Batterilading, bør andre 12V forbrukere mates fra Laderen?

[Joerg Becker]

Hallo alle sammen !

Beklager at jeg ikke kunne svare tidligere eller rett på tida.

Men jeg fikk ikke noe varsel til denne nye traden før jeg fikk en beskjed fra Svenning i dag.

Stor takk for det, Svenning !!

 

Som dere allerede har funnet ut er det avhengig av laderen følsomhet og struktur.

Noen ladere er litt langsome, noen beveger seg fra trinns til trinns med en gang når det finnes minste spenningsforskjell (er altså for fort) osv.

Om det blir en problem for batteriens levetid er igjen avhengig av ladningsmåten.

Og det kommer det an på.

 

Sterling kaller ladere sine bevisst "strømforsyning", men ikke bare batterilader.

Å lade batterier er skjelden en problem for hvilken lader som helst.

Dette er bare avhengig av spenning og strøm.

 

Men å finne riktig balansen mellom ladning åg strømforsyning, da begynner "vitenskapen".

Akkurat for det fikk Charles Sterling enhellig tittlen "Batterienens Guru".

 

Nå blir det vel litt kjedelig for dere (og ”ikke-fair” for noen andre produsenter) hvis jeg forteller om svakhetene av andre ladere.

Men Sterling CED er en meget bra løsning i motsettning til mange flere andre.

 

Problemet som dere snakker om er jo ”blir batteriene tapt ut og hva skjer”.

Svaret er ”ja, batteriene blir tapt ut. Spørs er bare: hvor mye og finnes det bra utjevning før

det går på syklusregningen”.

 

En bra lader skal ”følge med” og reagere sensitiv.

Det betyr at en lader helst ikke skal slå inn med økt spenning hvis det bare flytter litt strøm.

Heller må en lader ikke levere full Amperetall hvis det ikke finnes behov for det.

Det betyr at det er best hvis laderen leverer strøm etter behov (når forbruket økes), men heller

tilpasser spenningen også.

Dette er vanskelig, hovedproblemet av de fleste ladere og det finnes mange måter som prøver

å løse dette problem.

Det begynner vel med ladere som overreagerer for rask (opphøyer spenningen over behov), mens andre benytter ”800-trinns”-mikrobølger osv.

 

En CED lader står i verden og har alle fingrene på batteriene og en ”blikk” på forbrukere.

Hvis den får alle forutsettninger så reagerer strømforsyningen sakte og med litt forsinkelse

(softstart) som gjør at batteriets ladning/utladning blir jevnt som lange flate bølger.

Akkurat det er viktig slik at batterier ikke bare får hart/kort ladning på overflaten, men dypt

og jevnt strømforsyning for batteriene og forbruker begge to.

Hvis jeg har skønnt alt riktig så skjer akkurat det ved optimalt forhold er at forbrukerne får tilført riktig spenning (som gjerne kan variere mellom ca. 11,8 og ”brutalt-14,9V”) mens batteriene får riktig etterladning med det samme.

Så forblir utladningen bare på overflaten av platene.

 

Og der begynner det å blir ”trikky”, laderen må skjønne det tidelig og ”bevisst”.

Sterling har løst dette problem med digitalt softwarestyring.

Faktisk løper i hele tida en programm som sammenligner ”skal og er”.

Dette programm trenger bare en innstilling, som er type batteri.

Så begynner laderen å måle seg fram slik at programmet sammler fortløpende informasjon om

batteriene.

 

Liten Tips til alle som har en ”intelligent” lader allerede (om Sterling eller noe annet):

bruk ladningskabler som er tydelig kraftigere enn produsenten anbefaler.

Hvis kablene er bare litt for tynne, eller på kanten, så er ofte dette allerede en problem som gjør at ”fingrene” av en lader ikke kan føle sensitiv som laderen er beregnet for.

 

Tilbake til CED.

Hvis eiere av CED-ladere medfølger oppmerksom så kan ses at hele innsatsen av laderen forandrer seg fortløpende, men ikke konstant.

Dette skjer pga. at laderen følger ”erfaringene” sitt.

Batterier gi pga. dypt og ”slow” ladning mulighet for en bedre utbytte av batteriets kappasitet.

(her på forumet finnes det sikkert også folk som har opplevt at en litt eldre batteri ”holder” lengre en en batteri som er helt ny.)

Dette igjen forlengrer batteriets alt-i-alt-antall av syklene som kan forventes, og med det levetiden.

Omvent er det i så fall absolut ikke skadelig for batteriene hvis disse får noe utladning før laderen topplader batteriene igjen.

Laderen selv har også behov for utladning av batteriene, fordi han må jo beregne hvordan og hvor rask batteriene tar ladning.

Bare med det kan den lille hjernen måle seg fram til batteriets riktig behov.

 

Men ”langbølgelig” har en fordel til.

Hvem som har en luftvarmer på båten og en ”ikkeheltbra” lader husker sikkert at varmeren sin ”svinger” med dreietallet av vifteren, mer eller mindre rask.

En lader som jobber stabilt gjør det sakte, eller allerbest –ikke-.

Alle svinginger som går på nettet påvirker også andre komponenter.

Sterkt eller ikke sterkt spiller ingen rolle, dette utsliter elektronik unødvendigvis og det finnes mange som har undret seg hvorfor at noen komponenter (flest sensitive elektronik) har gitt seg

”så tidelig”.

En bra eksempel er radarantenner som blir brukt i havn for moro skyld.

(fagfolk kan uttale seg bedre her om interferrensbølger, eller hvordan det heter hvis svinginger av forskjellig både spenning og frekvens krangler med hverandre inne av transistorene.)

Det er ikke skjelden at analoglader, pulslader eller halveleoktroniske ladere utslipper både spenningsspisser og frequenser som øddelegger andre komponenter.

I så fall kan man anbefale å tar seg en datalogger eller oscilloskop for å sjekke laderen også.

 

Sterling CED er full stabilisert og tilbyr flere filtre som utelokker slike problemer, slik at den type lader kan brukes til 100% som rent strømforsyning,

...også uten batterier (som ofte er behov som ”buffer” og filter for billigladere).

 

Og hvis det kommer spørsmålet om sulfatering igjen:

CED tilbyr fullautomatisk desulfateringsmodus som slår på i alle 10 dager.

Så kan man også glemme dette tema.

 

 

Kjære venner:

Stor takk for at dere også spørr meg, det er alltid en glede for meg hvis jeg får lov til å bli med.

Jeg går on board på Lena nå , hilser alle dere og ønsker en godt til alle !

Hvis det kommer flere spørsmål nå så svarer jeg sikkert forsinket igjen.

Men fra onsdag går det vidre som vant og jeg er full ”on-air” igjen.

 

 

Jørg

[Arvid_A]

Med skuta i hagen burde dette gi en utmerket unnskyldning for å ta en tur innunder presenningen, og gjøre en liten praktisk test - senest i løpet av de tilstundende fridager. Rapport følger!

- og da er testen utført!

 

Laderen er en Mascot 9740, 3-stegs og gir maks 10A. http://www.mascot.no/pdf/9740.pdf

I flg. beskrivelsen har de 3 trinnene følgende egenskaper:

1. Orange lampe. "Boost-lading" med konstant strøm 10A

2. Gul lampe. Lading med konstant spenning 14,7V, timer (vet ikke helt om jeg skjønte hva "timer" betyr i denne forbindelse?)

3. Grønn lampe. Vedlikeholdslading med 13,7V

 

- Da testen startet var forbruksbatteriene toppladet, og laderen i vedlikeholdsmodus (grønn lampe). Spenningen over batteriene var 13,76V.

- Kjøleskapet (Isotherm) ble slått på. Batteri-/ladespenningen sank til 13,65V. Laderen forble i vedlikeholdsmodus (grønn lampe)

- Etter en 5 minutters tid var spenningen over batteriene steget til 13,75V. Laderen var fremdeles i vedlikeholdsmodus.

 

Som en ekstratest slo jeg også (i tillegg til kjøleskapet) på den mer strømslukende kjøleboksen (Supercool). Ladespenningen sank umiddelbart til 13,6V, men steg til 13,7V igjen i løpet av en 10 minutters tid. Fremdeles rikket ikke laderen seg ut av vedlikeholdsmodus.

 

Konklusjonen for mitt vedkommende må bli at laderen min ikke gjør noe nummer av om kjøleskapet kopler seg inn og ut. Den holder seg i vedlikeholdsmodus. For den saks skyld kan derfor kjøleskapet godt stå påslått mens båten ligger med landstrøm.

[OT-flyktning]

2. Gul lampe. Lading med konstant spenning 14,7V, timer (vet ikke helt om jeg skjønte hva "timer" betyr i denne forbindelse?)

Tenk engelsk: "taimer", tidsstyring.

 

Mascot-ladere bruker en tidsstyring for å gå fra trinn 2 til trinn 3, andre merker/typer måler på strømmen og når den har synket til et visst nivå så begynner trinn 3.

 

Det idelle skal visst nok være å gå til trinn 3 når strømmen ikke lenger synker, men det er vanskelig å implementere svjv

[TideRace]

Veldig interessant diskusjon

 

Min lader, en Ladac 3012 IX, er på 30 Ah.

Den er bygget for- og oppgitt å tåle en parallell belastning på 10 Ah fra andre strømforbrukere.

 

Jeg har fulgt litt med på styringlampene, og ved toppladede batterier ("float"/ vedlikeholdsmodus)

har jeg enda ikke klart å få laderen over i lademodus med normale strømbrukere ombord.

 

Det betyr i praksis at jeg kan bruke normale strømbrukere som kjøleskap, dieselvarmer, lys, osv

uten at dette går ut over batterispenning eller at den går over til lading.

 

Med andre ord leverer laderen tydeligvis inntil den oppgitte strømstyrken på 10 Ah

til øvrige strømforbrukere uten at dette påvirker eller belaster batteriene.

 

Jeg har ikke forsøkt dette med tunge forbrukere som trekker betydelig mer strøm,

men jeg antar at batteribanken automatisk overtar når den nominelle belastningen passerer 10 Ah.

 

Min lader er oppgitt fra produsent til å kunne levere inntil 10Ah til parallelle strømforbrukere,

og den er bygget med en dedikert elektronisk styring som ivaretar dette.

 

I min gamle båt hadde jeg en tilsvarende, men eldre 30 Ah lader uten denne funksjonen,

og denne oppførte seg nettopp som en lader.

Ved belastning gikk alt forbruk direkte på batteribanken og laderen koblet inn etter en tid og ladet opp igjen batteriene parallellt med forbruket ut av disse,- istedet for å gi strømmen direkte til strømforbrukerne.

Tidspunktet for når laderen slo inn var naturligvis avhengig av belastning.

 

Som Jørg skriver over, er dette en egen teknologi (eller egenskap) som er bygget inn i noen typer ladere

og som er spesifisert for disse.

"Intelligente" eller elektroniske ladere har ikke denne funksjonen dersom de ikke er spesielt bygget for å fungere som parallelle strømforsyninger.

[OT-flyktning]

Tenker litt høyt...

 

Når en 3-trinns-lader er i trinn 3 og vedlikeholder en spenning på - la oss anta - 13.6V over batteriene så gjør den det til enhver tid ved å pøse på med den rette strømmen for å opprettholde nevnte spenning. En lader spesifisert med - la oss anta igjen - 10A kan gjøre det så lenge den ikke trenger mer enn nevnte 10A for å oppnå dette.

 

Står nå en batteribank og en lader i trinn 3 i fred og ro uten irriterende forbrukere tilkoblet og venter på neste sesong så er det bare selvutladingsstrømmen som må kompenseres for å opprettholde våre 13.6V - la oss antar at dette er 100mA (enten en stor bank eller litt slitte batterier) . Kommer nå kapteinen på inspeksjon ombord og slår på 12V/1A-belysningen så blir det plutselig 1.1A forbruk: 0.1A selvutlading og 1A til den lille lampen. Ennå vet laderen ikke noe om dette siden den føler bare på spenningen, så batteriet må yte det ene ampere. Men batteriet har en indre resistans og en strøm som går gjennom denne medfører et spenningstap og - vips - synker spenningen over batteriet littigrand. Og DET ser laderen! Og siden han kjenner sine plikter - nemlig å opprettholde spenningen på 13.6V i trinn 3 - så pøser den ut litt ekstra strøm helt inntil 13.6V er gjennopprettet. Og hvor mye strøm må dette bli da? Det må bli så mye at det ikke blir noe spenningsfall over den indre resistansen i batteriet (eller like mye som før det ekstra ampere kom inn i bildet). Så laderen yter nå det ene A ekstra - 1.1A tilsammen.

 

Kapteinen fortsetter inspeksjonen og er nå fremme ved Eberspächer'n. Den burde sjekkes! Kapteinen slår den på, glødningen settes igang og til det formål trengs det 10A. Da blir det plutselig 10A pluss 1A (til belysningen) pluss 0.1A (som kompensasjon for selvutladningen) = 11.1A forbruk. Batteriet gjør sin plikt og presser de ekstra 10A gjennom den indre resistansen, spenningen går ned, laderen oppdager dette, kjenner fortsatt sine plikter og prøver å opprettholdee 13.6V ved å pøse inn mer strøm. Men nå er det plutselig noe i laderen som sier: sorry, det er slutt ved 10A - hit og ikke lenger. Ja ja... da pøser den nå ut med 10A og de resterende 1.1A er det batteriet som må ta seg av og disse fører til spenningsfall over den indre resistansen og spenningen på batteripolene synker under 13.6V.

 

Og nå spørs det jo hva ingeniøren har lagt inn i laderen: når skal laderen trekke konsekvensenen og si seg selv: for sikkerhets skyld går jeg tilbake til trinn 1. Egentlig er han allerede der siden han har ikke lenger kontroll over batteriespenningen og han pøser ut så mye strøm som han bare orker (DET er situasjonen under trinn 1 det). Men laderen har fra ingeniørenes synsvinkel fortsatt 2 alternativer: Når kapteinen avslutter inspeksjonen og slår av Eber'n så har laderen en sjanse igjen men skal han da pøse på med strøm til det oppnås 14.4V (toppspenningen i trinn 2) eller 13.6V?

 

Her burde laderspesialistene fortelle oss: under hvilke betingelser går ladere fra trinn 3 til trinn 1? (Laderen kan IKKE gå til trinn 2 her - da måtte batterispenningen jo være 14.4V og vi har jo sett at laderen ikke engang har greid å opprettholde 13.6V.) Eller med andre ord: under hvilken betingelse bestemmer laderen seg at den ønskelige spenning er 14.4V og ikke lenger 13.6V?

 

Ser ut at det ble et nytt kapittel i serien om det elektriske for folk med el-skrekk

[Bonus]

Logisk og lettfattelig resonement Andreas.

Det er akkurat disse tankene som gjorde at jeg startet tråden.

 

La oss si at du har en 12V lader som kan levere 20A.

Du kommer til land med toppladede batterier. Du slår på forbrukere tilsvarende 10A og så kobler du til landstrømmen. Laderen opplever da ved oppstart en belastning som trekker 10A. Er det batteriene som er tomme og trenger "mat"? Da blåser den opp spenningen til 14,4V. Eller skjønner den at dette er ekstern last, og ikke behov for lading, og går mer eller mindre direkte i vedlikeholdslading ....

[TideRace]

Leser jeg innlegget til Jørg riktig og ser mine egne erfaringer med to nesten identiske Ladac -ladere , men hvorav min nåværende har funksjon for å levere parallell strøm inntil 10 Ah til forbrukere, er vel svaret som du skriver:

 

Dersom laderen har "strømforsyningsfunksjon" vil denne teknologien styre strømmen direkte til forbrukerne uten å belaste batteribanken. Den skjønner altså at dette er ekstern last.

 

Har den ikke dette, vil strømmen i utgangspunktet alltid tas fra batteribanken og laderen trer i funksjon så snart toleransegrensen for belasting av batteriet/ startnivå for lading er nådd.

 

Hvor disse grensene går og hvordan,- kunne absolutt vært interessant å vite...

kanskje en telefon til Terje, Einar eller Paul hos Ladac hadde kunnet oppklare dette på en grei måte?

Redigert 1.Januar.2007 av Phoebe (see edit history)

[OT-flyktning]

Jeg påstår at laderen IKKE oppdager en strøm på 10A. Ut fra hvordan en lader er tilkoblet oppdager den bare en spenning. Skulle den være istand til å oppdage en strøm måtte den har en tilkobling til en shunt eller en annen måte å måle strømmen. Så denne belastningen opplever den bare som en lavere batterispenning. Og så pøser han selv på med en strøm for å bygge opp batterispenningen. Men den vet ingentin om årsaken hvorfor den må spytte ut så mye strøm

 

Jeg vil tro at en lader begynner alltid med trinn 1 når du kobler til 230V (=landstrømmen). Så hender det ved toppladede batterier at den meget rask når 14.4V og går over i trinn 2. Også i dette tilfelle, hvor laderen er istand til å levere dobbelt så mye som belastningen utgjør, vil den fort oppnå betingelsene for overgang til trinn 2 (14.4V konstant, maks strøm - 20A i ditt tilfelle -og avtagende). La meg spekulere: En 20A-Mascot-ladere venter en viss, fast tid og går så over til trinn 3 og blir der. En lader som føler på sin egen strømleveranse for å bestemme seg om den skal over til trinn 3, blir i trinn 2 for alltid - ved fulle batterier endrer disse 10A seg jo ikke særlig. Og om andre, mer sofistikerte ladere får andre uttale seg...

 

Akkurat nå (!) synes jeg en landstrømlader med følgende egenskaper ville være det beste: kun trinn 1 og 3, trinn 2 kun på spesiell oppfordring ("trykk på knappen"). Tross alt er jo trinn 2 'bare' hurtiglading. Også med trinn 3 lader du batteriene, bare at det tar så lang tid å få dem helt fulle men det har du jo ofte tid til (vinteropplag).

[Joerg Becker]

Da er jeg tilbake

Andreas, det er slik du sier.

Faktisk kjenner ikke noen lader (stortset) en forskjell pga. tap av Ampere, men pga. spenningen.

Likevel måler en CED den indre motstand av batteriene også og tilpasser etterladningen (som jeg skrev før, variasjon av ladningsprosessen).

Men også reagerer den på spenningsforskjell, bruker en tidsmønster og måler om batteriene overhodet kan tar imot ladning,

eller om det er best med å lå batteriene være og tape litt strøm, slik at neste ladningsprosessen er effektiv.

 

Dette er forresten en av mange forskjeller som en CED tilbyr i motsettning til de fleste andre.

En annen poeng er jo størrelsen av batteribenken og med det virkning av utladningen.

Man kan aldri forhindre at mindre utladninger påvirker batterienens ladningstilstands og med det overflaten av platene.

Men faktisk er det helt egal om det mangler 10Ah på en batteribenk, eller ikke, så lenge dette ikke skjer permanent.

Viktig er at batteriene får en utjevningsladning av og til og inni mellom, slik at de ikke sulfaterer.

Forresten gjør CED-ladere dette automatisk.

Heller er det ikke av substans om batterier får etterladning inni mellom på 14,4 Volt, fordi dette taper bare (men veldig lite) vann,

men går ikke inn på syklusregningen.

Syklusregningen beginner vanligvis et stedt ved utladning av 25%, men er også avhengig av type batteri (vi snakker her bare om bly/syre batterier).

Heller er det jo bare en prosentdel av syklusene som blir "brukt opp".

Men også dette er vanskelig å beregne og finnes anvendelse faktisk bare på laboratorium, fordi man kan ikke forutsette like forhold på alle steder.

Alene en forskjell ved temperaturen gjør at hele beregningen ikke kan stemme annen stedts.

Og heller det er ikke "meget" viktig igjen fordi her må jo beregnes med deep cicle regningen.

Antar man en vanlig batteri med ca. 700 ganger 50%-utladninger så skulle den jo etter produsenten være død.

Jeg kan sier at det ikke "må" stemme, fordi f.eks. batteriene mine har sett mange mer.

Så kan en slik angivelse anses som minste mål, ved dårlig forhold.

Omvent forbedrer seg sjansen for et lengre batteriliv mye så snart man er litt med.

Det verrste er når batteriplatene har sett luft, da begynner det ganske kjapt.

Men som sagt: følger man litt med så må dette jo ike ske.

 

Fakt er at det er bedre for livstiden hvis man holder batterier mer på overkante av kappasiteten og middelverdi

av spenningen mellom 13,7 og 14,4 Volt.

Selvfølgelig konstant at batteriene ikke gasser (som kan løses med presis måling av både batteritemperatur og spenning).

 

Og hvis man ser på folk som ikke roter for sterkt med batteriene og kappasiteten så ser man også at disse batterier holder lenge.

I hvert fall kan jeg fortelle at ingen av kundene mine måte kjøpe nye batterier før en brukstid av tidligere enn 7 år,

hvis folken har fulgt anbefalingene.

Vanligvis holder batteriene i så fall lengre enn i 9 til 12 år før batteriene måtte byttes, men det finnes mange som har batteriene sine i mer enn 14 år også.

F.eks. jeg.

 

Og så kommer vi tilbake igjen til måten av ladningen og forskjellige ladere.

Vi kan slett ikke behandle alle ladere av alle 22 europeiske produsenter og hvordan disse lader.

Viktig er at man vet at hvert flerstegslader har en styring.

De ene bygger med statiske styringer, andre med halvdigitale, og Sterling CED er fulldigitalt.

Fulldigitalt er for min skyld det beste, fordi produsenten kan bruke og anvende alle erfaringer som man har lært noe om.

Fulldigitalt softwarestyring betyr også at en lader kan variere/tilpasse ladningen til både fysiske forutsettninger og

bruksmønster,

fordi man kan bruke software som har spillerom for en viss del egne bestemmelser.

Spesiellt "bruksmønster" er viktig fordi batterier forandrer seg fortløpende både mht. bl.a. temperatur, indre motstand, og måten av utladning/ladning.

Så skal en bra lader også føre batteriene tilbake til best mulig kondision, men må kunne tilpasse alle verdier pga. det også.

Til å finne en optimalt vei ut av slike problemer er vanskelig, men med hjelp av mangeårig erfaring ikke umulig.

Som kan ses på løsning CED.

 

Dessverre er jeg den forhandler her som selger disse apparater, men jeg håper at slike innlegg ikke blir vurdert som bare "salgsshow".

Hadde det vært en produkt / produsent som tilbyr noe likt, både enda billigere og bedre, så ville jeg anbefale det.

...men i så fall ville jeg har stått her som forhandler igjen

og "stakkars dere" måtte lese dette alt uansett og en gang til

 

Jørg

Redigert 3.Januar.2007 av Joerg Becker (see edit history)

[BEG]

La meg spekulere: En 20A-Mascot-ladere venter en viss, fast tid og går så over til trinn 3 og blir der. En lader som føler på sin egen strømleveranse for å bestemme seg om den skal over til trinn 3, blir i trinn 2 for alltid - ved fulle batterier endrer disse 10A seg jo ikke særlig. Og om andre, mer sofistikerte ladere får andre uttale seg...

 

Akkurat nå (!) synes jeg en landstrømlader med følgende egenskaper ville være det beste: kun trinn 1 og 3, trinn 2 kun på spesiell oppfordring ("trykk på knappen"). Tross alt er jo trinn 2 'bare' hurtiglading. Også med trinn 3 lader du batteriene, bare at det tar så lang tid å få dem helt fulle men det har du jo ofte tid til (vinteropplag).

 

Jeg har nevnte type lader og kan bekrefte syklusen. Når ladespenning trinn 1 kommer opp på ca. 14.6V, går den over i trinn 2. Samtidig starter en timer som er innstilt på 4,5 timer. Ladespenning holdes på samme nivå, mens ladestrøm synker gradvis. Etter det går den over til trinn 3. Da ligger ladestrøm på ca. 0,1 - 0,2 A.

 

Kjøleskap er null problem (5A). Wallas kokeapparat heller ikke. Do-pumpa, vel da starter normalt laderen på nytt (trinn 1). Forskjellen mellom Wallas og do-pumpe er i utgangspunktet null mhp. strømforbruk. Begge ligger på rundt 17A. (Har Batt-meter og sjekket dette). Forskjellen ligger i at strømforbruket på Wallas i hoveddel er knyttet til glødespiral, mens dopumpa er en motor. Dermed blir det et kraftig spenningsfall et kort øyeblikk. Her har Mascot-laderen en svakhet. Den har ingen tidsberegning av spenningsfallet. Med andre ord, om den hadde akseptert et spenningsfall under grenseverdi i noen få sekunder, (egentlig tiendels sekunder) ville ikke ladesyklusen startet på nytt. Sånt sett er ikke laderen helt intelegent.

 

Du beskriver en lader med kun 1 og 3 trinn. Mascot har det (ihvertfall tidligere). Den så identisk ut med 3-trinns laderen. Gikk fra 14,6 og ned til 13,8V direkte. Var ikke klar over dette, da jeg trodde den var en 3-trinns. Da jeg bruker laderen konsekvent etter turer, ble resultatet at jeg knakk mine batterier. Laderen gikk i trinn 3, lenge før batteriene var toppladet. Dermed sulfaterte de.

 

 

Mvh. BEG

[Bonus]

Tråden startet med følgende problemstilling:

Ved tilkoblet landstrøm, hvilken løsning er OK for batteribanken;

1. Batterilader/strømforsyning benyttes kun til å lade batterier, øvrig belastning (Wallas, kjøleskap ...) bør mates fra egen 220/12V converter, eller
   
2. Både batterilading og øvrig belastning kan kjøres fra samme batterilader/strømforsyning (forutsatt at denne er tilstrekkelig dimensjonert og tilstrekkelig "intelligent")
   

Hvis jeg, på bakgrunn av diskusjonen i tråden skal forsøke å konkludere, er alternativ (2) en akseptabel løsning. Støttes denne konklusjon?

[Mulligan]

Mystisk dette her.

Dersom tre personer diskuterer båtelektro, så er det minst fire meninger.

 

Jeg bruker alternativ 2.

Som ser ut til å virke tilfredstillende.

Og jeg skjenker det svært sjelden en tanke.

[Joerg Becker]

[*]Både batterilading og øvrig belastning kan kjøres fra samme batterilader/strømforsyning (forutsatt at denne er tilstrekkelig dimensjonert og tilstrekkelig "intelligent")

Hvis jeg, på bakgrunn av diskusjonen i tråden skal forsøke å konkludere, er alternativ (2) en akseptabel løsning. Støttes denne konklusjon?

Ja, dette kan støttes, men viktig er at laderen egner seg for slik strømforsyning.

a) er det viktig at laderen er riktig dimensjonert mht. effekten.

b) er det viktig at den utgående strømmen er "rent" nok at den kan brukes for likestrømforsyning.

c) er det viktig at laderen leverer stabilisert strøm og spenning, slik at ikke forbrukere begynner å svinge.

d) skulle laderen ikke blir "nervøs" hvis forbrukere slår inn.

Det finnes flere synspunkter til, men disse er vel først og fremst de viktigste.

 

Jørg

[Joerg Becker]

Mystisk dette her.

Dersom tre personer diskuterer båtelektro, så er det minst fire meninger.

 

Jeg bruker alternativ 2.

Som ser ut til å virke tilfredstillende.

Og jeg skjenker det svært sjelden en tanke.

Strøm er ikke mystisk, men logisk.

Det blir bare litt rart hvis man avviker fra grunnreglene som her begynner på "forsyning".

Men også bare mht. ladning finnes det grunnregler som kreves fra batteriene.

Uansett er det ikke klok hvis man ikke sjenker denne saken en tanke.

Flest går det bra, ja, men ofte utløser dette også skader som ikke må være fordi disse kommer snikende.

 

Jørg

[TrondT]

Laderen er en Mascot 9740, 3-stegs og gir maks 10A. http://www.mascot.no/pdf/9740.pdf

I flg. beskrivelsen har de 3 trinnene følgende egenskaper:

1. Orange lampe. "Boost-lading" med konstant strøm 10A

2. Gul lampe. Lading med konstant spenning 14,7V, timer (vet ikke helt om jeg skjønte hva "timer" betyr i denne forbindelse?)

3. Grønn lampe. Vedlikeholdslading med 13,7V

Er denne laderen fra Mascot den samme som Maritim selger som Sleipner?

 

TrondT

[Arvid_A]

Hei!

 

Både bildet og beskrivelsen i linken din tyder på at dette er samme laderen, ja!