Hvorfor fryser ikke vannet når det blir kaldere??

[Festina Lente IV]

Jeg har de siste par årene lagt merke til følgende når vinteren kommer sigende.

 

Temperaturen synker nedover, og havner omkring 0. Vannet i båthavna begynner å snurpe seg på overflaten.  Bobleanlegget settes på, og jeg føler at allt er normalt.   Så synker temperaturen ytterligere, og stabiliserer seg på 2 - 5 minusgrader eller kaldere.  Da forsvinner isen i båthavna, bobleanlegget skrus av, og fjorden er isfri.   I fjor var det faktisk under 10 minusgrader uten at isen kom igjen.   :lol: Når vi kommer utover våren, og temperaturen stiger og stabiliserer seg rundt null, dannes det is på overflaten igjen   :lol:, før våren og sommeren åpner seg i full blomst.  

 

Er dette en riktig observasjon, eller er det Alzheimer som begynner å gjøre seg gjeldende?  Jeg mener selv jeg har observert riktig, men kan noen forklare hvorfor det er slik?

[Ingar]

Kan det ha noe med strøm å gjøre? Sjøen holder  vanligvis seg "varm" til godt ut på vinteren, Temperaturen er vel ca det samme i desember som i mai. Kaldest rundt påske-tider

Hvis strøm fører vann opp fra dypere lag vil det du beskriver kunne skje.

 

Ellers så mener jeg å ha lest at rent vann fryser ved ca 40 kulde-grader.

[Ingar]

Ja, det var ifm med underkjølt regn jeg hørte om det.

 

En annen ting det var snakk om var hvordan insekter og andre vekselvarme dyr kan overvintre i temperaturer ned mot -50grader uten at vannet i kroppen deres  fryser.

 

Man kan finne statiskikk og grafer for sjøtemperaturen her: http://www.efan.no/Tempgraph/tmpframe.htm

[BK]

?? Mulig det kan ha med mindre tilførsel av ferskvann når det blir skikkelig kalt blir reinet liggende som snø ???

[Wick]

Hei  

 

For ett par år siden stod jeg nede på slippen å lurte på det samme, forklaringen jeg fikk lød som følger: når luften er mye kaldere enn vannet virker overflatefilmen som en slags varmeveksler og avgir varme til luften, da legger isen seg ikke, men i det øyeblikk tempen stiger til ett par tre minus legger isen seg på ett blunk.

Jeg fikk aldri forklart om overflatefilmen faktisk er for varm til å fryse eller om det er den bevegelse i vannet som prosessen skaper som er grunnen. Uansett ser det til att teorien stemmer, så hvis ingen har en bedre så holder jeg meg til den.  

[Valivan]

Du kan finne litt om dette emnet på denne adressa: http://www.chembio.ntnu.no/~ystenes/janei/...ter.html#mpemba og les der artikkelen "Varmt vann fryser raskere enn kaldt vann"

 

Elles må ikkje vatnet ha noko å "fryse på" for å fryse, det frys når det blir kaldt nok. Alt tidleg i haust fraus det på i Fanafjorden. Virka rart når temperaturen berre var omkring 0 grader og det var midt i oktober. Berre nokre vekere tidlegare var sjøtemperaturen ca. 15 gr. Grunnen  var sikkert at : 1. overflatevatnet var "ferskt" etter ein del regn (ferskvatn frys før saltvatn), 2. Det var ikkje ein vindpust - dag eller natt. Med andre ord, det var ikkje bøljer, ikkje ein krusing. 3. Det var klart ver. Det fører til sterk utstråling frå jord- (og sjø-)overflata slik at overflata blei kraftig avkjølt. 4. Vatnet var relativt "varmt" (sjå artikkelen) slik at nedkjølinga var raskare enn om vatnet hadde vore kaldt i utgangspunktet.

Slike situasjonar kan ein få mange av om vinteren, samt den omvendte situasjonen som fører til at sjøen ikkje frys.

 

Siste avsnitt i artikkelen seier at ikkje alt vi har lært, sjøl i fysikktimane, treng vere heilt rett når alt kjem til alt.

 

Valivan

[Gerhard]

---

PanPan: Vi har vel alle opplevd underkjølt regn mot veien. Vanndråper fryser spontant nå de treffer marken som da virker som "kim". Regndråpen, som er flytende, har temperatur lavere enn 0 grader Celsius, og vei-overflaten kan i prinsippet forsåvidt være "litt" varmere, allikevel starter størkningen.

---

Underkjølt regn, er ikke det vann (for eksempel +1 °C) som treffer kald bakke (- 5°C) og blir avkjølt på bakken ?

 

Gerhard

[PanPan]

---

Gerhard: ... Underkjølt regn, er ikke det vann (for eksempel +1 °C) som treffer kald bakke (- 5°C) og blir avkjølt på bakken ?

---

Begrepet "underkjølt" peker på at et stoff er i flytende form ved en temperatur som er lavere enn frysepunktet for stoffet. Regndråpene har en temperatur lavere enn O^oC før de treffer bakken når man snakker om "underkjølt regn".

 

Mvh Jan

[Gerhard]

---

PanPan:

Begrepet "underkjølt" peker på at et stoff er i flytende form ved en temperatur som er lavere enn frysepunktet for stoffet. Regndråpene har en temperatur lavere enn O^oC før de treffer bakken når man snakker om "underkjølt regn".

 

Mvh Jan

---

Uffda, så flaut. Jeg har alltid trodd at underkjølt betydde kjølt ned fra underlaget.

 

Gerhard

[PanPan]

---

Gerhard: .... Uffda, så flaut. Jeg har alltid trodd at underkjølt betydde kjølt ned fra underlaget.

---

 

.. Ingen grunn til å la være å spørre om dette! Det er nå ikke så mange som har levert en diplomoppgave om størkning! For min del er det lenge siden - så det er fare for at jeg kan gå i baret!

 

Takk for at anledningen til å be om tilgivelse ble gitt meg på forhånd! :lol:

 

Mvh Jan

[Valivan]

Eg trur det vil vere vanskelig å gi eit "ordentlig" svar på det som er tatt opp i denne tråden. Vi må vel nærast sjå på det som hender som eit "fenomen", kva det nå er. Men for å ta eit eksempel. Nordåsvatnet i Bergen er knytt til sjøen med eit smalt innlaup som gir sterk straum ved skifte frå flo til fjøre og omvendt. Innafor er det fleire store båtforeiningar. Vatnet kan karakteriserast som brakkvatn. Det er vel kanskje det vatnet som frys raskast på i Bergen. Litt lenger oppe ligg Nesttunvatnet. Det er ferskvatn. Det skal vere lenge kaldt før det frys. Kvifor denne forskjellen? Nordåsvatnet er salt og skal "tåle" meir frost enn Nesttunvatnet som er ferskt. Grunnen er at det berre er topplaget av vatnet i Nordåsvatnet som det er noe sirkulasjon i. Det dannar seg eit markert skille (skikt) tett under overflata. Ein må seie at den aktuelle delen av Nordåsvatnet er grunn - 1 til 4 m har eg høyrt - ned til neste skikt.

Ved frysing skal varmen ut av vatnet, men det er berre delen ned til skiktet som er interessant. Det er liten varmeveksling mellom dei to skikta. Utstråling vil derfor raskt føre til låg temperatur i det øvste laget og dermed is.

Nesttunvatnet er meir homogent. Nedkjøling vil føre til varmeutveksling langt nedover. Det avkjølte toppvatnet vil raskt sige nedover og varmare vatn stige opp. Det blir ingen is. Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane frys "aldri", men så er det vel omlag 500 m djupt ferskvatn. Fjorden utafor kan godt fryse til.

Ute i sjøen, i havnebasseng o.a, har vi endra forhold etter som det er springflo eller nib. Det fører til ulike straumsituasjonar og ulike forhold for frysing. Nedbør og vind vil gi endring i forholda etc. Eg trur dette er beste forklaringa.

Dessutan lurer eg ofte på om vi ikkje hugsar feil når vi skal beskrive tilstanden i fjor og i forfjor ( i alle fall gjer eg det.). Kom den frosten i november eller var det eigentlig kaldare i januar, -- nei, det var i forfjor.....

[PanPan]

---

Valivan: ......Dessutan lurer eg ofte på om vi ikkje hugsar feil når vi skal beskrive tilstanden i fjor og i forfjor ( i alle fall gjer eg det.). Kom den frosten i november eller var det eigentlig kaldare i januar, -- nei, det var i forfjor.....

---

Ref.   « Svar #2 på: 02/12/02 10:25 » på denne tråden. Har nå bodd her i 25 år. Da jeg kom hit hørte jeg "gammelt folk" fortelle om at mønsteret med tilfrysing av fjorden var slik som jeg har beskrevet det. Mye eller lite av kuldeperioder spillte liten eller ubetydelig rolle. Dette syntes jeg var så interessant, og har derfor fulgt relativt nøye med etter det. Vi hadde tre skikkelige "grønne" vintere på slutten av 80-tallet. Selv i de vintrene fikk vi is i buktene på fjorden i samsvar med mønsteret jeg har nevnt.

 

Det har nok sin forklaring, selvom den kan være komplisert.

 

Nå bor jeg slik til at vi har panorama-utsikt over Breiangen, fjordområdet nord for linjen Horten - Moss og inn til innløpene av Drøbak-sundet og Drammensfjorden. Et annet fenomen er skiftet i farge på fjorden som gjerne kommer her den første uken av april. Da har all is drevet ut Drammensfjorden og fra buktene i det åpne fjordområdet. Så får fjorden et fargeskifte, jeg kan si til kona: "se, nå har fjorden fått sommer-fargen...." Små nyanser som forteller om store forandringer i naturen. Det kan ha med "invertering" å gjøre, som det visstnok heter når større vannmengder i overflateskiktet skiftes ut med dypvann.

 

Slike stillferdige signaler om vesentlige ting i naturen er der, mens vi i vår hverdag jages rundt som noen tullinger.....

 

Mvh Jan

[kai]

I Mjosundet på Aure er isdannelsen helt avhengig av om

det er kommet nedbør før kuldeperioden.

Etter nedbør er det nok med et par kuldegrader for

å danne is.

Uten nedbør blir det ikke is selv ved -15grader!

 

Sundet er åpent i begge ender med forholdsvis

liten gjennomstrømning.

 

MVH Kai

[terron]

Aner ikke om følgende har noen effekt i sjøen. Imidertid er det slik at når en væske skal gå fra flytende til fast form må den avgi energi. Dette vil faktisk føre til en "buffervirkning" som forsinker "tilfrysningspunktet", alternativt vil vannet ikke fryse før "nedkjølingseffekten" i luften er sterkere enn "egen oppvarmingseffekt". Har man f.eks. problemer med frost i en kjeller, er et godt gammelt råd å sette nedi en bøtte med vann. For at denne skal fryse må den avgi så mye "varme" at den alene kan "holde igjen" temperaturen på litt over frysepunktet i flere uker. Men til slutt må systemet "gi opp", og vannet fryser.