Stem på din favorittknute!

[NOR_Gandsfjord]

Pålestikk er med tampen på innsiden som vist i illustrasjonen vist av speidergruppen mens jeg har sett har illustrert den med tampen på "utsiden"

Noen som skjønner hva jeg mener og vet om det er stor forskjell på disse variantene?

Tampen går på illustrasjonen fra høyre side og under for så å puttes ned i midten.

Det motsatte blir å gå fra høyre side og under fra venstre og deretter ned i hullet på høyre side.

Atle

Mener å huske at pålestikk med tampen på 'utsiden' heter 'dutch navy' pålestikk.

 

Tanken skal være at om man har et slakt tau hvor stikket ikke er strammet så voldsomt (mao de av fortøyningene som ikke er belastet) så er det større fare for at tampen blir 'dyttet ut' av stikket dersom tampen er på innsiden (løkka dytter mot enden av tampen ved kompresjon). Denne effekten får man ikke når tampen er på 'utsiden'.

 

Ved strekkbelastning skal det ikke være forskjell.

[Stavanger_Seil_AS]

OK. Det høres fornuftig ut. Har når du sier det hørt om den nederlandske varianten og uten å resonnere noe særlig over det så trodde jeg det hadde med at man sporet litt av og at knuten ikke ble som den skulle å gjøre.  (men nederlendere er flinke seilere så du har nok rett)

Atle

[Gunga Din]

Mener å huske at pålestikk med tampen på 'utsiden' heter 'dutch navy' pålestikk.

 

Tanken skal være at om man har et slakt tau hvor stikket ikke er strammet så voldsomt (mao de av fortøyningene som ikke er belastet) så er det større fare for at tampen blir 'dyttet ut' av stikket dersom tampen er på innsiden (løkka dytter mot enden av tampen ved kompresjon). Denne effekten får man ikke når tampen er på 'utsiden'.

 

Ved strekkbelastning skal det ikke være forskjell.

 

fann dette om 'pålstek'

 

http://w1.220.telia.com/~u22008866/palstek.html

 

 

kolla denna  Davas automatiska pålstek,

har aldrig prövet o slå pålstek på dette viset funkar det?

 

Davas automatiska pålstek

Från Strömsö 12.12 (14.12) 2002 i FST

 

En automatisk pålstek à la David von Flittner. När du ska slå en pålstek från en båt som rör sej, i till exempel en boj eller en förtöjningsring som du passerar, kan du använda det här fiffiga specialtricket. Några saker som är bra att komma ihåg angånde denna knop: Förbered knopen i god tid innan du ska förtöja båten. Använd aldrig den här knopen om situationen kräver säkerhet - då ska du dra linan genom ringen och ta med dej ändan så att du har dubbel lina ända tills du har stannat upp, därefter kan du gå ut tillbaka till bojen och knyta en knop

Böj först till en ögla på repet som sitter fast i båten (A). Se till att lämna en tillräckligt lång repända (B) så att den inte åker ur då knopen dras åt.  

Gör sedan en till ögla på repet som sitter fast i båten (A). Stick öglan genom den första öglan.  

Nu är det dags att fästa repändan (B) som ska dras runt ringen eller bojen. Trä repet genom öglan.  

Nu är är knopen klar. När den dras åt spänner båten den till en pålstek.  

http://matochfritid.yle.fi/batliv.php?id=6

[Lars H.]

kolla denna  Davas automatiska pålstek,

har aldrig prövet o slå pålstek på dette viset funkar det?

Testet det nå nettop med en hyssingstump og hanken på kaffekruset. Det funket! Men ville neppe rote med dette i kampen om akterfortøyningen i en bøye på Käringön i ferien! Da bruker jeg en tamp med en kraftig karabinkrok som smekkes i øyet på bøyen idet vi sklir inn.

 

Lars H.

[aaa]

Artig måte å knyte pålestikk på. Figurene ser jo greie ut, og et raskt eksperiment med handsfree ledningen til mobilen var vellykket.

[Gunga Din]

Testet det nå nettop med en hyssingstump og hanken på kaffekruset. Det funket! Men ville neppe rote med dette i kampen om akterfortøyningen i en bøye på Käringön i ferien! Da bruker jeg en tamp med en kraftig karabinkrok som smekkes i øyet på bøyen idet vi sklir inn.

 

Lars H.

 

det var ju kul att den her finske pålsteken funke!

 

 

själv brukar jag dra med mig dubbel tamp fra boj ner det måste gå undan........

alternativt anvender jag en bojkrok, men helst ligger jag longside!  

[Poseidon]

På et av kursene dine engang lærte jag 'kvælstikk' - praktisk når man ikke skal løse opp ting igjen eller som en 'nødtakling' før man har tid til å gjøre ting ordentlig. Dette har jeg jammen meg glemt, og ikke står det i boka heller.......

Hei igjen Surprise,

 

Det var kjekt å høre at du mintes å ha lært kvelstikket på ett av mine mange kurs, men ikke fullt så kjekt å høre at du hadde glemt det igjen  -  men det bidrar vel til å understreke anbefalingen om å lære noen få knoper og stikk ordentlig, fremfor å lære dusinvis av fancy varianter....

 

Selv lærte jeg kvelstikket av en gammel båtsmann for ca 40 år siden, men jeg mener å ha sett det i diverse bøker. Hvis du ikke finner det på annen måte, så får du komme bortom en dag du ser meg ombord, eller stikke innom på en av kurskveldene i Lundsvågen.

 

Det minner meg forresten om at nytt kurs i "Knop & Stikk" er satt opp i Lundsvågen i april   -  hvis det skulle friste å være med en gang til.....

 

- - -

 

Ellers så skal det stemme det som du sier med pålestikket, når tampen kommer på utsiden av bukten; da er det den varianten som predikes i den nederlandske marinen  -  uten av jeg vet noen spesielle fordeler eller ulemper med den ene kontra den andre varianten.

 

På mine kurs pleier jeg også å vise "Pålestikk på bukten" for de spesielt interesserte .....

 

mvh

Poseidon

[GeirKS]

Seilere foretrekker oftest å ha tampen inni løkka på pålestikket, da henger den ikke så lett fast. (Det er jo også den "vanlige" varianten.)

 

Skal vi sette strek for avstemmingen og langsomt sende tråden ut i det ytterste mørke på side 2?

 

GeirKS

[Kaisa2]

Jeg lærte den en gang i tiden med tampen på utsiden men har av en eller annen grunn vendt meg til å ha tampen på innsiden. Kan ikke se for meg at det har noen praktisk betydning for styrken, synes bare det er litt enklere å ha tampen inne.

Jeg er blitt fortalt av skutefolk at den ene kalles hollender og den andre kalles tysker (men jeg husker ikke hvem som er hvem) Min "Haandbog i Praktisk Sømanskab" (superbok, har glemt mer enn jeg noengang kommer til å lære)  skiller heller ikke på dem og definerer et pålestikk med tampen inn.  

[bph]

Hei Kvelerstikket er i praksis et dobbelt halvstikk, hvor den løse enden gjør en tørn rundt den faste enden, "turnen" skal ligge under andre tørn. Er ikke så god på å forklare, men den står godt beskrevet i boken Knop og Stikk av Des Pawson.  Kjekt å kunne og man bør kun knyte den, hvis den skal sitte for alltid. Kvelerstikk knytes best opp med kniv  

 

Her er noen fine knuter i disse juletider

[Poseidon]

Hei Kvelerstikket er i praksis et dobbelt halvstikk, hvor den løse enden gjør en tørn rundt den faste enden, "turnen" skal ligge under andre tørn. Er ikke så god på å forklare, men den står godt beskrevet i boken Knop og Stikk av Des Pawson.  Kjekt å kunne og man bør kun knyte den, hvis den skal sitte for alltid. Kvelerstikk knytes best opp med kniv  

Hei bph,

 

Her tror jeg nok at du tar en anelse feil. Kvelerstikket, slik det er fremstilt i Des Pawsons bok, kan muligens minne litt om en variant av et dobbelt halvstikk  -  men det er altså et helt annet stikk. Skulle jeg beskrive det med "knopesjargong" så ville det bli noe i retning av "Dobbelt rundtørn med burknop, hvor rundtørnet ligger på tvers over burknopen".

 

Stikket vises også i standardverket "Ashley Book of Knots", der det har fått referansen 1088. Ashley kaller denne gruppen for "Crossing knots" og dette spesielle stikket for "Constrictor knot".

 

Personlig slår jeg kvelerstikket på en helt annen måte enn det som er vist i begge de nevnte bøkene, på "min" måte blir det også mer praktisk å benytte som provisorisk takling.

 

mvh

Poseidon

[bph]

Hei bph,

Her tror jeg nok at du tar en anelse feil. Kvelerstikket, slik det er fremstilt i Des Pawsons bok, kan muligens minne litt om en variant av et dobbelt halvstikk  -  men det er altså et helt annet stikk. Skulle jeg beskrive det med "knopesjargong" så ville det bli noe i retning av "Dobbelt rundtørn med burknop, hvor rundtørnet ligger på tvers over burknopen".

Stikket vises også i standardverket "Ashley Book of Knots", der det har fått referansen 1088. Ashley kaller denne gruppen for "Crossing knots" og dette spesielle stikket for "Constrictor knot".

Personlig slår jeg kvelerstikket på en helt annen måte enn det som er vist i begge de nevnte bøkene, på "min" måte blir det også mer praktisk å benytte som provisorisk takling.

Jeg trur nokk jeg har ganske riktig, samt du også. Det er flere varianter av kvelersikk og her på Østlandet er den varianten som er omtalt i Des Pawsons bok, den man ofte referer til og bruker i "skute miljøer". Samt den jeg også lærer bort. Trur det ligger litt i oversettelse av knute navn til norsk her slik at man har fått flere kvelerstikk på norsk. Antar at navnet Kvelerslange knop ble forkortet ned til kvelerstikk, og det ble det norske navnet. Constrictor knot og The Strangle knot (1249 og 1239) fra Ashley Book of Knots har i grunn begge dobbelt halvstikk som grunnlag.  Fint om du kan lage en skisse av kvelerstikket du bruker eller om har et nummer til den i Ashley’s bok hvis den står der. Men i allefall, begge egner seg utmerket til midlertidige taklinger. Selv bruker jeg en måte å knyte kveler stikket på, som gjør den mer egnet å bruke på midlertidige taklinger enn det kvelerstikket i Ashley’s bok.

God Jul

[Poseidon]

Jeg trur nokk jeg har ganske riktig, samt du også. Det er flere varianter av kvelersikk og her på Østlandet er den varianten som er omtalt i Des Pawsons bok, den man ofte referer til og bruker i "skute miljøer". Samt den jeg også lærer bort. Trur det ligger litt i oversettelse av knute navn til norsk her slik at man har fått flere kvelerstikk på norsk. Antar at navnet Kvelerslange knop ble forkortet ned til kvelerstikk, og det ble det norske navnet. Constrictor knot og The Strangle knot (1249 og 1239) fra Ashley Book of Knots har i grunn begge dobbelt halvstikk som grunnlag.  Fint om du kan lage en skisse av kvelerstikket du bruker eller om har et nummer til den i Ashley’s bok hvis den står der. Men i allefall, begge egner seg utmerket til midlertidige taklinger. Selv bruker jeg en måte å knyte kveler stikket på, som gjør den mer egnet å bruke på midlertidige taklinger enn det kvelerstikket i Ashley’s bok.

God Jul

Hei bph,

 

Dette var interessant!

 

Slik som jeg har lært kvelerstikket og som jeg lærer det videre, så ser det ut som det Ashley viser 1249. Men min måte å slå stikket på er som nevnt en helt annen. Jeg slår det slik som Kaj Lund viser i sin utmerkede bok "Knop, stikk og spleis" som i sin tid ble utgitt på NKS-forlaget.

 

Hvis du har den boken tilgjengelig så er metoden vist som midlertidig takling på fig 201. Resultatet viser enda tydeligere på fig 62 D og E.

 

Det som jeg hadde litt "problem" med var at du kalte det en variant av dobbelt halvstikk, det virker litt fremmed for meg, men siden jeg ser at både Ashley og Kaj Lund trekker paralleller her så bøyer jeg meg gjerne for den oppfatningen.

 

Med vennlig hilsen og ønsker om en god jul!

 

Poseidon

[Stavanger_Seil_AS]

En "knute" som kanskje er manges favoritt nå i julen.

http://www.stavanger-seil.no/skipsflaskeknute.bmp

[Gunga Din]

En "knute" som kanskje er manges favoritt nå i julen. http://www.stavanger-seil.no/skipsflaskeknute.bmp

Hej Stavanger.....

 

 

Den var veldi stilig !    

 

Har klätt 3-4 flasker själv ( ikke så fin som din!) det er faktiskt ikke så svårt,

som man kan tro! ganske enkelt, men det tar veldi lang tid  !!!!

[ooma]

Dette var virkelig interessant og ikke minst viktig lesning. Knoper og stikk er viktig for enhvær sjømann. Det hjelper ikke at hjemmefortøyningene er ferdigspleiset og fine (og altfor dyrt innkjøpt i mange tilfeller) om en ikke kan slå de stikkene som er nødvendig når det gjelder som mest.

Tidligere ble forskjellen på knoper og stikk etterlyst uten at jeg fikk med meg om det ble besvart. Uansett, et stikk slåes med ett tau (dvs en ende) en knop med 2.

 

Til diskusjonen om pålestikk kan jeg tilføye en artig sak. Det finnes langt flere en den omtalte "hollenderen" og det "vanlige" pålestikket. Det er i bok form utgitt en oversikt over 96 ulike pålestikk, men alle tenkelige varianter av speilvendign, med og uten slipp og så videre inkludert.

 

Mine barnesko ble tråkket rundt en eldre pensjonert sjømann med skoleskipstjeneste i mellomkrigstiden, og senere uteseglende som styrmann og kaptein i norsk handelsflåte både under og etter krigen til han gikk av med pensjon. Han tilbrakte somrene med å lære oss barna fra 5-15 års alder opp i det han kalte en forsømt kunst i sjømannskap. Aldri en sommer var kjedelig når den kunne nyttes til å lære knoper og stikk, fiske, navigasjon osv. Han prydet hjemmet sitt (barndomshjemmet på gården han vokste opp) med nydelige tauverksarbeider. En av de tingene som imponerte meg mest var en fint pyntet tavle med 100 forskjellige pålestikk, alle av ulik type og med graverte messingskilt under. De 96 første var identiske med de som var utgitt i boken, de 4 siste var egenkomponerte ut i fra en "mangelfull oversikt" i den ellers komplette boken.

 

Som yrkesoffiser i marinen har jeg ofte forundret meg over hvor lite av den sjømannskapstradisjonen vi har i dette landet som blir forvaltet på verdig måte, også i marinen. Jeg får vondt innvendig når jeg ser at ellers harbarkede båtfolk bruker unødvendig med penger på å kjøpe ferdigspleisede fortøyninger og flettede taumatter. Ikke så mye for pengebruken sin del, de har sikkert råd til det, men mest fordi dette er en del av båtlivet og maritim tradisjon. Ikke bare er det viktig for i ytterste konsekvens å ivareta sikkerheten at vi kan sjømannskap og tauverksarbeid, men det er jo sosialt, hyggelig og ikke minst engasjerende for alt fra ungene til de voksne og sammen lage fortøyningene, ankertauet, velkommen matten i flettet utgave, panne ristene til byssa flettet av hamp eller sisal osv.

 

Det burde være en æressak for "ekte" båtfolk å kunne spleise alle typer spleis på 3-slått tau, f. eks kortspleis, langspleis, øyespleis og endespleis (selv om den siste er totalt ubrukelig sammenlignet med en god sydd takling, og derav bærer navnet "kattekuk" antagelig gitt av noen som mener kattens tilsvarende utstyr også er uhensiktsmessig grunnet utidig formering)

For de spesielt interesserte bør også trosse-spleis og liverpool spleis (av wire) være på reportoaret.

 

Jeg vil avslutte med å anbefale en god bok, knoper og stikk i farger, som på en enkel måte og i gode fargeillustrasjoner gir mye godt pensumstoff for "ekte" sjøfolk - det er vel det vi er vi som er på dette forumet??

 

mvh

Ooma

[Stavanger_Seil_AS]

Jeg vil avslutte med å anbefale en god bok, knoper og stikk i farger, som på en enkel måte og i gode fargeillustrasjoner gir mye godt pensumstoff for "ekte" sjøfolk - det er vel det vi er vi som er på dette forumet??

 

mvh

Ooma

Denne du mener? Den er uten stikk?

 

Knoper og spleis i farger Hille, H.K. 95 kr 304,00

[Poseidon]

Kjære Ooma,

 

det var "Balsam für die Seele" å lese innlegget ditt!

 

Jeg hadde nemlig den lykke å vokse opp sammen med en lignende mann; en som hadde begynt sin karriere på seilskip, seilt rundt Kapp Horn mange ganger, og fortsatte å seile som båtsmann til han gikk i land med pensjon. Da startet han et lite seilmakerloft  -  og jeg hadde gleden av å være hans uoffisielle "læregutt".

 

Derfor kan jeg både sette pris på, og være med å understreke hvert eneste ord du skriver. Det eneste unntaket er anbefalingen av bok.

 

Den boken du anbefaler har jeg brukt på noen av mine kurs i "Knop og stikk", men jeg fant ut at den boken som er best egnet til formålet, det er "Knop og Stikk" fra Teknologisk forlag, ISBN 82-512-0538-7. For de litt viderkomne anbefaler jeg helst de danske bøkene fra Kaj Lund, han har gitt ut en hel serie. Ellers er jo Ashley selve "Bibelen", men den er ikke så veldig godt egnet hverken til selvstudium eller som lærebok i kurssammenheng.

 

Ha en fin dag, med mange knop og stikk!

 

mvh

Poseidon

 

PS

Ellers er nok ikke din definisjon av forskjellen på knop og stikk helt vanntett: Burknop/overhåndsknop er slått med en ende. De forskjellige karakkstikk og kabelstikk er slått med to ender. Der finnes også diverse andre eksempler.....

DS

[Gunga Din]

Helt enig Ooma !

 

tycker det er veldigt trist o se fina båtar som använder 'krympeslang' istellet

för att göra en snygg tagling eller en sådan der plast-clamcleat till o feste

fendrarna med !  Det er ungefär som att bära vita tubsockar till svarte skor o dress!  

 

jag tror faktiskt att,

mange tror att det her o göra en ögonspleis eller tagling er svårare än det egentligen er!

[GeirKS]

Fenderklips er ikke "snyggt", men da kan selv utrent mannskap utføre denne manøveren uten at fenderne blir borte p.g.a. dårlig knute, og det er veldig lett å justere høyden på fenderne etterpå. Vel, det var nå min mening...

 

Du får lov å ligge på utsiden av meg selv om du knyter  , men rene fendere og helst fendertrekk bør man ha når man skal "klenge".

 

GeirKS

[SveinHa]

Han prydet hjemmet sitt (barndomshjemmet på gården han vokste opp) med nydelige tauverksarbeider. En av de tingene som imponerte meg mest var en fint pyntet tavle med 100 forskjellige pålestikk, alle av ulik type og med graverte messingskilt under. De 96 første var identiske med de som var utgitt i boken, de 4 siste var egenkomponerte ut i fra en "mangelfull oversikt" i den ellers komplette boken.

Hadde det vært mulig å få et bilde av "Pålestikktavlen" publisert her?

[ooma]

Tavlen kan nok fotograferes, men det krever litt tid. Skal forsøke å huske det neste gang jeg har mulighet. Litt usikker på når det blir men jeg skal forsøke å ikke glemme.........

[oldeidare]

"som jag har hört historien, så slog gamle sjömenn tjuvknopen runt

sin sjömannsekk, för kom det en tjuv o kika i sekken så grejjade

han aldrig att knyta igen sekken med 'tjuvknopen' (han såg ikke skillnaden)

utan slog en vanlig båtmannsknop, på så sett kunde sjömannen se

om någon varit o rotat i hans sekk! Om historien er sann eller ikke det

vet jag ikke!"

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

oldeidare

 

denne historien er i alle fall lik den eg har hørt og skal vere riktig

[Dreamer]

Det var kjekt å høre at du mintes å ha lært kvelstikket på ett av mine mange kurs, men ikke fullt så kjekt å høre at du hadde glemt det igjen  -  men det bidrar vel til å understreke anbefalingen om å lære noen få knoper og stikk ordentlig, fremfor å lære dusinvis av fancy varianter....

mvh

Poseidon

Her er vi ved sakens kjerne. Mange av oss får ikke nok trening til å huske flere avanserte knuter. Da er det bedre å konsentrere seg om en eller to som man kan skikkelig. Min erfaring er at dobbelt halvstikk er enkelt å lære, og meget raskt å slå. Det siste er helt nødvendig når man f. eks. er alene og går til kai med en båt med stor avdrift. Har utallige ganger sett folk "fumle" med å få til et pålestikk mens båten driver av. Med litt øvelse tar man et dobbelt halvstikk på mindre enn tre sekunder. Hvem tar et pålestikk på like kort tid?

[2nd Trikker'n]

Legger hue klart til hogg, men jeg kan det - stående oppreist, i dagslys og uten drag i tauet. Er det drag i tauet, så må jeg surre rundt noe et par tørn forå få avlastning - tar kanskje 1 sec., men pålestikket etterpå - 3 sec.