Kan innsprøyningsdyser slipes?

[index]

Jeg skal til med et lite kjellerprosjekt med test av innsprøytningsdyser, da jeg synes motoren ryker i meste laget! Skal få låne meg en pumpe med manometer for å teste åpningstrykket, og evt. justere dette opp til korrekt trykk. Har så langt kun fått testet en, den hadde vel ca 40 bar for lavt åpningstrykk og hadde litt ujevn forstøving. Kan det gjøres noe med selve dysene, type slipe med slipepasta eller lignende, eller er det bare å skifte dyser som ikke gir en skikkelig forstøving? Greit å vite hva man kan og ikke kan, da jeg ikke har gjort dette før...

 

Kunne jo naturligvis levert dem inn for sjekk, men det er jo kjekt å lære noe nytt også da! Dessuten har jeg også et ekstra sett med dyser, og kan da finne de fire de fire som ser best ut og justere disse opp til korrekt åpningstrykk. Dysene er av den justerbare typen, og skal derfor ikke trenge å shimses.

 

Noen som har gjort dette før og har noen tips å komme med til en nybegynner i dysefaget??

[Hydrox]

Ja, de kan slipes. Men her skal du vite hva du holder på med. I mine 6 år til sjøss som maskinist har jeg ikke møtt en eneste som kan dette. Jeg er så heldig at min far er brennstoffutstyrsekspert og han har lært meg dette, tydeligvis et håndårbeid som har forsvunnet. Nå er det kun større nålehus på størrelse med en kaffikopp som slipes hos dyseverksteder. Resten bare byttes når det er utslitt...

Enkleste for deg er nok å kjøpe nålehusene og montere dem selv. Trykket er lett å justere med stillskrue eller skims...

[index]

OK. Da får jeg justere inn trykket, se hvordan forstøvingen ser ut, og velge de fire beste av de åtte jeg har. Og så får jeg heller vurdere om disse er gode nok eller om jeg bør kjøpe nye. Vil dårlig forstøving ha mye å si for graden av røykutvikling?

[Hydrox]

Jepp, det har alt å si. Du skal høre en tydelig knirkelyd når de åpner og du skal ikke pumpe som en gal. Du bringer trykket rolig opp til åpningstrykk og ventilen skal frese i fra seg når den når trykket. Når du har dem i fra hverandre er det også viktig å skjekke fjæren da disse av og til knekker.

Kommer det rene stråler som spyler ut av dysen så er den gåen, pleier å si at brennstoffventilen pisser. Dette kan komme av brekket fjær eller slitt nålehus.

Det skal heller ikke komme for mye lekkolje i fra ventilen, da vil den få problemer med å nå åpningstrykk og det går ut over innsprøytet mende.... Og selvfølgelig nedsatt effekt...

[index]

Flott! Den lokale Sabb forhandleren her mener stort sett at ny motor er det eneste saliggjørende, så der er det ikke mye hjelp å få! Selv mener jeg i det minste at man bør prøve ut de muligheter som er før man kaster inn håndkleet. Og så lenge man kan gjøre jobben selv så går det jo an å prøve seg frem litt uten å bli ruinert...

[SveinHa]

I instruksjonsboken til 2712 står der at dysene skal sjekkes hver 400 timer. Den 2712 motoren jeg hadde var gått over 1600 timer uten at dysene hadde vært ute (ubrutt originalmaling på koblingene) uten at det så ut til å værer noe problem. Må nok si meg enig med "Gullsmeden i Røyksund", en gammel Ford vil alltid ryke mer eller mindre. Kikket på en båt for et par år siden med fabrikkny Ford Otosan (Produsert i Tyrkia men helt identisk med de "gode gamle" i 27xx serien) og den røyk jo som en Volvo når den var kald...

[index]

Joda, en viss røyk må jo kunne aksepteres. Men den ryker mer nå enn den gjorde for ett år siden, så noe har forandret seg! Fikk ganske plutselig problemer med røyk og oljeforbruk på tur hjem fra Borgøy i fjor sommer, hadde ikke vært plaget med dette tidligere. Etter dette har den forbrent en god desiliter olje i timen, før hadde den knapt merkbart oljeforbruk. Jeg har derfor skiftet ventiltetninger nå nettopp. Disse var stive og romslige, samt at den ene var løsnet og hang sånn løselig og slang på ventilskaftet. Etter dette skiftet eksosen litt farge, fra blågrå til grå, men fortsatt ryker den mer enn hva jeg har vært vant til tidligere. Så derfor altså denne dysesjauen. Man kan jo ikke la noe være uprøvd hvis det er håp om forbedring...

 

Dette er forresten en 2401E, tro ikke disse pleier å ryke så mye som 27 serien. Ikke en motor å legge mye penger i reparasjon av, men så lenge man kan prøve seg frem litt selv så kan jo ting prøves ut da. Og nye motorer er jo ikke helt billige heller....

[SveinHa]

Så derfor altså denne dysesjauen

Tror nok du er på rett spor...

[Tutti Frutti]

Min far som er gammel maskinist viste meg hvordan man demonterte dysa og testet om nåla gikk ledig og lett.

Først måtte dysa smøres med diesel. Når man løftet opp nåla og slapp den, så skulle den gå såpass ledig at tyngdekraften gjorde at den falt til bunns.

Gjorde den ikke det, så kunne man ta lit slipepulver (fås kjøpt på apoteket, for å pusse tennene med). Man tok litt pulver og smørte på nåla, tok deretter nåla og bevegde den frem og tilbake i dysa.

Etter gjentatte ganger så skyllet man alt i rent diesel, og foretok en ny test på om nåla bevegde seg ledig å lett.

Etterpå må dysa tryktestet.

 

:)Sverre

[Havbris]

Har du vurdert å ta ut dysene og levere dem til funksjonssjekk hos profesjonelle samt evt justering eller skifte dysespiss? DP-Service på Frakkagjerde / Tror også Dieselelektro ved NAF-senteret i Hgsd gjør dette. Du kan sikkert få prisoverslag på forhånd, så kan du vurdere om det er akseptabelt.

Redigert 30.April.2007 av Havbris (see edit history)

[JonnyBoy]

Kostet meg ca 1200,- for rengjøring og trykktesting av 5stk dyser hos Diesel-Elektro Hgsd i fjor. Da var det inkludert nye kopperringer til dyser og returrør.

[mitsu]

En ting er at dyser kan leveres til fagfolk og fikses kjapt og trygt.

En annen ting er og selv prøve og se hvordan det fungerer i praksis.

Da jeg var lærling i bilfaget lønnte det seg stort sett og reparere dynamo,starter,justere dyser osv.

En lærling idag har skjelden/aldri demontert slike komponenter,bare vet hvordan det funker.

Litt utenom tema,men alikavel..

Redigert 30.April.2007 av mitsu (see edit history)

[Cirkeline]

Har litt sans for den "nyskjerrigheten" enkelte mennesker har når det gjelder det å finne ut av ting selv. Har du en dysetester/ pumpe med manometer og brennstoffglass på toppen av jiggen så er jo dette svært så lærerikt når du selv kjører dysene på testeren. Demontere, justere åpningstrykket med shims, monterer igjen og tester, kos dæ mè arbeidet og hold oss underettet.

 

Cirkeline

[Hydrox]

Gjorde den ikke det, så kunne man ta lit slipepulver (fås kjøpt på apoteket, for å pusse tennene med). Man tok litt pulver og smørte på nåla, tok deretter nåla og bevegde den frem og tilbake i dysa.

Ikke for å kaste stein i glasshus, men som jeg nevnte i mitt første innlegg så er det ikke mange som kan dette med å slipe nålehus. Det finnes uhyre mange av min egen rase (maskinist) som tror de kan det men utøver vranglære. Glem alle trix med tannpasa, sigarettaske osv. Det eneste som gjelder er "Lapping compound" av finere kvalitet enn "fin ventilslipepasta".

Faller nåla til bunns i nålehuset er nålen og huset utslitt, den skal sige rolig nedover. Det er ikke leggen på nålen vi sliper, det er seteflaten nede i huset. De fleste tror at anleggsflaten skal se ut som et ventilsete. Tvert i mot, anlegget på nålespissen skal være så smalt som over hodet mulig, en syltynn strek rundt nålespissen. Jo smalere anlegget er jo bedre klipper nålen brennstoffet og forstøver, derav den knirkende lyden når nålen åpner. Under hele innsprøytningen skal nålen hoppe opp og ned på sete og klippe tilførselen.

[index]

Tror også Dieselelektro ved NAF-senteret i Hgsd gjør dette.

 

Har brukt dem et par ganger tidligere. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det igjen .

 

Ellers er jo dette styrt mest av nyskjerrighet da.. Vil jo gjerne lære noe nytt også en gang i blant . Liker best å skru på motorene mine selv, da vet jeg i det minste hva som er gjort og ikke gjort!! Og hvis man i tillegg sparer noen kroner som kan brukes til andre båtting så gjør jo ikke det noe..

[loffern]

Teknikken som brukes ved denne "slipingen" heter lapping og kan kun utføres med lappe-pasta(mikroskopiske mengder) og en lappeskive. Dette er kostbart utstyr som kun diesel-eksperter har. Det eneste som da lappes er anleggsflatene mellom dyse og stamme, ikke setet i nålehuset. Setet på så små dyser kan ikke bearbeides og vil heller aldri kunne lønne seg. Denne teknikken brukes for det meste på store skipsdieseler og selv der vil de fleste bare kaste dysa når den har gått timene sine og sette inn en ny.

Hvis du vil at motoren din skal ryke mindre ville jeg levert dysene hos en diesel-ekspert og fått de til å bytte nålehus og justere åpningstrykket for deg. Dette er også noe som skal utføres av personer som vet hva de driver med og ikke på en hjemmelaget pumpe med manometer.

 

Vil anta at dette vil redusere ganske mye av røyken din.

 

Lykke til!

[index]

Nåja. Prøver likevel jeg !

[Motordoktoren]

I 1972 overtok jeg som 1.maskinist på en motortanker, og i den forbindelse sendte rederiet meg på et ti dagers kurs hos Sulzer i Winterthur, Sveits før jeg gikk ombord. Hos Sulzer fikk jeg se hele produksjonsprosessen av motorer fra støping til prøvekjøring.

 

Noe av det jeg fikk gjøre selv, var å slipe dyser. (Det jeg skriver nå, gjelder motorer med direkteinnsprøytning - ikke motorer med forkammer eller hvirvelkammer). Lapping av kontaktflaten mellom dysehus og ventilhus ble gjort med slipepasta nr. 600 på et spesielt slipebord. Dysenålen og setet ble slipt hver for seg - nålen i et støpegodshus og setet med en støpegodsnål. Vinkelen på nål og sete skal ikke være like. Det skal skille en grad mellom dem slik at anleggsflaten mellom nål og sete blir liten. Derved oppnås et høyt spesifikt trykk mellom nål og sete. Det sikrer god tetning. Lapping og sliping ble avsluttet med bruk av dieselolje i stedet for slipepasta, og det fortsatte vi med helt til oljen var ren. Da visste vi at all slipepasta var fjernet fra tetningsflatene.

 

Lapping og sliping krever altså spesialutstyr, og det er ikke en jobb for enhver maskinist og slett ikke for amatører. Men kontroll av at nåla siger sakte - ikke faller - ned i huset når den slippes, samt trykkprøving, kan man gjøre selv hvis man har trykkprøveapparat. Pump opp trykket inntil ventilen åpner med den spesielle knakkelyden som Hydrox nevner. Det skal komme dusjer fra hullene, ikke stråler. Gjenta dette mens du holder et papir under. (Pass fingrene slik at ikke noen av strålene treffer fingrene! En slik stråle kan gå rett igjennom huden og skape infeksjon). Se på papiret, og kontroller om det har like mange avsetninger av dusjer som det er antall hull i dysen. Er det ikke det, er noen av hullene tette av koks. Den kan fjernes ved å ta en bor med samme diameter som hullet og dreie den for hånd inntil den går inn i hullet.

 

En test du antagelig ikke får gjennomført selv, er om hullet er for stort eller lite eller om det er urundt (for eksempel ovalt). For å kontrollere om diameteren er for stor eller liten, brukes et verktøy man på fremmedlandsk kaller ”go/no go”. Hvis ”no go” kan stikkes inn i hullet er det blitt for stort (slitasje). Da kommer ikke dusjen langt nok inn i forbrenningsrommet, og oljen får ikke tilgang på nok luft. Resultat: svart røyk. Hullet kan være for lite på grunn av koksbelegg. Det er nok til å forstyrre dusjens form slik at oljen ikke blandes med luften slik som den skal. Resultat: svart røyk. Dette avsløres av ”go”-verktøyet.

 

Hvis alt er bra så langt, pumper du opp til et trykk som er 10-20 bar lavere enn åpningstrykket, lar dette stå, og observerer hvor fort trykket faller. Her kommer erfaring med forskjellige dysetyper inn. Hvis trykket faller f.eks. 100 bar på 5-10 sekunder, er det alt for raskt uansett dysefabrikat, og det skyldes for stor klaring mellom nål og hus. Er alt fortsatt bra, justerer du åpningstrykket hvis det ikke var korrekt. Det har en tendens til å bli litt lavere med tiden fordi fjæren svekkes. Er du kommet hit med tilfredsstillende resultat, og motoren ryker, bør du begynne å kontrollere om den får nok luft med riktig trykk og temperatur. Men det er en annen historie, som Kipling sa.

[index]

Se det ja! Her kommer det stadig ny og nyttig informasjon! Dette er snakk om en gammel forkammerdiesel uten turbo eller luftregulering av noe slag, så da vil jeg tro at årsaken til røyken ligger i dyser, ventiler eller stempelringer. Så da blir det å sjekke dysene nå først, om dette ikke hjelper så er det kanskje på tide å tenke på skifte av maskin. Men så lenge den starter greit og går fint har jeg det ikke så veldig travelt egentlig.

 

Var innom forhandleren på lørdag og fikk ham til å trykke den dysen jeg hadde mest mistanke til. Den åpnet på 130-140 bar i stedet for 175 som den er oppgitt til, samt forstøvet ikke helt bra. Ikke helt bra, men burde ikke foråsake noe videre røyk etter hans syn. Men siden jeg har dobbelt opp av dyser vil jeg som sagt sortere ut de fire som forstøver finest, og justere disse opp til korrekt åpningstrykk. Så får vi se hvordan den oppfører seg etterpå...

[mateco]

Når du skal sjekke brennstoff ventilene dine så må du kontrollere for intern lekkasje. Dette er olje som kommer ut returen på brennstoff ventilen.

Ikke demonter selve brennstoffventilen før du har testet dette.

Fyll opp ventilkroppen gjennom retur tilkoblingen slik at du vil få en rask indikasjon.

Spenn brennstoff ventilen til testbenk og trykk opp. Hvis det kommer mye olje ut av returlinen så har du en internlekkasje i selve ventilen. Noen dråper vil det alltid være, men hvis det renner olje ut, så har du et lite problem. Du sjekker selvfølgelig åpningstrykk og forstøvning som beskrevet i tidligere innlegg.

 

Gjenta samme prosedyre med de øvrige brennstoffventilen slik at du få sammenlignet lekkoljemengden.

 

Denne lekkoljen er olje som egentlig er tiltenkt forbrenningen og jo mere olje som kommer ut jo mindre vil gå til forbrenning i den aktuelle sylinderen.

Resultatet blir derfor ofte en ujevn gange og "klakking" på motoren ved tomgangskjøring.

 

En stor internlekkasje skyldes som oftest utslitt nål i dysehuset eller at dysen lekker mellom anleggsflate til selve brennstoffventilen/mellomstykke/slagbegrensings plate. Ved ekstreme tilfeller kan det være sprekkdannelser i brennstoffventilen eller dysehus.

 

Lykke til!!

[OJO]

Hei!

 

Synd det ikke hjalp så mye å skifte tettningene. Du har vel både ekstra dyser og dieselpumpe. Jeg kan fortelle deg at den ekstra pumpen og dysene du har gikk meget røykfritt frem til de ble demontert. Litte gran røyk ved oppstart men bemerkelsesverdig lite rett etter oppstart på en så gammel motor. Denne motoren skal være mulig å få til å gå uten særlig røyk og kan ikke sammenlignes med 27-serien som er kjent for mye røyk.

 

Det er jo heller ikke store jobben å skifte pumpen hvis det er nogen lunde greit å komme til.

 

 

OJO

[index]

Tror nok at de nye tetningene kan ha gjort sitt med oljeforbruket, synes både fargen og lukten på eksosen er endret etterpå! Har nå også testet og justert dysene (se annnen tråd), og det hjalp også litt. Synes fortsatt den ryker mer enn før, men bedre enn det var er det absolutt. Så nå får jeg bare se femover hvordan det arter seg med røyk og oljeforbruk, og så får jeg heller vurdere til høsten om det er godt nok eller om jeg må finne meg en FSD motor. Uansett takk for all hjelp så langt, særlig til OJO for nye tetninger og TMe for tegninger av ventilfjærverktøy samt gode råd. Med hjelp av gode baatplassen venner ordner det meste seg til slutt!