Jump to content

Kan jordfeil spise opp offeranoder


JRK

Recommended Posts

....Det diskuteres i DSB maksimalt antall strømuttak i en kapsling (Strømpidestal) som pr. i dag er 3 stk. Det er foreslått å utvide til fire, men hvordan kan det da ha seg at 99 % av pidestalene har 6 uttak?

Jeg mener det kommer av at definisjonene i NEK åpner muligheten for tolkning med uttrykk som ”må”, ”skal” og ”bør” så vidt jeg husker i farten. Man fokuserer så mye på å finne et unntak for regelen at man i farten glemmer at det er en rekke andre krav som stilles. (En harmonisering av standarden er under veis).

Akkurat dette problemet har jeg slitt litt med; Holder på og bygge ut antall båtplasser (ny havn) samt renoverer el-anlegget for den gamle havna. Slik VI forstod det, var det nå ok med 4 kontakter / "søyle", med overspenningsvern (sikring) pr. kontakt og jordfeilvern for hver søyle. Har inntrykk av at regelverket endre raskt på dette området.

 

Forøvrig: Det bildet du viser, er en de-luxe utgave av strømuttakene i den gamle havna :cryin: Alt dette blir byttet nå...

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Utformingen av anlegget er beskrevet flere steder, men formålene er litt forskjellige.

Noen steder, jeg mener blant annet DSB så vil de ha færre uttak for å begrense snublefaren.

I NEK er det skrevet på en litt annen måte hvor det tas mer hensyn til El-sikkerhet, krav til galvanisk kompabilitet, IP grader, monteringshøyder for fast og flytende utstyr etc. etc.

Det er allikevel ikke vanskeligere enn at sunn fornuft gjelder. Man bør designe anlegget for 25 år drift med normalt vedlikehold.

 

Med valg av utstyr, synes jeg det er noen viktige faktorer som ikke går direkte på krav.

Jeg kan nevne at det vil være en fordel å montere et kombivern og en strømmåler for hvert uttak. Dette har med blant annet at man har separate kurser hvor feil lettere kan lokaliseres. (Man får kombivern som forteller om det er jordfeil eller overstrøm som har løst ut vernet). I tillegg så vil man få en strømspare holdning blant brukerne som gjør at man ikke så lett får overbelastet nettet. Det er nå en gang slik at betaler man for 300 watt så skal man i vertfall ikke få for lite, og helst rikelig mer.

Det er også lettere med en slik løsning å få aksept for at nettleie og forbruk er to forskjellige ting. (Hvis dette er en forening og ikke en kommersiell havn hvor andre bestemmer).

Nettleie til nedskriving, vedlikehold og fremmedtjenester til årlig kontroll, mens forbruket dekker utgifter til kjøp av strøm, administrasjon og kanskje et opphold i forbindelse med årsmøte i den norske marina forening.

 

Så synes jeg det er viktig å tenke kapsling og vedlikehold. Du skal inn der en gang i året og inspisere / vedlikeholde. Det er umulig i noen anlegg og blir derfor ikke gjort.

 

Forebyggende tiltak er selvfølgelig monteringshøyde, valg av IP grad, korrosjonsinhibitorer eventuelt varmeelementer etc.

 

Det er lenge siden jeg regnet på det, men jeg tror du må opp i ca 5000 kr + pr. uttak hvis du inkluderer fordelingsnettet avhengig av størrelsen på marinaen.

Det blir kanskje en 20 kr for hver båt pr. måned med en levetid på 25 år. Dessverre er det ikke alle båteiere som ser på dette som en god investering.

 

Jeg leste Hulda sitt innlegg. En må være obs på at man ikke har lov å låse både lokker over sikringene og låse støpselet til kontakten. Her skal man kunne foreta en frakobling.

Jeg har blitt skuffet en del ganger i Sverige. Helt nye marinaer med enpolt anlegg. Så kommer det noen Engelske båter inn med enpolt anlegg og nullskinne. Helt umulig å få på strømmen i anlegget uten å dra ut alle kontaktene. Derfor trekker jeg ut Engelske og Amerikanske båter først.

Det blir så mange jordfeil til nullederen som ikke kan isoleres i båtene slik at hovedvernet i marinaen løser ut. Man kan kun fjerne feilen med å trekke ut støpslene til de båtene som har feil.

Du ligger vel ikke i Marienholm Hulda, for der anbefalte jeg dem å bytte ut det nye anlegget de satt opp nettop på grunn av dette.

Redigert av Ole Petter (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det blir så mange jordfeil til nullederen som ikke kan isoleres i båtene slik at hovedvernet i marinaen løser ut. Man kan kun fjerne feilen med å trekke ut støpslene til de båtene som har feil.

Mener du at det oftere er jordfeil i nullederen enn den andre lederen, eller mener du at jordfeil i nullederen ikke blir oppdaget ombord i båten og får derfor "leve lengre" med feilen tilstede?

Link to post
Share on other sites

Jordfeilen blir stående, og det hadde for såvidt vært det samme om det hadde vært fasen. Problemet er delvis at man ikke får slått av feilen i båten med å ta sikringen i den kursen som lekker. Disse båtene er arrangert slik at man skruer av de forbrukerne man ikke trenger med å slå av Carling bryteren som også er en enpolt sikring. Når man da reiser fra båten etter en helgetur, så ligger allikevel båten med alle jorfeilene over nullen intakt. I Marienholm var dette et problem. Det lå noen store båter med jordfeil, og summen av disse jordfeilene fikk vernet på hovedfordelingen til å trippe. Jeg husker ikke hvor stort dette vernet var, men det gikk ganske mye strøm i sjøen, for de hadde jo for sikkerhetsskyld klippet jordledningen. Jeg har erfart at etter ombygging av større båter med mye elektrisk utstyr, så holder jordvernet når alt står på, men hvis man tar sikringen på for eksempel varmvannet og fjerner en jordfeil, så løser jordvernet ut. Derfor mener jeg at hvis vi skal ha lokal jord i båten, må man ha jorfeilovervåkning for begge fasene i tillegg.

Det er i verfall min personlige mening så lenge vi må forholde oss til forskjellige typer fordelingsnett.

Link to post
Share on other sites

Slik jeg leser innlegget ditt dsk, har du et litt feil resonnement med hensyn til problemstilling, galvaniske isolatorers forståtte virkemåte og regelverk. Du har kanskje formulert deg litt feil.

 

Det er sikkert en del jeg ikke har forstått her, og ja interne feil på båtene er nok hovedproblemet, men for de som får skader fordi andre har slurvet så er det ganske surt. :nonod:

 

Jeg har forstått det slik at hvis du ikke har feil selv, og ikke har jordforbindelse så blir du (nesten) ikke påvirket av andres feil.

 

Nå er jo ikke det å klippe jord lov, og nesten alle forstår hvorfor.

 

Jeg forstår at "reverse polarity" lampa skaper feil, og mener at med jorfeilbryter i båten kan lampa trygt fjernes, og ellers må den ha bryter for ikke å løse ut jordfeilvernet på land.

 

dsk

Link to post
Share on other sites

Det diskuteres i DSB maksimalt antall strømuttak i en kapsling (Strømpidestal) som pr. i dag er 3 stk. Det er foreslått å utvide til fire, men hvordan kan det da ha seg at 99 % av pidestalene har 6 uttak?

Når det gjelder antall strømuttak i en kapsling (Strømpidestal) har DBE sagt dette: "For Norske forhold har DBE vurdert det slik at 4 stikkontakter i samme kapsling vil ha tilnærmet samme sikkerhetsnivå som tre kontakter."

 

Det vises til ref. DBE. Saksnr. 02/7491/JWG.

 

Har ikke sett at dette er blitt endret.

Link to post
Share on other sites

  • 7 år senere...

.

Forresten er det noen som kan fortelle meg hvorfor kilferga og danskebåten ikke maser om landstrøm, men kjører på generatorer hele tiden ved land?

dsk

Tilgang på stoor strømmengde, tykkelse på kabler og kontakter ++++. Dessuten ligger de vel ikke så lenge ved land? Ved lengre landligge (verksted f.eks.) for de landstrøm ombord, men da er strømbehovet minimalt!

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Et par andre faktorer kanskje:

 

Langs kysten finnes det områder med 'magnetic unstability' Ganske små området, med godt utslag på kompasser. Disse kankanslje generere akselererende tæring / korrosjon?

 

Vannstrømninger fra vannbårne varmepumper, gir strømninger av forskjellige temperaturer i vannet. Kan DET på virke inn? For ikke å glemme kloakkrør o.l. Som gir en annen kjemisk forbindelse i 'elektrolytten' = havet...

 

Samt bruk av sølvnitrat standard for spenningsmåling mot skrog...

 

Driver med sjekk av slike problemer nå .....

Kystskipper 1984. Marintek Tr.heim.

Link to post
Share on other sites

Avhengig av medium, mellom 15- til 99,9% av lysfart.

 

Ifølge Wikipediaartikkelen http://en.wikipedia.org/wiki/Drift_velocity:

 

Hvert enkelt elektron svirrer rundt omkring inni en kobberleder med en hastighet på 1570 km/s. Siden elektronet svirrer like mye fram som tilbake, blir gjennomsnittshastigheten lik 0 dersom lederen ikke fører strøm. Hvis man f.eks. har en kobberledning med tverrsnitt 1 mm2 som fører en strøm på 3 A, vil gjennomsnittshastigheten til elektronet i strømretningen være -0,29 mm pr. sekund.

 

Så det er riktig at elektronet i seg selv har veldig høy hastighet, men gjennomsnittshastigheten i strømretningen til det samme elektronet er veldig lav.

 

Bare litt folkeopplysning på tampen av en helt annen diskusjon ...

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Teori og praksis.

Etter at de fikk jordfeilbryter til alle båtene i ei båthavna til en kollega var problemet med tæring borte.

 

Reine elevforsøket; ta to plasglass med sjøvann legg 2 mynter av samme valør =samme legering i vær av dem.

 

Koble ledning til myntene i det ene glasset og sett vekselstrøm på (ingen av myntene må berøre hverandre, men gjerne ha litt avstand.

 

Kontroller etter noen dager.

 

Forresten er det noen som kan fortelle meg hvorfor kilferga og danskebåten ikke maser om landstrøm, men kjører på generatorer hele tiden ved land?

 

dsk

Fordi at de kjøper dieselen "på utførsel" uten mva og avgifter, mens strømmen må de betale samme pris som oss for, det de får er avgiftsfri diesel uten avgifter. Hadde jeg fått diesel til den prisen skulle jeg ha kjøpt aggregat til hjemmebruk også. :-)

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...