Jump to content

ROCKNES SJØFORKLARING


fs

Recommended Posts

Hei

Det forundrer meg, i likhet med de fleste andre at Rocknes kantret så fort. Jeg følger derfor svært interessert med på hva som fremkommer i sjøforklaringen.

I dag skulle G. Loyds sin representant forklare seg.

Men.... nå er tydligvis nyhetens interesse dabbet av da jeg ikke finner noe på nettet om saken.

 

Er det noen som har noen bra, seriøse linker????

Link to post
Share on other sites

Har ikke sett noe om stabiliteten, annet enn at skipets eget datasystem meldte om ustabilitet lenge før grunnstøtingen og dekksoffiseren ble av styrmannen spurt om han hadde flyttet på noe av dekkslasten. Flytting ble avkreftet av dekksoffiseren.

 

Da MS Rocknes forliste i Vatnestraumen, hadde skipet ikke de offisielle, elektroniske sjøkart om bord. I stedet brukte skipet uautoriserte og billigere kart fra en privat leverandør. På dette kartet var ikke grunnen som skipet gikk på tegnet inn.

 

Her er en link til en artikkel i IT-avisen der Norsk Losforbund mener alle nye ofiisielle sjøkart bør ligge gratis tilgjengelig på internett. Det handler om sikkerhet og slik gratis tilgjengelighet er helt vanlig i veldig mange andre land.

 

Personlig synes jeg ideen er svært god, men Kartverket synes internett er farlige greier i følge direktøren for Kartverket.

 

Les mer på:

http://www.itavisen.no/art/1302789.html?PH...1bf96fa7b53b91d

og her

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hor...nd/3475550.html

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Her er en link til en artikkel i IT-avisen der Norsk Losforbund mener alle nye ofiisielle sjøkart bør ligge gratis tilgjengelig på internett. Det handler om sikkerhet og slik gratis tilgjengelighet er helt vanlig i veldig mange andre land.

Kartbransjen er tydligvis noe spes. med dongler og payable oppdateringer pr snail-post.

De har iallfall viet mye oppmerksomher rundt en annen for for sikkerhet, sikkerhet mot piratkopiering...  :confused:

 

Kan vel tenkes at det ikke bare er direktøren for kartverket som er skeptisk til dette, et slikt opplegg vil vel måtte få drastiske konsekvenser for private aktører (C-map, Bluechart etc)......

Link to post
Share on other sites

Jeg tror nok Klepsviks uttalte grunn til skepsis i forb. med  eventuell publisering via Internet er bare tull. I Kartverket er de ganske oppegående. Faren for mulig inntektssvikt er nok skumlere enn å bidra maksimalt til å hindre båter å gå på grunn.

 

Når det gjelder båtens mangel på stabilitet, lukter det litt av logikken bak "Titanic"'s forlis. Kan det ha blitt revet hull i skroget i større lengde enn man hadde ansett mulig / sannsynlig ?

 

eivindch

Link to post
Share on other sites

På It avisens nettside står det følgende:

 

Gratis i USA

I USA og andre land ligger de offisielle kartene på nettet - fritt tilgjengelig for alle.

 

Hvor finner man gratis sjøkart fra USA, og hvilke andre land har gratis kart for nedlasting?

Tror det ikke før jeg får se det  :confused:

Link to post
Share on other sites

I dag har det kommet frem at stabiliteten på Rocknes var 100% ok og med god margin. (Germanische Lloyd sin representant i Bergen) Han ble imidlertid avbrutt av av utspørrer som sa at man satt på opplysninger som innebar at stabiliteten var godkjent uten margin i det hele tatt og at det bare gjaldt ved et hull i en ballasttank. Hull i flere tanker var det ikke engang gjort beregninger på.

 

Konfrontert med disse opplysningene, henviste representanten til at dette var tester gjort i etterkant av forliset.

 

Samtidig har det kommet frem at ved bunkringen begynte skipet å legge seg betydelig mer enn andre tilsvarende store skip allerede etter bare 50 tonn bunkring. Etter hvert ble dette imidlertid rettet opp og alt så tilsynelatende ok ut da skipet forlot Essoanlegget.

 

Mer om dette i Bergens Tidende og NRK Hordaland

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hor...nd/3476785.html

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Jeg blir litt opprørt. Er ikke Sjøkartverket en statelig institusjon? Er ikke losene ansatt av den samme staten? Er ikke kartene allerede laget?

 

Hvorfor er det ikke da en selvfølge at disse kart er tilgjengelig for losene? I min enfold trodde jeg virkelig at hele hensikten med å ha et sjøkartverk var å sørge for sikkerhet og trygg ferdsel til sjøs. Sikkerhet er vel også i sentrum for i det hele tatt å ha statsansatte loser.

 

Hvis dette er et utslag av kapitalisme, er det noen som burde stilles for en domstol.

 

M.

Marna

Link to post
Share on other sites

Hej på er !

 

följer oxo med så godt det går !

er det noen som vet om hun var fullastad ?  var lasten jämnt utbredd eller var den toppad ?

spurte tidl i en tråd vilken fraksjon det var på steinen? men eftersom det er transport band

så bör det ha varit en ganska fin fraksjon!

fin krossad stein, litt beroende på störelsen på steinen og bergkvaliten krossytegrad etc, har

likartade egenskaper som spannmål, dvs rinner iveg så fort man överskrider rasvinkeln !

har det framkommit något om tidigare grunnstötning, leste någonstans att hun fikk en

mindre slagsida som kompenserades med ballast redan vi lastningen!

 

 

Angående sjökart kan vi bare hoppas att vi her i Norden, följer Amerikas exempel o legger

ut revideringar så fort som möjligt på nettet, o då i form av ett nye kart !

På våra resp Sjöfartsverk anser man tydligen att det er viktigt att  EFS/UFS kommer ut

så snabbt som möjligt og att desse har blivit gratis!

(det er ikke spes. mange år sedan dessa kostade pengar, i allafall i Sverige!)

I USA har diskussionen varit att sjökart har framtagits med statliga medel / skatter så

dessa bör vara fria för allmänheten!

Kan förstå att man tar betalt för trykk o distribution av papirkart, dette er en kostnadkrävande

sak og som også kostar att revidera!

Men idag med med internet när man kan sprida information gratis blixtsnabbt runt hela

klotet, att då 'hålla inne' med information som kan redde liv, det låter knäppt !

Kan jämföras med President Clinton som tog bort SA-koden för oss, og med en gång

ökade noggranheten på våra GPS'er från ca 100m til 10m!!!

Problemet med fria sjökort er vel att både Sjöfartsverk som er hårt pressade fra stat

om att spara pengar eller allra helst vara självfinansierade!

Tyvärr har ju Sjöfartsverket (Nu snakker jag om det svenske!) hamnat på efterkjelken

vad gäller digitalisering, vilket gjort att privata alternativ dykit opp, typ CMap/Tsunamis

mfl som digitaliserat/vektoriserat papperskort på egen hand og markandsfört dessa!

Så både de statliga verken o privata sjökorts 'fabrikanterna' kommer ju att motarbeta

ett sådant förslag av helt naturliga själ !

 

 

(ursäkta att det blev ett så langt inlegg, gillar igrund ikke för långa inlegg, blir jobbiga

att lese  :nonod:)

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Linken under er fra VG rapportering fra dagens skjøforklaring:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=212529

 

Her fremgår det at Rocknes etter ombyggingen hadde et tyngdepunkt 10,91m over bunnen, i praksis nesten på toppen av båten. Videre fremgår det at Rocknes selv når det var fullastet og fulltanket med bunkers trengte hele 1461 tonn vannballast for å oppfylle kravet til stabilitet. Fordeler man alle disse tonnene på de 14 ballasttankene skipet hadde, ser man at hver tank da hadde over 100 tonn vann. For 10 tonn grus trengte man 1 tonn ballast. Selv om det sikkert er plass til enda mer vannballast, vil jeg anta at i alle fall de ytterste/nederst ballasttankene er stappfulle for å åpnå lavere tyngdepunkt/bedre sidestabilitet. Hvis så er tilfelle:

 

Hvorfor spiller det da en rolle at det går hull på 2 ballasttanker nederst på styrbord side? De var fulle av vann før grunnstøtingen og med hull i tankene kan de likevel ikke bli fullere enn 100% fulle. Hullet er jo ut mot sjøen. Vannet kan lekke inn i vannballasttanken, men ingen andre steder. Og hvis vannballasttanken var full lakk det vel verken inn eller ut uansett hull?

 

Nå kan man hevde at de nedre ballasttankene var tomme, men hvordan kan man si det? Båten var fullastet og fullbunkret og trengte ytterligere 1461 tonn vann fordelt i 14 ballasttanker. Tomme var de neppe.

 

Kan noen her forklare hvordan dette henger sammen?

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

En mulighet? : Hvis båtens bunn var dypere bak enn foran, ved grunnstøtingen, ville den bli presset oppover på den siden som grunnstøtte, og da kanskje vippe så mye over at lasten forskjøv seg og, på grunn av dette, gikk den helt over til ene siden.  Lasterommet var jo en merkelig konstruksjon.

Link to post
Share on other sites

En mulighet? : Hvis båtens bunn var dypere bak enn foran, ved grunnstøtingen, ville den bli presset oppover på den siden som grunnstøtte, og da kanskje vippe så mye over at lasten forskjøv seg og, på grunn av dette, gikk den helt over til ene siden.  Lasterommet var jo en merkelig konstruksjon.

Den hadde hull på styrbord og burde i utgangspunktet da tippet babord men den tippet ihvertfall til slutt styrbord.  Ellers kan jo grunnens form ha presset båten oppover på styrbord side etter hvert som den skred fremover uavhengig av om båten var dypere bak eller ikke.
Link to post
Share on other sites

På samme måte som Lotus undrer jeg over det som er kommet fram i nedia om ballast og tankene. Hvis de ytterste og nederste tankene som lå innenfor skadestedet var fulle av ballast, skulle ikke selv en stor skade bety noe for stabiliteten. En full tank blir ikke fullere om det går hull på den. Seilte båten med tomme eller slakke ballasttanker?

Etter å ha lest det meste fra sjøforklaringa synes det som om båten har hatt veldig dårlig stabilitet lenge før havariet. Kan dette skyldes at den lastet noen hundre tonn for mye?

Hvis den beregnede stabiliteten var så  i grenseland at noen tonn  (+1 %) for mye last gjorde båten veldig ustabil, tyder alt på at den var feilkonstruert.  Personlig har jeg aldri tidligere sett  tegninger av et lasterom utformet som en omvendt pyramide, hvor tyngdepunktet kommer vannvittig høyt.

Det er bra at sjøretten setter fokus på dette med den manglende stabiliteten til båten.

Håper bare at sannheten kommer fram og ikke blir forsøkt holdt skjult i et forsøk på å pulverisere ansvaret.

Link to post
Share on other sites

Vedr. effekt på ballast tankene om det går hull på dem. Jeg tenkte det samme som Seilinor. Så snakket jeg med en i familien som har seilt som skipper i mange år på større båter. Han sa:

 

Om ballasttankene fylles også over vannlinja vil vannet som ligger over vannlinja renne ut om det går hull på tankene - det følger jo av fysiske lover. Han var forøvrig veldig forundret over det faktum at man må fylle ballast i en fullastet båt for å få stabilitet - det hadde ikke han vært borti før. Han var vant til at man tok ut ballasten for å få med så mye last som mulig.

 

Jeg har ikke studert tegnignene av Rocknes i detalj - så jeg vet ikke hvordan ballasttankene var på båten.

Link to post
Share on other sites

Som Lotus sier var det nødvendig med ca 1400 tonn vannballast for å oppnå stabilitet. Rocknes ble tydeligvis lastet ved bruk av et conveyor belt som hadde vekt montert. Det fortelles også at det ble overlastet med ca 1500 tonn iht til vekten på beltet.

Så.... Kapteinen hadde visst uttalt at pga overlast blir det ikke mye plass til bunkers....

Teori: Hvis skipet var overlastet med 1500 tonn og i tilegg hadde sterkt behov for bunkers er det vel en fjern mulighet for at noen tenkte: Vi har ca 1500tonn overlast. Nødvendig extra ballast for stabilitet er 1400tonn. Altså forblir ballast tankene tørre og han har tilogmed plass til litt bunkers. Da er det ikke nor rart pnktering av 3-4 ballast tanker skaper stor slagside, eller?

Link to post
Share on other sites

Fra dagens VG: «Rocknes»-bildet som kan gi svar - Gikk fra land med overlast - lastemerket likevel over vann. Hele artikkelen

 

Bilde

UNIKT BILDE: Her ligger MS «Rocknes» ferdig bunkret ved kai i Skålevik - etter sjøforklaringen å dømme godt overlastet - men like fullt med lastemerket over vann. Den øverste av de tre strekene til vestre på lastemerket viser ferskvann-lastelinjen, den midterste streken er sommer-lastelinjen mens den nederste viser vinter-lastelinjen. Foto: RUNE J. RINGSTAD

Link to post
Share on other sites

Dette var veldig interessant Batdilla. Noen innlegg lenger opp spør jeg hvordan det kan få så store konsekvenser hvis det går hull på et par ballasttanker under vannlinjen som allikevel er fulle eller delvis fulle av 1451 tonn vann. Er de derimot ikke fulle av vann......

 

Med 1451 tonn ballast og hull i en tank skulle det gå bra, men med ballasten borte og hull i 2 tanker....

 

Overlasten var en feil.

Kartene var feil.

 

Uten overlasten, men med 1500 tonn ballast hadde det kanskje gått bra når man allikevel gikk på grunn?

Uten ballast og med overlast hadde det også gått bra hvis man hadde visst om grunnen?

Med strengere krav til stabilitet haddde det også gått bra både med overlast og grunnstøting?

 

Siste ord er neppe sagt. Vi spekulerer videre til nye fakta foreligger.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Men de famøse 1450 tonn med ballast skal antagelig ikke være spredt over alle tankene?

Og hvor nøyaktig er vekta i lastehavna?Kanskje var aktuell overlasting my mindre enn

1500 tonn?Går utifra at søsterskipet blir gransket mht rutiner osv.Det hadde vært meget

interssant å vite hvordan de har operert der.Sikkert ikke så veldig mye anderledes?

Link to post
Share on other sites

For en amatør virker det unaturlig at en båt fullastet med stein må ha en betydelig mengde med ballast i tillegg for ikke å trille rundt.

Hvis noen hundre tonn for mye stein resulterte i tilsvarende mindre ballast var årsaken til at båten var veldig labil før grunnstøtinga, så synes jeg dette lukter av små marginer.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Noen som har fått med seg noe nytt i saken de siste dagene? Det vil vel gå uker og måneder før det konkluderes fra myndighetene. I dag hørte jeg snuoperasjonen snart skal ta til. Etter dette blir det vel ny runde med innhenting av fakta, ut fra hva man finner og ikke finner i båten.

 

Men hvordan er det med oppdatering i media etter at de siste omkomne ble hentet ut? Jeg har inntrykk av at evnen til å drive oppfølgende journalistikk er totalt fraværende i mange tilfeller. Med en gang det har skjedd, da er det viktigste sak i verden å slå det opp som førsteside oppslag. Uansett om det dreier seg om en torsk med en colaboks i magen, eller et skibsforlis. Og så tygger man videre på det et par dager, og så virker det som det mister helt nyhetens interesse. Da er det en ny sak som blåses opp. Hvor ble det av den kritiske, undersøkende og oppfølgende journalistikken? Gikk den føyka samtidig som korrektur og annet ble borte? Skulle jo tro at det er mye rundt Rocknes saken som både kan og bør undersøkes nærmere, både fra faglig hold, og fra uavhengige institusjoner som f.eks. media. Helt fra hvordan båten ble konstruert, til ombyggingen - hva denne medførte av betingelser og forutsetninger, hvordan navigasjonsmidlene brukes i det daglige, hvordan myndighetene sørger for informasjon når det blir avdekket nye ting ifbm kartverket, hvordan yrkesstrafikken sørger for å holde seg oppdatert rundt info i farvannene de farter i, osv. Kort sagt mye som ikke går direkte på selve ulykken, men forholdene rundt den og lignende ulykker. Det kan da ikke være bare jeg som synes dette er både viktig og interessant?

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...