Septiktank, reparere eller bytte?

[Hulda]

Stålbørsting av rustfrie sveiser ble mye brukt da jeg jobbet offshore. Og jeg fortsetter den prosedyren. Bakgrunnen er at 1 stk C binder 8 stk Cr og missfargede sveiser vil kunne gi rust. Uten at jeg noen gang personlig har sett fatale havarier av den grunn. Dog, missfargede sveiser ble underkjent. At innleide entreprenører brukte forurenset verktøy var et større problem.

 

Jeg har sveiset flere 2 mm tanker med pinne og fått det tett og holdbart. Men en skal være svært stø på hånden for at det skal bli skreddersøm. Jeg sveiser for sjelden til det. Som en av gutta på Stat A hevdet: "Nå blir jeg 50 år. Er for ustø på hånden til å fortsette som sveiser". Og han sveiset TIG på verkstedet.  Over 75 og sveise pinne utendørs krever mer :-)

[Lars Hansen]

Hulda skrev 11 minutter siden:

Stålbørsting av rustfrie sveiser ble mye brukt da jeg jobbet offshore. Og jeg fortsetter den prosedyren. Bakgrunnen er at 1 stk C binder 8 stk Cr og missfargede sveiser vil kunne gi rust. Uten at jeg noen gang personlig har sett fatale havarier av den grunn. Dog, missfargede sveiser ble underkjent. At innleide entreprenører brukte forurenset verktøy var et større problem.

 

Jeg har sveiset flere 2 mm tanker med pinne og fått det tett og holdbart. Men en skal være svært stø på hånden for at det skal bli skreddersøm. Jeg sveiser for sjelden til det. Som en av gutta på Stat A hevdet: "Nå blir jeg 50 år. Er for ustø på hånden til å fortsette som sveiser". Og han sveiset TIG på verkstedet.  Over 75 og sveise pinne utendørs krever mer :-)

Den største fordelen med pinne er jo at det ikke er behov for dekkglass, så kan stå ute i frisk vind å sveise. Med TIG må man pakke seg inn i presenning eller noe om det er mer enn en veldig lett bris.

Sveise så tynt med elektrode har jeg vel ikke prøvd, har ikke hatt det behovet...

[Hulda]

Lars Hansen skrev 32 minutter siden:

 

Sveise så tynt med elektrode har jeg vel ikke prøvd, har ikke hatt det behovet...

 Det du vil erfare er at pinnen i starten er for lang til å få full kontroll. Når du endelig har fått kontroll både på pinne og egen skjelving, er pinnen slutt :-)

[jake]

Uten at jeg vil oppgi firma (da dette er gjort som en vennetjeneste) så kan jeg si at det er en stor prosessbedrift som jobber nesten bare med syrefast i svært korrosive miljø. Det er profesjonelle folk men vet som sagt ikke hva det er sveist med. Vil ikke plage han med det i påsken ?. Skal finne ut hva det er etterhvert så jeg vet om jeg trenger å syrevaske før jeg monterer. Grunnen til at det er 3mm er fordi han hadde noe 3mm rester liggende som jeg kunne få. Ble jo litt tyngre men det har liten betydning i den store sammenheng. 

 

Takk for innsiktsfulle innspill. Man lærer så lenge man er på båtplassen ??

[Hulda]

Jeg vurderte å gå opp en millimeter i platetykkelsen på Hulda, den gangen jeg bygget. Det ville gitt 75 kg ekstra på hele skroget. Om det er 2- eller 3 mm i tanken spiller ingen praktisk rolle. 

[Lars Hansen]

Hulda skrev for 2 timer siden:

Jeg vurderte å gå opp en millimeter i platetykkelsen på Hulda, den gangen jeg bygget. Det ville gitt 75 kg ekstra på hele skroget. Om det er 2- eller 3 mm i tanken spiller ingen praktisk rolle. 

På hele båten? Kommafeil?

1 kvadrat med 1mm stål er vel rett i underkant av 8 kg.

Nå vet ikke jeg hvor stor Hulda er, men om total overflate er 100kvadrat så blir det 800kg.

 

[jake]

Tanken er vel 1,35 kvm (38x38x70cm) så da skulle det bli ca.10,8kg ekstra i forhold til originaltanken. Det kan nok stemme virker det som. Går helt greit. Det blir som om den inneholder 10 liter veske når den er tom. Siden den tar 100 liter så blir nok ikke det noe som merkes i praksis selv om den ligger helt ute i styrbord midt i båten. 

[Hulda]

Upresist av meg. Gjelder skrogplater. Ikke mange kvadrat.

 

Tok en rask regning, kommafeil. Tror jeg. 

[Lars Hansen]

jake skrev 42 minutter siden:

Tanken er vel 1,35 kvm (38x38x70cm) så da skulle det bli ca.10,8kg ekstra i forhold til originaltanken. Det kan nok stemme virker det som. Går helt greit. Det blir som om den inneholder 10 liter veske når den er tom. Siden den tar 100 liter så blir nok ikke det noe som merkes i praksis selv om den ligger helt ute i styrbord midt i båten. 

Merkes garantert ikke ??

[Roger jo]

 

Dette er kjent for enhver sveiser: Etter sveising av metaller gjenstår det uattraktivt anløp – både ved MIG-sveising, MAG-sveising og TIG-sveising. Spesielt høysensitive metaller som rustfritt stål skal ha en vakker overflate og ofte perfekt glans etter bearbeiding. I tillegg må oksidlaget som mangler i sveiseprosessen restaureres for å forhindre korrosjon. Når det gjelder etterbehandling av sveisen, er riktig valg av rengjøringsmiddel og utstyr avgjørende for å få ønsket resultat og samtidig skåne miljøet.

 

Det finnes ulike hjelpemidler og verktøy på markedet. Imidlertid er konvensjonelle slipeverktøy for aggressive for følsomme overflater. Syltepasta er også farlig i bruken og må avhendes spesielt. Med ABICLEANER-apparatene og den matchende elektrolyttløsningen ABICLEAN fra ABICOR BINZEL, er rengjøring av sveisesømmer raskt, enkelt og miljøvennlig – og resultatet er overbevisende.

[jake]

Abiclean ser jo ut som et voldsomt arrangement etter som jeg kan finne ut. Ikke så aktuellt for meg å skaffe det for å rense sveisen. Hva med syrevask som andre nevnte. Det er vel mye enklere og rimeligere å få til for en amatør som bare skal behandle en septiktank til eget bruk? Hjelper ikke det noe? 

Trenger ikke få til en 100% løsning som holder "nordsjø standard" for lastkritiske konstruksjoner men bare en best mulig løsning innenfor hva som er greit gjennomførbart og til en relativt rimelig kostnad.

[Hulda]

Du får noe som heter beisepasta. Det er en 'syrepasta' som blant annet selges av Avesta. Smør på, la stå til dagen etter, vask/spyl av. All oksidering forsvinner. Selges i Moss, maskinforretninger som selger sveiseutstyr.

[jake]

Takk for tipset @Hulda

[Lars Hansen]

jake skrev for 6 timer siden:

Takk for tipset @Hulda

Dersom du skal gjøre dette, så les databladet.

Vanlig behandlingdtid er maks 1 time på de beisepastaene jeg har vært borti. Bruk værneutstyr, dette er veldig sterk syre.

 

 

 

 

[Hulda]

Den pastaen jeg refererer til kan være påført 'ubegrenset' tid uten fare for 'overbeising'. Naturligvis meget viktig å lese bruksanvisningen.

[Roger jo]

Viktig å lese datablad

 

Ser Tass selger en type  Avesta.

https://www.jdsveis.no/wp-content/uploads/2022/07/prodblad-130-blueone.pdf

3. Typical pickling time for Steel grade 304/316 is 90 min at 10 °C, 45 min at 20 °C and 20 min at 30 °C. The pickling time may vary for the same steel grade, depending on the surface finish and the welding method.

[jake]

Ja dette var nyttig lesning ?

[Hulda]

Ja, vær forsiktig, disse stoffene er noe skikkelig svineri. Den pastaen jeg har må være rundt 20 år gammel. Har gått ut på dato for mange år siden. Syren forsvinner ikke, så stoffet fungerer fremdeles. Brukte det sist da jeg sveiset septiktanken for tre år siden. Ser at bruksanvisningen har endret seg. Derfor viktig å forholde seg til det stoffet man har for hånden. Jeg bruker blant annet ansiktskjerm med pustefilter når jeg skal fjerne pastaen med børste.

[Komodo]

Hvis du går på Ahlsell får du beisebasta som det står Esab på boksen. Men om det står Esab eller Avestad spiller nok mindre rolle. Det er flere kvaliteter ute og går, men den beisepastaen de selger mest av som blir brukt til å syre sveiser på tanker og rør i austenittisk rustfritt kan du godt la stå på et døgn uten at det gjør noe for stålet sin del. Tror egentlig bare du oppnår et mer solid passiviserende oksidskikt. Det med 90 minutter er nok mest fordi det er lenge nok for en tigsveis ved normal romtemperatur. Noen ganger, f.eks. på rørledninger som har blitt brukt til varm svovelsyre eller andre meget korrosive medier, kan man se tæringer på innsiden, men faktisk se at sveisesonene har klart seg bedre enn resten av rørgodset. Dette kan være så tydelig synlig at du ser at det er syrebeisingen som har gitt et ekstra beskyttende område rundt sveisene. 

 

Tanken din blir nok gullende god, de karene som har sveiset den vet sikkert hva de driver med. Men det er altså innsiden av tanken du trenger å syrebeise. Kommer du til der? Kan ennå ikke se at du har lagt ut noen bilder av innsiden av sveisene. Utsiden av tanken kan du bare glemme så sant den ikke vil bli stående halvveis nedsenket i sjøvann. 

[jake]

Ser slik ut på innsiden. 

Tenker å legge på beisepaste langs kantene på innsiden og så skylle godt og så kanskje legge på en fuge med sika eller tec7 langs kantene til slutt. Da burde det vel holde en stund. 

 

Går greit å komme til på innsiden da det er et stort mannhull så det burde gå med litt tålmodighet. 

 

[Komodo]

Den sveisen hadde nok blitt underkjent av meg. Holder til det meste, men den har rotfeil, noe som ikke er bra når du skal ha septik på tanken. Men det vil nok uansett holde ganske lenge ?

 

jake skrev 37 minutter siden:

... og så kanskje legge på en fuge med sika eller tec7 langs kantene til slutt. Da burde det vel holde en stund. 

Ikke gjør det! 

Kjør heller to runder med syre. La det virke et døgn hver gang. 

[Lars Hansen]

Det er nok sånn de fleste sveiser på tanker ser ut innvendig gjetter jeg. Har sett litt på YouTube av profesjonelle som lager tanker til båter, og platene blir lagt tett inntil hverandre når de punktes sammen.

Skal du få god gjennomsveis, lønner det seg med en liten fugeåpning.

Dekke til med fugemasse reduserer nok levetiden en del, så lønner seg som vanlig å høre på Komodo ?

Holder nok noen tiår den tanken?

[Hulda]

Det er samme sveisefeil som septiktanken til Hulda hadde. Sveisene var gjennomtæret etter ca. 10 år. Du kan se mer om sveising av septiktanken til Hulda og korrosjon her.

[jake]

Den er grei. Da blir det ikke fugemasse. Men skjønner ikke hvorfor det vil gjøre holdbarheten dårligere. Skulle jo tro at det ble bedre da det korrosive miljøet holdes borte fra direkte kontakt med sveiseområdet som er det svake punktet her. 

[Hulda]

Fugemasse hindrer tilgangen på oksygen, som er en betingelse for at rustfritt stål ikke skal ruste. Den gangen jeg jobbet med slikt, fant jeg til og med gjennomgående korrosjon der materialet var blitt merket med fettstift. Hvis det er fukt der tanken skal plasseres, ville jeg opplagt gjort en del jobb med å fjerne oksidbelegget etter sveisen.