Varmgang D3-160

[eivindl]

Er litt urolig for temperaturene jeg har på min D3-160 i en Bavaria 25. Har vært slik siden båten var ny antagelig uten at jeg kjørt så lenge på full gass da.

Mine målinger er 85 grader /3600 rpm, 90 grader/ 3800rpm 98grader/3900, 100 grader og fortsatt sakte økende for max på 4050. Har ikke turt å slippe den over 100 grader. Det tar ca 10 minutter før temp økningen stopper opp ved de forskejllige turtall fra en start temp på 75 grader som er tomgang.

 

Har ikke gjort mange basis sjekker:

1.vet ikke om temp giveren viser korrekt, (både analog og evc viser samme temp)

2.har ikke sjekket termostaten

3.vet ikke om motoren liker seg ved disse høye temperaturene men det er vel tvilsomt.

4.vet ikke om den går kaldere på vanlig diesel, det er vistnok litt forskjell på brennverdi/svovel innhold på avgiftsfri/vanlgi diesel.

5.vet ikke om den går lettere og dermed kaldere i saltvann. Båten ligger noe dypere i ferskvann.

 

En representant for Volvo Penta sier at den ikke bør nå over 100 grader. Motor har nå gått 160 timer.

 

Jada, vet dere vil spørre hvorfor jeg må kjøre en diesel motor på 4000rpm men det er ikke poenget. Jeg mener det er et generelt kjøleproblem som godt kan oppstå om båten blir lastet full og kjører på 3700 rpm.

 

Noen som har tips eller målinger fra sin egen D3?

[Victora III]

100 gr. må jo være for mye?! Men mulig D3 med alu-topp skal ha høyre temp en de andre i D-serien. Min D6 ligger konstant på 89 gr. uansett, vær, vind og sjøtemp. Det samme vet jeg at D4`en gjør. Synes det er merkelig at du ikke har fått alarm. Kan det være en giver eller intrumentfeil?

[Ingar]

Høres ut som om kjølesystemet ikke er tilstrekkelig dimensjonert og at termostaten ikke lenger regulerer ved høy belastning. Altså at den står fullt åpen, men at kjølesystemet likevel ikke klarer å holde temperaturen nede.

Hva er åpningstemperaturen på termostaten?

Har du bereder/defroster?

[eivindl]

Etter boka skal termostaten åpne på 86 grader og være fullt åpen på 94.

Ja, har som standard en 24 liters bereder.

[rogeri]

Høres ut som om kjølesystemet ikke er tilstrekkelig dimensjonert og at termostaten ikke lenger regulerer ved høy belastning.

 

Dette høres ut som et kjent problem fra tidligere modeller, eller!???

 

Men dette spiller neppe noen rolle for Volvo, all den tid de har så mange lojale tilhengere som godtar og forsvarer disse problemene og villig stiller opp som forsøkskaniner på deres produkter!!

[Ingar]

Den maksimale kjølekapasiteten vil gå ned hvis man har bereder. Dette fordi noe av det kjølevannet som skulle gått via varmeveksleren går via berederen istedet. Når den har blitt varm, hvilket tar kort tid, avkjøles ikke dette vannet.

Steng av berederen og se om dette har noen effekt.

Termostaten vil aldri være fullt åpen så temperaturen burde ligge under 90 grader. Temperaturen er nødt til å svinge litt med belastningen med denne type regulering, men normalt er det så lite at man knapt kan se det på instrumentet. Slik Swande sier.

[koh]

Har du sjekket at det er fri flyt på saltvannet, og at impelleren er intakt ?

 

 

 

-koh

Redigert 13.Juli.2007 av koh (see edit history)

[eivindl]

Impeller ser grei ut den, finne ingen innsnevringer på slanger så vidt jeg kan se. Kan prøve å stenge mot bereder for å se om det merkes.

Takker for tips så langt.

[NilsPils]

Heller ikke myk slange på sugesiden (inntakssiden)?

Min første erfaring med varmgang var etter at jeg hadde skiftet slangen til en som var for myk og ble sugd flat.

Ikke så lett å oppdage med en gang.

[Bitteliten]

Beklager at jeg ikke har svart før - Sydvestens ICE netterverk var ustabilt i går. Jeg prøvde å poste flere ganger - men kom aldri gjennom msn chattinga ombord hos Sydvesten

 

Dette er ikke et ukjent fenomen på D3 motorer. Jeg har hørt om flere. Vet konkret om en Nidelv 690 med D3 160 som ble utredet og utbedret av Framnæs Maritime. Siste jeg hørte derfra var at det var en feilkonstruksjon på drevet som gjorde at man ikke fikk tilstrekkelig kjølevann i visse hastigheter. Sjekk med Joacim på Framnæs Maritime - han burde huske dette.

Redigert 14.Juli.2007 av Bitteliten (see edit history)

[Hydrox]

Det stemmer nok dette med at det er for lite kjøling i fra drevet. Jeg hadde selv DP-S drev som jeg vurderte å bruke sammen med nye maskinen. Fikk besjed i fra Steyr at det ikke var tilstrekkelig kjøling i fra Volvo DP-S drev og SX drev. Heller ikke nok kjøling i fra Mercruiser drev og jeg ble uansett anbefalt et inntak i tillegg til kjøling i fra drevet.

En turboladet diesel med ladeluftkjøler bruker en del av kjølekappasiteten til å kjøle luften. Dette fører til at det blir for lite kjøling i fra drevene, disse er nemlig designet for bensinmotorer som har et mindre behov for kjøling.

Som nevnt vil en VVB stjele ut av kjølesystemets kappasitet. Et ekstra inntak i bunn vil mest sannsynlig løse problemet ditt.

 

Lykke til..!!

[eivindl]

Nå har jeg fått noen svart nyttige tips. Nå skal jeg først se hva varmtvanns sløyfa stjeler, har jeg veldig flaks klarer jeg meg med å stenge den. Ellers har ikke tanken streifet meg med at vannintaket kan bli liggende i urolig vann og ikke bli effektivt nok av den grunn. Dette blir et litt annet prosjekt evnt. men er vel en grei løsning om det er gjort tidligere. Mange takk. Håper å kunne komme med nye temp målinger ganske raskt uten vvb.

Redigert 14.Juli.2007 av eivindl (see edit history)

[Bitteliten]

Om det er problemer med drevet ditt så er det en sak for VP - ikke for deg.

 

VP lanserte nye drev til D3 til denne sesongen

[Hydrox]

En motor bør ikke ligge så mye over 90 grader, men den koker faktisk ikke ved 100 grader. Overtrykket i kjølesystemet gjør at vi må opp i 105 til 110 grader før kjølevæsken på maskinen koker.

Dette kan forklares på denne måten. Vann koker ved lavere temp når vi er på høyfjellet hvor det er lavere atmosfæretrykk. I kjølesystemet er det overtrykk og vannet koker av den grunn et lite stykke over 100 grader.

 

ADVARSEL: Pga av dette skal du ikke ta av korken på kjølesystemet når motoren er varm, eksempelvis 100 grader. Da får systemet atmosfæretrykk og alt vannet koker plutselig og vulkanen er et faktum.

[slettet]

Hydrox, .. tror nok konklusjonen din bensin vs diesel er feil ... på alle områder.

dieselmotorer har betydlig høyere virkningsrad OG lavere forbruk dvs at overskuddsvarmen/energien og dermed kjølebehovet er lavere enn for bensinmotorer.

 

noe som kan være en faktor er at diesler går på lavere turtall OG yter "like mye/mer" med den følge at bla sjøvannspumpen normalt vil rotere vesentlig saktere på en diesel enn på bensin.

endring av utveksling til sjøvasnnspumpen på diesler kunne vært et interessant eksperiment for å se om det blir noen endring.

[Hydrox]

Hydrox, .. tror nok konklusjonen din bensin vs diesel er feil ... på alle områder.
dieselmotorer har betydlig høyere virkningsrad OG lavere forbruk dvs at overskuddsvarmen/energien og dermed kjølebehovet er lavere enn for bensinmotorer.

noe som kan være en faktor er at diesler går på lavere turtall OG yter "like mye/mer" med den følge at bla sjøvannspumpen normalt vil rotere vesentlig saktere på en diesel enn på bensin.
endring av utveksling til sjøvasnnspumpen på diesler kunne vært et interessant eksperiment for å se om det blir noen endring.

Jeg vet at du har en eller annen høyere utdanning innen motor, men det har faktisk jeg og.
Hvordan kan det ha seg at en 250 AHk bensiner får nok kjøling i fra et Mercruiser drev og det er ikke tilstrekkelig for en diesel på 225 AHk? Vel, teorien din om at pumpen går med et lavre turtall skjønner jeg. Men det er bare å montere større pumpe som pumper større mengde pr. omdreining for å kompensere dette. Vi trenger ikke noen utveksling for å øke kapasiteten.
Det som er problemet er at kjølekanalene gjennom drevet er for små. Du kan montere hvilken pumpe du vil og snurre den rundt med så stort turtall du bare orker. Stupingen som ligger på pumpens sugeside vil begrense kappasiteten uansett. Minus 1 bar er det absolutte vakuum så det er bare å suge i vei, for å øke kappasitet må vi opp i dimensjon.

Eks: Steyr leverer sine maskiner med Bravo drev, de anbefaler å montere ekstra inntak i bunn for å få nok kjøling. Frøken Fryd har erfart dette i praksis. I tillegg deler Steyr kjølevannet overbord før drev, dette er fordi drevene har for små eksoskanaler og mindre vann i eksosen gir mer plass til eksos.

Ingeniører designer til stadighet maskinerier med for lav kjølekappasitet. Hvorfor..?? Jo, rett og slett fordi teori og praksis ikke alltid er like lett å forene. I mitt yrke til sjøss som maskinist ser jeg dette til stadighet. Jeg kan endelig sette meg ned å regne med fram til effekter på varmevekslere osv. Men ut i fra egne erfaringer så vil jeg alltid gå opp en dimensjon i forhold til hva regnestykket forteller meg.

Ser ikke poenget med å brette termodynamikken utover BP, svært få vil da skjønne hva vi snakker om. Jeg holder meg til det lettfattelige her inne for at flest mulig skal skjønne og dra nytte av det vi skriver.