Jump to content

Stål propell


petterøes.3

Recommended Posts

Lute også å skifte til Volvo sine stålpropeller, tok en telefon til Winrace, de sa jeg heller burde bruke pengene på noe annet. De mente Volvo sine stål propeller er dårlige, samenlignet med den effekten/endringen du får på Mercrusier sine. Så jeg beholdt de gamle A4, og selger/bytter heller disse i A5

Terje

Nidelv 300 sport
Volvo penta D6

Link to post
Share on other sites

Min erfaring er derfor at på utenbordsdrev med singelprop var det intet å hente på å oppgradere til stål.
Synes det virker veldig rart at at du ikke får hentet noe her, Kommer litt ann på hvå du rigger båten for, med stålpropell kan du velge hvordan båten skal gå i vannet noe du ikke kan med aluminium, Da med at forskjellige propeller har ulike egenskaper.

 

Noen propeller løfter hekken ut av vannet, andre løfter baugen mer ut skal du ha ut det lille ekstra i fart må du over på stål uansett da aluminumen er for myk så gir etter ved høy belastning, du kan trimme motoren mye mere med stål , da for å få skrog max ut av vannet da det er her fartsøkningen kommer. :smash: selv er kun 60cm av skrog på min nedi vannet på full gass med fartspropell, allroundpropell har 1m nedi til sammenligning, fartsdifferanse er 12knop

 

Har kjørt båter til kompiser hvor jeg har fått 5knop høyere fart enn dem da de ikke kan trimme motoren riktig, er gjerne kombinasjon tilt og flaps mange kommer til kort noe jeg ikke sier at du gjør.

Når jeg kjører så sitter jeg alltid med en hånd på trottlen og tilter drev op/ned etter gehør på motor opp mot farten på gps, når de fleste tror toppfarten er der er det somregel alltid mere å hente :smiley:

Når jeg har kjørt i plan og legger ned båten kan jeg glemme å få den i plan igjen uten å tilte, skal jeg svinge og må drev ned også hvis ikke spinner båten da jeg har optimal propell til fart på nå.

Skal jeg ha en kosetur på fjorden setter jeg på en helt annen propell som får båten opp i plan på lavt turtall osv

Fartspropellen spinner ut ca 100m før jeg kommer i plan (må ha full trottle) og ramler ut av plan på 2500omdr

Allroundpropellen går i plan på 1500omdr og holder marsfart på 30 knop på 2100 omdr

Link to post
Share on other sites

Intr. tema, med mange som har litt erfaring :smiley:

Ta denne: Har 75 Hk eTec og en båt på 20 fot som er en mellomting mellom planer og halvplaner (Skarp baug og antydning til kjøl); Båt og motor ser ut til trives godt med 19 knop, har toppfart på 25 - 26 knop... Har 3 bladers Alu-prop med str. 13 X 14 tommer. Markant planingsterskel.

Vil det lønne seg med stål for bedre øko (høyere toppfart er ikke tema), alt.: Vil det det være en idé med 4-bladers, og i så fall: Hva oppnår jeg med DET?

(Dumt spørsmål?)

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Tynnere lommebok og bedre skyvekraft :lol: - Spøk tilside, det er flere produsenter av SP som tilbyr 4-bladere med lav stigning ,spesielt tilpasset tungdrevne amerikanske "pontoon"båter. Disse kunne sikkert hatt en viss effekt på din båt, men med en pris på ca. 4000 NOK ferdig importert blir det dyrt og teste ut... - Disse får du skjelden solgt brukt også, p.g.a lav stigning...

....Every 4-stroke outboard engine is to be considered as a geriatric device..... -Unless it´s made in Japan and got at least 350 HP, of course.....or simply named SHO...

Link to post
Share on other sites

Det laveste man kommer i stigning til din 75/90 er 14´- I hvertfall hos PowerTech... - Hadde du enda hatt en :cool: YAMAHA :cool: hadde du hatt muligheten til 13´ - Ser behovet ditt, men jeg tror at en 14´ i stål med 4-blader hadde gjort små forbedringer på Hardyen. - Men er det værdt prisen? -For det lille som blir?

....Every 4-stroke outboard engine is to be considered as a geriatric device..... -Unless it´s made in Japan and got at least 350 HP, of course.....or simply named SHO...

Link to post
Share on other sites

Her er litt om propeller, er fra en test gjort fra båtmagasinet, testen ligger på http://progressing.no/

 

Gå så marineprodukter ,så propeller og så innenbords og se test under ved ballistic propellene.

 

 

Test: 10 forskjellige propeller

Stål gjør susen

Tenk deg at du kjører i 110 km/t og bilen har billige og ubalanserte dekk. Sammenlign med et perfekt avbalansert høyhastighetsdekk. Samme forskjell kan man oppleve i 30 knop på vannet om man sammenligner en billig komposittpropell med en nøye justert stålpropell.

 

 

 

Båtmagasinets testteam på to personer har "herjet" med en 6-meters Buster Magnum aluminiumsbåt og en 100 hesters Yamaha-påhenger. Denne ekvipasjen har opplevd et 30-talls forskjellige propeller i forskjellige materialer, størrelser og form på propellbladene. Testen ble foretatt ved to omdreiningshastigheter på motoren, ved topp turtall og 1000 omdreininger under.

Vi har målt hastigheter, drivstofforbruk og akselerasjon fra 0 til 30 knop. Med bakgrunn i toppfarten har vi så regnet ut hvor effektivt hver propell jobber i vannet ved å regne ut det såkalte slippet.

 

Kun de 10 beste

I våre testtabeller har vi ikke tatt med resultatene for samtlige 30 propeller, men kun for de propellstørrelser som ga topp resultater. Den mest effektive størrelsen (=stigning) til vår testmotor er en 17 eller 19 tommers propell. Da endte toppturtallet på mellom 5200 og 6000 omdreininger/minutt. Det anbefalte turtallsområdet for Yamaha Pro 100 er 4500 - 5500 omdreininger/minutt.

Propellene ble også testet med motoren montert i forskjellige høyder på akterspeilet. Ved å heise motoren ett hull (= 18 mm), kom antikavitasjonsplaten (som ligger over propellen) ca. 1 cm. over skrogbunnen. Denne stillingen ga best resultat for de aller fleste propellene på den V-bunnede båten. Kun et par rustfrie stålpropeller gikk enda bedre med enda høyere heisning av motoren.

 

15 % fartsøkning

Forskjellen i toppfart mellom dårligste og beste propell ble hele 5 knop, en økning på 15 prosent. Forskjellen i akselerasjon ble hele 4 sekunder fra stillestående og opp til 30 knop. Fra 8,5 til 12,23 sekunder hvis vi ikke regner med den spesielle Cleaver-propellen som brukte ytterligere et par sekunder for å nå toppfart.

Men den største forskjellen mellom propellene kan man ikke angi i tall, for denne forskjellen dreier seg i hovedsak om kjørekomfort. Sammenligner man en komposittpropell med en stålpropell, er det to helt forskjellige båter å kjøre. Mange V-bunnede båter på markedet har nemlig en liten tendens til å overplane, dvs. at baugen trykkes ned når man overskrider en viss planingsfart, så også med Buster Magnum. Dette kan som oftest justeres hvis motoren er utstyrt med Power Trim og en effektiv propell med kuppede blader. Når man trimmer ut motoren fra akterspeilet, løftes baugen opp av vannet, hvilket gir en mindre flate i skrogbunnen som er i kontakt med vannet. Det igjen gir mindre friksjon og høyere hastighet, men fremfor alt får man en lettere og mer behagelig styring og mye bedre sjøegenskaper. De kuppede propellbladene beholder dessuten et bedre grep i vannet ved krappe svinger.

 

Stålpropell er best

De beste egenskapene i vår test hadde stålpropellene Michigan, Rapture, Ballistic, Power Tech og Yamaha Pro Series. Samtlige hadde et supert grep i vannet og slippet lå på meget lave 5 - 7%. Også Yamahas stadardpropell i stål ga bra fart og meget bra kjørekomfort.

En effektiv aluminiumspropell gir også bra fart, og ligger bare et par knop etter stålpropellene. Men aluminiumspropellene er mye mer ømfindtlige når man begynner å trimme ut motoren eller ved små hevninger av motoren på akterspeilet. Her fungerte Yamahas standardpropeller ganske bra, og klarte å løfte båten noe ut av vannet, mens Michigan-propellen mistet grepet i vannet momentant ved for mye trimming.

Komposittpropellene gir ikke samme fart og er ikke spesielt effektive. Slippet liger på opptil 30 %, og det er for mye for denne typen planende båt. Disse propellene går dessuten tungt i vannet, og med den firebladede Comprop fikk vi også det høyeste drivstofforbruket på hele 1,43 liter pr. nautisk mil på toppfart. Det har også blitt stilt spørsmål om styrken på disse propellene, og det var kanskje ikke noen tilfeldighet at vi mistet to blader på en av disse propellene under testen. Det er vår oppfatning av komposittpropellen kun egner seg som reservepropell.

 

Store prisforskjeller

Det er ganske store forskjeller i pris på de forskjellige typene av propeller. I vår testgruppe skiller det over 7.500 kroner mellom den billigste komposittpropellen og den dyreste stålpropellen. Men man kan komme ganske godt ut av det likevel dersom man ikke velger den aller dyreste stålpropellen. Med dyrere stålpropeller sammenlignet med aluminium og kompositt, får man dessuten en lengre levetid på propellen i tillegg til bedre ytelse og grep i vannet.

Aluminiumspropellen kan få skader av kavitasjon, d.v.s. at propellen enten trekker ned luft, eller at luftbobler frigjøres i vannet og eksploderer ved det store trykket som propellen lager. Disse små eksplosjonene river av fragmenter av aluminiumen som etter en tid blir ruglete og slitt. Aluminiumspropellen har dessuten et gumminav i midten som slites raskere. De fleste påhengsmotorer leveres med aluminiumspropell som standard opp til ca. 115 hk. Ønsker man stålpropell, kan man få det mot tillegg i prisen, eller kjøpe en ny og ha aluminiumspropellen som reservepropell. For reservepropell bør man ha uansett. Blir propellen hardt skadet, eller faller av, er det som å få motorhavari og punktere på alle fire hjulene samtidig i en bil.

Sist, men ikke minst, må man tenke over hvordan båten benyttes før man investerer i en dyr stålpropell. På mindre båter og motorer som sjelden kjøres over 25 knops hastighet, er standardpropellen i aluminium som regel god nok i massevis. Du kan jo ta en sjekk på maksturtallet, og eventuelt forandre stigningen på propellen. Se i motorens håndbok hva som er anbefalt turtallsområde på maks. Husk at en tommes forskjell i stigningen på propellen som regel utgjør mellom 200 og 300 omdreininger.

Allerede ved ca. 30 knops fart og en motorstyrke fra ca. 40 hk. kan man merke forskjell i fart og kjørekomfort med en stålpropell.

 

 

Fakta om propeller

Materialer

Propeller til påhengsmotorer lages i hovedsak av enten aluminium, rustfritt stål og i kompositmateriale.

 

Aluminium

Aluminium benyttes som standard i propeller til motorer opp til ca. 100 hk. Dagens aluminiumspropeller holder høy standard når det gjelder utformingen, men de er følsomme for slag mot sjøbunnen eller skrap som flyter i vannet. Propellvingene kan fort slåes skjeve eller bli revet i stykker. Store påkjenninger over lang tid kan også deformere bladene (f.eks. gjennom kavitasjon) og resultatet blir en dårligere virkningsgrad. Men det går fint an å reparere en aluminiumspropell, noe som koster maks en tredjedel av nyprisen dersom propellen ikke er totalhavarert.

 

Rustfritt stål

Rustfrie stålpropeller er ca. 5 ganger sterkere enn aluminiumspropeller, og det gjør at bladene kan lages adskillig tynnere og skarpere samt formes til den optimale virkningsgraden. Bladene kan også kuppes, hvilket gir et adskillig bedre grep i vannet - selv når motoren trimmes ut eller heises på akterspeilet. En annen fordel er at den rustfrie stålpropellen tåler små slag uten at bladene skades. Om så allikevel skulle skje, går det som regel bra å reparere bladene selv om dette kan være noe mer kostbart enn for aluminiumspropellen.

 

Kompositt

Kompositt er en blanding av flere materialer som f.eks nylon, glassfiber og kullfiber. Styrken er omtrent som for aluminium, og prisene er relativt lave. Ulempen med materialet er at bladene ikke kan gjøres like tynne og effektivt utformet som på en rustfri propell. Egner seg best som reservepropell.

 

Diameter X stigning

Størrelsen på propellen angis i tommer med forskjellige tallkombinasjoner som f.eks. 13 X 19. Det første tallet angir diameteren på propellen, og det andre tallet for stigningen på bladene. Snakker man om en "19-tommer", er det alltid stigningen man mener.

 

Diameter

Diameteren to ganger avstanden fra sentrum av navet til ytterspissen av propellbladet. Størrelsen på diameteren avgjøres blant annet av effekten på motoren og vekten på båten. Man benytter en større diameter på lave motoreffekter i forhold til båtens tyngde, og en mindre diameter ved høye motoreffekter. En liten, lett og hurtiggående båt har således en propell med ganske liten diameter.

 

Stigning

Stigningen måles som den strekning propellen teoretisk kan skru seg fram under en omdreining i et fast materiale. En 19-tommers propell skulle teoretisk kunne flytte båten nesten en halv meter fram for hver omdreining (19 X 2,54 cm = 48,26 cm). Hvis man vil forandre motorens maksturtall, er det først og fremst stigningen på propellen som må forandres. En større stigning gir et lavere turtall og omvendt. En økning på 2 tommers stigning gir en senking av turtallet med ca. 400-600 omdreininger.

 

Flere blad - bedre grep

Størrelsen på propellen kan også angis med tre tall, f.eks. 3 X 13 X 19, og da angir det første tallet antall blader. Propeller til påhengsmotorerer kan ha 2, 3, 4 eller 5 blader. Generelt kan man si at flere blader gir bedre akselerasjon, bedre grep i vannet i svinger og mindre vibrasjoner. Men flere blader i vannet gir samtidig dårligere toppfart. Det hevdes at rent teoretisk er en én-bladet propell med stor diameter og meget lavt turtall den mest effektive propellen, men en slik propell ville neppe gi hverken god kjørekomfort eller være særlig sunt for andre bestanddeler i motor og båt. Vibrasjonene ville bli uutålelige.

De fleste påhengsmotorer leveres med 3-bladede propeller som standard fordi dette er den beste all-round propellen. Vil man forbedre grepet i vannet ytterligere, kan man velge en såkallt kuppet modell (se avsnitt lenger ned i artikkelen).

 

Sjekk turtallet

Hver enkelt motor har et anbefalt turtallsområde, og på vår testmotor ligger dette mellom 4500 og 5500 omdreininger pr. minutt. Innenfor dette turtallsområdet bør motoren arbeide ved full belastning. Det betyr at turtallet ikke skal underskride 4500 omdreininger på full gass når båten er maks belastet. Generelt bør man velge en propellstørrelse som gir så høyt turtall som mulig innenfor det anbefalte området, d.v.s. opp til 5500 omdreininger for vår testmotors vedkommende. Dette gjelder spesielt for båter som kjøres med lett last og full gass.

Har man derimot mye last eller skal kjøre vannski, kan man gjerne gå ned en tomme eller to i stigning for å få bedre akselerasjon, og lettere gange under belastning. Da må man samtidig være forsiktig med å gi full gass så ikke motoren overrruser når lasten minker eller vannskikjøreren slipper taket i tauet. Mange av de nye motormodellene har dessuten overrusingsvern som automatisk sperrer når man når et visst turtall for at ikke motoren skal få alvorlige skader.

 

Kuppet propell

De fleste moderne propeller har en svakt bøyd bladkant, og man sier at propellen er "kuppet". Aluminium tåler noe kupping, men en rustfri stålpropell kan kuppes skikkelig. Resultatet av dette blir bedre grep i vannet, bedre akselerasjon og som oftest også bedre toppfart i og med at motoren kan monteres høyere på akterspeilet uten at propellen mister grepet i vannet. De kuppede propellene tåler dessuten betydelig større trimvinkel, hvilket er en stor fordel for båter som har en tendens til å overplane. Bytter man fra en ukuppet til en kuppet propell, kommer turtallet til å synke med ca. 200 omdreininger.

 

Kavitasjon kan gi skader

Det er meget stor trykkforskjell mellom forsiden og baksiden av propellbladet. Dette kan resultere i noe som kalles kavitasjon. Vannet på baksiden av propellbladet begynner nærmest å koke. Små luftbobler dannes og eksploderer på grunn av trykkforskjellen. Disse små eksplosjonene kan rive små fragmenter av propellbladenes innside, hvilket gir redusert effekt. Kavitasjonen kan oppstå som følge av f.eks. feil stigning på propellbladene eller småskader i kantene på bladene.

 

Slipp

Slipp er en måte å måle propellens effektivitet på. Teoretisk kan en 19 tommers propell skru seg fram 19 tommer i vannet under en omdreining, men i virkeligheten blir det kortere fordi vannet, som ikke er noe fast materie, skyves unna. Det er dette som kalles slipp. For normale hurtiggående fritidsbåter med standardpropell i aluminium, kan en slipp opp til 20 prosent tolereres, men bytter man til en effektiv stålpropell, bør man komme ned i en slipp på under 10 prosent.

 

Håper dette kan gi litt info om propeller for de som lurer :wink:

Link to post
Share on other sites

Har kjørt båter til kompiser hvor jeg har fått 5knop høyere fart enn dem da de ikke kan trimme motoren riktig, er gjerne kombinasjon tilt og flaps mange kommer til kort noe jeg ikke sier at du gjør.

 

Du har rett i at stålpropellen krever adskillig mer trimming av drevet for å oppnå maxhastighet. Men jeg oppnår omtrent samme hastighet som med alupropellen men med mye mer strev og finjustering av drevet for å oppnå turtall rett under 5000. Når det gjelder marsfart har jeg også samme prestanda som med alupropellen. Med turtall rundt 2400 ligger båten i 22 knop.

 

Jeg kjører ytterst sjelden i maks turtall og synes at alupropellen gir like rask aksellerasjon og får båten i plan nesten raskere enn med stålprop. Derfor vil jeg fortsatt mene at ved mindre avansert bruk av tilten og med min bruk av båten er alupropellen minst like god. Eller for mitt tilfelle nesten bedre. Nå kostet jo ikke Ballistic så mye heller da. Tror jeg gav 4200 for den for to år siden. Men det er vel allikevel over dobbelt pris av en alupropell.

 

Når det gjelder testen du henviser til så var det den som gjorde at jeg satset på stålpropell. Men den er vel gjort på utenbordsmotorer så derfor trodde jeg kanskje at resultatet ikke kunne direkte overføres til bruk på utenbords drev.

Link to post
Share on other sites

Kan være enig med deg i at det er lite vits i å ha en stål hvis du kjører mest i marsfart og alupropen virker nesten likt, alupropen som følger båt er gjerne veldig bra til typen båt de sitter på.

 

Hører med at når jeg har testet ut rett propell til båt har jeg gjerne testet et 30 talls propeller før jeg har funnet den med absolutte rette egenskaper for min båt og, en annen ting som du henviser til som stemmer med testen er at den er gjort på utenbordsmotor hvor du kan heise motor.

 

En stålpropell vil gjerne gå litt høyere enn aluen, noe som er verre med et drev.

Slik jeg gjorde var å heise motor og drev til lik høyde som Bravo med "overflate" uvhus, har laget det slik at jeg har valgmulighet på høyden på drev med litt jobb .

Dette er vel ekstremt for en vanlig båt men da dette er optimalt for båten min nå så funker ikke alupropen lengere enn til planingsterskel før den spinner ut.

Link to post
Share on other sites

Derfor vil jeg fortsatt mene at ved mindre avansert bruk av tilten og med min bruk av båten er alupropellen minst like god. Eller for mitt tilfelle nesten bedre.

All forskning og erfaring viser at en korrekt dimensjonert stålpropeller har bedre ytelse enn en tilsvarende i aluminium. Og da mener jeg at begge på like måte er tilpasset aktuell båt, bruksmønster, last, fartsområde etc.

Ytelsesforbedringen gjelder akselerasjon, toppfart, støy, kavitering, svingegenskaper samt bensinforbruk. Ikke nødvendigvis kjempestor forskjell, men en både målbar og følbar forskjell.

Dette er udiskutabelt, etter min mening da.

 

Akkurat som at dyre kvalitetsdekk er bedre enn regummierte og uavbalanserte. Men det finnes sikkert alternative meninger om dette også...

Link to post
Share on other sites

All forskning og erfaring viser at en korrekt dimensjonert stålpropeller har bedre ytelse enn en tilsvarende i aluminium.
Nå viser min og mange andres erfaring noe annet. Progressing var dessuten ikke uvant med at kunder ikke oppnår bedre prestanda med stålpropell. Noen får bedre ytelser og noen får det ikke. Ikke sjelden at de tok inn propellere igjen etter at kunden var misfornøyd. De var veldig greie å ha med å gjøre og jeg kunne bare sende inn propellen og få penga igjen. Det var de vant med. Det samme svaret fikk jeg dessuten av en selger hos Winrace. Jeg vurderte å heller kjøpe propell av dem men han kunne bekrefte at mange kunder ikke fikk noen ytelsesforbedring med stålpropell.

 

At all erfaring viser det ene er derfor ikke korrekt å påstå.

 

Er enig med "bukt" at alupropen som båten orginalt er utstyrt med er meget godt tilpasset båten. Det sto jo også i båtens håndbok at den var nøye utvalgt. Å bytte orginal VP alu med MitchiganWheel Ballistic stål var ikke noe godt valg for min del. Dette selv om propellen var av akkurat samme dimensjon. Jeg forsøkte propellere med forskjellig stigning. Alupropellen var nok i bedre utførelse enn stålpropellen. Kanskje det finnes andre og bedre stålpropeller enn den "testvinneren" som jeg kjøpte og kjører med idag. Orginal VP stål får jo ikke akkurat så god omtale i denne tråden.

 

Så sammenlikne gode alupropeller med regumierte dekk synes nå jeg er tøvete. Da funker jo regumierte bedre enn nye merkedekk.

Redigert av Ingar (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nå viser min og mange andres erfaring noe annet. Progressing var dessuten ikke uvant med at kunder ikke oppnår bedre prestanda med stålpropell. Noen får bedre ytelser og noen får det ikke. Ikke sjelden at de tok inn propellere igjen etter at kunden var misfornøyd. De var veldig greie å ha med å gjøre og jeg kunne bare sende inn propellen og få penga igjen. Det var de vant med. Det samme svaret fikk jeg dessuten av en selger hos Winrace. Jeg vurderte å heller kjøpe propell av dem men han kunne bekrefte at mange kunder ikke fikk noen ytelsesforbedring med stålpropell.

 

At all erfaring viser det ene er derfor ikke korrekt å påstå.

 

Er enig med "bukt" at alupropen som båten orginalt er utstyrt med er meget godt tilpasset båten. Det sto jo også i båtens håndbok at den var nøye utvalgt. Å bytte orginal VP alu med MitchiganWheel Ballistic stål var ikke noe godt valg for min del. Dette selv om propellen var av akkurat samme dimensjon. Jeg forsøkte propellere med forskjellig stigning. Alupropellen var nok i bedre utførelse enn stålpropellen. Kanskje det finnes andre og bedre stålpropeller enn den "testvinneren" som jeg kjøpte og kjører med idag. Orginal VP stål får jo ikke akkurat så god omtale i denne tråden.

 

Så sammenlikne gode alupropeller med regumierte dekk synes nå jeg er tøvete. Da funker jo regumierte bedre enn nye merkedekk.

quote.gif

Nevnt tidligere og er jo det en del ting som spiller inn på propellvalg og.

 

-Skrogtype,lengde, bredde, skarp v, stepskrog etc

-Lengde fra propellaksel til laveste punkt på båt X-faktor( jo kortere den er jo mer har du å hente med en stålpropell)

-Fartspotensiale for skrog (noen skrog vil faktisk ikke gå fortere enn hva man får ved evt aluen(vil da tro at X-faktoren er stor slik at stålpropen ikke kommer i sitt rette element)

-hvor mye dreimoment motoren i praksis gir, lite vits i å ha noe som dytter mere hvis motor ikke orker.

-og utvalg av propeller til drevtypen man har, mercruiser får det meste mens volvo sliter litt .

-Stigning kontra bredde på propellen

 

Men vil påstå at de fleste vil få økt effekt med stål, men ingen regel uten unntak da

Link to post
Share on other sites

Akkurat som at dyre kvalitetsdekk er bedre enn regummierte og uavbalanserte. Men det finnes sikkert alternative meninger om dette også...

 

Skal man dra sammenligningen inn på dekk, så er det liten vits i å sette sette høyhastighetsdekk godkjent for 300 km/t på en gammel Ford Fiesta, på samme måte som man ikke monterer regummierte Fulda på en Koeningsegg :cheers:

 

Stål har som skrevet over bedre egenskaper enn alu, men dersom man ikke kan nyttiggjøre seg disse egenskapene så er det jo å kaste penger ut av vinduet å bruke mange tusenlapper ekstra for å få en fancy stålpropell.

Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha

Link to post
Share on other sites

Skal man dra sammenligningen inn på dekk, så er det liten vits i å sette sette høyhastighetsdekk godkjent for 300 km/t på en gammel Ford Fiesta, på samme måte som man ikke monterer regummierte Fulda på en Koeningsegg :cheers:

 

Stål har som skrevet over bedre egenskaper enn alu, men dersom man ikke kan nyttiggjøre seg disse egenskapene så er det jo å kaste penger ut av vinduet å bruke mange tusenlapper ekstra for å få en fancy stålpropell.

 

For å dra sammenlikningen enda lenger ut på viddene så er det mange dyre dekk som ikke passer bilen i det hele tatt. Hadde en fancy BMW M3 for noen år siden med masse HK og spesialunderstell. Jeg måtte teste flere dekk i høyprisklassen før jeg fant noen som var virkelig var mulig å kjøre på.

 

Slik var det nå også med stålpropellen fra Ballistic som jeg testet flere av. Mulig ett annet propellmerke hadde vært bedre for min båt og mitt bruk. I teorien ser jeg at stål absolutt er bedre enn alu - og jeg kjører jo nå med stålpropell. Men VP alupropellen var faktisk like god i dette tilfelle. Dette i tråd med hva selgerene i Progress og Winrace erfarer.

 

Poenget mitt er at trådstarter og andre som vurderer å bytte propell ikke behøver å forvente seg så veldig store forandringer ved å investere masse penger på en glanspropell.

Link to post
Share on other sites

For å dra sammenlikningen enda lenger ut på viddene så er det mange dyre dekk som ikke passer bilen i det hele tatt. Hadde en fancy BMW M3 for noen år siden med masse HK og spesialunderstell. Jeg måtte teste flere dekk i høyprisklassen før jeg fant noen som var virkelig var mulig å kjøre på.

 

Slik var det nå også med stålpropellen fra Ballistic som jeg testet flere av. Mulig ett annet propellmerke hadde vært bedre for min båt og mitt bruk. I teorien ser jeg at stål absolutt er bedre enn alu - og jeg kjører jo nå med stålpropell. Men VP alupropellen var faktisk like god i dette tilfelle. Dette i tråd med hva selgerene i Progress og Winrace erfarer.

 

Poenget mitt er at trådstarter og andre som vurderer å bytte propell ikke behøver å forvente seg så veldig store forandringer ved å investere masse penger på en glanspropell.

 

Enig med deg der. Skal du finne optimal propell så må mange propeller testes ,da og av forskjellige merker som igjen koster en del før den optimale er i hus.

Link to post
Share on other sites

M95, hva slags fart får du på trolleren da?

Er det en 520 forresten?

 

Det er en Troller 520 og toppfarten er 29 knop. Hadde Suzuki 70 hk firetakt den gikk ca 33 knop og var raskere opp i fart. Den hadde standard alu. prop. den veide 50 kg mer enn Etechen. Slik jeg kan se det var det bortkastet med stålprop. på Evinruden med 60hk.

Redigert av m95 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Mye bra som er sagt her, vil bare si at går du for stål for å få mer fart må du regne med å justere litt på høyden på motoren pluss at du må ha muligheter til å bytte propell til du finner en som passer båt/motor/oppsettet.

 

Det er også viktig at du får en propell som hjelper skroget med det det ikke klare selv, foreksempel har du en båt som overplaner lett må du ha en skikkelig baugløfter osv osv

 

Største fella som 90% av propellhandlere går i er å tro 5 knop pluss ved bare å skifte propell, det ender som regel med skuffelse og tanker som at stål var no dritt.

 

Uansett hvilket oppsett du har idag er det muligheter for forbedring men i et lite land som Norge er det ikke lett å finne en propell leverandør med hylla full av utlånspropeller....da gjelder det å finne noen med samme motor og høre om du kan få teste propellen deres, de fleste må jo synes det er ok så kan de prøve din?

 

Har selv prøvd noen og er mest fornøyd med omc sine RAKERE, Ballistic har jeg blanda erfaring med, slipper lett hvis en begynner å heve motoren men virker OK så lenge de får gå "dypt" i vannet.....

 

Turbo skal være gode greier men har ikke så gode erfaringer med de heller, på Fjordling 17 med 115 mercury rekke 4 klarte vi vel å øke en 2-3 knop men det var først etter vi begynte å heve motoren og har ikke prøvd original alupropellen etter heving, prøvde 19 og 21 tommers og landa på 21 tommeren

Link to post
Share on other sites

Ballistic har jeg blanda erfaring med, slipper lett hvis en begynner å heve motoren men virker OK så lenge de får gå "dypt" i vannet.....

Jeg har samme erfaring med en Balistic på en Nidelv 690 med Mercruiser 1,7DTI. Fikk økt toppfarten med 1,5 knop til litt over 30, men det ble mer krevende å finne korrekt trim. Og kjørte vi i bølger og svingte samtidig hendte det at propellen mistet helt grepet i vannet. Eneste løsningen var da å ta båten ut av plan og starte helt på nytt. Ganske så irriterende.

Link to post
Share on other sites

Ballistic har jeg blanda erfaring med, slipper lett hvis en begynner å heve motoren men virker OK så lenge de får gå "dypt" i vannet.....

Jeg har en 19" Ballistic på min 16 foter med 75 :cool: YAMAHA :cool: . Min er erfaring er at den henger veldig godt i vannet. Jeg kan trimme til jeg nesten ikke gidder mere og det nesten bare er propellen som er nedi vannet... Det sier litt om hvor viktig det er å teste forskjellige propeller. Jeg har for eksempel testet Turbo propeller også, og de slapp mye tidligere enn Ballistic'n.

Ergo: Det som fungerer dårlig på en båt, kan fungere bra på en annen. Og vice verca. :crazy:

Redigert av Boywonder (see edit history)

En gang trodde jeg at jeg ikke hadde rett, men jeg tok feil...

Link to post
Share on other sites

Jeg har samme erfaring med en Balistic på en Nidelv 690 med Mercruiser 1,7DTI. Fikk økt toppfarten med 1,5 knop til litt over 30, men det ble mer krevende å finne korrekt trim. Og kjørte vi i bølger og svingte samtidig hendte det at propellen mistet helt grepet i vannet. Eneste løsningen var da å ta båten ut av plan og starte helt på nytt. Ganske så irriterende.

 

Nettopp hva jeg erfarer også. Med Ballistic kan jeg fintrimme drevet til krampa tar meg og jeg oppnår omtrent det samme som med enkel trimming av VP alupropell. Når jeg svinger båten må jeg samtidig trimme drevet i bånn for at Ballisticen ikke skal miste grepet helt.

Link to post
Share on other sites

Jeg har en 19" Ballistic på min 16 foter med 75 :cool: YAMAHA :cool: . Min er erfaring er at den henger veldig godt i vannet. Jeg kan trimme til jeg nesten ikke gidder mere og det nesten bare er propellen som er nedi vannet... Det sier litt om hvor viktig det er å teste forskjellige propeller. Jeg har for eksempel testet Turbo propeller også, og de slapp mye tidligere enn Ballistic'n.

Ergo: Det som fungerer dårlig på en båt, kan fungere bra på en annen. Og vice verca. :crazy:

 

På min båt kjører jeg ballistic til allround, der er propellaksel høynet med nesten 3 tommer , lik høyde som bravo sitt racing uv hus. imco extremedrives http://www.imcomarine.com/pages/sterndrives.html

på min båt slipper ikke ballisdtiken noe spes, den funker greit til høy kjøring med deler av propell i overflaten, tror nok båttypen har litt å si og

.

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Vil bare legge til at heving og trimming ikke er samme sak, heving er når vi hever hele motoren(finnes også til aggregat) for å få mest mulig av undervannshuset ut av vannet, på en liten planende båt utgjør undervannshuset en stor del av friksjonen gjennom vannet. Trimming er noe vi gjør for å kompensere for et dårlig skrog/kompensere for last. "Ekte" 78-80 knop++ speedbåter har propellakselen OVER bunnen.........

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...