Jump to content

Hendelser på sjøen du kunne vært foruten.


Fred

Recommended Posts

Noen som har lyst til å dele sine erfaringer om situasjoner ute av kontroll på sjøen?

 

De gangene man har vært direkte redd.. eller sett andre slite..

 

 

Jeg minnes godt min første broach for noen år siden. Rolig og stille nattseilas med stabil vind fra sydvest. Plutselig vindkule fra øst som la båten flat og sørget for kaos inne i båten og høy puls en periode. Båten dreiet og rettet seg selv, men duverden så spennende..

Link to post
Share on other sites

Det som skulle være en fin helgetur med fisking og venner,ble ikke som forventet.På fredag la vi oss til på brakstad på jøa.Det var bra landvind,men vi kom oss til kai.Dagen etter skulle vi fiske,men det ble ikke langvarig.Giret gikk istykker og vi hadde kurs for land.Da vi innså at dette måtte vi ha hjelp til,kalte vi opp en nærliggende rutebåt,og den tok oss inn til brygge.Deretter fikk vi slep til hjemmehavna av en mann som alltid stiller opp :smiley:

Giret er tatt ut og skal overhales.Det rare var at akslingen dro seg rett ut av girboksen????

Men vi er lykkelige over at dette ikke skjedde kvelden før i god vind og mørke.........

Link to post
Share on other sites

Ja, det var jo den gangen kona var galionsfigur....

Vi skulle legge til i mørket, og kona satt på baugen klar til å stege iland (jeg får henne ikke til å hoppe nei....). Hun fikk beinet nedpå, men det var noe glatt, båten ble presset ut og hun ble hengende i jakka på baugen, jakka hadde hukket seg fast (heldigvis??) og hun kom ingen vei. Måtte frem å heise henne ombord, så hun fikk store blåmerker under armene.

 

Vi ler av det nå, men det var litt hektisk der i mørket en stund....

Jeg er veldig impulsiv bare jeg får tenkt meg om....

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Hehe, igrunn artig denne historien, men forsåvidt ganske så flaut. Med 1 dag gammel båt dro vi til Skjærhalden. Jeg stusset over hvor lite drivstoff båten hadde brukt, men på vei tilbake til kambo skulle vi titte på min gamle campingplass (som nå har blitt hytteområde). Dieselmåleren hadde nesten ikke rørt seg og et lite stykke bortenfor sluknet min 2 dager gamle båt! (Jeg tenkte hva f**n og fikk hjertet opp i halsen) Båten var kjørt tom for diesel (selv om dieselmåleren stod på 3/4 tank) og det var strømninger i vannet, slik at vi kom oss innover mot et fjell, sakte men sikkert. Prøvde å få hjelp fra andre båter, men de vinket bare tilbake. Fikk til slutt hjelp av en trivelig familie i en skjærgårdsjeep og fikk tauet meg inn til kambo. (Hvis du er her inne, så er jeg evig takknemlig).. Ikke en morsom opplevelse akkurat..

Link to post
Share on other sites

Skulle stå på vannski og hadde funnet ut at jeg ikke ønsket å bli våt. Årsaken var litt for koldt vann og at jeg hadde en Cognac i den ene hånden, cigarren i munnen og ett foreliggende stevnemøte med en blondine litt senere. Ønsket naturligvis ikke å ødelegge hverken Cognacen, cigarren eller frisyren.

 

Tok på skia og satt meg på en trebrygge i påvente av trøkk fra skibåten. Trøkket kom og jeg forsvant ut på ski med både cognac, cigarr og frisyre i behold. Problemet var at badebuksen satt igjen på en spiker på brygga.

 

Litt pinlig for meg men til stor glede for de beskuende blondiner. Gode råd var dyre men jeg kunne ikke ofre hverken Cigarren, cognacen eller frisyren så i land kom vi helskinnet og tørre. :flag:

Sport og fritid M.W.Lem. Kano, kajakk, Sommer og vintersport

Link to post
Share on other sites

Seilte for styrbords halser syd for Kosterøyene med jolle på slep. Oppdaget en svensk seilbåt komme mot oss. Jeg fulgte med for å se om de så oss, og mente at skipperen på den andre båten snudde hodet og så direkte mot oss. Han holdt imidlertid kursen direkte mot oss og viste ingen tegn til å vike. Jeg antok at han ville vike når han var kommet nærmere, for å miste minst mulig høyde på kryss. Det viste seg at han ikke hadde oppdaget oss, så han la om kursen i panikk da det var like før kollisjon. Så seilte han rett på gummijolla.

 

Heldigvis slapp vi unna med å miste en åre til gummibåten.

 

Etter dette har jeg lært et par ting:

1) Hvis du har vikeplikt, så vær tydelig på at du har tenkt å vike.

2) Selv om du har retten på din side, er det lurt (og påbudt) å vike fremfor å kollidere.

3) Det finnes folk på sjøen som gjør feil. Og de har faktisk rett til å være der med all sin klossethet.

Alle båter har sin egen sjarm - man må bare bruke litt fantasi for å finne den!

Link to post
Share on other sites

3) Det finnes folk på sjøen som gjør feil. Og de har faktisk rett til å være der med all sin klossethet.

 

Veldig godt sagt. Sjøulkene her på siden, burde merke seg dette.

 

Så slipper de ta fullstendig livet av sånne amatører som meg, for den minste lille småfeil jeg begår...

 

Suzuki

No boat needed..

Link to post
Share on other sites

Vi gjør alle feil på sjøen.

 

Det er vanskelig å føre båt.

 

Særlig når vi skal legge til.

 

Det er vanskelig å gå inn til kai/tilleggingssted - enten det er strøm, vind eller andre forhold som påvirker båten.

 

Det største problemet er etter mitt skjønn ikke hvordan man planlegger og manøvrerer,

 

men hvordan man i ettertid er villig til å gå gjennom hva man har gjort og være villig til å lære for fremtiden.

Link to post
Share on other sites

Da vi hentet vår forrige båt, kjørte vi denne hjem på natten. På morningen skulle vi fylle diesel. Då dette var gjort, ble fotøyningene løst, og båten skubbet ut fra kaien. Men då ville motoren ikke starte... Båten lå da ca 1,5 meter fra flytebryggen, men klarte med et nødskrik å hoppe og landet på kanten på flytebryggen... Feilen viste seg å vere sikringen for styrestraumen. Men det pussige er at motoren gikk helt fint lenge, men alltid da vi låg ved denne bryggen, ville ikke motoren starte igjen, Kun når vi er på denne plassen. Skiftet en del dårlig kabel, og problemet forsvant... Men neste gang vi la til kai ved samme brygge, hektet gass/gir hendelen seg fast i revers da eg skulle legge til! Hendelen ble byttet og båten ble etterkvart solgt etter noen sesonger. Dagen før den skulle leveres, skulle dieseltankene toppes, og måtte da fylle på samme brygge igjen. Denne gangen ville ikke startreleet slå inn og motor startet ikke igen. Båten var tømt for utstyr og verktøy, det eneste eg fant var en gammel gaffel! Fikk banket på relleet og motoren startet.

 

Det pussige er at eg aldri har hatt problem andre plasser. Så nå prøver vi å unngå denne bryggen! :rolleyes: Tør i iallfall ikke stoppe motoren!

Link to post
Share on other sites

Jeg har en hendelse til:

 

Skjebergkilen, genoa og storseilet var heist, og vi falt av platt. Storseilet på motsatt side av genoaen. Det blåste friskt så vi surfet greit. Problemet var at kompissen min som var med den dagen var litt kort tenkt.. han mistet nemlig en svømmefot i vannet "dyre sorten" , og dermed stupet han spontant etter den. Det han ikke tenkte på var at bak oss kom det 3 vannski og tube båter som absolutt ikke så ham. Ikke hadde han flytevest på heller. Når han hoppet slo bommen pga ubalansen det skapte i båten, og jeg fikk meg en liten kul i hodet, samtidig som jeg måtte krysse tilbake og legge kursen rett mot vannskibåtene for at han ikke skulle bli rent over. Vannskibåtene skjønte ikke mye, men de flyttet seg når jeg la meg mot de. Så var det å fleske tak i armen på kompissen og hale han opp i båten igjen mens jeg samtidig holdt roret. Huff huff..

Link to post
Share on other sites

Var på en av mine små turer. Tuslet rolig på laveste hastighet da jeg fant ut at jeg skulle prøve å skru på en liten hendel på kontrollboksen. Den skulle justere motstanden på gasspaken som jeg synes var litt for hard. Da jeg fiklet med denne kom jeg borti tenningsnøkkelen slik at motoren stoppet. Prøvde å starte igjen, men hørte bare et klikk.

Panikken kom da det klikket hver eneste gang og jeg drev nærmere og nærmere fjellet der bråttsjøen slo. Dro fram mobilen, dro pusten og kjente at jeg ble usikker på hvor jeg skulle ringe.

Mens jeg skummet gjennom klistermerke med telefonnumre jeg hadde fått fra redningsselskapet og tenkte på om jeg skulle ringe redningsbåten stasjonert på Kleppestø, nødnummeret til redningstjenesten eller noe annet, innså jeg at ikke noe kunne forhindre at jeg ville bli liggende å stange mot fjellsiden.

Det som bekymret meg mest var at det var så bratt at jeg ikke hadde noe steder å komme meg på land. Jeg tok på meg redningsvesten, satte meg ned, trakk pusten ennå en gang og tvang meg selv til å tenke klart. Kom så på at motoren sto i gir, satte den i fri og da startet den selvfølgelig med en gang.

Var så nærme land at jeg måtte bakke meg ut. Dro så ut midtfjords, satte båten i fri og bare satt der en stund for å samle tankene. Jeg var rett og slett skitredd!

 

Dette skjedde rett etter at jeg hadde fått båten og var fersk på sjøen.

Lærte i alle fall et par ting.

- Dreggen må ligge klar til å hives uti når som helst. Jeg hadde dregg, kjetting og tau, men ingen ting hang sammen... hadde ikke hatt tid, ville ut og kjøre båt jeg..

- Det er for seint å tenke gjennom hva en skal gjøre og hvem en skal ringe når situasjonen oppstår. Det må være klart før ting skjer. Å lagre noen numre på mobilen er ikke dumt. Det er faktisk vanskelig å lese på klistremerket når båten ligger å slår i bølgene. Vhf er ennå smartere og jeg kjøpte et håndapparat til å ha i nøden selv om jeg ikke har vhf-sertifikat.

- Å ligge å drive uten motorkraft er faktisk ganske sansynlig at jeg vil oppleve igjen. Ikke fordi jeg gjør samme tabben en gang til, men fordi det vil være utenkelig at motoren aldri vil stoppe en eller annen gang jeg er utpå. Føler meg ganske trygg så lenge motoren er såpass ny, men har tenkt veldig på å montere en ekstra liten påhenger til å ha i nøden. Den kommer nok....

Link to post
Share on other sites

Var på båttur med barna i fjor høst. Lå i masjfart hjemmover og ser plutselig noe liggende foran båten. Et brannslokkningsapparat såvidt flytende.. Fikk manøvrert unna ,dattra mi skalla sæ litt ,men gikk bra. Ekkel opplevelse,utrolig hva folk kaster på sjøen..

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Ut Bømlofjorden med tre små båter på laaangtur, kanskje helt til Sørlandet (vi kom heldivis bare til Stavanger) for ca 100 år siden. Vår familie i en urgammel 21 fots sørlandssnekke med 5 hk Alda. De andre to båtene ligger litt nærmer land.

Jan vinker, jeg vinker fornøyd tilbake.

Tore vinker, jeg vinker fornøyd tibake

Jan vinker igjen - det var da voldsomt til vinking.

Så hører jeg en rar lyd gjennom tøffingen til Alda, som et fossefall. Jeg snur meg og ser en svart vegg komme mot oss bakfra. Et brøl fra en grov skipsfløyte skjærer igjennom luften. Sjøen løfter seg minst to meter opp over den svære baugbulben. Skipet var minst 10000 tonn, men føltes som 100ooo tonn.

Jo det gikk bra, vi ble skjøvet til side av baugbølgen, men barna snakker om det enda. Og jeg kikker meg fremdeles over skulderen.

Link to post
Share on other sites

Var på guttetur meg gutten på 6 år sist sommer. Skulle legge oss på svai for natten og jeg skulle bare dra litt i dreggen for å få feste. Da jeg so bakk skjedde ingenting annet en at motoren ruset. Jeg sjekket kabel og alt hva jeg kunne finne på men det var kun motoren som ruset seg når jeg ga på. Heiste opp drevet og skulle bak får å se på overføringen da jeg oppdaget at jeg hadde null propel. Skjiten var falt av da jeg slakket ned antar jeg eller når jeg slo i revers. Heldig vis hadde jeg 4hk bak på hekken så vi la oss ned for natten og tuslet slukøret hjem på morraen med 4 hk. Sakte gikk det men vi kom da fram. Guttetn syntes dette bare var morro da han fikk sitte bake i jolla på heimturen

Det er lettere med våtslipepapir en rubbing. Det er lettere med et til 2 strøk lakk en polering. Trebåt er ikke mere arbeid

Tidligere Båter: 21 fots tresjark m/sabb 22 (Tequila Sunrise) • 23 fots tresjark m/sabb 16 (Neptun) • 17 fots speilbåt i tre med vindskjerm og 25hk yamaha (Gjeld-frid I)

Link to post
Share on other sites

Ut Bømlofjorden med tre små båter på laaangtur, kanskje helt til Sørlandet (vi kom heldivis bare til Stavanger) for ca 100 år siden. Vår familie i en urgammel 21 fots sørlandssnekke med 5 hk Alda. De andre to båtene ligger litt nærmer land.

Jan vinker, jeg vinker fornøyd tilbake.

Tore vinker, jeg vinker fornøyd tibake

Jan vinker igjen - det var da voldsomt til vinking.

Så hører jeg en rar lyd gjennom tøffingen til Alda, som et fossefall. Jeg snur meg og ser en svart vegg komme mot oss bakfra. Et brøl fra en grov skipsfløyte skjærer igjennom luften. Sjøen løfter seg minst to meter opp over den svære baugbulben. Skipet var minst 10000 tonn, men føltes som 100ooo tonn.

Jo det gikk bra, vi ble skjøvet til side av baugbølgen, men barna snakker om det enda. Og jeg kikker meg fremdeles over skulderen.

Fy........ nå fikk jeg vondt magen, godt det gikk bra

Link to post
Share on other sites

En opplevelse jeg kunne vært foruten var da vi heiv opp klumpen fra ca 120 meters dyp i Åmøyfjorden. Når klumpen lettet fra bunnen og Høvding dro i spaken sin får jeg se en brett seiler som kommer inn fra styrbord. Springer fra bakken og nedover stb siden og dusten går rett i skutesiden. Han hylskriker fra vannet "Du har vikeplikt" :rolleyes: Jada, en 140 000 tonner viker så gjerne for et seilbrett. :discuss: ikke.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...