Syrefast og sink-anode

[Eimo]

Er det noen som vet om jeg må bruke Sink-anode på ror og flyndre jern som er laget av syrefast(316 kvalitet).

Håper noen kan gi meg et godt svar.

Vennlig hilsen

:smiley:Eimo

[Lars H.]

Hei.

Galvanisk tæring får du når to forskjellige metaller er koblet sammen og senket i vann. Dersom ror og flyndre er av samme materiele og ikke i kontakt med annet metall der nede i havet, trenger du ingen anode.

[Eimo]

takk for svaret

[Lars H.]

Hei igjen.

 

Bare en liten tilleggsopplysning. Hadde materialet vært bronse eller messeng, ville jeg svart tja. De materielene er legeringer av flere metaller som kan skape galvanisk tæring seg imellom. Slik er det jo også for syrefast, men i praksis er det ikke noe problem der. Problemet er heller ikke stort for bronse/messing, derfor "tja".

[Lars H.]

---

PanPan:

Det er ikke alltid så greit .....  

---

Greit nei, men jeg er glad metallurgen er så noenlunde enig. Utifra sammensettningen av messing med kopper og sink som bestandeler, har en vel forklaringen på at messingen etter hvert blir prikket og kan bli sprø, sinken blir spist opp?

 

Fant forresten en artikkel om korrosjon av syrefast stål på adressen http://www.sintef.no/units/civil/ark/keram...2/2001_Art2.htm Der finnes også legeringsforholdet for 316 stål.

[OT-flyktning]

---

Lars H.: Hei.

Galvanisk tæring får du når to forskjellige metaller er koblet sammen og senket i vann. Dersom ror og flyndre er av samme materiele og ikke i kontakt med annet metall der nede i havet, trenger du ingen anode.

---

Jeg stusset litt på dette her. Det betyr vel at det er bortkastet å galvanisere en ankerkjetting: stålet i den er jo ikke i kontakt med andre metaller - forutsetter at drekk, sjakkel etc er av omtrend samme material.

 

Hvor er tenkefeilen?

[Festina Lente IV]

Hvor det er ubehandlet stål, vil det alltid være litt jernoksyd tilstede.  Nå er det sånn at jernoksyd og jern ligger slik i forhold til hverandre at jernet blir offeranode i forhold til jernoksyd.  Jernoksyd er som kjent rust.  Sålenge ubehandlet stål er i et miljø som er helt tørt, vil det ikke skje sælig mye med rusting, men med en gang det kommer fuktighet tilstede, og spesiellt fuktighet som leder strøm, da begynner det å skje ting.

 

Når du galvaniserer, legger du sink på jernet, og sinken blir da offeranode.  Samtidig blir jernet lukket inne av sinken, slik at det ikke kommer fuktighet til.  Sinken har den fordelen at den beskytter jernet selv om du får en skade i sinken slik at jernet blir liggende bart.  Du får derfor en meget langsommere rusting.

 

Nå kom jeg litt på gli, så da kjører jeg litt videre.

Årsaken til at sandblåsing av stål er betydelig bedre enn stålbørsting, er at jernoksyd som  "arbeider" fritt på stål, graver groper som holder på fuktighet i jernoksydet slik at den kjemiske reaksjonen kan gå uforstyrret.  For en stålbåteier er dette noe dritt.  Han kan slipe og pusse og børste hvor mye han vil, uten åkomme til bunns i problemene.  Reparasjonene holder bare kort tid. Når han arbeider med flaten lukkes gropene med den fuktige jernoksyden, det ser fint ut, men det ruster like herlig.  Når man sandblåser flatene åpnes imidlertid gropene, og all jernoksyd blåses bort, og man får en tørr flate med hvitt stål.  Om man behandler denne med sinkepoksy og tre strøk Jotamastic 87, får man forseglet flaten, slik at fuktighet ikke kommer til. Ingen rust.  Får man en skade i flaten, gjør sinken at ny rust dannes veldig sakte, slik at man har muligheten til å reparere skaden med sliping og overmaling før gropene dannes.  Man har fått en 30 års standard.

[Lars H.]

Takk for utdypende og lærerikt innlegg, Pirus(t).  

[Lars H.]

Hei, nok en gang.

 

Denne gangen har jeg et spørsmål til ekspertene.

 

Det reklameres med diverse "malinger" til å smøre rett på rustent jern for å stoppe videre korrosjon. Hva er det disse "malingene" gjør? Forsegler de, eller er det også en kjemisk reaksjon med rust/jern som foregår? Og er det i det hele tatt noe å satse på?

[Ingar]

Må bare si at jeg er stolt av all fag-kunnskap vi har fått på forumet...

Og ikke minst medlemmenes evne til å finne linker!

 

Den tabellen i Sintef linken var intr, dette sammenholdt med det Jan skrev var ihvertfall nytt for meg. Trodde ikke det fantes jern i syrefast stål!

Men som det kom frem i diskusjonen om syrefaste septiktanker kan disse bli gjennomhullet av punkt-korrosjon.

 

Når det gjelder messing har jeg gjort den praktiske erfaring at ventiler og  gjennomføringer som har vært  lenge i saltvann (typisk mer enn 10år) blir så sprø at de "knuser" hvis man slår på dem med hammer.

Har gått ut ifra at sinken er borte og kun kobberet igjen.

Kan dette også skje med bronse?

 

I andre sammenhenger har jeg hørt mye bra om http://www.por15.com , spes. grunningen deres.

Men produsenten skryter slik at det nesten høres for godt ut til å være sant.

Noen som har prøvd dette? Er det å få tak i her i landet?

[Jens_P]

Direkte svar på bronse og tæring har jeg ikke. I min gamle (37 år) propellaksel var det manganbronse eller monell. I forbindelse med oppretting av denne ble det vurdert å dreie av aksel. Dette ble imidlertid forkastet fordi akselen var sprø ytterst. Jeg tolket det dithen at denne bronselegeringen også tæres som messing, men mye langsommere.

 

Hvis det er tilfelle at bronse også tæres så er dette et lite tankekors. Propellen har nemlig tilbragt 40 sommere under vann.   Hmmm, nytt punkt på ønskelisten tro ?

[Ingar]

Septik-tanken lakk fra mikroskopiske hull, tilfeldig fordelt utover platene, har ikke konstatert noe lekkasje i sveisingen.

 

Når jeg skrev i messing var det fordi jeg tok det for gitt, ut fra at metallet mer hadde form av keramikk etter såpass få år.

Har aldri sett noe annet en en type i den forretningen jeg handler.

Tok en titt på Maritim siden, ut fra hva jeg kan se kun messing eller syrefast.

[Festina Lente IV]

---

Lars H.:

Det reklameres med diverse "malinger" til å smøre rett på rustent jern for å stoppe videre korrosjon. Hva er det disse "malingene" gjør? Forsegler de, eller er det også en kjemisk reaksjon med rust/jern som foregår? Og er det i det hele tatt noe å satse på?

---

 

Her kan man først og fremst fastslå at ikke noe "lurium" kan erstatte en korrekt utført sandblåsing med påfølgende behandling når det gjelder levetid.

 

Imidlertid finnes det endel gode lettere løsninger. Både billige og dyre.

 

Chesterton (USA) har et stoff som kalles for rustomvandler.  Her børster man av evnt, høytrykksvasker vekk løs rust fra flaten, smører på rustomvandler og lar den stå på natten over.  Neste dag er flaten helt svart.  Her foregår en kjemisk reaksjon, som omvandler jernoksyd til et stoff som er nøytralt i forhold til galvanisk korrosjon.  Det reklameres med at løsningen er ca 75% god i forhold til sandblåsing (100%). Siden kan man bare behandle jernet på vanlig måte.  Et mere kommersiellt produkt som ikke virker fullt så bra, men som klart bedrer resultatet er velkjente Ferro-Bet. Chesterton har flere produkter innen korrosjonsbeskyttelse.  Rådyre, men bra.  Brukes endel i industrien, lite utbredt her i landet.

 

Power Coat 3 in 1 er et slikt system du beskriver.  Her har malingen en meget god penetrerende evne, samtidig med at den fordriver fuktighet. Fabrikken sier at sandblåsning er best, men børsting av flatene for å fjerne løs rust holder som forbehandling.  Systemet legges i tre strøk. Samme produkt er både primer, byggestrøk og toppstrøk.  Rustoleum og Wasser har noe av de samme produktene.  Alle disse fabrikkene leverer hovedsakelig til industrien og skipsfarten.  Argumenter for bruk går på enkle løsninger som kan påføres under ekstreme forhold.  Å male stål ned til minus 10 grader uten å tenke på duggpunkt er rimelig spesielt.  Vi har forsøkt de forskjellige produktene, og det virker faktisk.  Jeg har tørket av fuktig stål med en fille, og malt direkte med Wasser produkter til et perfekt resultat.  Produktene er relativt dyre, men verdt prisen.  I Norge leveres disse av JS Cock as i Oslo.  Mere kommersielle og billigere produkter som virker på samme måte , men som krever høyere temperatur og mindre fuktighet ved påføring er også ganske bra.  Her kan for eksempel Hammerite nevnes.  Denne fåes i de fleste farvehandler.

 

Sea to Sky arbeider om dagen med kjemikalier som skal fjerne rust.  Disse påføres rustent stål, og etter en virketid på 8 - 10 timer kan man høytrykkspyle stålet, og i beste fall sitte igjen med en flate som tilsvarer sandblåst stål.  Avhengig av tykkelsen og type rust, må påføringen gjentas et antall ganger.  Kjemikaliene inneholder en rustinhibitor som gjør at stålet ikke ruster på grunn av høytrykkspylingen, men kan tørke opp uten dannelse av flyverust, for så og behandles som sandblåst stål.  En dyr løsning, men meget bra  der hvor det er store krav til resultat, og sandblåsing ikke kan foretas.

[Ingar]

Takk PanPan!

 

Vet ikke hva slags "syrefast" tanken er laget av.

Men uansett har jeg revurdert min oppfatning av materialet ut fra det som har kommet frem...  

Neste tank blir selvprodusert i GRP!

 

Problemet med gjennomføringer, rørdeler etc. er at man som kunde ikke uten videre kan bedømme kvaliteten.

At selger i tillegg gir gal informasjon gjør det ikke lettere (ref. det jeg skrev om "syrefast" kuleventil.)

Men helt enig, spes. på produkter som dette burde bransjen sørge for en bedre kvalitets-sikring.

[Eimo]

Tusen takk for alle svarene, veldig lærerikt, men det var ikke så mange som svarte meg direkte på spørsmålet mitt.Jeg konkluderer med at så lenge det bare er strefast som har kontakt med hverandre så trenger jeg ikke å bruke Zink anoder.

Det virker litt merkelig at de aller fleste bruker anoder på syrefaste trimplan?

[Lars H.]

Hei.

---

PanPan: I prinsippet kan man ha en offer-anode i en beholder med sjøvann plassert, for den sakens skyld, hengende i mastetoppen, med en god elektrisk leder til jernkjølen under båten. Slik vil den være offeranode god nok

---

Kan dette være riktig?

Må ikke begge metallene stå i samme "vannet" for at ionevandringen skal kunne foregå?

[Jens_P]

Begge metallene må ned i samme kar med elektrolytt, d.v.s. i samme vann. Fenomenet galvanisk spenningsforskjell (og tæreing) er grunnprinnsippet for batterier. Det med å legge sinken i en bøtte med vann og forbinde den med det du skal beskytte blir som å lage et batteri med pluss- og minuspol i hvert sitt adskilte rom. Elektronene har da ikke mulighet til å vandre mellom elektrodene i vannet og du ingen sluttet krets. Galvanisk tæring er rett og slett et uønsket batteri som opstår når ulike mataller senkes ned i samme kar med væske og disse kobles sammen elektrisk.

[Festina Lente IV]

Lars H og Jens P arresterte Jan (Pan Pan) tvert her, og godt var det.  Tenk hvor mange seilbåter med bøtter i mastetoppen vi kunne fått heretter. :lol:

 

 

Det verste av allt.   De har jo rett også.  Men, det er klart, vil man ha en bøtte med offeranode i mastetoppen, kan man kanskje legge et rør med vann opp til bøtta......, men da renner vel vannet ut?  Nei, vi får benytte oss av gammelmetoden.

 

Pan Pan, om du ser noen av oss på sjøen, tror jeg denne saken vil koste deg en pils.  Men slapp av, alle kan ta feil sa pinnsvinet, han krabbet ned av klesbørsten.  

 

Neste gang det skrives noe galt her er det sikkert meg, jeg tenker stadig litt for fort jeg også.

[PanPan]

---

Pirus: Lars H og Jens P arresterte Jan (Pan Pan) tvert her, og godt var det.  

 

Pan Pan, om du ser noen av oss på sjøen, tror jeg denne saken vil koste deg en pils.  Men slapp av, alle kan ta feil sa pinnsvinet, han krabbet ned av klesbørsten.  

 

Neste gang det skrives noe galt her er det sikkert meg, jeg tenker stadig litt for fort jeg også.

---

 

Fair enough, får ta ansvaret selv - hvor har jeg det fra? De tre herrer som raskt har tatt saken ned på bakken, i alle fall ned fra mastetoppen, er hjertens gjerne velkommen til en fjordpils eller to!

 

Nå har vel alle forstått at jeg ikke har noen praktisk yrkeserfaring om korrosjon! Det er meget lenge siden jeg leste og hørte noe om temaet, - hvilket hermed er bevist!  Jeg får heller klamre meg til den rent metallurgiske siden, så får elektrokjemikerne og de rendyrkede korrosjonspesialistene ta resten!

 

For ordens skyld: Fristen for å tegne seg til fjordpils har gått ut for de 266 andre medlemmene for denne gang!   :lol:

 

Mvh Jan

[Jens_P]

Det er ikke meningen å være belærende eller bite hodet av noen.   Blir bare litt knapp i tonen, for det sitter en lenger borte i gangen her som tror jeg arbeider hele tiden!  

[PanPan]

---

Jens_P: Det er ikke meningen å være belærende eller bite hodet av noen.   Blir bare litt knapp i tonen, for det sitter en lenger borte i gangen her som tror jeg arbeider hele tiden!  

---

 

*No sad feelings!* Kunne ikke annet enn glise selv! Synes det ble både morsomt og hensynsfullt turnert av de som reagerte! Befriende med litt humor mitt opp i all tørr, nøktern, innviklet fagprat!

 

Men når du først kom tilbake, så tror jeg det var folkeskolelæreren min, en grepandes kar, som fortalte at man kunne ha offeranode i et kar med sjøvann plassert ombord i et skip etc...   Men, det burde ikke ha tatt meg nærmere 50 år og innsett at det var feil! Min salige lærer gliser vel av dette et sted i sin himmel. Sannsynligvis hygger han seg i ei himmelsk tresnekke lik den han hadde på

(f)jorden den gang da!   :lol:

 

Mvh Jan