også mindre fleks.  Min erfaring var altså at selv ikke to rykkdempere var tilstrekkelig på et "for stramt" spring.  Det var et relativt langt tau, men bølgene gav båten for store bevegelser i tauets lengderetning.

[mons]

Tror de fleste tau som ryker(først) er innerst i båsen. De er ofte veldig korte fra oppå baugen/hekken og rett ned i utriggeren nært innfestingen til hovedbrygga.

Hvis brygga går ned i en bølge og båten opp blir det svære krefter.

Jeg har også tro på stramme tau, men brestene framme må flyttes lenger bortover brygga når det blir mye sjø. Gjerne skrått over hovedbrygga slik at de blir 3-6 m og båten får løfte seg fritt nærmest hovedbrygga.

Ytterst på utriggeren er det ikke så farlig med korte tau. Der løfter båten utriggerene.

[Jonas78]

tobixen skrev for 14 timer siden:

Det forbauser meg imidlertid stort hva @Jonas78hevder over - at hele havna har som policy at alle fortøyningstau skal være stramme i havna, og at det faktisk fungerer.  Stort sett er det slik at bølger "vinner" over tauverk og kryssholt - som jeg skrev over, det må være nok fleks på tauene til å håndtere bølger.  Dersom man har stramme tau og tilstrekkelig fleks i rykkdemperene, så har man en ganske perfekt fortøyning.  

 

Litt usikker på hva du mener- du skriver jo det samme som jeg sier- dersom man har stramme tau og gode rykkdempere, har man en ganske perfekt fortøyning.

 

Det er selvsagt en forutsetning med kraftige rykkdempere. Det som skjer om man ikke har stramme fortøyninger kaster båten seg frem og tilbake, og det blir mye større krefter enn om båten ligger stramt.

[tobixen]

10 hours ago, Jonas78 said:

Litt usikker på hva du mener- du skriver jo det samme som jeg sier- dersom man har stramme tau og gode rykkdempere, har man en ganske perfekt fortøyning.

 

Den perfekte fortøyningen er stramme tau og god nok fleks. Tauverket må være i stand til å strekke seg tilstrekkelig til å tillate at bølgene herjer med båten.  Nøyaktig hvordan den beveger seg ved bølger er forskjellig fra havn til havn, båt til båt og plass til plass - men det kan være snakk om både rulling og frem-og-tilbake-bevegelser.  Det er særlig frem-og-tilbake-bevegelsene som kan bli store.

 

En rykkdemper er stort sett en rykkdemper - den gir både elastisitet og demping ved kraftige rykk, men den gir ikke så mye fleks.  Er tauet først helt utstrekt, så har man null demping (og ofte ødelagt rykkdemper).  Ligger man i en røff havn trenger man adskillig mer fleks enn hva en enkelt gummirykkdemper kan gi - derav er det mange som anbefaler å ha litt slakk på tauene.

 

Et alternativ er å ha flere rykkdempere på tauet for å få bedre fleks - men som nevnt, selv med to rykkdempere på tauet så gikk det litt galt for min del her om dagen.  Forslaget fra @Askom å ha et lodd på tauet kan ha noe for seg, ettersom det kan gi langt mer "fleks" enn hva en enkelt rykkdemper gir.

[hanto1]

Lange tau og lodd er det beste og mest skånsomme for  både kai og båt. Bruker treslått tau da dette fjærer mye bedre enn det flettede tauverket jeg har ombord ( tabbekjøp )

Selv om mange mener stålfjærer til rykkdeming er no-go så har min holdt og gjort en god jobb ( startet som prøveprosjekt) i 15 år nå på 4,5 tonn båt som ligger ute  minst 360 dager  i året.

[index]

Om tauverket hele tiden strekker seg må det vel til slutt bli veldig langt og tynt? Jeg erfarer at nytt tauverk gjerne må strammes en gang eller to før det har satt seg, men etter det så holder det seg. Elastisitet er noe annet, det går jo tilbake igjen..

[Hulda]

Korrekt analyse broder index :-) Elastisitet, materialet skal ikke ha varig forlengelse mer enn 2 % (eller var det 0,2 %. Må slå opp, og det gidder jeg ikke).

[subwoofer]

Enig med @index der, hvis det gjentatte ganger blir slakt fordi det strekker seg vil du se det bli tynnere, hvis ikke må det være en knute som sklir. Eller en moring som flytter på seg, det er ikke så uvanlig hvis den er litt i minste laget.

[Code0]

Lady B skrev On 4.2.2024 at 12.19:

Er ille plaget

TS kan ikke være veldig ille plaget, ikke bidratt med annet en et generelt spørsmål på søndag. Ingen oppfølging… ‘legg på en femmer så går praten greit av gårde uten TS’…