Spenningspotensialet i metall

[Jawik]

Leste en artikkel her om dagen som forundrer meg noe, og viser her et lite utdrag.

 

Båt bygd i 1942. Bordlagt med mahogny på eike spant og festet med bronse skruer.

"Galvaniserte" bolter gjennom dørken hadde medført separasjon av spantene fra bordkledningen. Hun legte som en sil. Utrolig nok seilte de (to mann) flere nautiske mil med en mann ved pumpene og en ved roret.

 

Skulle ikke dette ha had motsatt effekt, når en tar hensyn til spenningspotensialet i metall ? Avstanden fra galvanisk til bronse var jo der. Noen som kan berolige meg ? Har båt med mahogny på eik og klinkede beonse nagler ? Har også galvaniserte davider, ankerkjetting, anker mm - ombord. Hva vil skje ved tiden og stunder ? Har sett etter i indexen på baatplassen men finner ikke noe tilsvarende fenomen.

[trulte]

I denne artikkelen kan du kanskje finne noen svar. Et stykke ut i artikkelen finnes en spenningstabell o.l. Jeg synes dette er svært kompliserte greier selv, og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. I et par av bordgangene på båten jeg driver å pusser opp, har klinken blitt byttet ut med syrefaste skruer. Jeg har tenkt å klinke igjen, for å unngå tæring. Synes hele tærings-monsteret er ganske skummelt...

[NilsPils]

Leste en artikkel her om dagen som forundrer meg noe, og viser her et lite utdrag.

 

Båt bygd i 1942. Bordlagt med mahogny på eike spant og festet med bronse skruer.

"Galvaniserte" bolter gjennom dørken hadde medført separasjon av spantene fra bordkledningen.

..........

Lurer på om dette bare er tull?

Ser ingen grunn til at boltene gjennom dørken skulle gi tæring på skruene i bordgangen.

 

Her bør en søke etter andre årsaker. Hva med materialet i skruene? Var det virkelig bronse, og i tilfelle hvilken kvalitet? Eller var det kanskje messing? Jeg vet ikke hvordan det var i 1942, men i dag ville det vel være vanskelig å få tak i bronse skruer. Kan tenke meg at en i 1942 måtte ta det en kunne få tak i.

 

En liten digresjon:

Messing burde vært bannlyst i saltvann. Ikke minst i skroggjennomføringer. Det forundrer meg storligen at det fremdeles her i landet monteres deler i messing for å spare småpenger på skroggjennomføringer. En unnskyldning er det kanskje at mange, også båtforretningene, ikke vet forskjell på messing og bronse. Akkurat som de heller ikke vet hva slags rustfri kvalitet de har i hyllene.

[Jawik]

I denne artikkelen kan du kanskje finne noen svar. Et stykke ut i artikkelen finnes en spenningstabell o.l. Jeg synes dette er svært kompliserte greier selv, og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. I et par av bordgangene på båten jeg driver å pusser opp, har klinken blitt byttet ut med syrefaste skruer. Jeg har tenkt å klinke igjen, for å unngå tæring. Synes hele tærings-monsteret er ganske skummelt...

Takk for henvisningen. Om artikkelen gjorde meg mere rolig, gjenstår å se. Jul Nilsen vet nok hva han prater om, men så var det da tillegg om "Lut-Råte" som kan få en til å gå av hengslene.

 

I vår site båt anvendte vi ikke anoder overhode. Kun på motoren. Dette så ut til å virke bra. Vel, dette var en "Ferrocement" båt. Hva som skjedde inni skrogget er ikke lett å si. Jeg foretok en test en gang ved å borre opp flere steder og det viste seg at metallet var friskt som nytt. Dette etter ca 20 år i konstant sjøvann.

 

Jeg vuderer alvorlig å utelate anoder da det ser ut til at en av de tæres vel fort. Vi får se med tiden.

 

Når det gjelder tre båt er jeg mere usikker. Velger nok å skille ad jording i enkelte områder og håpe at jeg ikke får oppleve innledningen i mitt inlegg.

[Jawik]

Lurer på om dette bare er tull?

Ser ingen grunn til at boltene gjennom dørken skulle gi tæring på skruene i bordgangen.

 

Her bør en søke etter andre årsaker. Hva med materialet i skruene? Var det virkelig bronse, og i tilfelle hvilken kvalitet? Eller var det kanskje messing? Jeg vet ikke hvordan det var i 1942, men i dag ville det vel være vanskelig å få tak i bronse skruer. Kan tenke meg at en i 1942 måtte ta det en kunne få tak i.

Hvorfor skulle dette være tull ? :nono: Les artikkelen selv i WoodenBoat # 188 - Feb 2006 side 50.

Bruce Schwab har muligens mere erfaring enn vi her på berget. Riktig nok er han ikke noen båtbygger, men hans far har veldig god greie på båter. Bronse skruer var nok lettere å få tak på i 1942 enn idag. Dette var i USA, og båten var bygd av veteranen Paul Luke hos Winthrop Warner.

 

Det som fikk meg til å reagere var rekkefølgen på tæringen. Og jeg også tenkte litt over dette. Men etter nøye vurdering har jeg kommet til at beskrivelsen kan stemme. Men så var det da hvorfor dette skulle ha motsatt tæring, dersom en går ut fra at galva-boltene var årsaken. Hvilke andre årsaker kunne da ha vært der ? I artikkelen til Jul Nilsen nevner han også sin tvil, og at det er meget vi ikke vet om tæring og dens rekkefølge.

[NilsPils]

Hvorfor skulle dette være tull ? :nono: Les artikkelen selv i WoodenBoat # 188 - Feb 2006 side 50.

Det må jo være lov å lure!

 

Jeg har lest artikkelen og synes det som står der er interessant og sikkert riktig. Men når det gjelder teorien om at bronseskruene skulle tære bort fordi det er brukt forsinkete bolter i kjølen virker ikke logisk på meg likevel. Det fordi skruer og bolter vel neppe er forbundet med hverandre. Skruene er vel heller neppe forbundet med sinkanoder. Det er vel ikke viktig hvordan delene ligger i forhold til hverandre i spenningsrekka når de er isolert fra hverandre?

 

Dessuten: atikkelen nevner angrep på treverket. Ikke på metalldelene.

[Jawik]

Absolutt lov å lure. Det var ikke i kjølen, men i dørken. Du hadde rett i at det var angrep på materialet. Muligens "Lut-Råte" som Jul Nilsen nevner i sin artikkel. Jeg leste feil.

[NilsPils]

Når det gjelder potensialforskjell mellom materialer er det viktig å vite at det ene ofrer seg for det andre bare dersom de er elektrisk ledende forbundet med hverandre. Defor kan det mange ganger være like bra å la være å koble dem sammen med en sinkanode.

 

Det er ofte vanlig å trekke ledning mellom skroggjennomføringene og forbinde med en sinkanode. På plast- og trebåter ville jeg helller droppe det og i stedet bruke materialer som står godt i sjøvann, dvs. syrefast stål eller bronse (ikke messing!). Plast er også et alternativ, men ofte tvilsomt pga. holdfastheten (dessuten syner jeg det ser for billig ut). I stål og aluminiun\msbåter blir det selvfølgelig noe helt annet.

 

Artikkelen om "lutråte" anbefaler også å droppe sinkanodene helt i trebåter, også for aksel/propellsystemet.

[Jawik]

Artikkelen om "lutråte" anbefaler også å droppe sinkanodene helt i trebåter, også for aksel/propellsystemet.

Er det vanlig å droppe anoder i trebåter da ? Som nevt tidligere - tror jeg - så er en av mine anoder, i trebåten, nesten inntakt, mens den andre er på vei ut. Den siste er forbundet med akslingen. Den har blykjøll. Så her spiller vi på potensialskalaenskalaen.

[Hulda]

Det må jo være lov å lure!

 

Jeg har lest artikkelen og synes det som står der er interessant og sikkert riktig. Men når det gjelder teorien om at bronseskruene skulle tære bort fordi det er brukt forsinkete bolter i kjølen virker ikke logisk på meg likevel. Det fordi skruer og bolter vel neppe er forbundet med hverandre. Skruene er vel heller neppe forbundet med sinkanoder. Det er vel ikke viktig hvordan delene ligger i forhold til hverandre i spenningsrekka når de er isolert fra hverandre?

 

Dessuten: atikkelen nevner angrep på treverket. Ikke på metalldelene.

Jeg har ikke lest alt. Jeg skal ikke blande meg bort i luting.

 

Men: Bronse og messing (kopper) ligger høyere i spenningsrekka enn jern og galv. jern. Det er sink og jern som skulle ofre seg til fordel for de andre materialene.

[Jawik]

Det var det jeg også trodde på, men ble ikke noe klokere da dette med lutråte kom inn i bilde. Artikkelen nevner ikke noe om at skruene var inntakt etter angrepet. Muligens de var det. Båten lakk som en tesil i følge innehaver.

[NilsPils]

Men: Bronse og messing (kopper) ligger høyere i spenningsrekka enn jern og galv. jern. Det er sink og jern som skulle ofre seg til fordel for de andre materialene.

Det også etter min mening er helt riktig. Men det forutsetter også at metalldelene er i elektrisk ledende kontakt med hverandre (utenom sjøvannet). Hvilket de neppe var her. Det er vel ingen som trekker jordledning til skruene i skroget.

 

Det er derfor jeg LURER PÅ om påstanden om at de galvaniserte boltene har tatt livet av bronseskruene bare er tull.

[Hulda]

Det også etter min mening er helt riktig. Men det forutsetter også at metalldelene er i elektrisk ledende kontakt med hverandre (utenom sjøvannet). Hvilket de neppe var her. Det er vel ingen som trekker jordledning til skruene i skroget.

 

Det er derfor jeg LURER PÅ om påstanden om at de galvaniserte boltene har tatt livet av bronseskruene bare er tull.

Det er nok tull. Man skal imidlertid ikke stille seg fremmed for at eksempelvis saltbroer eller impregnering som inneholder metall kan danne tilstrekkelige baner for elektrontransport. I dette tilfelle skulle reaksjonen gått andre veien; galv. skulle ofret seg til kopper.

[Jawik]

Det er derfor jeg LURER PÅ om påstanden om at de galvaniserte boltene har tatt livet av bronseskruene bare er tull.

Det er nok tull. Man skal imidlertid ikke stille seg fremmed for at eksempelvis saltbroer eller impregnering som inneholder metall kan danne tilstrekkelige baner for elektrontransport. I dette tilfelle skulle reaksjonen gått andre veien; galv. skulle ofret seg til kopper.

La meg gjengi avsnittet uten fare for at jeg blir saksøkt. Sitat fra WoodenBoat 188, side 50 av Dennis Caprio som igjen siterer Bruce Schwab. Følgende:

 

"Galvanized bolts through the floors had busted all the frames." "The garboards were all loose, and the thing leaked like a sieve."

 

 

Som en ser skulle ikke episoden i artikkelen ha skjedd. Hulda har et poeng. Hvor mye vann var det egentelig i båten da de overtok den. Det vet vi ikke noe om. Men at det var fuktig og således ble kontakt mellom metallene er vel ikke så vanskelig å forestille seg. Uansett slulle ikke bronse skruene ha tært bort. Noe som heller ikke er nevnt i sitatet. Løse bord, kan jo ha blitt forårsaket ved "Lut-Råte". At Bruce skyldte på det galvaniske er jo ikke noe tull i denne sammenheng. Noe skjedde med denne båten. Hva var det ?

 

NB. Legg merke til forskjellen i tabellen ovenfor og tabellen til Jul Nilsen http://home.online.no/~jeppejul/ANODER.html

 

Det er nok mye vi ennå ikke vet om galvanisk reaksjon bortsett fra at vi av gammel vane ta tingene for gitt og derved kobler metaller som ikke har slektskap sammen.