Jump to content

Vinteropplag - ta ned masta ?


Stitch

Recommended Posts

Spiller det noen rolle om masta står oppe eller ikke under vinterlagring ? Mener å ha lest et sted at båten hadde best av å stå med masta på, i så fall hvorfor ? Burde ha tatt en sjekk på den, men det er vel fullt mulig selv om den står oppe (dersom man har tilgang på lift eller kurvbil). Er det noen fohåndsregler man bør ta dersom man velger å la den stå oppe ?? (Slakke vant el. ?) På min båt (Albin Nova) er det gjennomgående mast, noe som tilsier at den egentlig står ganske støtt dersom jeg må bytte et vant eller et stag ?

 

Har safe krybbe og stedet der den skal stå står det masse båt med masta oppe, så det er ikke noe problem.

Mvh

Stitch

Albin Nova

Link to post
Share on other sites

Har hatt båten på land og med masten nede siste to årene, men eneste grunnen har vært at båthavnen har forlangt det! Vel, har jo selvfølgelig benyttet anledningen til å gå over riggen og gjøre noen utskiftninger, men til vinteren skal masten stå oppe og båten i nyinnkjøpt (brukt) OPI seilbåtkrybbe med sideveis låsing for kjølen!

 

Har alltid blitt fortalt at man skal slakke litt på vantene på den ene siden og notere ned antall "tørn" man har slakket for oppstramming til våren. Andre sier at hvis vaieren krymper i kulda så krymper vel masten tilsvarende så derved utjevnes det - tror allikvel jeg slakker, men bare litt.

 

Kan bli vel så mye slitasje på masten ved nedtagning,transport, lagring, transport og oppsetting som ved å la den være i fred der den står. Dessuten så koster det fort litt å ta masten ned/opp med mindre man er med i en båthavn med egen kran og kan (få lov til) gjøre det selv.

 

:sailing:

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post
Share on other sites

Har alltid blitt fortalt at man skal slakke litt på vantene på den ene siden og notere ned antall "tørn" man har slakket for oppstramming til våren. Andre sier at hvis vaieren krymper i kulda så krymper vel masten tilsvarende så derved utjevnes det - tror allikvel jeg slakker, men bare litt.

 

Kan bli vel så mye slitasje på masten ved nedtagning,transport, lagring, transport og oppsetting som ved å la den være i fred der den står. Dessuten så koster det fort litt å ta masten ned/opp med mindre man er med i en båthavn med egen kran og kan (få lov til) gjøre det selv.

 

Aluminium (masten) krymper mer enn stål i kulda. La riggen være, det verste er om det slakker så mye at masten begynner å pumpe. Det kan føre til masteknekk.

 

Den største belastningen på masten er nok selve riggingen, når den henger i water etter en stropp eller to.

Link to post
Share on other sites

Hulda - takk for tilbakemelding. Da jeg skrev mitt innlegg hadde jeg i bakhodet dine kommentarer/råd fra i fjor om samme tema. Lurer litt på hva du tenker på med kommentaren om "riktig lagret" - min båt blir stående i en krybbe og da hviler vel vekten av båten på kjølen mens sidestøttene, ja nettop støtter båten mot sideveis bevegelse? Forstod på han jeg snakket med fra OPI på Båter i sjøen at den/de båtene de hadde hørt om som hadde veltet i en seilbåtkrybbe, hang delvis på sidestøttene foran slik at hele vekten av båten ikke var på kjølen, men delvis på kjølen og delvis på sidestøttene.

 

:sailing:

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post
Share on other sites

Du kan si det slik at det er feil hvis båten blir slik lagret at kjølen blir trykket inn i båten. De båter som ikke tåler full vekt på kjølen bør man søke å avlaste ved at mer vekt blir tatt opp av skroget. Det er imidlertid viktig at kjølen holder seg i ro mot bakken. På Sonskilen Båthavn, der jeg tilhører, er det ganske mange år siden båt veltet. Jeg har ikke sett skader på verken skrog eller rigg hos oss. Dog for en del år tilbake var det en som slakket ned riggen. Masten begynte å pumpe til den knakk. Det var gjort i løpet av en ettermiddag/kveld.

 

Nå er det også slik at forskjellige konstruksjoner er mer eller mindre sensible når det gjelder at kjølen blir trykket opp i båten.

Link to post
Share on other sites

Takk for svar Hulda. Tror jeg slår meg til ro med at min båt tåler litt. Den har stått i krybbe på land om vinteren i alle år, og det er ikke antydning til deformering/krakkelering e.l. ved kjøl/innfestning - ekte svensk kvalitet! :yesnod:

Og så lar jeg riggen være som den er, den er forøvrig ikke veldig stram så hvis noe, så skulle den vært strammet opp for seiling.

 

 

:sailing:

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post
Share on other sites

Slik som masten ristet og "svinget" akterover/forut i dagen storm har jeg ingen tro på at masten har spesielt godt av å stå oppe hele vinteren. Mulig belastningen er mye verre når en seiler i litt vind, men da står masten i ro.

 

Så lenge jeg problemfritt bruker mastekranen i havnen selv, og vi har et stort flott masteskur så er jeg ikke i tvil om å ta den ned... :nonod:

Redigert av Seilaren (see edit history)

God samvittighet skyldes ofte dårlig hukommelse.

Fritjof Brandt

Link to post
Share on other sites

Hadde riggen på i 35m/sek rett i siden, og da var jeg i hvertfall glad for at jeg hadde et skikkelig stativ. Ved å legge håndflaten på skroget kunne jeg da kjenne hvordan vindkastene tok tak i båten. Kjølen begynte å forskyve seg sakte men sikkert sideveis i krybba, men det løste jeg med etpar lastestropper. Nå var dette en veldig utsatt plass på land, og 35 m/s kast er jo ikke så vanlig. Når båten av og til står en vinter på land, er det alltid med mast på, men samtidig er det et argument for å ha båten på sjøen hele året. Der ligger hele båten å fjærer i vindkastene, og det er nok det beste for riggen. Uansett er det for mye jobb å ta ned riggen så lenge de lærde strides. Den tiden bruker jeg heller på noe annet. Dessuten er den jo da alltid riktig trimmet til påsketuren, og det er jo veldig enkelt. :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Kjølen begynte å forskyve seg sakte men sikkert sideveis i krybba, men det løste jeg med etpar lastestropper.

 

På de nyeste OPI seilbåtkrybbene så er det kjølstoppere som hindrer dette. Jeg har nettop kjøpt en brukt, men fått et greit tilbud fra OPI på å kjøpe de delene som skal til for å få montert disse kjølstopperne. Dessuten så er ikke båten av de største og masten ikke av de lengste, har vel også litt betydning.

 

:sailing:

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post
Share on other sites

Jeg hadde masten på sist vinter, men da sto båten på land kun et par måneder, denne vinteren blir nok landligge av noe lengere tid enn sist vinter pga. jobbsiuasjon (er mere borte fra heimen enn i heimen).

 

Båten går opp 1 oktober og blir nok der frem til slutten av mars, muligens ut rett før påske om snøen ikke er dominerende.

 

Denne vinteren er det planer om å ta ned masten, for litt forebyggende vedlikehold, montering av antenne®, og et par ekstra fall, muligens mastetrinn(gammel og tung mann er ikke lett å vinsje opp).. Siden jeg nok har norges elendigste seilbåtkrybbe (ILas med 6 ben) så står båten bedre uten mast når vår Herre fyrer i gang vinterstormene sine..

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Sydvesten- hvis du har trøbbel med å heise din skrøpelige kropp opp i mastetoppen kjøp deg et elektrisk vinsjhåndtak,da får du også motorisert ALLE vinsjene dine.Et barn kan stå nede på dekk og dra gamlefar opp i mastetoppen.Den kan også brukes til å dra opp ankeret hvis ankervinsjmotoren har sagt takk for seg.Trinn i mastetoppen øker ikke akkurat seilegenskapene.Det elektriske håndtaket koster en del ,men er billig i forhold til en el-vinsj.

Link to post
Share on other sites

nyinnkjøpt (brukt) OPI seilbåtkrybbe med sideveis låsing for kjølen!

 

Har alltid blitt fortalt at man skal slakke litt på vantene på den ene siden

 

Det virker som om mange her har en oppfatning at de største belastningene er på kjøl/kjølinnfestning og på rigg.

 

Min erfaring er at de største belastningene er på sidene, der anleggsflatene fra krybbe-støttene ligger an mot båten.

 

Tidligere modeller av ILAS krybben er helt håpløse. Der er anleggsflaten (et aluminiumsrør sveiset på som en T) ekstremt liten, slik at punktbelastningen blir ekstremt stor. Jeg har sett mange eksempler på at toppen av krybbe-støttene er trykket flere cm inn store deformeringer i båtsidene. Båter som velter i krybbene gjør det oftest fordi sidestøttene svikter.

Nyere modeller av ILAS har rektangulære plater som anleggsflater, i stedet for de skadelige t-rørene.

 

Ideelt sett burde seilbåtfabrikantene merke hvor man bør plassere krybbestøttene, slik at disse passer mot innvendige forsterkninger i båtkonstruksjonen (tverskips skott e.l.).

Link to post
Share on other sites

Den største årsaken til at Ilas krybbene svikter er vel feilmonering etter mitt syn... båtens vekt skal hvile på kjølen og ikke på krybba, benene skal ikke bære noen last av båtens vekt uten det å støtte den opp mot sideveis bevegleser. Sett båten ned på kjølen la den kun støttes opp sideveis av kraven, juster inn benene slik at de støtter båten sideveis og ikke bære noe av tyngden. Det er viktig at benene moneter høyt nok skogsidene slik at de ikke svikter ved beveglese i krybben, dette kan medføre at krybben kolapser og hele sulmaitten går over ende

 

Min båt hviler på kjølen, roret og en ekstra 4"x 4" under i baugen... da kan det danses polka på dekket om det er ønskelig..

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

da kan det danses polka på dekket om det er ønskelig..

 

Jeg oppfattet Sydvestens innlegg som et korreks til mitt budskap.

 

Jeg er enig i at støttene skal monteres høyt. Men jeg er ikke enig i at negative konsekvenser hvis man ikke gjør det, først og fremst er fare for kollaps/velt. Jeg mener at den største faren i så fall er skade på båtsidene.

 

Når støttene monteres høyt, får de stor sideveis belastning når vinden blåser fra siden. (Jf trådstarters spørsmål om mast oppe eller nede). I motsetning til når de monteres lavt, hvor mye av belastningen følger støttens lengdeakse.

 

Mitt budskap var at støttenes anleggsflate bør være så stor som mulig. Og at de gamle ILAS-krybbene med T-rør er meget uheldige.

Link to post
Share on other sites

Ideelt sett burde seilbåtfabrikantene merke hvor man bør plassere krybbestøttene, slik at disse passer mot innvendige forsterkninger i båtkonstruksjonen (tverskips skott e.l.).

 

På min båt er det merket av hvor stroppene bør festes når båten løftes, regner med at de samme stedene er de rette for anleggsflatene for krybben? Nå betinger jo det at seilbåtkrybben i lengderetning passer overens med disse punktene hvilket jo ikke er noen selvfølge.

 

:sailing:

Ser frem til den dagen Corona er en øl og Donald er en and!

Link to post
Share on other sites

Uenig i at ILAS støttene skal monteres høyt. Gjør man det, kan man risikere at hele dritten flytter seg sidelengs eller at støttene bøyer seg ved påkjenning.

Sett båten på kjølen, på noen båter må dører og lignende være åpne, og juster støttene slik at det blir mest kompresjonskrefter på støtta, og ikke bøyekrefter.

Da vil båten lene seg mot støtta ved krefter fra siden og bare låse seg mer.

Link to post
Share on other sites

På min båt er det merket av hvor stroppene bør festes når båten løftes, regner med at de samme stedene er de rette for anleggsflatene for krybben? Nå betinger jo det at seilbåtkrybben i lengderetning passer overens med disse punktene hvilket jo ikke er noen selvfølge.

Det er en fordel med ILAS krybben at støttebena enkelt kan justeres i båtens lengderetning. Jeg har en sånn med 6 støtteben, hvor man i teorien kan løse opp ett benpar av gangen for å flytte sånn at man kommer til med bunnstoff overalt. Har imidlertidig aldrig turt dette :smiley: Låner heller en ekstra ILAS krybbe av en eller annen som ikke står på land, og setter den 'utapå' min egen mens jeg flytter alle bena 15 cm i en eller annen retning.

S/Y Surprise

Link to post
Share on other sites

Uenig i at ILAS støttene skal monteres høyt. Gjør man det, kan man risikere at hele dritten flytter seg sidelengs eller at støttene bøyer seg ved påkjenning.

Sett båten på kjølen, på noen båter må dører og lignende være åpne, og juster støttene slik at det blir mest kompresjonskrefter på støtta, og ikke bøyekrefter.

Da vil båten lene seg mot støtta ved krefter fra siden og bare låse seg mer.

 

Interessant uenighet dette her.

 

Når en plastikkbåt som veier mange tonn lener seg NED mot en støtte som (for de gamle T-rørenes vedkommende) kun har noen få kvadratcentimeters anleggsflate, ja da gir plastikken etter. Det har jeg med selvsyn observert.

Jeg vil påstå at det er mange "ILAS-groper" på mange seilbåter.

Om dette er alvorlige skader, har jeg ikke noen formeninger om. Men det ser ikke greit ut, når man sikter langs båtsiden og observerer gropene.

Link to post
Share on other sites

Faren med Ilas krybbene er om benene monteres for lavt på skoget slik at de kan falle inn mot krybbens sentrum ved stor bevegelse i båten, som kan oppstå i sterk vind med masten oppe. Derfor skal de etter mitt syn monteres så høyt på skoget at det ikke er mulig at et ben kan falle inn mot senter av krybben og dermed forårsake at krybben kollapser.

 

På må båt i fjor så hadde jeg vel støttebenens anleggsflate en 10-15 cm under vannlinjen om jeg ikke husker helt feil.. Da har den god vinkel ned mot bakken, og samtidig så er det ikke mulig for benene å falle inn mot krybbens senter ved bevegelse av båten i krybben.. Spenningen i benene justeres jeg med vanteskruene på kjettingen..

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...