Bavaria 39 Cruiser mistet kjøl etter grunnstøting

[p.aas]

Bavari mistet kjølen (igjen)

[Suzuki]

Ja; disse Bavaria eierne. Utsette båten for eksepsjonelle krefter da gitt...

 

 

Men vent nå litt.....

 

Suzuki

[Sydvesten]

Det var en ryddig og grei rediggjørelse av saken i seilmagasinet...men dette burde ikke hende etter mitt syn...

 

Boltene burde tåle dette og vel så det... skal bli spennende å følge utviklingen her...

[Sjøtummel]

"Stor jolle"

 

Jeg vet ikke om et er imponerende eller bare ren flaks at båten klarte turen uten kjøl, men det kan umulig ha vært en behagelig tur.

[ulysses]

Det blir spennende å se om de klarer å finne ut hvordan grunnen ser ut og om de finner igjen kjølen. Å brekke av alle kjølboltene på grunn av en grunnstøting er temmelig ekstremt. Hvis de var dratt til med riktig moment virker det rart at materialet i samtlige bolter ryker på denne måten. Hvis det viser seg at det var en materialfeil i boltene, er det en temmelig interessant sak.

 

En ting er i hvertfall sikker: Bunnlaminatet i denne båten er mye mer solid enn i 42 Match. Der var kjølboltene sterkere enn bunnlaminatet.

[bliss X]

.. Så hvis noen trenger en ny kjøl, så er det bare å forte seg ned til Grebbestad

[slettet]

bedre at boltene går enn skroget skulle jeg tro men hadde jeg vært bavaria eier hadde jeg nok sikret kjølen med et par wirer og hatt med noen reservebolter?

og generator og en skikkelig 230v lensepumpe og.

Redigert 23.Mai.2006 av The Scrutinizer (see edit history)

[wave]

ulysses:

Treffpunktet på kjølen ved grunnstøtingen vil ha mye å si for påkjenningene på bolter og laminat. Så de to grunnstøtingene og påfølgende skader er vriene å sammenlikne.

 

Men uansett så får man være glad de ikke var under seil.

[wave]

Kanskje reservekjøl blir tilleggsutstyr?

[slettet]

kjøl montert på (pivot) aksel slik at den svinger in i skroget ved grunnstrøting - bare et par bolter går og skrog og kjøl er like hel?

 

stjeler plass inne i kabinen men passer det ikke med et lett demonterbart bord akkurat der?

[GeirKS]

Så lenge roret har klart seg over grunnen kan den vel ikke ha vært sååå grunn? Har ikke disse moderne båtene nokså dype ror da?

 

(Ja, det er merker på roret, men jeg tviler sterkt på at de merkene kom fra selve grunna, da ville nok roret blitt bøyd.)

 

Geir

[wave]

Om det er riktig at båten har brast rett i i et skjær med åtte knops fart, og att på til med jernkjøl, så har de hatt hell i uhellet. De fleste seilbåter ville fått omfattende skader og lekkasjer etter et sånt sammenstøt. I akkurat dette tilfellet må det ha vært flaks at boltene gikk.

Med et dypere treffpunkt ville trolig skadene vært helt annerledes.

[PanPan]

Bruddflatene og boltene bør undersøkes metallografisk (mikroskopi - mekaniske egenskaper). Min nese sier meg at dette kan være et "setup" hvor det har inntruffet et sprøbrudd. Dvs brudd skjer med minimal plastisk deformasjon og ved vesentlige lavere belastninger enn konstruksjonen er dimensjonert for.

[o.b.lix]

og generator og en skikkelig 230v lensepumpe og.

hvorfor det?

 

Disse båtene holder visst tett uansett...

[joelle]

Må si att det va litt skremmende å lese overskriften.

 

Men tenk nå litt. 8 knops fart rett på en grunna= Stoooooooooore krefter.

Att båten ikke gikk lekk må antagligvis sees som ett smerre mirakel.

 

Att treffe så dramatiskt att du mister kjølen å ikke få noe lekasje, å ikke merke att du har tappet kjølen. Tyder på for meg att vi har folk som ikke akurat er vannt til seilbåt.

 

Her tenker jeg på:

Full fart for motor.

Rett på grunna.

Mista kjølen.

Kikke ned ikke noe leksaje. da kjører vi videre

ikke reflektere over att båten ikke beter seg som "vanligt" i vannet.

 

Nei dette må jeg si var ett hell i uhellet

[Sjøtummel]

Her tenker jeg på:

Full fart for motor.

Rett på grunna.

Mista kjølen.

[...]

En av de underlige faktorene her er nok de minimale skadene på roret. Hvordan det har gått til skulle jeg likt å vite. Har de truffet så kraftig at båten har "hoppet" over grunna med roret? Har de truffet en container med kjølen og gått klar med roret?

 

(Jeg er egentlig veldig nysgjerrig, for 37 og 39-foterene til Bavaria er båter jeg så nøye på før jeg bestemte meg for noe annet. Hadde jeg vært på jakt etter hytte på vannet hadde jeg nok brukt enda lenger tid på å bestemme meg for om ikke 39 hadde vært det beste kjøpet.)

[slettet]

"tryner" ikke båten når kjølen treffer moder jord da?

dvs at hekk/ror kan bli løftet i sammenstøtet og ikke gå så hardt på som kjølen og at båten vel flyter høyere etter å ha droppet kjølen?

 

ref: "deilig er fjorden"

Redigert 24.Mai.2006 av The Scrutinizer (see edit history)

[Mouche]

Sånn går det når man ikke har avlagt obligatorisk båtfrerprøve! Et øyeblikk - stod det i artikkelen at kapteinen hadde frivakt? Obligatorisk båtføreprøve er herved innført for alle som ønsker å ta seg ombord i ethvert fartøy som flyte kan!

[Mulligan]

Noen båter har fast kjøl.

Noen har senkekjøl.

Og Bavaria ser ut til å bli opphav til uttrykket synkekjøl.

 

Jeg skal ALDRI ha en sånn båt.

Jeg legger heller penger i en svensk kvalitetsbåt.

[baatsman]

Det er hell i uhellet, att det ikke gikk utover besetningen. Kjenner jeg Lunde Båt rett , kommer de til å bruke ferien der borte for å finne kjølen. I og med vi får vår B 42 snart er dette

int. Treffpunktet er int, det var skader på drev og ror. Båten har vel en makshastighet på ca +/- 8 knop.

 

Litt underlig akkurat det att man fikk AHA opplevelse når kjølen var borte. Egenskapene endrer seg

drastisk.

[Bitteliten]

Det som er litt merkelig i denne saken er at man muligens har truffet langt oppe på kjølen. Hvordan er det mulig om man grunnstøter? Treffer man da et fjell som har overheng utover eller en helt rett fjellvegg?

 

Et alternativ er kanskje at man har truffet en container?

 

Jeg er ikke sikker på om andre båter hadde tåt tilsvarende - dvs en langjkølt båt hadde kanskje bare ristet det hele av seg med noen riper - men en finnekjølt båt - uansett merke - hadde nok fått betydelige skader. Selv det som regnes som solide båter som HR, Najad etc får også til dels store skader ved grunnstøting - både på skrog og innredning. Men ingen har vel så langt mistet kjøen tror jeg.

Så er da spørsmålet hva er best:

1. at kjølen faller av og skroget er tett

2. at kjølen sitter på og skroget sprekker med fare for at båten synker.

 

Ikke vet jeg - men jeg anser vel at det å miste kjølen er det minst ønskelige.

 

Jeg så en gang en First 42 som stod på land i Son etter grunnstøting. Den hadde blykjøl. Blykjølen hadde en knekk omtrent midt på kjølens høyde - nedre del inkl bulb stod da i 45 graders vinkel mot babord. Den båten hadde gått på i full fart for motor og hoppet opp på skjøret. Trykket da den landet bøyde blykjølen. Hadde denne båten hatt jærnkjøl hadde den kanskje ikke mistet kjølen - men den hadde nok hatt kjølen trykt opp i salongbordet.

[PanPan]

"tryner" ikke båten når kjølen treffer moder jord da?

dvs at hekk/ror kan bli løftet i sammenstøtet og ikke gå så hardt på som kjølen og at båten vel flyter høyere etter å ha droppet kjølen?

Ja nettopp! Utfra hvordan hendelsesforløpet er beskrevet - hva som "skal" ha skjedd - mener jeg dette kan være snakk om "sprøbrudd". Dette burde Bavaria verftet avklare. Er det sprøbrudd så kan det være noe man absolutt bør ta tak i. Feilen kan bety behov for forandring av produksjonsprosedyre, konstruktiv utforming, materiale.

 

Dette er en sak som Bavaria ikke bør la henge - til årsaks fakta er på bordet kan man ikke se bort fra at det kan hende igjen.

[Sydvesten]

Har nå leste reperotasjen fra Seilmagasinet igjen.... og heftet meg litt ved noen utsagn som skal komme fra Bavaria... enten så vet ikke Bavaria hva de snakker om eller så skjønte ikke journalisten hva som ble sagt... mest sannsynlig det siste, da dette er ganske normalt for journalister...

 

Når det gjelder DIN 976 så er dette en standrad som sier noe om hvilken type bolt som er benyttet og ikke hvilket materiale den er laget... A4 F80 sier at materialet er austesittisk rustfritt stål med flytegrense på 800 N/mm2 eller Mpa. I utgangspunket er det ikke noe forskjell i styrken på A2 og A4 bolter, de har de samme mekaniske egenskapene.... en normal A4-70 eller A2-70 som er det mest vanlige har en flytegrense 700 N/mm2

 

Din 976 sier at dette en stud bolt eller en gjengestang....

 

Med andre ord så er det det benyttet stud bolt for innfesting av kjølen med mutter og sikkert en skive og mutter på innsiden.. Jeg går ut fra at dette stemmer uten at dette har noen betydning, har aldri kikket ned i Bavaria.

 

Når det gjelder det "limet" som er benyttet mellom kjøl og skrog så er dette oppgitt til å en "styrke mot skjær-kreftene på 20.5–24.0 Mega Pascal uten bolter." Dette er helt sikkert korrekt, men det sier svært lite om overflatens beskaffenhet.... i dette tilfelle mot skroget/kjøl.. Hva den interne motstand mot skjærkrefter er i dette materialet er ikke så interessant, men det som er interessant er motstand mot kjærkrefter i grenseskjiktet mellom skorg og dette "limet" etter min mening.... bildene som er vedlagt viser jo at det er store områder hvor dette "limet" har sluppet taket... dette kan jo tyde på at overfalten har hatt for dårlig feste(for glatt)

 

Hvorfor er så boltene kuttet rett av.... tja det er to sansnylige utfall slik som jeg ser det... enten er det en materialsvakhet som forårsaker sprøbrudd, eller så er ikke boltene dratt skikkelig til... selv om det opplyses at dette skal trekkes til med 200Nm så har en jo ingen garanti for at dette virkelig ble gjort på denne båten...

 

Er det en materialsvakhet så er dette særdeles alvorlig siden det da mest sansynlig er mange andre båter på markedet med samme svakheten...

 

Det er også interessant å merke seg at laminatet ikke gikk ble skadet... normalt ville vel hele bunnen rundt kjølinnfestingen bli revet opp ved en slik grunnstøting..

[slettet]

i japan er det meget strenge krav til alle som skal føre lystbåt uansett motorstørrelse 2 hk er nok!

fikk inntrykk av at det kreves et førerbevis på linje med kystskippersertifikatet.

 

det er noe av årsaken til at det nok ikke er så veldig mange lystbåter der i forhold til folketallet og som de sier:

 

i japan har alle bil (les billappen er enkel å ta) mens nesten ingen har båt relativt i forhold til folketallet (båtlappen er meget vanskelig å ta)

 

skulle sett minen på de når jeg slapp de til på båten min :-)

you mean me? (peker på seg selv) can i drive this boat?, usikkerheten som bunnet i lovverket i japan - med å begå brudd på lover var nesten sterk nok til å få de til å si nei men,

 

gjett om "jeg" holdt hardet i rattet med blikket festet stvt forover....

 

vi har nok vært "heldige" her i landet på en måte men personlig er jeg usikker på om båtlappen vil endre noe særlig på det egentlige problemet: menneskets finurligheter, mystikk og mysteriar.

 

de som gir mest f**n kjører båt/bil/motorsykkel åkkesom.

 

denne båtllappgreia minner meg litt om tyskere og reservetyskere(les svensker) og amerikanere for den slagsskyld som har inderlig tro på at systemer løser alt.

 

det systemer ender opp med å gjøre er å legge ansvar på noen nåt noe går galt - ikke å forhindre det.

 

ref ISO og bla bla bla.

jadda la norsk industri dø med iso blyloddet hengende rundt bena.

 

 

hvis dere lurer på hvorfor jeg har denne oppfatningen bunner dette i erfariner men som en enkel referanse kan dere ta en titt på flyulykker analysert i detalj på national geographic.

i svært mange tilfeller blar pilotene i manualer til flyet treffer bakken/vannet i stedet for å gjøre praktisk/tekniske analyser.

 

ref tyskeren som begynte å bla i manualen da flyet hans havnet opp ned i filmen "Those Fantastic Flying Fools" fra 1967.

fant ikke svaret før manuale ble våt han heller.

 

utrolig hvor dårlig teknisk kompetanse disse pliotene har forøvrig.

overrasker meg stort.

gjør de mest elementære feilvurderinger.

hjelper ikke å har vært skoleflink når f.en er løs!

 

oversett det gjerne til det våte element.

Redigert 24.Mai.2006 av The Scrutinizer (see edit history)

[ulysses]

Det er jo klart at dette må ha vært en ubåt på vei i motsatt retning i 20 knop. Når skal den svenske marinen stå frem og påta seg ansvaret? Eller kanskje den var russisk....

 

Nei det er jo klart at dett eikke kan sammenliknes med Match42-ulykken. Her er det åpenbart at båten har truffet noe, i motsetning til i det andre tilfelle. Men nettopp derfor virker det også sannsynlig at bavaria har fått bedre kontroll på dimensjoneringen av bunnlaminatet.