Stroppe båt på henger - hvor mye tåler et kryssholt? (og heter det pullert eller kryssholt?)

[Skamklipt]

Hei.

Frakter innimellom båten (19-fots Finnmaster 5700 BR) på henger. Bruker en stropp i hvert hjørne, hver stropp går fra hengeren, rundt et kryssholt, og tilbake til hengeren. Der jekkes det hele fast. Men det kjennes litt.. feil ut å stramme for mye rundt et kryssholt med ei totonns jekkestroppe, men mulig jeg er unødvendig nervøs?

Er det en reel fare for at man kan stramme så mye at man plutselig sitter med kryssholtet i fanget?

Hvordan er egentlig et kryssholt festet på en sånn type båt?

 

Eller er jeg helt på bærtur å bør stroppe på en annen måte?

[Konas båt]

Kryssholt skal tåle mye.

Om du lurer på hvor mye du strammer lager du deg eit test oppsett med vekt som klarer 300 kg og drar til.

Har gjort det med 25 mm lastestropp og sliter med å dra til med mer enn 100 kg.

Stroppene trenger ikkje strammes til maks.

Å la stroppen gå gjennom kryssholt og tilbake kan også øke trekkraften.

[Hakkannen]

Skamklipt skrev 49 minutter siden:

Bruker en stropp i hvert hjørne, hver stropp går fra hengeren, rundt et kryssholt, og tilbake til hengeren.

Du kan eventuelt stroppe over båten med ei stropp framfor to, via kryssholtene (hvis ikke dette kommer i konflikt med vindskjermen, noe jeg ikke vil tro, sett ut fra bilder). Båten er konstruert for å tåle noe kompresjon fra sidene, men det holder oftest bare å stramme til slik at båten ikke flytter seg. Jekkestropper er rimelig «daue» og vil ikke strekke seg nevneverdig når du først har strammet til.

[Blouberg]

Bruker stropper på fremre kryssholt/pullert som festes lengre bak på henger, og bakre kryssholt/pullert som festes lengre fremme på henger. Trenger ikke dra til all verdens på stroppene. Kryssholt og pullert er jo dimensjonert for å holde båten fortøyd med rykk og napp, så de holder nok mer enn du normalt vil fra til med en stropp.

Å bruke en stropp fra henger og gjennom begge kryssholt/pullert og ned på henger på andre siden gjør jeg ikke, tenker at da kan båten vri seg på siden.

 

[Skamklipt]

Takker for alle svar. Da fortsetter jeg bare å gjøre det på samme måte (men kanskje stramme litt mindre - det må ikke være gør-stramt, det er selvsagt et poeng).

 

Men heter det egentlig kryssholt eller pullert? Jeg trodde pullert var sånne litt større greier man fester fortøyning til på brygger, mens kryssholt er det som er på båten?

[Blouberg]

Skamklipt skrev 47 minutter siden:

Men heter det egentlig kryssholt eller pullert? Jeg trodde pullert var sånne litt større greier man fester fortøyning til på brygger, mens kryssholt er det som er på båten?

Tja, søk på pullert kommer opp med mange kryssholt (: Tror det er stor frihet på navningen. Men sikkert noen "sjøhulker" her som kan korrigere

[Hakkannen]

Slik jeg har brukt uttrykkene (bakgrunn fra kystkylturmiljøet og trebåbygging) er pullert lignende disse, en form for kort påle, gjerne med utstikkende armer eller annet som hjelper holde fortøyningene på plass. Fortøyes ofte med dobbelt halvstikk (helst med låsestikk rundt egen part i tillegg), pålestikk eller løkke.

 

Mens kryssholt er som disse, hvor man gjerne legger tauet slik at det krysser kryssholtet når man fortøyer, her finnes det også flere varianter.

 

Kjært barn, mange navn, osv., ser jo at uttrykket brukes mye om hverandre, spesielt i båtutstyrsbutikker. Søker man etter kryssholt hos enkelte butikkers nettsider får man ikke resultat, mens bruker man puller (ofte uten «t») dukker det både kryssholt og pullerter opp😄

 

Slik begrepsforvirring gjelder ikke bare for båtrelaterte ting. Med min bakgrunn har jeg flere ganger erfart begrepsforvirring når det gjelder blant annet verktøy. F.eks. ordet stikksag (ei sag som kan stikkes inn, i motsetning til de gamle buesagene) kan være en kilde til forvirring. Stikksag er opprinnelig det mange forbinder med ei vanlig håndsag, men gjennom nyere tids markedsføring har folk blitt villedet til å tro stikksag er disse tynne variantene, som i fagmiljøet opprinnelig kalles rotterumpe (hva ligner det på?). Begrepsforvirringen er for så vidt forståelig, men det kan virke som at når noen begynner bruke et uttrykk (og dette sprer seg) blir dette det nye gjeldende uttrykket, slik som for betegnelsene pullert og kryssholt, med all den forvirring slikt kan føre med seg😅

 

[Poseidon]

Jeg har gjennom årene drevet en hel del med sleping, også av fritidsbåter.
Dessverre må jeg si at erfaringene er delte  -  for å si det mildt  -  og bokstavelig.
Noen ganske få fritidsbåter har kryssholt og slepefester med solide gjennomgående bolter og forsterkningsplate under.
Men på andre, dessverre altfor mange, er innfestingen sørgelig dårlige saker.
Jeg setter det litt på spissen, men sier ofte: "Kryssholtet er festet med dobbelsidig tape og 4 popnagler". :-(
Konklusjon: vær forsiktig, og hvis du er det minste i tvil  -  da legger du stroppen over hele båten.

[Cheyenne]

Poseidon skrev for 9 timer siden:

Jeg har gjennom årene drevet en hel del med sleping, også av fritidsbåter.
Dessverre må jeg si at erfaringene er delte  -  for å si det mildt  -  og bokstavelig.
Noen ganske få fritidsbåter har kryssholt og slepefester med solide gjennomgående bolter og forsterkningsplate under.
Men på andre, dessverre altfor mange, er innfestingen sørgelig dårlige saker.
Jeg setter det litt på spissen, men sier ofte: "Kryssholtet er festet med dobbelsidig tape og 4 popnagler". :-(
Konklusjon: vær forsiktig, og hvis du er det minste i tvil  -  da legger du stroppen over hele båten.

Mye rart ute og går ja. Når jeg kjøpte båten min var det montert et forholdsvis stort og kraftig kryssholt på hver side ca på midten av båten. Når jeg skulle ha ned noe av innredningen så jeg at de hadde lagt inn forsterkningsplater under kryssholtene på ca 10 ganger 30 cm. Problemet var at de platene var 20 mm sponplater. Av alle ting🥴

[Gunga Din]

Hakkannen skrev for 10 timer siden:

 

Kjært barn, mange navn, osv……

 

 

vi kallte det en ‘Kaninpikk’ 😁

[abbor]

På min Antares 650 er det støpt inn tykke aluminiumsplater som kryssholtene bak er festet i. Fant ut dette da jeg skulle feste montasjer for dypriggene. 

 

Hvordan det er for de fremre kryssholtene vet jeg ikke, men antar det er støpt inn noe aluminium der også. 

[Hakkannen]

Gunga Din skrev for 1 time siden:

‘Kaninpikk’ 😁

🫣😂

[Honduras]

Den «elektriske rotterumpa» kaller jeg nikkesag. Kjært barn osv….

[Gullfisk]

Gunga Din skrev for 11 timer siden:

 

vi kallte det en ‘Kaninpikk’ 😁

Det gjør danskene også mener jeg.

Jokkesag er også hørt.

[Gullfisk]

Poseidon skrev for 21 timer siden:

Jeg har gjennom årene drevet en hel del med sleping, også av fritidsbåter.
Dessverre må jeg si at erfaringene er delte  -  for å si det mildt  -  og bokstavelig.
Noen ganske få fritidsbåter har kryssholt og slepefester med solide gjennomgående bolter og forsterkningsplate under.
Men på andre, dessverre altfor mange, er innfestingen sørgelig dårlige saker.
Jeg setter det litt på spissen, men sier ofte: "Kryssholtet er festet med dobbelsidig tape og 4 popnagler". :-(
Konklusjon: vær forsiktig, og hvis du er det minste i tvil  -  da legger du stroppen over hele båten.

Virker som det i beste fall er store skjermskiver på boltene på nyere båter. Mulig det er nok om laminatet er solid, men synes det minimum bør være bakplate like stor som foten på kryssholt.

[Roger jo]

Skamklipt skrev On 10.10.2024 at 23.27:

hver stropp går fra hengeren, rundt et kryssholt, og tilbake til hengeren. Der jekkes det hele fast. Men det kjennes litt.. feil ut å stramme for mye rundt et kryssholt med ei totonns jekkestroppe, men mulig jeg er unødvendig nervøs?

 

Stramt men ikke for stramt, er en balansegang.

Det som er lurt er å stoppe etter noen  minutter og sjekke  og etterstramme, når lasten har satt seg. er min erfaring.

[El barco de Sol]

I gamle dager (50 åra med skikkelige fiskebåter) var kryssholdt det du har på båten din. Da la man tampen i kryss. Pullerten var ofte en skikkelig "trestubbe" hvor man brukte halvstikket.

[Hekri]

Skamklipt skrev On 10.10.2024 at 23.27:

hver stropp går fra hengeren, rundt et kryssholt, og tilbake til hengeren.

Det er bra at du er opptatt av lastsikring @Skamklipt!

Jeg har jobba med temaet i mange år, og glassfiber- og plastbåter med dårlige fester og dårlig limte fenderlister, kan være utfordrende for jekkestropper som lett drar flere tonn. 

 

Du har fått mange gode råd i tråden din!

 

Hvis båten gir mulighet, prøv å krysse stroppene.

 

Styrbord stropp festes på bb feste, og omvendt. Da vil du trekke kryssholtene (festene) "mot hverandre", evt ta et tørn rundt "siste" kryssholtet før du fester strammere i ramma på hengeren. 

 

I teorien skal du kunne snu hengeren opp-ned uten at båten rører seg, men det er i teorien! 

 

Den viktigere "greia" er at båten ikke skal fyke over bilen din ved bråbrems. 

Det har dessverre skjedd mange ganger. 

[nie]

Hekri skrev 26 minutter siden:

Den viktigere "greia" er at båten ikke skal fyke over bilen din ved bråbrems. 

Det har dessverre skjedd mange ganger. 

 

Og  da er det viktig at ikke stroppene dras så hardt til at mye av strekk-kapasiteten er "brukt opp" til forspenning/jekking.

De skal sitte stramt så de "tar" med en gang og hindrer båten i å bevege seg ved en bråbrems men kun stramt i betydningen "uten slakk"

 

[Komodo]

Hakkannen skrev for 22 timer siden:

 

 

At den øverste kalles stikksag er nytt for meg. Et google søk tyder på at få er enig...

Den midterste er vi enige om 

Den siste der har jeg alltid kalt for stikksag. Elektrisk rotterumpe har jeg aldri hørt om. 

 

Honduras skrev for 9 timer siden:

Den «elektriske rotterumpa» kaller jeg nikkesag. Kjært barn osv….

Ja, mange sier nikkesag, gjør det selv innimellom også. Men er det ikke slik at nikkingen er at noen stikksager har mulighet for en justerbar pendling av bladet i tillegg til at det går opp og ned? På min 18V blå Bosh kan bladet gå rett opp og ned for fine kutt, men for effektiv saging i tykke materialer kan man la bladet "nikke" i tillegg. Denne nikkingen kan stilles i flere trinn. På min gamle AEG sag er det kun av/på med nikking. 

 

Gunga Din skrev for 12 timer siden:

vi kallte det en ‘Kaninpikk’ 😁

   

Den skal jeg begynne å bruke 

 

------------

 

Så til trådstarter. Jeg har alltid pleid å dra to stropper over båten og ned i hengeren, en foran og en bak, på mine båter. Men jeg ser at de som driver med båt profesjonelt her ute på øyene gjør det annerledes. De stropper fra kryssholtet og rett ned i hengeren på hver side. Tror imidlertid ikke det handler om hva som er beste løsning, men hva som går kjappest når man håndterer mange båter. De har gjerne en jekk hengene fast på hver side av hengeren bak, og en kort stropp som de hekter i hver pullert bak. Foran blir det gjerne en stropp tvers over. 

 

Jeg har trekt båt på henger fra Fredrikstad til Bodø, Trondheim, Bergen, Egersund, Kristiansand, pluss en drøss ganger mellom Fredrikstad og Drøbak. Kjørt mye på svingete og humpete veier, og dårlige grusveier. Det har aldri vært noe tema at båten vrir seg i hengeren, men det har kanskje med utformingen på hengeren å gjøre også. 

[Åge Grevlingen]

Hakkannen skrev On 11.10.2024 at 0.24:

Du kan eventuelt stroppe over båten med ei stropp framfor to, via kryssholtene

 Farlig løsning, båten kan rotere/ velte/ vippe rundt på hengeren, spesielt om en av støttene gir etter.

 

Komodo skrev 32 minutter siden:

Jeg har alltid pleid å dra to stropper over båten og ned i hengeren, en foran og en bak, på mine båter. Men jeg ser at de som driver med båt profesjonelt her ute på øyene gjør det annerledes. De stropper fra kryssholtet og rett ned i hengeren på hver side. Tror imidlertid ikke det handler om hva som er beste løsning, men hva som går kjappest.

Gjør heller som oss proffene. Sikkrest og kjappest i det lange løp, da båten aldri vil rotere, velte.

[Hakkannen]

Åge Grevlingen skrev 1 time siden:

båten kan rotere/ velte/ vippe rundt på hengeren, spesielt om en av støttene gir etter

Kan ikke helt se for meg hvordan en slik rotasjon skal kunne gå for seg på min henger, derfor pleier jeg å ha stropp rett over. Men ja, ser den at for enkelte hengeres del kan det være ugunstig, så beklager, her burde jeg ha vært mer spesifikk, båthengere kan være så forskjellige. Gjerne en kombinasjon kunne vært greit, ei stropp over for å holde båten nedentil + et par ekstra stropper direkte fra kryssholtene ned til hengeren som sikring mot vridning?

 

Komodo skrev for 1 time siden:

At den øverste kalles stikksag er nytt for meg. Et google søk tyder på at få er enig...

Den midterste er vi enige om 

Den siste der har jeg alltid kalt for stikksag. Elektrisk rotterumpe har jeg aldri hørt om

Jeg brukte ordet håndsag fram til jeg ble fortalt det kalles stikksag da jeg begynte på snekkerlinja (Stavanger), og senere trebåtbyggerlinja (Risør). Før den tid tenkte jeg elektrisk stikksag/rotterumpe om noen sa ordet stikksag. Begrunnelsen for navnet var at saga kunne stikkes inn, i motsetning til hva buesaga klarer. Nå bruker jeg vanligvis ordet håndsag, siden det er uttrykket folk flest forbinder med den sagtypen. Mulig uttrykket er lokalt, men det ble nevnt både i Stavanger og Risør + der jeg var lærling, så derfor har jeg tenkt at det var dette var et universelt gammelt uttrykk, selv om ordet ikke brukes aktivt i dag. 
 

For elektrisk rotterumpe sin del har jeg også hørt stikksag, nikkesag og andre varianter, men vil tro utgangspunktet for navnet er at funksjonen er som ei rotterumpesag, bare at den er elektrisk. På jobb bruker jeg ordet stikksag til vanlig, mens der jeg jobbet tildligere fikk jeg kjeft fra de gamle om jeg ikke sa rotterumpe😄 Fikk også kjeft første gangen jeg skulle «rygge inn en båt», «Det heter å bakke inn en båt!»😄

[Komodo]

Åge Grevlingen skrev for 2 timer siden:

Gjør heller som oss proffene. Sikkrest og kjappest i det lange løp, da båten aldri vil rotere, velte.

Nja, ikke helt overbevist om det. Når jeg har stroppet båten på hengeren ser jeg ikke helt hvordan den kan vri seg pga. hengerens sidestøtter mot skroget. Men det spiller egentlig liten rolle, for den båten jeg har nå blir kun fraktet forsiktig fram og tilbake mellom gårdsplassen og båthavna, aldri ut på hovedveien. 

 

Hakkannen skrev 1 time siden:

Jeg brukte ordet håndsag fram til jeg ble fortalt det kalles stikksag da jeg begynte på snekkerlinja (Stavanger), og senere trebåtbyggerlinja (Risør).

Kan ikke huske at jeg har hørt slik sag omtalt som stikksag, men det er helt sikkert det mest korrekte ut fra det du skriver. Det med teknisk terminologi er imidlertid interessant. Språket er i stadig utvikling, og det blir egentlig sjeldent feil nesten uansett hva man sier bare det blir forstått. For hvem bestemmer egentlig hva som er riktig terminologi? Hvis du spør språkrådet om dette får du antagelig svaret at det ordet som flest bruker for å beskrive en gjenstand er det rette ordet. På den måten kan vi kanskje si at håndsag/snekkersag er et riktig ord, selv om stikksag var det mest "korrekte" i forhold til en faglig tilnæring. Men når 99% av alle brukere av verktøyet slutter å kalle det for stikksag, så renner på en måte den terminologien ut i sanden. I motsatt fall burde begrepene vært nedfelt i en ordbok for teknisk termionologi som var utgitt av en offesiell norsk myndighet. Men det finnes ikke meg bekjent. Men interessant diskusjon uansett. Jeg har tidligere (for moro skyld) dratt i gang debatt om hva som er en skrue og hva som er en bolt. Få har vært enig i min definisjon, selv om den støttes av norske standarder innenfor relevant materiell. Men nå bryr jeg meg jo lite om hva folk kaller det ene eller det andre for bare vi skjønner hva vi snakker om. Så når 99% av befolkningen kaller en M16x80 skrue for "bolt", ja da blir det vel riktig det også da 

 

Hakkannen skrev 1 time siden:

Fikk også kjeft første gangen jeg skulle «rygge inn en båt», «Det heter å bakke inn en båt!»😄

Shit, du gikk på den smellen der ja, den er grov   

[Honduras]

Med mindre den står på henger da, som tråden handler om 😊

kanskje kimen til en ny tråd, heter det bakke eller rygge når man manøvrerer båthenger 😛

 

[Hakkannen]

Komodo skrev for 6 timer siden:

Det med teknisk terminologi er imidlertid interessant. Språket er i stadig utvikling, og det blir egentlig sjeldent feil nesten uansett hva man sier bare det blir forstått. For hvem bestemmer egentlig hva som er riktig terminologi?

Gode poenger. Sånn sett skulle vi gjerne ha laget ei ordbok her på Baatplassen, da spesielt rettet mot maritime begrep og uttrykk, ref. spørsmålet om kryssholt vs. pullert lengre opp i tråden😊 Som du videre er innom forvitrer nok en del av disse gamle uttrykkene, både teknisk terminologi og båtrelaterte uttrykk, men ikke sikkert det er feil det heller. Så lenge noen husker hva det ble kalt før, av historiske grunner😅 Også for presisjonens del, der riktige og presise beskrivelser levner mindre tvil.

 

Honduras skrev for 3 timer siden:

kanskje kimen til en ny tråd, heter det bakke eller rygge når man manøvrerer båthenger 😛

Vi får gjerne opprette en egen tråd ja, det ble flere (høyst interessante) emner som sklei litt ut og ble offtopic i forhold til utgangsspørsmålet her😅