Ferskvannsopplegg for dummies

[Batdilla]

I dagens episode av Dilla ser på ting han aldri har sett på før () har vi kommet til opplegg av ferskvann i båt. Med min elektrobakgrunn er jeg praktisk talt helt blank på dette med rør, regulatorer, ventiler og annet man kommer borti når man skal ha ferskvann i båten. Foreløpig er jeg på kartleggingsstadiet og har følgelig få spørsmål relatert til egen båt - men de kommer! Forøvrig er det mer rundt emnet i avsnittet Bofasiliteter, innredning i i kategorioversikten.

 

I første omgang lurte jeg på om noen vet om noen bra kilder på nettet som forklarer det mest grunnleggende rundt emnet. Hva bør man gjøre, hva bør man ikke gjøre, viktige ting å passe på, eksempler på komplette opplegg, osv. Noen som har sett noe slik noe sted?

 

Et slik anlegg kan sikkert bygges opp på like mange måter som det finnes båteiere som gjør det selv. Men jeg mistenker kanskje at noen anlegg fungerer bedre enn andre. Og i tillegg til å fungere under bruk, skal det være praktisk å vedlikeholde, og ikke minst: Overkommelig å klargjøre mot vinteren.

 

Ser for meg et anlegg hvor følgende inngår:

 

1) Ferskvannstank

2) Varmtvannsbereder

3) Blandebatteri på toalett

4) Blandebatteri i oppvaskekum

5) Avløp fra 3) og 4)

6) Slanger/rør mellom de nevnte punkter

7) Ventiler, regulatorer, pumper og andre duppeditter

 

Foreløpig, er dette den eneste skissen jeg har funnet - en prinsipptegning over varmtvannsbereder i båt hos www.Termomarin.no:

 

Oj - oj - nå hagler spørsmålene med en gang !

 

A) Når bruker man slange og når bruker man rør? Hvorfor?

B) Hvordan dimensjonerer man slanger og rør?

C) Spesielle ting å tenke over når slanger og rør legges?

D) Hvilke komponenter vil normalt inngå under pkt. 7?

E) Hvor plasseres det ulike komponentene i forhold til hverandre?

F) Når man har oversikt over de ulike ventiler, regulatorer og pumper som skal inngå, og hvor disse skal sitte i forhold til hverandre i anlegget, - hvor er bra og dårlig steder å plassere komponentene rent fysisk?

G) Spesielle fabrikat som utmerker seg positivt ved bra holdbarhet/pris?

H) Spesielle fabrikat som utmerker seg negativt ved dårlig holdbarhet/pris?

I) Typiske feil som den vanlige hjemmepusler har lett for å gjøre?

J) Andre ting som er verdt å ta med seg?

[Poseidon]

Hei Batdilla,

 

Når sant skal sies  -  og det bør det stort sett  -  så er jeg mektig forundret over at ditt velskrevne og ryddige oppsett om fersk-/varmtvann ombord har stått i snart 10 timer, og blitt vist 123 ganger uten at noen har funnet det for godt å ta opp tråden.

 

Uten intensjoner om å skrive boken "For Dummies", så kan jeg i det minste begynne med å kommentere noen av dine veldig greie og kurrante spørsmål:

 

A) Når bruker man slange og når bruker man rør? Hvorfor?

 

Slange vs rør er langt på vei en smakssak, men jeg tror det er bedre med et både og enn et enten eller. Jeg legger prisolrør der hvor disse kan legges stødig og klamres fast uten å påføres påkjenninger og bevegelse. Slange bruker jeg mest der hvor det er bevegelse, og ellers der hvor det faller naturlig. Med så lave trykk som et ferksvannsopplegg ombord kan man lett ordne overganger med å skreller prisolen og tre innpå en plastslange som festes med to slangeklemmer.

 

B) Hvordan dimensjonerer man slanger og rør?

 

I en vanlig lystbåt vil jeg foreslå 12mm rør og 1/2" slange, men pass på å få strekkene så korte som mulig, spesielt på varmtvannsiden.

 

C) Spesielle ting å tenke over når slanger og rør legges?

 

Som sagt; plasser utstyr med omtanke og velge rørbaner som er korte. Pass på å feste rørene med klammer og unngå for all del skarpe kanter som kan gnage sundt rør og slanger.

 

D) Hvilke komponenter vil normalt inngå under pkt. 7?

 

Det som er vist på skissen burde stort sett være nok, jeg ser ingen grunn til å bygge inn flere dupeditter (les: feilkilder) enn høyst nødvendig.

 

E) Hvor plasseres det ulike komponentene i forhold til hverandre?

 

Svært avhengig av plassen og opplegget generelt ombord. Men plasser ikke varmtvannstanken ved siden av isboksen  -  for å ta et grelt eksempel. Tenk heller på hvor du kan ha fordel av varmen fra tanken, kanskje til kletørk eller for å holde lunk i et skap. Kan du plassere vvtanken i maskinrommet er det kanskje best av alt: da får du korte rør fra motoren og lite varmetap før det kommer til vvtanken.

 

Det kan også være en fordel å tenke litt på høydeforskjellene, spesielt i retning av vintertømming, lufting av systemet, osv. Men det blir så individuelt at det er umulig å gi generelle retningslinjer.

 

 

F) Når man har oversikt over de ulike ventiler, regulatorer og pumper som skal inngå, og hvor disse skal sitte i forhold til hverandre i anlegget, - hvor er bra og dårlig steder å plassere komponentene rent fysisk?

 

Stort sett kommentert ovenfor, men har du konkrete spørsmål så kom med dem!

 

G) Spesielle fabrikat som utmerker seg positivt ved bra holdbarhet/pris?

 

Her bør jeg være forsiktig, men generelt ville jeg holdt meg langt unna blandebatterier og denslags som er laget for bil/båt/camping. Det er stort sett rent leketøy og gir mer ergrelse enn glede. Kjøp heller vanlig husutstyr, som du får hos rørleggeren på hjørnet  -  eller litt rimeligere hos f.eks IKEA.

 

Når det gjelder mer spesielle komponenter som trykkpumpe, så har det vært berørt i diverse strenger tidligere. Men uansett hva du gjør eller ikke gjør   -   så sørg for å få en pumpe som tåler tørrkjøring i lange tider, for det kommer til å skje både en og flere ganger....

 

H) Spesielle fabrikat som utmerker seg negativt ved dårlig holdbarhet/pris?

 

Nevnt litt generelt ovenfor.

 

I) Typiske feil som den vanlige hjemmepusler har lett for å gjøre?

 

Kommer egentlig ikke på noe i farten som skulle kunne være "feller"......

 

J) Andre ting som er verdt å ta med seg?

 

Heller ikke her kommer jeg på noe spesielt. Men som så ofte ellers lønner det seg å tenke noenlunde nøye gjennom hva man egentlig ønsker å installere. Hvor man må plassere de komponentene som ikke kan "flyttes rundt omkring", og derfra skissere opp hvordan resten må komme til å bli.

 

- - - -

 

Det var i grove trekk det som jeg kom på i farten, der er sikkert mye som kan suppleres fra andre   -   og har du spørsmål, så er her sikkert mange som har svar.

 

Lykke til med et kjekt prosjekt!

 

mvh

Poseidon

[Batdilla]

Ja, jeg var på vei til å bli skikkelig skuffa og vonbroten nå, men du reddet kvelden.

 

A1) Men da går det som det ofte gjør - nye spørsmål: Prisolrør - er det slike "vanlige" vannrør av kobber som er isolert i hvit plast?

 

B1) Fint du nevner dette med lengden på varmtvannssiden. Jeg vet det når jeg får det opplest, men det er fort gjort å glemme i forfjupselsen. Absolutt et viktig moment som man må ha i bakhodet når man skal forsøke å finne en bra plass til de ulike komponentene, og da varmtvannsberederen spesielt.

 

D1) Er langfra sikker på denne, men jeg lurer litt på å lage en annen løsning rundt etterfylling av vann inn på berederen, enn det som er normalt/skissert over. Jeg har forstått det slik at så snart man tapper varmtvann, så fylles kaldt etter og er med på å senke temperaturen på varmtvannet som er igjen i beholderen. Noen har foreslått en regulator etter berederen slik at man senker temperaturen på varmtvannet som kommer ut og således bruker mindre varmtvann (?). Slik forstod jeg det ihvertfall. Andre har foreslått å stenge for etterfylling av kaldtvann til berederen slik at man bruker opp alt varmtvannet før man slipper til kaldtvann. Dette har jeg litt tro på. Men da må man vel inn med ei trykkpumpe til... Noen kommentarer, erfaringer eller bra løsninger for å best mulig ta vare på varmtvannet i berederen?

 

E1) Dra fordel av varmen ja. Slettes ikke dumt. Den eneste muligheten er i benken bak førersetet, men da får jeg både kort vei fra motoren, samtidig som berederen havner under noe jeg hadde tenkt å bruke til stueplass. Så da kan det jo tjene som tørkeskap også, ved behov.

 

Høydeforskjeller ja. Hmm. Også et moment som må ligge i bakhodet når komponentene skal spres utover. Vet ikke hvor lett det blir å få til dette på det lengste strekket - fra ferskvannstanken i baugen - "helt" til oppvasken i cockpit. Har tenkt å trekke opp igjen kabinen, så da er det alltids en mulighet for å legge rørene bak skrogtrekket og på den måten få helling på røret. Ellers blir det å legge røret nede i benkene i kabinen og da blir det ihvertfall ikke noe helling.

 

F1) Et spørsmål ifbm fysisk plassering av komponenter: Trykkpumpa - bør den nærmest mulig ferskvannstanken? Mistenker nemlig det, uten at jeg helt kan huske hvorfor.

 

Bør nok planlegges ved å tegne det ned på et ark først. Enklere å se om alle momentene er tatt vare på når man ser det foran seg på et ark.

 

Kjekt prosjekt ja. Takk for det. Dette blir vanvittig spennende. Det er utrolig morsomt å prøve seg på nye ting. Bare så synd det er ørtenåseksti andre prosjekter før jeg kan begynne å tenke på vannet. Nytt skrogtrekk, skille av eget toalettrom i kabinen, bygge barskap/multimediaskap framme i baugen, osv... Takk for fint og utdypende svar!

[Poseidon]

Ja, jeg var på vei til å bli skikkelig skuffa og vonbroten nå, men du reddet kvelden.

 

A1) Men da går det som det ofte gjør - nye spørsmål: Prisolrør - er det slike "vanlige" vannrør av kobber som er isolert i hvit plast?

 

B1) Fint du nevner dette med lengden på varmtvannssiden.

 

D1) Er langfra sikker på denne, men jeg lurer litt på å lage en annen løsning rundt etterfylling av vann inn på berederen, enn det som er normalt/skissert over.

 

F1) Et spørsmål ifbm fysisk plassering av komponenter: Trykkpumpa - bør den nærmest mulig ferskvannstanken? Mistenker nemlig det, uten at jeg helt kan huske hvorfor.

 

Hei igjen Batdilla,

 

A) Ja prisolrør er den typen som du nevner. Det er forhåndsglødede kopperør som er enkle å arbeide med. De du kjøper hos rørleggeren er unødvendig tykkveggede, de du kjøper rimelig hos Biltema har tynnere vegger, er lettere og plenty sterke til dette bruket.

 

D1) Jeg sier som så ofte ellers: "Keep it simple!" I så måte er den viste skissen helt utmerket. Du har vel sjelden så overhendig sjøgang på Mjøsa at du må regne med alvorlig skvulping frem og tilbake inne i tanken? Da er det enkleste å gjøre som man gjør på land; pump det kalde vannet inn nedenfra i tanken, det "løfter" varmtvannet opp og hvis da varmespiralen ligger litt lavt i tanken (slik som de elektriske elementene på land gjør) så varmes det kalde vannet pent opp igjen.

 

F1) Jeg ser ingen grunn til at trykkpumpen skal ha en helt spesiell plassering. Hvis det passer å sette den rett på utløpet fra kaldvannstanken, så setter du den der   -   og hvis det passer bedre å forskyve den noen meter langs samme røret, så gjør du det. Enkelt og greit!

 

Da slengte jeg ifra meg noen kommentarer til de punktene som du hadde bygget et spørsmål inn i   -   men har du mer så kom bare igjen.....

 

Ha en fortsatt fin kveld!

 

mvh

Poseidon

[Batdilla]

Takk igjen!

 

...men har du mer så kom bare igjen.....

Nei, nå har jeg fått stillt den verste vitehungeren. Nå avventer jeg bare kommentarer fra andre i retning av - jammen det da mye bedre å.... Slik at vi kan få fram litt flere nyanser. For det må da være flere enn Poseidon som har kunnskaper om dette? Eller er oppskriften til Poseidon den urokkelige sannheten?

[Jamo]

Får prøve med noen kommentarer eg og. De påstår at det e rørlegger eg er utdannet som, men det har eg fortrengt for lenge siden  

 

A. Viss du ikke klarer å drenere rørene bruk plastslange, da tåler det litt frost

D1. Regulator er ikke å anbefale, unntaket er viss du synes at vannet er for varmt

I.   Skal du bruke plastslange etter bereder, sørg for at det er god kvalitet på denne. Litt trykk og varmt vann  kombinert med billige slangeklemmer da fyker slangen av :diving

J. Prøv å få til en avtapping på berederen  

J. Husk at hver gang du starter motoren med en kald bereder kommer det en liten skvett vann fra sikkerhetsventilen. Eg har plassert en flaske under for å ta opp sølet, men glemmer som regel å tømme denne

[Poseidon]

Får prøve med noen kommentarer eg og. De påstår at det e rørlegger eg er utdannet som, men det har eg fortrengt for lenge siden  

 

A. Viss du ikke klarer å drenere rørene bruk plastslange, da tåler det litt frost

D1. Regulator er ikke å anbefale, unntaket er viss du synes at vannet er for varmt

I.   Skal du bruke plastslange etter bereder, sørg for at det er god kvalitet på denne. Litt trykk og varmt vann  kombinert med billige slangeklemmer da fyker slangen av :diving

J. Prøv å få til en avtapping på berederen  

J. Husk at hver gang du starter motoren med en kald bereder kommer det en liten skvett vann fra sikkerhetsventilen. Eg har plassert en flaske under for å ta opp sølet, men glemmer som regel å tømme denne

Hei Jamo,

 

absolutt gode poenger du kommer med!

 

Men når det gjelder det siste, med søl fra sikkerhetsventilen   -   så har jeg valgt den enkleste løsningen: fjernet ventilen og erstattet den med en avtapningsventil.

 

Til gjengjeld har jeg også en "lufteskrue" på toppen av berederen slik at jeg kan tappe ned nivået nok til at der ligger en rikelig stor luftblære til å ta opp den utvidelsen/trykkøkningen som måtte komme.

 

mvh

Poseidon

[Lotus]

A) Når bruker man slange og når bruker man rør? Hvorfor?

 

Stort sett brukes det slanger på mindre båter, det vil si båter opp mot 40 fot. Grunnen er enkel. Plastslanger av såkalt foor-quality har en rekke fordeler. Først og fremst er de billige, men de har en rekke andre fordeler også: Ikke korroderer de. Ikke avgir de skadelige stoffer til vannet. Ikke tar de opp særlig varme fra vannet og de isolerer godt. Ufølsom for vibrasjoner. Krever ikke spesialbeslag, men klamres lett opp med TC-klammer (husk rustfri stift). Krever ikke egne bend. Kan trekkes gjennom kanaler. Og sikkert andre ting jeg har gjemt.

 

Bruker man rør, er det er det gjerne ved litt lengre strekk. Fortsatt bruker man plast. Plastrørene kan være stive og rette eller delvis bøylige på ruller. Velger man en slik løsning, kan samme type rør brukes både til varmt og kaldt vann. Fordel nr. 2 er at friksjonen i røret er betydelig mindre enn i slanger og man får da mindre trykktap. Viktig når strekkene begynner å bli lange.

 

I heimen brukes prisolrør - glødde kobberrør med plastkappe. I båten er det ikke like lurt. De er vanskeligere å legge, da de er relativt stive. Veldig stive sammenlignet med slange. De er tunge.  Når rørene står tomme for vann, irrer de. Står de fulle av vann om vinteren fryser de og kan sprekke. Slanger har derimot evne til å utvide seg 10% uten store problemer. Vibrasjoner kan gi tretthetsbrudd over tid.

 

 

B) Hvordan dimensjonerer man slanger og rør?

 

Man bruker for det meste 13mm slange. Lengre strekk bruker 16mm slange eller 15mm plastrør.

 

Til og fra varmtvannsbereder/motor er det stort sett alltid 16mm slange av varmebestandig armert  gummislange type "Car Heater Hose".  Her du ekstra stor tank, motor, båt er 19mm neste dimensjon.

 

 

C) Spesielle ting å tenke over når slanger og rør legges?  

Unngå unødig lange strekk.

Unngå krappe bend.

Unngå mange bend.

 

 

 

Generelt:

 

Trykkvann Kaldt: Veldig greit. En tank, sugerør, en pumpe, diverse slange og fordelinger, kraner. Ferdig.

 

Trykkvann Varmt: Kaldt trykkvann inn til varmtvannsbereder. Tilbakeslagsventil før bereder. Slange ut fra bereder til diverse kraner.  Tilkobling sirkulasjonsvann fra motor. Tilkobling slange til overtrykksventil (ikke nødvendig hvis du anser det som greit at litt vann stadig renner ned i kjølsvinet)

 

Varme sirkulasjonssystmer:

Varmtvannsbereder plasseres lavere enn ekspansjonstank motor.  Slange kjølevann legges slik at luftlommer unngås, dvs med jevnt fall/stigning. Ideell pllassering: Lavest mulig med tanke både på sirkulasjon og tyngdepunkt.  Selv en godt isolert bereder avgir varme. Under en madrass for å holde fukt borte fra madrass og sengetøy gir ytterligere en gevinst. På heiteste sommerdag merker du likevel ikke noe til den ekstra ørlille varmen.

 

Vannvarmesystemer krever selve varmeren på laveste punkt. Dette er vanskelige greier. Krever fintenking. Hensikten er å hindre luftansamling i systemet og å lette sirkulasjonen. Varmt vann stiger. Kaldt synker. Jevn stigning, jevnt fall. Tyngdekraften er din venn. Ytterligere venner heter sirkulasjonspumper, men de bruker av din dyrbare strøm. Kombineres det med motorens kjølevannssystem, blir det enda flere baller i luften, eller kanskje luftmuligheter i vannet.  

 

 

Spesial: Varmtvannsbereder uten trykk.

Ulempe 1:Krever egen trykkvannspumpe.

Ulempe 2: Må fylles separat.

Fordel 1: Intet kaldt vann inn når du tapper varmt vann ut.

Fordel 2: Varmvannet i tanken kan brukes opp til siste dråpe uten at du må ofre tilsvarende mengde kaldtvann fra din kaldtvannstank.  Total vannkapasitet blir hele volumet av varmtvannstanken pluss hele vanntanken.

 

Lotus

[Jamo]

Til Lotus

Er enig i det meste av det du skriver, men foretrekker mindre dimensjon på varmtvannet. Mindre dimensjon og en får raskere varmt vann, det blir også mindre forbruk.

[Jamo]

Hei Jamo,

 

absolutt gode poenger du kommer med!

 

Men når det gjelder det siste, med søl fra sikkerhetsventilen   -   så har jeg valgt den enkleste løsningen: fjernet ventilen og erstattet den med en avtapningsventil.

 

Til gjengjeld har jeg også en "lufteskrue" på toppen av berederen slik at jeg kan tappe ned nivået nok til at der ligger en rikelig stor luftblære til å ta opp den utvidelsen/trykkøkningen som måtte komme.

 

mvh

Poseidon

Hmmm håper det ikke smeller. Det går sikkert bra, men det er store krefter ute å går når motoren varmer opp berederen.

Jamo

[GeirKS]

Det kan være lurt å montere vannpumpa slik at den "primer" seg selv fra vanntanken, så slipper du å sutte på tuten når du har kjørt tom.

 

En liten sil foran pumpa er heller ikke dumt da det noen ganger kommer skitt som i verste fall kan ødelegge pumpa.

 

Bruk ikke gjennomsiktige slanger, da gror det lettere alger o.l. inni slangene. Næringsmiddel-kvalitet på slangene anbefales.

 

Kanskje vil du ha en liten akkumulatortank (hva heter det egentlig...?) koblet etter vannpumpa for å få en jevnere vannstrøm. Dette vil avhenge litt av pumpetypen.

 

Du bør som nevnt absolutt ha en ekspansjonstank eller tilsvarende funksjon på varmtvannet, ellers har slangene lett for å hoppe av når trykket øker.

 

Det var det jeg kom på i farten.

 

GeirKS

[Lotus]

Til Lotus

Er enig i det meste av det du skriver, men foretrekker mindre dimensjon på varmtvannet. Mindre dimensjon og en får raskere varmt vann, det blir også mindre forbruk.

Jeg var litt uklar der. Dimensjonen er mellom varmesløfe i varmtvannsbereder og kjølevannsuttak motor. De fleste tanker 20-60 liter leveres med slangekobling 16mm- 1/2" rørgjenger. Mindre dimensjon her er ikke tilrådelig.  Dimensjonen for varmtvann fra tank til til tappekran er dimensjonert likt kaldtvannet inn til varmtvannstanken. Som igjen er avhengig av lengder og antallet tappesteder. Er ellers enig med deg. Etter første fordeling ut, kan man med fordel bruke 13mm hele veien. Varmebestandig armert slange. Det blir fort over 80 grader.

 

Lotus

[KAT]

Hmmm håper det ikke smeller. Det går sikkert bra, men det er store krefter ute å går når motoren varmer opp berederen.

Jamo

Hei.  

 

Må nok kaste meg ut her jeg også, klarte ikke å holde meg.

 

Til Jamo: Overtrykksanordningen som sitter på radiatoren (eller varmeveksleren) vil slippe ut overtrykket før det skjer noe galt.  

Må redigere litt her.  Du har rett, det er jo to adskilte system.

Min erfaring er at overtrykksventilen på varmtvannstanken løser ut når det blir for varmt.  Har lagt en slange derfra til kjølen.Redigering ferdig

Jeg synes ikke det er lurt å bruke luftlomme i varmtvannstanken spesielt som " ekspansjonstank". Da får du mindre varmtvann. Og det får man jo aldri nok av har jeg både erfart og hørt.  Min anbefaling er å legge inn en ekspansjonstank mellom pumpen og varmtvannstanken, gjerne i rustfritt materiale.

Men ellers virket opplegget meget fornuftig.

 

KAT

[Nils]

Men når det gjelder det siste, med søl fra sikkerhetsventilen   -   så har jeg valgt den enkleste løsningen: fjernet ventilen og erstattet den med en avtapningsventil.

Hmmm håper det ikke smeller. Det går sikkert bra, men det er store krefter ute å går når motoren varmer opp berederen.

Jamo

Kan ein ikkje bruka Ole Brumm-metoden:  Både ekspensjonsvolum i tanken slik som Poseidon har og sikkerhetsventilen til Jamo?  Då slepp ein vannsøl, samt at ein ikkje risikerer noko om luftvolumet av ein eller annan grunn blir borte.

[Vanisian]

Opplegget og skissen din ser etter min mening grei ut.

Mitt anlegg ser nesten likeledes ut, men eg har også satt inn et varmeapp. (defroster) i serie, og etter vv.tank og dette fungerer utmerket.

 

A:   Eg har valgt å bruke slanger både på forbruksvann og vannet fra motor da dette er mer robust for risting som man vil få ombord i en båt, Min erfaring med rør med klem fittings er at det over tid oppstår lekasje i klem fittingsen. Dette lar seg nok gjøre å ettertrekke.

Dessutan er slange lettere å legg.

 

B:      Dim. på forbruksvann har eg brukt 1/2" og varmtvann fra motor 5/8".

 

C:         Prøv å få stigning fra pumpe frem til høyeste punkt på systemet, da dette vil lette nedtappingen med tanke på frost.

 

D:E:F:       Pumpen som har innebygt pressostat er montert på samme nivå som uttaket fra vanntank. Rett etter pumpen har eg montert inn en accumolator på 1 liter, dette for å få et mer konstant trykk, og det blir mindre start/stopp på pumpen. Etter accumolatoren går det et stikk til blandebatteri i oppvaskkum og videre frem til blandebatteri på toalettet , og inn til vv.bereder. På alle desse stikka er det montert inn en messing T på hovedslange. Dette var på kaldtvannssiden.

 

På varmtvannssiden har eg montert en blandeventil på utløpet til vv.bereder slik at den holder en temperatur som eg kan justere mellom 30 og 59 grader C Det går så forgrening til toalett og oppvaskkum.

 

På vannet for å varme opp vv.bereder og varmeapp. har eg valgt og montere en kulevent. på utløp motor (termostathuset) Derfra har eg ca 1 meter slange frem til vv.bereder som ligg ca 30cm over termostathuset, fra vv.bereder går så vannet til varmeapperat og videre tilbake til sugesiden på ferskvannsp der eg også har montert en kulevent. Varmeapp. ligg ca 20cm over fv.pumpe i en avstand på ca 75cm. I vv.berederen er det også montert inn en EL. kolbe for 220V på 700W til å bruke på landstrøm. Nå er eg kjent med at enkelte må montere inn en sirkulasjonspumpe for å få opp temperaturen på vv.berederen, men det har ikkje vert behov for i mitt tilfelle. På varmeapp. har eg 4 luftutak, der et går i salong, et til toalett et kommer ut under førerstol og et lenger bak under kalesjen. Iflg. fabrikant skal dette gi 10 KW

 

G:H: Eg vil tro at dei fleste er av bra kvalitet, men  har eg kun erfaring med mitt egen, der også blandebatteria er beregnet for maritimt bruk, Innkjøpt hos Maritim i Arendal.

 

I:H: Pass på å monter armerte slanger som tåler varmtvann på 70-80grader ved 4-5 bars trykk

Pass på å få ut all luft i systemet slik at det ikke blir en "luftpropp" som stenger for vannsirk. gjennom vv.bereder og event. varmeapp.

Pass på å få tømt vv.bereder før frosten. Dette gjer eg ved å åpne sikkerhetsventilen på vv.bereder å løyse slange for varmtv. utav tank. (på kaldtv.inn på tank er det vanligvis montert

inn en tilbakeslagsventil for å hindre at varmtv. skal komme ut i kaldvannssiden.)

Det samme med slanger. Kaldv.slange løses på begge sider på pumpe, (hvist dette er laveste punkt) Varmtv.slange løses på laveste punkt, og så opne blandebatteri på toalett og oppvaskkum for varmt og kaldt vann, og slangene skal nå tømme seg. Strømmen til pumpen må selvfølgelig slåes av før dette gjøres

 

Lykke til.

 

Steinar

[Lotus]

Men når det gjelder det siste, med søl fra sikkerhetsventilen   -   så har jeg valgt den enkleste løsningen: fjernet ventilen og erstattet den med en avtapningsventil.

 

Til gjengjeld har jeg også en "lufteskrue" på toppen av berederen slik at jeg kan tappe ned nivået nok til at der ligger en rikelig stor luftblære til å ta opp den utvidelsen/trykkøkningen som måtte komme.

Nå vet jeg ikke hva slags tank du har Poseidon, men prinsippet med luftblære har ikke sjanse til å fungere på en standard bereder. For  at en slik luftboble skal kunne fungere, er man avhengig av at den er der hele tiden og er stor nok.

 

På en standard bereder er avtapping i toppen. Hvor ligger luftblæra? Også i toppen. Man konstruerer nemlig berederen  med hensyn til at den aldri skal inneholde luft. Å basere seg på en luftblære av en viss størrelse i en standard tank er derfor en umulighet.

 

Man kan koble på en ekspansjonstank slik det gjøres i anlegg for vannbåren varme, men likevel kan man ikke kutte sikkerhetsventilen. Gjør man det, sprekker tanken hvis trykket blir for høyt. Med tilbakeslagsventil i ene enden og stengte kraner i andre enden, kan overtrykket trykket enten komme ut gjennom overtrykksventilen eller sprenge seg vei ut et annet sted. Siden det er vann vi snakker om, blir det ikke noen smell, det bare begynner å lekke på det svakeste stedet. Overtrykksventilen løser ut på 4 bar, mens den i heimen løser ut på 10-12 bar. Fjerne aldri ventilene. Det er en grunn til at de er der.

 

Er man lei vannsølet, kobler man på en slange som man putter i en passende dunk. Er man lei av å tømme dunken, kobler man slangen til en skroggjennomføring. Gjør man det siste, kan man enkelt tømme tanken når båten står på land ved å putte en passende trang slange inn i skroggjennonføringens åpning og bruke hevertprinsippet til å tømme berederen. Enklere tømming er vanskelig å få.

 

Lotus

[hymer]

Hei

 

Tenkte jeg skulle bidra med å bringe denne tråden tilbake til "dummies" nivået:

 

Dersom man ikke har ferskvannskjøling på motoren, kan man da:

 

D1) Bruke saltvannskjølinga for å få litt lunk på vannet? (hvor varmt?)

 

D2) Alternativt, kople en varmtvannstank inn i den ekisterende (vann)varmesløyfa fra en propandrevet Gastherm varmer?

 

D3) Finnes det propandrevne "flash" varmere som varmer kaltvannet i det det passerer på vei til kran/dusj  (tror hyttefolket benytter slike....)

[Jamo]

Hei

 

Tenkte jeg skulle bidra med å bringe denne tråden tilbake til "dummies" nivået:

 

Dersom man ikke har ferskvannskjøling på motoren, kan man da:

 

D1) Bruke saltvannskjølinga for å få litt lunk på vannet? (hvor varmt?)

 

D2) Alternativt, kople en varmtvannstank inn i den ekisterende (vann)varmesløyfa fra en propandrevet Gastherm varmer?

 

D3) Finnes det propandrevne "flash" varmere som varmer kaltvannet i det det passerer på vei til kran/dusj  (tror hyttefolket benytter slike....)

 

D2: Ja

D3: Ja

[Batdilla]

Generelt: Trykkvann Varmt: Tilbakeslagsventil før bereder.

Ja der har vi en sak som ikke er med på skissen over. Jeg har også hørt om tilbakeslagsventil på dette stedet i kretsen før. Hvor viktig er det med en tilbakeslagsventil her? Hva skjer hvis man ikke har det?

Generelt: Trykkvann Varmt: Varme sirkulasjonssystmer: Varmtvannsbereder plasseres lavere enn ekspansjonstank motor.

Ekspansjonstank motor? Er dette noe som innføres i samme slengen som man kobler seg til for å hente varme ut fra motoren? Uansett: Her vil ihvertfall jeg få problemer ifbm dette med høyde. Motoren sitter halveis nede i kjølen, slik den som regel gjør på snekker. Det er ikke plass i kjølen til berederen. Altså må berederen monteres ute ved skrogveggene og da er man allerede på et høydenivå som tilsvarer "midt på motoren".

Spesial: Varmtvannsbereder uten trykk.

Hmm. Lurer på om det er noe i retning av noe slik jeg ser for meg. Ikke slippe inn noe kaldt vann til berederen før det varme er brukt opp. Du kunne ikke utdype litt hvilke komponenter du ser for deg inngår i et slik system og hvordan komponentene sitter i forhold til hverandre? Dessverre må noen av oss ha det med teskje...

Det kan være lurt å montere vannpumpa slik at den "primer" seg selv fra vanntanken, så slipper du å sutte på tuten når du har kjørt tom.

Primer seg selv? Sagt med andre ord, menes det at pumpa sitter lavere enn tanken, slik at det alltid vil være vann inn på pumpa?

Kanskje vil du ha en liten akkumulatortank (hva heter det egentlig...?) koblet etter vannpumpa for å få en jevnere vannstrøm. Dette vil avhenge litt av pumpetypen.

Høres fornuftig ut. Går det ann å si noe om hvilke pumpetyper som "krever" akkumulator og hvilke som ikke gjør det?

 

Slanger til bruk i slike anlegg - går det ann å nevne noen fabrikat og typer som kan anbefales til slik bruk, samt hvor dette kjøpes?

 

Forøvrig takk til alle som har bidratt så langt. Her var det mye nyttig å plukke med seg for en newbie!

[GeirKS]

Primer seg selv? Sagt med andre ord, menes det at pumpa sitter lavere enn tanken, slik at det alltid vil være vann inn på pumpa?

Litt enkelt sagt, ja.

 

Høres fornuftig ut. Går det ann å si noe om hvilke pumpetyper som "krever" akkumulator og hvilke som ikke gjør det?

Vil tro f.eks. flojet o.l. med tre-fire kammer gir jevnere trykk enn en pumpe med bare ett kammer. Selv har jeg en pumpe fra ITT av den typen med en motor som driver en membran opp/ned. (Skikkelig god forklaring  , fant ikke noe bilde i farten.) Vannet kommer i "klæddær" som det heter i Østfold.

 

Akkumulatortanker er visstnok omtrent like pålitelige som flottørbrytere til lensepumper...  

 

GeirKS

[Batdilla]

Akkumulatortanker er visstnok omtrent like pålitelige som flottørbrytere til lensepumper.

Er akkumulatortanker upålitelige? Er ikke det en ganske enkel konstruksjon da?

[Vanisian]

Er akkumulatortanker upålitelige? Er ikke det en ganske enkel konstruksjon da?

Akkumulator bør vere innmontert i alle annlegg der stop/start av pumpa blir styrt av en pressostat, da denne skåner pumpa, og vannet kommer ikke "klattvis". Dette er ikkje en stor kostnad, 2-300kr. Påliteligheten må vel kunne sies å vera god, da dette er en enkel konstruksjon.

Slanger som brukes bør vera armerte, gjerne gjennomsiktige, som tåler 70-80 grader C ved 4-5 bar. Slike slanger kan vel kjøpes hvor som helst. Biltema, Maritim i Arendal og lignende plasser som fører slanger i sitt utvalg.

 

Steinar

[Krapyl]

Du Dilla,her begynner bekymringen å bre seg. Skal du ikke utsette kapitlet om ferskvann, og kanskje la Poseidon ta deg gjennom laste- og stabilitetslære først.

Pumper, kraner,slanger, vindkjeler, rør, mediaskap, flybridge m.m.

Begynner å bli mye press på Sjømannen dette, forøvrig en utmerket liten båt.

Vi vil så nødig høre om tragiske havarier i Mjøsregionen.

[Batdilla]

Du Dilla,her begynner bekymringen å bre seg. ....Pumper, kraner,slanger, vindkjeler, rør, mediaskap, flybridge m.m. Begynner å bli mye press på Sjømannen dette, forøvrig en utmerket liten båt.

Ikke noe problem. Tror du ikke jeg har tenkt på det allerede? Et par ekstraskrog på hver side alá trimaran løser den saken!

[Krapyl]

Selvfølgelig!

Få fatt på et par flypontonger, gjør dem hydraulisk styrbare i høyden, skjøt på akslingen en meter, og vips, så har vi verdens første planende Sjømann.