Dobbel fortøyning halverer elastisiteten??

[__jallis__]

Stemmer virkelig dette?

 

Seilmagasinet hevder:

"Slik dobbel fortøyning halverer elastisiteten, og gir ingen økt styrke. Fest heller tauet i land, og stram fra båten." (https://www.seilmagasinet.no/fortoyning-turseiling/enkle-fortoyningstips/823823)

 

Mens Redningsselskapet sier:

"Bruke lange og doble fortøyninger 
Når du skal fortøye for storm, bør du bruke lange fortøyningstau både forut og akter. Dette gjør at båten kan bevege seg friere hvis det for eksempel er mye sjø rundt brygga. Tommelfingerregelen er at jo lengre fortøyning, jo mer sjø tåler båten. I tillegg bør du fortøye båten med doble fortøyningstau, for eksempel ved å legge tauet dobbelt."

(https://rs.no/sikker-til-sjos/fortoy-for-storm/)

 

Hvem har egentlig rett?

 

Jeg klarer ikke helt å henge med i de fysiske reglene som skulle tilsi at dobbel fortøyning har halv styrke av enkelfortøyning.

 

Det er jo om å gjøre å fordele belastningen på lengst mulig tau, og totalt antall meter tau som deler på belastning blir jo ikke mindre om man bruker dobbel fortøyning??

 

[skagenekspressen]

Doble tau halverer elastisiteten, samme som å doble stivheten. De fungerer som fjær. To fjær etter hverandre dobler elastisiteten, samme som lange tau. Doble tau er to ganger så sterke som et, men fordi de blir så stive vil lasten gå opp når båten rykker i fortøyningen, så det blir ikke mye margin. Når det rykker mye bruker jeg lange tau, gjerne doble men da med det ekstra tauet med overlengde så at bare såvidt strekkes opp (ikke øker stivheten).

[Steihy]

Nå betyr vel ikke halv elastisitet det samme som halv styrke. Men dersom tauet i utgangspunktet er sterkt nok, blir effekten av dobling kun redusert elastisitet. Den ekstra styrken er overflødig.

 

Det er heller ingenting annet som tilsier at dobbel fortøyning er optimalt. Dette med dobbelt tau har vel egentlig blitt populært for å gjøre det ryddigere på brygga, og lettere å fortøye og kaste loss fra båten. Fint på tur.

 

I faste fortøyninger kan man like godt bruke enkelt tau med så høy bruddstyrke som oppsettet krever. Det blir lettere å ha faste øyer med god smerting, og lettere å bruke rykkdempere, på enkelt tau. I de fleste tilfeller vil uansett kryssholtet være svakeste punkt. Jeg har lært å bruke to lange fortøyninger i baugen, som ligger mot dominant vær. Det er for å fordele på begge kryssholt. Sterkt nok tau er det minste problemet i oppsettet, uansett hvordan man ellers fortøyer. 

 

Skagenekspressen svarte mens jeg skrev. Jeg svarte egentlig TS, og er ikke uenig med Skagenekspressen. Bare en annen tilnærming.

Redigert 8.Februar av Steihy (see edit history)

[5nacks]

Om man har strekkavlastere så vil disse miste sin hensikt hvis man fortøyer dobbelt. Man får også skamfilt tauene sine når man fortøyer dobbelt. Så langt det lar seg gjøre, gjør jeg fast tampene i brygga. Når jeg skal gå, gjør jeg klart et spring som går tilbake til båten. 

[Nevermind]

Jeg har doble fortøyningstau med rykkdempere på de mest utsatte stedene når vinteren kommer.  Ja, det blir stivere, men på den annen side har jeg da en backup hvis et av tauene sliter.  Tauene er da festet på ulike kryssholt, og de er festet på ulike steder på utrigger/brygge.  Det er ingen filing på tau så det er ikke noe problem.  Foran på styrbord side f.eks. kommer det 2 tau hvor da det ene tauet festes på sb. kryssholt, og det andre tauet krysser over baugen og festes til babord kryssholt.  Da sikrer jeg meg ikke bare mot at et tau kan slite, men jeg har også backup hvis f.eks. kryssholtet sliter.

[Hakkannen]

Vinterstid gjør jeg som Nevermind i baugen med vinterfortøyningene, akter må jeg dessverre belage meg på et kryssholt hver side.
 

Sommerstid kjører jeg enkle fortøyninger, med Forsheda så klart.
 

Vinterstid blir det doble fortøyninger i baug og rau, utenom springene (som også har rykkdempere). Tau nr. 2 i baug og rau er litt lengre enn tau nr. 1, for at tau nr. 2 skal ta over og gi sluttdemping når tau nr. 1 strekkes mot maks av hva rykkdemperen er beregnet for. Dermed vil rykkdemperen på tau nr. 1 få avlastning og hjelp fra tau nr. 2 under harde forhold, samtidig som tau nr. 1, sammen med dens rykkdemper, beholder elastisiteten (helt fram til tau nr. 2 kommer inn og hjelper).
 

Tau nr. 1 har jeg såpass stramme at båten må dra i rykkdemperne for å bevege seg av betydning. Ja, har prøvd med slakke fortøyninger i bås, men så lenge det ikke er forskjell på flo og fjære på ei flytebrygge er i alle fall min erfaring at det er behageligere å oppholde seg ombord med stramme tau, i tillegg holder tau og smertinger lengre enn ved slakkere fortøyninger. Longside inntil jordfast kai er saken en annen, da kjører jeg slakk.

[Steihy]

Uten å mene mer om fortøyningsmetode...Det virker som at det er en viss begrepsblanding. Noen, inkludert meg, har tenkt "dobling" der begge endene på en fortøyning er ombord og på samme kryssholt. Andre har tilsynelatende ment flere fortøyninger I tillegg til standard, f. eks to fortøyninger på to kryssholt foran. 

 

I trådstarters eksempler har Seilmagasinet tydeligvis ment det første - uten å blande inn diskusjonen om lange liner, f.eks i bås. Redningsselskapet har tatt med behov for lange liner i et eksempel som gjelder mest longside. Hakkanen diskuterer forskjellen videre.

[tobixen]

Begge endene på ett kryssholt på båten og til ett festepunkt på land (tau "i retur") - største fordelen er at man kan løsne fortøyningene med beina fast i båten, i mosetning til dersom man må stå på kaia, løsne fortøyningene, og se båten drifte avgårde uten skipperen ombord.  Så har man også mulighet til å justere fortøyningene fra båten uten å gå i land, og det blir ingen uryddige taukveiler eller endetau liggende på kaia.  Det er enklere å stramme tauet, ettersom half kraft på tauet i teorien tilsvarer full kraft på fortøyningen som helthet.  I enkelte land gjør alle det slik, og dersom man kaster tauet til noen på land har vedkomne kanskje en sterk forventning om at mannskapet ombord er klare til å ta tuaet i retur.

 

 For alle andre formål gir det bare ulemper.  Det man absolutt ikke skal gjøre er å feste gummidemper på et slikt tau.  Annet enn eventuelt å ha to helt like gunmidempepere festet symmetrisk på tau og returtau.

 

Ett og samme tau benyttet fra et kryssholt på båten til et festepunkt på land og så tilbake til et annet kryssholt, det gir mange ulemper og få fordeler:

 

• Skal man justere litt på ett av tauene, så kan det hende at man først må løsne på den andre fortøyningen.
• Å feste tauet i et kryssholt, la tauet gå rundt et festepunkt på land og så tilbake til båten, det blir bare dumt.  Det blir vær og vind som bestemmer hvor mye av tauet som skal gå til det ene kryssholdet vs det andre, og man risikerer gnag på tauet på landsiden.

[Roger jo]

tobixen skrev for 20 timer siden:

dersom man kaster tauet til noen på land har vedkomne kanskje en sterk forventning om at mannskapet ombord er klare til å ta tuaet i retur.

Det er sånn det bør være,  det et er veldig ofte at det er turister som er hjelpsomme og da er det en fordel at det er enkelt, kan ikke forvente noe annet.

Så er det bare å skifte ut  når en er trykt ved kai. med  fortøyninger med rykkdemper.

To brest og to spring med  Forsheda  nr 4 er stort sett nok, men har hvert opp i mange flere og da blir de doblet med eget tau  og en en neve ganger har 35mm  hvert tatt i bruk.

Er det behov for å springe seg ut fra kai, så bytter jeg  ut enkel fortøyning  med doblet. 

Ser Ts har fått gode svar.

[tobixen]

55 minutes ago, Roger jo said:

Det er sånn det bør være, 

Tja.  Idéelt sett foretrekker man av og til at hjelpa på land bare fester tauet raskt og gæli slik at jeg kan springe til andre enden av båten og kaste den andre trossa i land. :-)

55 minutes ago, Roger jo said:

det et er veldig ofte at det er turister som er hjelpsomme og da er det en fordel at det er enkelt, kan ikke forvente noe annet.

 

Når de som tar i mot trossa ikke er båtvant, så kan det resultere i underlige forsøk på å feste tauet på landsiden, og absolutt ikke opplagt at de vil forstå "please give me the rope in return" :-)

 

Selv båtvante folk gjør ting på helt andre måter enn hva jeg forventer - f.eks. fester tauet rett fra kryssholt på båten og stramt ned til nærmeste festepunkt på land (da blir det voldsomme rykk ved første bølge), ønsker å ta i mot baugtrossa først (min båt lar seg ikke "kjøre på spring" inn mot brygga - med hekktrosse festet til brygga har jeg ofte til en viss grad kontroll på baugen, med baugtrosse festet til brygga har jeg ingen kontroll på hekken), samt fester baugtrossa veldig stramt til land (siden jeg har en relativt rund båt medfører det at hekken blir hengende langt unna brygga).  Men dette er en digresjon, og jeg har vel "klaget" over dette i mange andre tråder allerede.  Det beste er vel uansett å ta i mot hjelp med et smil (men instruere mannskapet i at hekktrossa eller spring fra midtskips skal i land før baugtrossa såfremt det ikke er kraftig motvind), gjøre det beste ut av situasjonen, og heller justere på fortøyningene slik at det blir sånn jeg vil ha det etter at man pent og høflig har takket for "hjelpa" :-)

[skagenekspressen]

Jeg fortøyer som Tobixen. Men hvis vinden eller sjøen tar seg opp endrer jeg til enkle tau. I Middelhavet brukte vi spiralfjær i stål. De gir mer elastisitet enn gummifjær.

 

Tilbake til Seilmagasinet så har doble tau gjennom et øye på land samme styrke som et enkelt tau. Det svake punktet er der tauet runder ringen. Her går all lasten inn i det enkle tauet. 

[Hulda]

 

Det går veldig bra med gummi også. Fra da jeg var i Monte Carlo. Mye drag i den havnen.