Jump to content

Montering av diodesplitter


bwh

Recommended Posts

Jeg holder på med halvfabrikat NB-870 Touring og skal i den forbindelse montere 3 separate batteri kretser (1:motor, 2:forbruk og 3:baugpropell) via en diodesplitter. Den skal også kobles til landstrøm anlegg.

Batteriet til baugpropellen blir et vedlikeholdsfritt gelebatteri som monteres fremme ved siden av propellen, for å unngå for mye tap i ledninger.

Mitt spørsmål er da om noen har erfaring med montering av et slikt system, og spesielt hvordan koblingen fra dynamo / starter mot diodesplitter skal være :wink:

Ingen for stor eller for liten det er trivselen som bestemmer.

Link to post
Share on other sites

En veldig enkel sak. Du kjøper en ferdig splitter med 3 uttak og en inngang. Så kobler du B+ på dynamoen til inngangen på splitteren og hver av de 3 utgangene til hvert sitt batteri. Senseledning fra dynamo kobles til den største banken. Har du en dynamo uten senseledning, må du få deg en ekstern spenningsregulator. (gjelder f.eks de Hitachi dynamoene som kommer med Yanmar)

 

Sikker på at du vil ha et gel-batteri til baugpropellen? Et AGM-batteri gir deg bedre motstand mot slag og vibrasjoner og høyere strøm uten for mye spenningsfall. Batteriet har det tøft i baugen, veier 20 kilo og skal kunne inspiseres uten å behøve å legge kroppen i unaturlige vinkler eller rydde vei i 10 minutter.

 

Og når jeg først er i gang. Fra batterikassa til baugpropell på 870 Touring er det jo ikke så lange strekket. Du har antagelig også et ferdig innstøpt pvc-rør for kabelstrekket. Med 3kW baugpropell og 70kv. kabel er du  innenfor grensene for spenningsfall. Og startbatteriet ligger jo bare der klar til å gjøre jobben. Forbruksbanken for den del. Du lager ekstra bryderi for deg selv ved å velge denne løsningen, spesielt når gevinsten egentlig ikke er det helt store.

 

Du kan ha opptil 7 meter avstand (14 frem og tilbake) med 70 kv. og 300A strøm.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

............ for å unngå for mye tap i ledninger.

Mitt spørsmål er da om noen har erfaring med montering av et slikt system, og spesielt hvordan koblingen fra dynamo / starter mot diodesplitter skal være :wink:

Hei.

 

Hvis du vil unngå for mye tap vil det være en fordel å heller montere rele istedetfor diodesplitter. En diodesplitter har typisk ca. 0,5 V tap over dioden mens et rele vil ha ca. 0,1 V tap. Har du dimensjonert kabelen skikkelig skal det ikke være store tapet her.

Vet at det finnes rele for 2 batteribanker ( Watski-katalogen).

Men finnes det rele for 3 banker?  Alternativt må man montere inn 2 releer.

 

KAT

Link to post
Share on other sites

:blush: Takk for var!

Hva er forskjellen på et gel og et AGM-batteri?

Motor instalert er en Yanmar 222 hk.

Det ble nevnt at på en del Yanmar motorer er levert med Hitachi dynamo uten senseledning, (hva er det ?) og at jeg da må ha ekstern spenningsregulator. Skal denne i såfall monteres mellom dynamo og diodesplitter? Og hvilket tverrsnitt må ledningen ha?

mvh bwh

Ingen for stor eller for liten det er trivselen som bestemmer.

Link to post
Share on other sites

Har du besøkt disse sidene: http://www.nbmarine.se/

Han har brukt ett rele til å skille batteribankene, her er det brukt kun to banker, men du kan undersøke om samme løsningen finnes for tre batteribanker.

Har selv en løsning med ett batteri i baugen til baugpropell og ankervinsjen foran, dette batteriet er koblet direkte til startbatteriet med en kabel på ca 35mm2 .

Hvorfor denne løsninger er valgt kan jeg ikke svare på, det var slik da jeg kjøpte båten. Baugpropellen er på 7hk så det er mulig det er gjort for å unngå svært tykke kabler.

MVH Chrian

Link to post
Share on other sites

Du har Hitachi 80A dynamo. Den har innebygget en temperaturkompensert IC-regulator uten senseledning som gir 14,5V uansett dynamotemperatur. Da har du 3 muligheter for oppkobling:

 

 

Alternativ 1.

Du kan bruke en ekstern spenningsregulator som f.eks en Ladac 1204 i kombinasjon med diodeskiller.  Løsningen krever at du skrur fra hverandre dynamoen og lodder av 2 av den interne spenningsregulatorens ledninger og feste Ladac'en sine. Selve den interne regulatoren skal ikke fjernes. Ladac gir deg kokebok på nøyaktig hvordan det skal gjøres.

 

Den eksterne spenningsregulatoren har en sense-ledning som kobles til den største batteribanken. Den måler batterispenningen direkte på polene og kompenserer for tap på vei fra dynamoen. Med opp mot 80A ladestrøm kan tapet bli opp mot 1V bare i dioden. I tillegg kommer tapet i tilførselsledningen.

 

 

Alternativ 2.

Du kan i steden for dioder bruke et laderele på hver bank utenom forbruksbanken. Siden ladespenningen din i utgangspunktet er som den skal og releet gir tilnærmet null tap, trenger du nå ikke ekstern spenningsregulator med senseledning. Det eneste du må huske på er å dimensjonere kabelen fra dynamoen til batteriene stor nok. For din del vil det være 16 eller 25 kv. avhengig av lengden. Og siden lengden fra dynamo til batteriene rett i fremkant bare er en meter, er 16kv. rikelig. På minussiden har du allerede 50 kv. eller mer via startmotoren.

 

 

Alternativ 3.

Siden ladereleer også koster penger, skal monteres og utgjør en mulig feilkilde, består alternativ 3 i å kutte ut både ekstern spenningsregulator, ladereler og dioder. Da sitter du igjen med kun noen batteribanker med hver sin hovedstrømbryter. Dette er en enkel og rimelig løsning som er lite utsatt for feil. Komponentene som kunne feilet er for det meste fjernet. Ikke alle kan velge denne løsningen, fordi den krever at ladespenningen på den originale regulatoren er omtrent 14,3V eller høyere. Er ladespenningen lavere eller hvis man bruker båten ved kulde/vinter bør man også vurdere en ekstern spenningsregulator for alternativ 3. En ekstern spenningsregulator har temperaturkorrigert ladespenning som øker med ca 0,1V for hver 5 grader det blir kaldere i batterikassa.

 

Selv om alternativ 3 er enkelt, billig og sikkert, har det en vesentlig ulempe. Hver gang du stopper motoren og lar den være av i flere timer eller kanskje flere dager med forbrukere som lys og kjøleskap på, må man huske å slå av hovedbryteren til startbatteriet og til baugpropellbatteriet hvis man også har det. Noen kapteiner finner dette vanskelig å huske og anser ofte selve jobben med å vri på en vanskelig tilgjengelig bryter som et stort bryderimoment. De ønsker ikke en slik løsning. De velger heller løsning 1 eller løsning 2.

 

 

Selv har jeg samme dynamo som deg og valgte løsning 3. Jeg vurderte i tillegg eget batteri for baugpropell, men forkastet det. I steden har jeg en solid dimensjonert forbruksbank som jeg kaller hovedbanken. Alt som trenger strøm får strøm herifra, inkludert ankervinsj baugpropell og startmotor. Startbatteriet står fulladet, men avslått. Det har fått navnet reservebatteri og brukes bare dersom hovedbanken av en eller annen grunn skulle bli tom for strøm. På de årene jeg har hatt dette, har jeg aldri trengt reserven.

 

Hva er fordelen med en slik navneendring og rollebytte?

Jo, for det første trenger jeg aldri å tenke på å skru av bryteren til startballeriet ved landligge. Bryteren er alltid avskrudd. Jeg kan glemme det problemet. Neste fordel er at jeg får en fantastisk bra strømkilde til ankervinsj og baugpropell. Riktignok leverer forbruksbatterier en lavere strøm enn tilsvarende startbatterier, men forskjellen er faktisk ikke all verden, 20-30 prosenter i snitt.  Med 4 x 75Ah fritidsbatterier som hovedbank, kan jeg trekke flere tusen A uten for mye spenningsfall en tilfeldig sommerdag. 100A til ankervinsj og 250 til baugpropell blir som ingen ting å regne og spenningsfallet blir da også som ingenting å regne. Jeg kan glemme separat batteri for baugpropellen, bare jeg dimensjonerer kablene til baugpropellen i henhold til boka.

 

Når jeg har landstrømsladeren tilkoblet, topper jeg i samme slengen reservebatteriet. Det er alltid fullt. Fortsatt aldri noe å tenke på.

 

For din del kan du f.eks ha 3 x 110A fritidsbatterier i batterikassa foran motoren. Et 75Ah startbatteri i en dertil innkjøpt plastkasse på siden inn til høyre eller venstre kan da være ditt reservebatteri. 6m ledning hver vei til en baugpropell, og du er i mål. De 6 meterene må du jo uansett ha, selv om du velger eget batteri i baugen. Eneste forskjellen er at du bruker 10 kvadrat kontra 70 kvadrat, alt ettersom.  Å feste/koble ledningene er omtrent samme jobb uansett.

 

 

Så nå er valget ditt. Du vet hvilke muligheter du har og velger det som passer best.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...