Jump to content


Fortøyning i bås, 3 tonn båt - metode og dimensjon?


Vidar F.H.

Recommended Posts

Jeg har fått båtplass på bølgebryteren ("Etnebrygga", forståelig nok siden jeg bor i Etne...). Båten ligger fint der, men får jo vinden rett i fleisen når det blåser inn fjorden. Det kan nok komme noen gode "rosser" andre veien også, men det er nok mindre risikofylt.

Her er oversikts-bilde av havna, min plass er ca. midt på den ytterste brygga på styrbord side av de to båtene som ligger side ved side:
Skjermbilde2026-04-10kl_16_18_58.png.e9b08b6c9c280509f15e0763dc45e62c.png

 

Jeg planlegger å bruke brest foran og bak med rykkdempere, samt to lange spring. Spørsmålet er hvor jeg bør feste springene?

 

image.png.675dbfe7afa20da920082185b490be09.png

Båten er en NB800. Den har kryssholt bak, midt på og i baugen:

 

6cfa5e0f-e23c-42e7-b8a6-e0eff546ffae.jpeg.0febdf33c9170a01cba480fdf953398e.jpeg

 

Har ikke målt utriggerne, men det ligger en Bella Falcon 26 Fantino litt lengre bort; den er vel omtrent like lang. Tror utriggerne er 9-10 meter lange.

Jeg ser for meg at det blir litt pes å ha spring på siden mot Y-bommen, i alle fall om det skal festes midt på båten. Da må jeg ut på dollbordet og bøye meg ned med en hånd i rekka over vinduene - det er jo ikke helt trygt. Så spørsmålet blir om jeg i det hele tatt trenger spring på den siden, eventuelt om jeg skal feste det sammen med brestet akter. Altså fra punkt 3 til styrbord aktre kryssholt. Det eneste jeg blir litt betenkt på, er at det blir to nokså tykke tau som skal legges på et relativt beskjedent kryssholt.

På babord side er det naturligvis null problem - men bør jeg legge spring fra punkt 2 og helt fram i baugen? Eller kan jeg feste springet midt på båten? Ser for meg at et spring som ligger helt fram i baugen blir liggende og gnage på fenderlista eller i verste fall vinduet inn til sovekabinen (det er visstnok plexi).

 

Alternativt: skal jeg fortøye med spring på kun 1 side (mot utrigger) og kun brest mot Y-bommen?

 

Så til siste spørsmål: vil det være noe problem å legge båten med akterenden inn i båsen, sånn vindmessig sett? Da regner jeg med at jeg ikke vil feste noe fortøyning i kryssholtene i baugen, ellers må jeg frampå der hver gang jeg skal fortøye/kaste loss.

Hensikten er å få badeplattformen - trappa / entreen - nærmere brygga slik at man bare kan skreve rett ombord. Vi driver og forbereder besøk av H.M. Kongen i slutten av mai, og jeg hører at når sjaluppen til Kongeskipet legger til kai så bruker de ikke verken brest eller spring. Hvorvidt de bruker fletta festemidler kommer vel an på - det er nemlig noen gaster som står der og holder sjaluppen på plass med båtshaker. Majesteter vil vel neppe framstå forknytt.

 

Jeg var for øvrig innom Biltema i dag og kjøpte gummidempere (sånne torpedoer man surrer tauet rundt), 14mm flettet line til brest - og 16mm spring. De hadde ikke 10 meters lengde i 14mm inne, så jeg tok neste dimensjon. Bruddstyrken er 4200 kilo på spring, 3200 kilo på brest. Båten veier vel i underkant av 3 tonn.

Stikker den av nå, så ønsker jeg den lykke på reisa! :fniser: Det ligger noen fryktelig dyre Yoplait-begere på brygga rett bak plassen min, så jeg skal i alle fall ikke ha det på meg at jeg bruker for tynn hyssing!

 

Det var så mye enklere da jeg bare hadde en Rana 17 som skulle holdes noenlunde i ro... Men jeg klager ikke!


Så for å oppsummere alt sludderet: Hvilke gode råd har forsamlingen å bidra med her? Har søkt på forumet her og lest en del, men blir egentlig bare mer usikker.

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post


Min erfaring ved sjø primært forfra : Sping festet midskips både forover og bakover, likt på begge sider hvis mulig. Stramme, men lange. Da kan båten gynge og følge i takt med med sjøene, uten å rykke i fortøyningene. Lange nok brest til å ikke rykke.

Hvis skjermet havn/rolig vær, brest er nok.

 

Før lå jeg utsatt til og ett stykke unna, da var springene ett must, alltid. Nå ligger jeg nære, og skjermet. Da setter jeg bare på springene når det er meldt vær, eller jeg skal reise vekk. Til hverdags kun ett brest i hvert hjørne av båsen.

Sometimes I think of how it used to be... R.I.P. Lemmy ,Phil & Eddie

Link to post

Is er vel større problem enn vind og sjøgang i Etne vil jeg tro? Spring er ofte dill og snubletråder synes jeg. Selv har jeg doble brester fremme og enkle bak. Justerer de slik at de står i spenn mot hverandre for å unngå at båten jager/hindre at den får ‘ta fart’. Men ligger i veldig godt beskyttet havn da. Og har stort kryssholt foran som det er lett å justere på. Ville evt sett på en fast spring som går fra 1 til 2 med øye tilpasset midtre kryssholt. Blir lite pes å få av og på og er ikke mye i veien.

 

Bildet viser noenlunde min ‘patent’. Det er oftest ringer både i enden og i bunn av ‘Y’ på utliggerene slik at en kan få spenn begge veier. De flettede ferdige tampene fra Biltema er kjekke, med litt fjæring i tauet. 
 

image.jpeg.d24d45ba16a19e6d028093f9e83f43db.jpeg

 

Link to post

Du har i praksis to alternativer:


1. Lange spring fra baug og akter:

IMG_2452.png.ebac7d6484cc78c3029cc26825e9ff24.png


2. «Halvlange» spring festet midt på:

IMG_2453.png.f9c839d82aaaaa5290931496ce82fea4.png

 

Hvis du velger alternativ 2 kan du jo bruke et langt tau med løkke på midten, så du bare hekter løkken på kryssholtet og så er det festet begge veier i én operasjon. Da blir det også enklere for den siden som ligger mot den tynne utriggeren.

 

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post

Is er intet problem. Eller-hvis havisen truer båten, har vi HELT andre bekymringer.

Båten blir fortøyd nedi frukthagen om vinteren.😁 Og vi bor en del høydemeter over havet, her på Håfoss. :)

 

Jeg kan ikke ha båten i båsen om vinteren; for 2 måneder siden var det minst 30cm is her. Vi gikk tur til småbåthavna til fots - fra sjøsiden!

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post
Popeye70 skrev 1 time siden:

Hvis du velger alternativ 2 kan du jo bruke et langt tau med løkke på midten, så du bare hekter løkken på kryssholtet og så er det festet begge veier i én operasjon. Da blir det også enklere for den siden som ligger mot den tynne utriggeren.

Sånn har jeg gjort det. Knyttet bare en knute så det ble ei passe stor løkke. Kanskje 15-20 cm lang.

Det er normalt lite bevegelse i havna, så strengt tatt kunne jeg klart meg uten disse springene.

Båsen er ikke så mye bredere enn båten, så jeg legger bare tauet på toppen av den smale utriggeren. Ligger vanligvis på plass også når jeg kommer tilbake i båsen.

 

Link to post

Hvordan er forholdene når det står på fra vest? Ser på kartet at det potensielt kan bygge seg opp litt i fjorden der, og med det gjerne bli noe rykkete i havna? Hvis det stort sett er rolig og greit er det ikke så utfordrende å fortøye godt nok, men hvis det av og til blir litt ruskete hadde jeg brukt litt tid på skikkelige fortøyninger og rykkdempere hvis jeg var deg😊
 

Lange spring gir oftest bedre demping, ser du på illustrasjonene til Popeye70 vil nummer 1 gjerne gi mindre rykking, og kan være passende for en båt med din lengde? Kjører versjon 2 selv (lengre skrog), men supplerer med versjon 1 når det meldes sterk storm. Båten slites jo ikke akkurat løs med versjon 2, men er båtboer og ser at versjon 1 i tillegg gir roligere bevegelser på båten når det stormer. Har eksperimentert litt med fortøyningene for å få båten slik at bevegelsene ikke blir for voldsomme, det er jo en fordel med grei søvn selv om det stormer litt.
 

Nå ligger jeg slik til at både vind og bølger kan ta i litt når det står på. Erfarer at i bås kan det være en fordel med brest uten særlig slakk, så lenge man har gode rykkdempere til å ta opp bevegelsene i båten. Skikkelige rykkdempere kan strekke seg en hel del og fjærer med det godt. Uten særlig slakk slipper du at båten jager slik den kan gjøre med slakkere fortøyninger (som kan gi mer rykkete bevegelser når båten plutselig stopper brått fordi lengden på tauet tar slutt). 


Jeg bakker alltid inn i båsen, og har øyer på de fremre brestene som lett nås med båtshaka. De aktre brestene er uten øyer og strammes så til over kryssholtene akter slik at disse og de fremre fortøyningene blir så stramme at båten ikke beveger seg noe særlig når det ikke blåser (hos meg går fremre brest akterover og aktre brest framover, på grunn av øyene på utriggerne). I tillegg hindres langsgående jaging med springene.
 

Både spring og brest hos meg har rykkdempere fra Forsheda. Helt fram til i fjor kjørte jeg rykkdempere fra Biltema, men av "Forsheda-typen". Fungerte veldig greit egentlig, hadde nok fortsatt med dem hvis ikke det samlet seg opp ekte Forsheda-dempere i form av julegaver noen år😄 Biltema har også en rektangulær rykkdemper, men den er boss. Flere i havna har hatt slike, men de ryker tvert av i første høststorm, for lite fjæring i gummien i dem rett og slett. Mulig andre produsenter har bedre rektangulære rykkdempere, men så lenge Biltemas dempere av Forsheda-typen har vist seg å tåle gjentatte stormer uten å ryke holder i alle fall jeg en knapp på dem😊

Link to post

@Hakkannen jeg kjøpte "forsheda" -varianten på BT, ja. Har fått med meg såpass. :)
Har ikke så god greie på forholdene i havna, så jeg akter å fortøye for storm uansett. Skuler jo bort på de andre båtene som ligger der, men foreløpig er det tynt befolket på brygga så jeg vet egentlig ikke helt hvordan folket gjør det.

 

@Hulda Det der er bare et vakkert syn! ....åja, det var noe tau der også! :fniser:


Tror jeg skal gå for @Popeye70 sitt alternativ 2 - og så kan jeg alltid slenge på et par ekstra spring hvis det melder "god klæstørk" som vi sier nordpå. Sånn lett bris som får geitene til å legge seg på rygg og bore hornene ned i bakken for ikke å fly avgårde. :fniser:

Og ellers bare observere hva mine båtnaboer gjør. Tror jeg starter med baugen inn i båsen til jeg får litt erfaring. Kjipt å ende med badeplattformen trøkt innunder skråstagene...

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Fire brest synes jeg blir snaut. De håndterer ikke så bra bevegelser i lengderetningen. Som andre foreslår, så er spring til midten en god løsning for å dempe bevegelsene den veien. Bildet under viser hvordan jeg fortøyde vår båt. Den lå ute hele året. Var nok mer enn nødvendig, men etter å ha sett båten bli kastet fra side til side som en badeball i vinden, følte jeg for en oppgradering. Jeg hadde ikke noe problem med å gå på den smale utriggeren og holde meg i båten mens jeg la på de to springene. Båtshake fra båten er også en grei løsning for å få opp endene og tre løkka over kryssholtet. 

IMG_0981.jpeg.0cbb74ffa95e9d65444916f60b4ce863.jpeg

Link to post

Dersom du ikkje stolar på kryssholta bør du gjera noko med dei. 

 

Mange likar å ha løkker på fortøyningstaua. Eg likar å ha nokre tau utan løkker. Dette spesielt for det første og siste tauet eg knyter. Årsaka er todelt. Eg kan ikkje spleisa, og ikkje minst så er det lettare å justera båten sin plass i båsen med eit tau utan løkka. Ein strips i på tauet visar korleis tauet skal vera i høve til kryssholtet. 

 

Det ser ikkje ut som om hamna di er sen beste. Det kan vera lurt å fendra brygga. 

 

Send ein IM om du er interessert i vinterhamn i Valevåg. 

Link to post
Hulda skrev 1 time siden:

Ja, men de tre tauene på hver side holder 17 tonn seilbåt på plass. Mer trengs ikke.

Den korte springen din var elegant. Hos meg er øyene på utliggerne annerledes plassert, så fortøyningene forut går akterover og akterut går forover. Så da blir de egentlig en mellomting mellom spring og brest.  Sånn har jeg det på begge bryggene. 

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post

@Ask stoler på kryssholtene, men det var størrelsen på de vs. dimensjonen på tauverket jeg tenkte på. Hvis det skal 2 16mm løkker på de (jeg foretrekker å stikke løkka gjennom kryssholtet og så belegge begge "hornene").

 

Men jeg tror løsningen blir å gå for "kombinertspring" med løkke midt på.

 

Ellers kan jeg bare anbefale å ta en titt på "Youtube-akademiet" når det gjelder spleising. :) Å spleise 3-slått tauverk er rene barneleken. Man må bare få rett start, så er det "over-under, snu på tau" 5 ganger til hver kordel har gått minst 5 ganger igjennom tauet (for kunstfiber. Naturfiber klarer seg med 3).

 

Finn noe stivt, grovt tau, en rull elektrikertape og en skikkelig tykk strikkepinne (veldig greit å ha noe å hjelpe seg med når kordelene skal åpnes), så er det bare å øve litt. Er ikke så vanskelig.

Denne videoen her er genial:
 

 

 

De tre kordelene skal peke i hver sin retning. Da vet du at du gjør det riktig. Sørg bare for at starten er riktig; det er nøkkelen. Rull tauet mellom hendene for å  legge kordelene pent på plass. Hvis du ikke ønsker en brå overgang der spleisen stopper, kutter du av en kordel, spleiser de to andre, kutter en til, spleiser den siste og kutter den til slutt.  Svi enden av tauet med loddebolt og gni det glatt med en skje.

Hansvik 14 -> Rana 15 DC -> Rana 17 DC -> NB 800

NB 800 på tokt 2026

Hjemmeside med artikler innen trehobby / finsnekring.

Link to post

Har nå i vinter lagt i bås for første gang.

Gjorde det enkelt og fulgte anbefalingen som fulgte med i velkomst mail fra marina eier og gikk all in med spring for-og bakover fra kryssholt på midten i tillegg til brest.

Alle tau 14 mm flettet med ferdig øye og bruddskyrke på 3579 kg, burde holde på 2500 kg båt.

Alle med Unimer rykkdempere for 12-16 mm tau.

 

Vurderte å lage spring med løkke på midten men forkastet det fordi den vil ligge og gnage hver gang båten beveger seg og den strammer for-eller bakover.

Det gjør det og enklere å bytte enkelt tau.

 

Liker også å "låse" tauene med å ta løkka gjennom kryssholtet og over begge horn.

Når det skal to tau på samme kryssholt legger eg eine bare over kryssholtet, så trees andre tau over første tau gjennom kryssholtet og over horn.

 

Der vi ligger nå kan det komme kraftig vind fra sørøst og nordvest, men bølger bare fra nordvest.

Stormen Amy kom fra sørøst og flyttet på heile anlegget, trolig var anlegget dimensjonert for det som er den vanligste storm retningen her, vest-nordvest.

 

Hadde kjøpt noen rykkdempere fra Biltema av Forsheda type tidligere, de gikk i bosset.

Sammenlignet med de fra Unimer var de som av  hardplast. 

 

Det er mange dårlige fortøyninger i marinaen, slakke og tynne tau og båter som ligger og jager i båsene som resultat.

 

Å bruke godt med fortøyning gir ro i sjelen.

Link to post

Mine rykkdempere er like gode, myke og fine efter 38 år, Forsheda selvfølgelig. 

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no  Sagaforumet

Webkameraer i gjestehavner Sverige https://trudelutt.com/webcams/

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Vidar F.H. skrev On 11.4.2026 at 13.38:

@Ask (jeg foretrekker å stikke løkka gjennom kryssholtet og så belegge begge "hornene").

 

Det gjorde jeg også før. Men jeg fant ut at løkka rett over er mer enn sikkert nok. Og mye lettere å få av, særlig ved frost. 

 

Jeg bruker helst 16mm tauverk, da kan det brukes i mange år før det blir for svekket. Dessuten er det godt å håndtere.

 

Spleising er det lurt å kunne, da lager du til nye tamper etter behov. 

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Vidar F.H. skrev On 10.4.2026 at 23.14:

Tror jeg skal gå for @Popeye70 sitt alternativ 2 - og så kan jeg alltid slenge på et par ekstra spring hvis det melder "god klæstørk" som vi sier nordpå. Sånn lett bris som får geitene til å legge seg på rygg og bore hornene ned i bakken for ikke å fly avgårde. :fniser:

Og ellers bare observere hva mine båtnaboer gjør. Tror jeg starter med baugen inn i båsen til jeg får litt erfaring. Kjipt å ende med badeplattformen trøkt innunder skråstagene

Er det ikke et havnereglemang for havna?

Der er det normalt spesifiseert  hva de forlanger av fortøyninger..

Alternstiv 2 er ok  men er det værhart  foretrekker jeg  lange spring og skal du ha på rykdempere  er 16 mm tau  best.

Ser at dynt tauv og små rykkdempere ikke holder henge i havnene her.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...