Tynne skrog på Scand baltic/atlantic fra før 1987?

[jea]

Godt Nyttår

 

Hei,svigerfar har hørt at skrog tykkelsen på scand baltic/atlantic,før 1987 skal være

ganske tynn er det noen som har kjennskap til dette,og som kan bekrefte eller avkrefte dette.

Han hadde hørt at veritas hadde klaget på tykkelsen,og annbefalte ikke å kjøpe scand båter som var eldre enn 1987 . :nono:

hilsen folk på båtjakt

[Blanco]

Jeg monterte en gang gjennomgående svinger på en '83 modell. Dette gjorde jeg under styrbord stikk køye i forkant av midtre skott, og mellom kjøl og første steglist. Jeg målte ikke tykkelsen, men reagerte på at hul borren for igjennom på et øyeblikk. Skroget må her ha vært mindre en 5 mm tykt. Dette var en Baltic.

Redigert 29.Desember.2006 av Blanco (see edit history)

[Terje]

Hadde tidligere en Baltic 83 mod., da jeg monterte giver for ekkolodd, målte jeg tykkelsen, da jeg var interisert i tykkelsen, denne målte da 8-9 mm.

[TideRace]

Jeg tror ikke dere bør være bekymret over skrogtykkelsen hos Scand.

Har aldri i mine 25 år med "stor båt" hørt om at dette er en svakhet på disse.

 

Men her må det skilles på byggemetoder.

Gamle håndopplagte skrog måtte ha en viss tykkelse og et visst antall laminatlag.

Enkelte serier av Wiking 28 har f.eks. dårlig rykte for "å vri seg" i krana på grunn

av dårlig stivhet i skroget.

 

De senere årene har det vært forsket fram helt andre byggemetoder som gjør det mulig å bygge tynnere,

men alikevel mye sterkere enn før.

 

Jeg blir derfor mer skeptisk når jeg for eksempel leser i et av de siste "Båtliv" at en ny

kinesisk båt får "+" i bedømmelsen fordi den er "pansret" av centimetertjukk polyester og dermed veier nærmere et tonn mer

enn sammenlignbare båter.

Dette forteller mer om antikk teknologi og foreldelde byggemetoder enn at dette er en solid og moderne båt.

 

Eivind Amble har ved et par anledninger hatt dette temaet med

kvaliteter og byggemetoder med glassfiber og polyester oppe i Båtmagasinet.

 

Tykkest behøver ikke være mest solid, kanskje tvert om dersom ikke laminering og håndtverk

ellers er som det skal være. Det er mange eksempler på at lamineringen har sprukket opp på

centimetertjukke skrog dersom ikke polyesteren har fått trukket inn i alle fibermatte-lagene.

I dag trekker man polyesteren inn i fibermattene med vakuum, noe som gjør materialet mye sterkere og garanterer for at svake punkter uteblir (f.eks. luftbobler). Dette gjør at skrogtykkelsen kan minskes samtidig som skroget blir sterkere, og med den hyggelige bieffekten at båten blir lettere.

 

Glassfiber er heller ikke glassfiber.

Et moderne skrog skal tåle mye, men dette måles ikke i tykkelse.

Idealskroget skal være lett, sterkt og ha et minimum av elastistet slik at det kan gi noe etter i sjøen.

I "gamle dager" betød dette "lag-på-lag" med glassfiber, men det har de senere årene vært mye forskning på

kvaliteter og metoder innen glassfiberarmering som har gitt mange nye muligheter.

 

Dersom et fly var bygget helt stivt, ville det brukket før take-off.

Likeledes med supertankere, de ville ikke engang tålt sjøsetting. Skyskrapere skal tåle storm og "svinger med"

i opptil 15-20 meter i radius på toppen.

Mange av de nye superyahtene kunne antagelig ikke kunne bygges i glassfiber "på gammelmåten" da de ville blitt for tunge og stive (fare for sprekkdannelser i sjø).

Med dagens teknologi med for eksempel vakumstøping, kan laminatene lages mye tynnere, elastiske og adskillig sterkere enn tidligere. Derfor blir skrogtykkelse en feil målestokk på på en nyere båt.

Redigert 29.Desember.2006 av Phoebe (see edit history)

[Blanco]

Jeg må tilføye at '83 modellen av Baltic aldri ble opplevd som uttrygg, myk, ustabil etc. hverken i bruk eller ved kranløft. Vi var svært fornøyd med båten i denne sammenheng. Hadde båten i 10 år.

[bjoris]

Iflg Mr. Scand himself var det ca 10 båter som ble bygd med for tynt laminat og denne historien var han rimelig drittlei av å høre om...

[jea]

Iflg Mr. Scand himself var det ca 10 båter som ble bygd med for tynt laminat og denne historien var han rimelig drittlei av å høre om...

 

 

Det hadde vært inntresangt å visst hvor de 10 båtene var,så man ikke endte opp med en av de da.

og denne historien,anngående tykkelsen på "scand skrogene før 87"blir nok ikke scand boat så lett kvitt.Da skal

resterende båter fra før 87 være i normal skrogtykkelse???

Redigert 29.Desember.2006 av Jan Erik (see edit history)

[bjoris]

Det hadde vært inntresangt å visst hvor de 10 båtene var

 

Jeg snakket med han for ca 2 år siden når jeg kjøpte Fjorden min hos dem. Skal ikke si om han sa når disse hadde blitt produsert, men tror det var senere enn 83. Mener han sa det hadde gått litt for fort i den meste hektiske tiden på 80 tallet og det var vel 87 ca???

[Slagskibet]

Har aldri i mine 25 år med "stor båt" hørt om at dette er en svakhet på disse.

 

 

Mnja. Det du skriver videre i innlegget ditt minner meg litt om hva som skjedde da det begynt å bygge båt i high tensile steel som skulle være så enormt flott. Mindre stålvekt ble mere last. Med skam å meddele foretrekker jeg den gamle dritten i svartstål mht levetid. Ny teknikk er flotte greier men etter noe tid dukker det opp negative ting der og.

[TideRace]

vel, thor...

jeg har også eid en av de veldimensjonerte 80-tallsbåtene som hadde glassfiber som ble målt med tommemål og ikke centimeter. Etter noen få års eiertid kom sprekker i gelcoat samt at laminatet under (glassfibermattene) skilte lag i skroget, samtidig som vi avdekket store luftblærer i "støpen" da takstmannen skulle vurdere skadene.

Dette var en velrennomert båt på denne tiden, uten å nevne merke. Dagens støpemetoder har heldigvis gått noen steg videre, blant annet med vakumlaminat hvor epoxyen blir trukket inn i laminatet med undertrykk.

Det er mulig at mye var bedre i gamle dager, og at de eldste fremdeles er eldst, men heldigvis går verden også fremover ;-)

Godt Nytt År!

[Slagskibet]

Og det er godt at verden går fremover fordi den som har begge bena på jorda står stille. Jeg er ikke så sikker på at gamle støpemetoder er "best" uten at kunnskapen er tilstede til å kunne bedømme de forskjellige metodene på en ordentlig måte. Det viktigste er tross alt at båten tilfredsstiller behovet og ikke gir hodepine mht byggemetode. Selv hadde jeg nok ikke bedømt byggemetode særlig tungt hvis båtbytte var aktuellt, Godt nyttår til deg også Phoebe.

[Naurstad]

Var en tur ned for å se på båten som gikk ned i byfjorden i Bergen i vinter. Det var en helt ny 45foter (skal ikke nevne type), men det jeg reagerte på var hvor tynt skroget var der skaden og hullet bak i hekken hadde oppstått. Kunne være ca. 5mm. Hvis nyere båter er så tynn i skroget vil de jo lett totalhavarere ved grunnstøtinger, eller kontakt med moder jord. Opplevde en gang med min båt noe ubehagelig. Lå fortøyd til land ved en holme nær leden. Var inne i båten og var ikke obs på en stor supplybåt som gikk forbi med noen digre hekkbølger. Resultatet var at båten min dundret med sine 6 tonn rett ned på et skjær jeg ikke hadde vært obs på. Det ble et j.... brak og nå tenkte jeg at vannet ville fosse inn i båten. Men heldigvis kom det ikke noe. Neste gang båten skulle bunnsmøres var det bare litt skade i gelcoten og litt inn i Polyesteren. Hadde båten min bare vært 5mm tykk ville alt gått annerledes. Skal lage hull til sidepropell og er spent på hvor tykk den er i skroget der.

[Mulligan]

Det var vel i -98 at man begynte med å bygge båter etter disse berømte "direktivene".

Før det var det Nordisk Småbåtstandard som gjaldt. For båter i denne størrelsen sa den, må prøve å huske, har ikke lenger regelverket, at skroget skulle være 12 mm. i bunnen og 8 mm. i skutesidene. NSBS tok ikke hensyn til kvaliteten i glassfiber eller matrise.

[Tallisman]

Ved montering av baugpropell på en Saga 27 som er 96 modell målte jeg skråg tykkelsen til 21 millimeter Saga står for kvalitet hele vegen ikke noe juks her .

[maskinisten32]

Hva er det vi som båtfolk krever av båten?.

Den skal være solid, lett, rask, pen, praktisk, sjødyktig og behagelig.

Sikkert mange som har flere kriterier også. Kan en båtprodusent ta hensyn til alt dette?.

Noe må jo velges bort. Se på hjemmesiden til Nordhavn f.eks. Der kan dere få se på skrogtykkelse. Ja den er tung, og den går ikke spesielt fort. Du kan derimot bruke den hele året, og hvor som helst.

 

I dag bygger man jo også båtene etter klassifisering. En båt som er bygget for kategorien C, må da ikke være like solid som en som er bygget etter kategorien A?.

 

Produksjonsfeil er jo også en ting som går igjen veldig ofte. Ikke en eneste båt er lik. Det er jo spesielt slik at når det er stor pågang for en produsent, er jo sansynligheten for småfeil større. Feil blir gjort, og det kommer man ikke til å bli kvitt.

 

Jeg har en såkalt "skummel båt å kjøpe brukt" en princess fra 1974.

Denne båten har vært i familien helt siden den var ny. For 5 år siden skrapte jeg ned hele bunnen og sidene for bunnstoff. Jeg fikk en ansatt hos ett plastbåt verksted for å se på den. Han fant ikke noen skader på plasten i det hele tatt. Tykkelsen på dette skroget tror jeg ikke er noe spesielt tykkere en andre båter. I baugen er den forsterket med et eike spant på 7cm. Dette er plastet inn i baugen. I hekken er den også forsterket med treverk. Tykkelsen på dette er ca 5cm. Spantene er også tett med ca 40 cm avstand på tverskips fra hekken til baugen. Disse går også langskips. Det er jo disse som holder båten sammen. Dekket er også forsterket på omtrent samme måte.

 

Ulempene med denne båten er at den er tung. Den veier ca 5 tonn uten bagasje og vanntanker.

 

Om båten er noe mer eller mindre solid enn nye båter vet jeg ingen ting om. Tror likevel spantene og sammensettningen av dekket har mer å si en tykkelsen på plasten.

[tebi]

Saga har nok bygget mange gode båter. Men 21mm laminat vitner vel mest om mangel på kunnskap. Styrke kan oppnås på mange måter enten det er støpeteknikk eller strukturtype. Stivere og profiler i en plate kan veie opp for godstykkelse. Skulle alle båter bygges for å tåle seriøse smeller mot moder jord ville det ikke vært noe som heter "planingterskel". Skrogtykkelse på de hurtiggående passasjerbåtene er sjelden over 5mm. Dvs at det blir hull ved landkjenning. Men båten synker ikke for det. De berger seg vha. vanntette skott. Kun små rom fylles opp med vann.

[NilsPils]

Når du jobber i baugpropellområdet vil du sikkert være i spesielt forsterket område av skroget. Likevel synes 21 mm ganke mye dersom du er et stykke fra kjølen. Regner med at skroget var mye tynnere ellers (?).

 

Riktig tykkelse på skroget avhenger blant annet av avstanden mellom skott og avstivninger. Jeg har selv regnet gjennom båten min etter ISO 12215. Jgg kom til ca 7 mm i bunnen. Båtbyggeren, som bruker mer konservative regler har utført skroget med ca 10 mm under vannlinjen. Langs kjølen er det mye tykkere, minst 21 mm. Dette er en 31 forts motorbåt, beregnet for 25 knop, design kategori B. Vekten er foreløpig ukjent.

[beauty of aqua]

kan hvertfall bekrefte at skroget er løvtynt i min atlantic!

skulle feste en dusjpumpe i bunen,og tenkte at med noen korte vindusskruer burde dette gå greit..det gjorde det ikke!

 

kjørte skruene rett igjennom.anslår tykkelsen til maks 3 mm..!

 

noen tips til gode teknikker for og få tettet hullene?

[Hansi]

Jeg tror ikke dere bør være bekymret over skrogtykkelsen hos Scand.

Har aldri i mine 25 år med "stor båt" hørt om at dette er en svakhet på disse.

Vel, det har jeg. I den såkalte jappetiden fra midten til slutten på åttitallet ble det nærmest spydd båter ut fra fabrikkene. Er en kjent sak i visse miljøer at ikke alle var av like god kvalitet.

Redigert 23.April.2011 av Hansi (see edit history)

[alfb]

På min Scand (360SE) målte jeg 25mm når jeg bårte hull til ny ekkolodd svinger..

[beauty of aqua]

kan hvertfall bekrefte at skroget er løvtynt i min atlantic!

skulle feste en dusjpumpe i bunen,og tenkte at med noen korte vindusskruer burde dette gå greit..det gjorde det ikke!

 

kjørte skruene rett igjennom.anslår tykkelsen til maks 3 mm..!

 

noen tips til gode teknikker for og få tettet hullene?

 

Må bare få rettet denne feilinformasjonen,så jeg ikke sprer falske rykter...

ved byttet av to skroggjennommomføringer fikk jeg endelig målt tykkelsen.

mellom 9 og 10 mm.med andre ord tjokk og go.

dette gjelder en ca 83 mod atlantic.