Korrosjon på propell

[Andrine]

Min nye (2år) scew back propell ruster, og det er allerede tegn til grop tæring. Propellen ble skiftet ved motor skifte, og jeg kan ikke huske at jeg hadde dette problemet med den gamle motoren. Jeg har anodemutter, og har målt at det ikke er el. forbindelse mellom propell og hærjern.

 

Ligger sjelden på landstrøm...da det ikke er et ordentlig anlegg ombord. (har klippt av jord). Hva kan være galt?

[Hansi]

Vi har en tilsvarende sak her i havna også. Jeg og en kompis byttet til Skewback propell samtidig høsten 2006. Ved vårpussen nå i juni var min propell like fin mens hans så helt jæ..... ut. Også antydning til tæring. Helt like båter, ligger i samme havn. Brukt omtrentlig like mye. Han hadde ikke anode på propellen slik jeg hadde , men på flyndra. Begge båter har landstrømanlegg. Jeg lå på landstrøm hele sist vinter, han ikke. Vi lurte på om årsaken til tæring kanskje kunne være at han ikke hadde montert anode bak propellmutter , men sikre er vi ikke......

[hifo]

kan det ikke bli slik av kavitasjon også?? dette vet noen andre her inne bedre enn meg men.

[Blue_Dragon]

Uansett så bør du ikke kutte jordledningen, men heller kjøpe en billig "zink-saver".

 

Det kan jo være dette har noe med legering å gjøre.

Redigert 18.Desember.2007 av Blue_Dragon (see edit history)

[JRK]

Hansi,

 

Det at din kamerat ikke har offeranode er den mest sannsynlige forklaringen på hans problem. Den elektromotoriske spenningen (ems) er veldig forskjellig på syrefast stål i akslingen og bronze som er i propellen. Her vil det gå strøm uansett, så uten offeranode må den svakeste legeringen ofre seg. Selfølgelig kan feilen også ligge andre steder.

 

Thomas,

 

Skjønte ikke helt hvorfor du ønsker at det ikke skal være kontakt mellom aksling og helgjern. Min personlige mening er at alle metalller har sin individuelle ems, og av denne grunn bør de koples sammen. Da dannes det ett felles potensiale på alle metallene og så vil offeranodene på de forskjellige delene offres. Det kan oppstå endel ru som et resultat av for mye/mange offeranoder. Men dette er jo ett minimalt problem i forhold til tæringsproblematikken

Her kan det være mange feil.

1 Er det god kontakt mellom offeranode propell og aksling?

2 For stort potensiale ems mellom hælgjern og propell kan medføre at propellen blir offeranode

3 Det kan være feil i 12 volts systemet ombord slik at dette medfører potensialforskjell mellom metallene under vann.

4 Jordfeil i din båt kombinert med jorfeil i naboens båt eller i bryggeanlegg kan medføre korrosjon, selv om du kutter jorledningen i din båt. Her er det bare skilletrafo som gir fullgod beskyttelse.

[NilsPils]

Groptæringer på propell høres ut som kavitasjonstæring. Skulle gjerne hatt noen bilder for å kunne uttale meg sikrere.

Dersom propellen kaviterer, er det med anoder, jording, landstrøm, etc. i tilfelle kun blindspor.

 

Kavitasjonstæring gir groptæringer, omtrent som "maurspist" eller svampaktig overflate, helst ytterst på propellbledene (langt fra navet).

[skage]

Punkt nr 4 til JRK vil også jeg mene kan være høy aktuell problestilling om de øvrige feilene/punktene er ok. Man kan faktisk få ødelagt ganske mye om båten din klarer og fange opp disse skummle strøm "ormene" som går i vannt under båtene våre.

[Andrine]

Hæljernet er i 316, og alt er godt malt. Anoden for dette systemet er tæret. Jeg har tenkt at det er bra at dette er adskilte systemer, slik at propell og aksling beskyttes av egen anode.

Jeg kan koble dette sammen via en kabel innvendig fra hylsebolter til motor..men hva oppnår jeg ved det?

[Nemo]

Legger ved et bilde som viser noen eksempler på kavitasjon. Det er jo mange grader av kavitasjon, men den bruker å være mest synlig på sugesiden ytterst på bladene.

 

Er det over hele propellen er det strøm mellom metaller eller strømlekkasje på el.anlegget som kan være synderen.

 

[NilsPils]

Høres ikke ut som de tror på kavitasjonsteorien, men jeg skulle gjerne sett noen bilder.........

[JRK]

NilsPpils

 

Oppfatter det ikke slik at teorien din er forkastet. Dette er en like sannsynlig forklaring som mine.

 

Thomas

Det finnes forskjellige teorier om hva som er best. Om du har samme matriale på alt utstyr under båten, skulle det egentlig ikke være nødvendig med offeranode i det hele tatt. Det at de er av forskjellige metaller, gjør at de oppfører seg som et batteri når de kommer under vann. Som nevnt før, alle matrialer har sin spesifikke elektromotoriske spenning etter hvor edel de er, kalt ems. Ved å kople alle sammen alt utstyr til ett felles punkt, så danner dette en slags felles pol med samme potensial. Om man da monterer offeranoder på alt utstyr under vann, vil disse avgi elektroner, istedenfor at utstyret korroderer.

Rent elektrisk kan dette sammenlignes med flere batterier med forskjellige spenninger, som er koplet sammen i den negative enden. Dytter man plusspolen i sjøen så vil det begynne å gå en strøm mellom de forskjellige polene alt etter hvilket spenningsnivå de har.

Denne sammenkoblingen vil være sammenfallende med båtens jordsystem og derfor også hjelpe mot potensialforskjeller som måtte oppstå fra innsiden av båten også. Ett eksempel på dette kan være at når dynamoen lader får du kanskje litt spennigsfall i minuskabelen mellom motor og batteri. Dette gjør at spenningsforskjellen på propell og annet utstyr kan forskjyve seg litt og gi økt korrosjon.

[Hulda]

Det JRK hevder med felles potensial er naturligvis korrekt. Det er bare en del praktiske haker ved teorien som man skal være klar over. US Navy ble etter hvert meget klar over dette, og satte en grense på (etter husken) 50 mV potensialforskjell mellom forskjellige materialer som man fikk lov å kople sammen. Og så er det ikke bare dette med spenning, det er også dette med strøm. Dessuten er det dette med arealforskjell mellom de forskjellige materialene med de forskjellige potensialene. Det er alt dette man hopper elegant bukk over. Ting kan bli himla feil ved halve sannheter.

 

Man kan tenke seg et lite forsøk. Hulda skal lage seg septiktank. I bunnen av tanken sveiser jeg inn en anode. Borti det ene hjørnet. I den andre enden skal jeg ha en gjennomføring. Her velger jeg aluminium. Ventilen er kritisk, så Admirality Bronze blir valgt. Så kan de kloke hoder fortelle meg hvorfor aluminiumsgjennomføringen skal holde like lenge som anoden. Det forutsettes at det er skikkelig septik som skvalper rundt inne i tanken.

 

Kavitasjon kan det godt hende at det er på propellen til trådstarter. Kavitasjon kan like gjerne opptre inne ved navet som ute på vingene. Utløsende faktor er varierede undertrykk og imploderende blærer. Jeg har et flott bilde på akkurat dette. Bildet sitter i en bok som det ikke er tillatt på kopiere fra. Hvis denne aktuelle propellen viser tegn på rust, og den verken er laget av jern, rustfritt eller annet jernholdig materiale, så må jo dette jernet som danner Fe2O3 (rust) komme fra en kilde som inneholder jern (Fe). I min propell som sitter montert på en jernbåt, finnes det ikke fnugg av rust, det er heller ikke et fnugg av jern i selve propellmaterialet.

 

Story: Den gangen jeg gikk på skole og jobbet offshore som pipe fitter, så jeg en del underlige saker. Teorien om felles potensiale var utbredt. Og der er greit nok, man ønsket vel ikke at elementer skulle opparbeide spenning og slå gnister pga. statiske utladinger. Det underlige var imidlertid at vi drev og monterte isolasjonssett mellom de forskjellige rørene. En gang ute på Gyda holdt vi på et stort rør til Sea Water Injection. Vannet var oksygenlavt sjøvann tilsatt antigroekjemikalier. Hovedrøret var av jern, og det hadde rustet i stykker der flensen var sveiset fast. Vi skulle bytte dette rørstykket. Røret videre fra dette jernrøret var CuNiFe, nokså edelt materiale. Inspektøren lå over oss hele tiden for å forsikre om at isolasjonssettet kom riktig på plass, for denne feilen skulle han ikke ha en gang til! Alt var vel og bra. Men det kunne ikke bli start på systemet før elektrikeren hadde gjort jobben sin. Og det var å broe over med en 25 kvadrat jordledning. Så, kan noen fortelle meg hva vitsen var med isolasjonssettet? Og hvorfor ruster det først i sveisen?

 

Tar en til i samme slengen: Jeg snakket med en som hadde bygget seg en aluminiumsbåt for et par år siden. Rekkestøttene var av aluminium, mens rekkewirene var av rustfritt. Jeg ville valgt tau av et eller annet slag, men det er så. Hans problem var at isolasjonshylsene som wirene gikk inni gjennom hullene i rekkestøttene hoppet ut fra tid til annen. Da måtte han få klemt dem inn igjen med en gang. Ble wiren liggende mot aluminiumen, gnaget wiren seg ned gjennom rekkestøtten og laget et stadig større og mer ovalt hull. Det gnagde så mye, ifølge mannen, at aluminiumen bare ble til et hvitt pulver. 'Aluminiumsoksid', sa Hulda. 'Hmmm', sa mannen 'det kan du ha rett i, men hvorfor nedover og så fort?'

Redigert 19.Desember.2007 av Hulda (see edit history)

[roaldbj]

Jeg ser hva endel av dere skriver, men er det rimelig at en scew back propell utsettes for kavitasjonskrefter etter relativt kort tids bruk slik trådstarter skriver. Hvordan forklares rustdannelsen?

Jeg synes det er påfallende at det ikke er elektrisk forbinmdelse mellom propell/propellaksel og flyndrejern.

Jeg synes det hadde vært greit å se bilde av skroget og den delen vi nå diskuterer.

Det opplyses at motoren er skiftet - man kan vel ikke utelukke at det er noen koblinger ved den nye motoren som gir betydelig krypstrøm?

[JRK]

Hei Hulda,

 

Eksemplene dine er jo høyst relevante og å komme med eksakte forklaringer er nok ikke så enkelt. Min kunnskap strekker nok ikke til. Problemet mitt er at kjemi delen av dette kan jeg veldig lite om. Men det skulle vært morro og lært litt mer om det. Men utfra tidligere innlegg har vel du selv endel kunnskap om dette.

[Hulda]

Hei Hulda,

 

Eksemplene dine er jo høyst relevante og å komme med eksakte forklaringer er nok ikke så enkelt. Min kunnskap strekker nok ikke til. Problemet mitt er at kjemi delen av dette kan jeg veldig lite om. Men det skulle vært morro og lært litt mer om det. Men utfra tidligere innlegg har vel du selv endel kunnskap om dette.

 

Noen vil kalle meg korrosjonsingeiør, dog med liten praksis de senere år slik at kunnskapene er noe rustne. Men det går så lenge ingen andre vet mer enn meg. Jeg setter virkelig pris på anonymiteten her på dette forumet. Etter slike uttalser. Dessuten har jeg studert sveiseteknikk og materiallære med spesial inne rustfrie stål. Dette blir bare værre og værre....

[Håp]

Noen vil kalle meg korrosjonsingeiør, dog med liten praksis de senere år slik at kunnskapene er noe rustne.

 

Korrodert korrosjonsingeniør?

 

Kom med svarene Hulda! Er spent og har ingen peiling!

 

[Hulda]

Korrodert korrosjonsingeniør?

 

Kom med svarene Hulda! Er spent og har ingen peiling!

 

Jeg skal legge meg, tar et par: Rekkewire og rekke. Her er det potensialforskjell mellom materialene. Sol er energi, trykket fra wiren er energi og elektrisk kontakt. Sjøvann som damper av er god elektrolytt. Gnukkingen fra wiren mot aluminiumen fjerner aluminiumens beskyttende oskidskikt. Summen er galoperende galvanisk tæring. Den kom jeg pent utav!

 

Tar en til, jordledning mellom rørene: Dette er også galvanisk betinget. Stort sett er det meste galvanisk betinget. Det er to forhold som må til for å trigge av en galvanisk reaksjon. Det må være elektrisk kontakt mellom materialene som inngår i reaksjonen, og de må dele elektrolytt. Fjerner man en av disse to betingelsene, så stanser reaksjonen. Vannet som gikk gjennom rørene var en fantastisk elektrolytt. Alstå måtte vi sette inn isolasjonssett for å bryte den elektriske kontakten. Inspektøren hadde to ting han ikke skjønte: 1) Når elektrikeren broet over med en jordledning, ble den elektriske kontakten gjenopprettet, og isolasjonssettet hadde mistet sin betydning. 2) Denne rørbiten som ikke veide mer enn 800 kilo var lett å skifte ut. Man hadde sannsyligvis plassert den der fra tidenes morgen i den hensikt at den skulle ofres. Rørstumpen av jern var en gigantisk anode for røret nedstrøms som det ville vært 'umulig' å skifte. Slikt kunne man ikke fortelle til en høyt utdannet ingeniør fra DnV. Slikt ble det bråk av.