Erfaringer med Saga 24??????

[eysteind]

har ein saga 24 som eg syns blir veldig vanskeleg å styre når det blir litt bris, eller strøm i sjøen. Båten "jager" og eg må heile tida følge med. På lengre turar kan det bli ganske travelt å drive å "ratte" heile tida. Er her nokre som har erfaringer eller veit noko om denne båttypen?

 

Bruker båten som ei snekke (ikkje mast) og har ein 33 hk Yanmar. Det er ikkje påmontert flaps noko eg lurer på kan virke.

[Jonny]

Er helt normalt dette. Kalles ofte for "Snekkesyken".

 

Å legge i mer ballast pleier å hjelpe på.

 

Gjengir her en interessant artikkel i fra Eivind Amble om dette emnet:

 

"Snekkesyken" er et gjennomgangstema i brevbunken. Disse snekkene som aldri holder opp å gire fra side til side - selv på flatt vann. Går det ikke an å bli kvitt denne hersens "skjeininga"?

Gjett om jeg har forsøkt å skrive om dette temaet før! Fra Båtmagasinet startet opp i 1985 har jeg fått lov til å bruke atskillig spalteplass på retningsstabilitet, sikk-sakk, kjøring i utforbakke og denslags. Jeg vet hvor ille det kan være. Jeg har venner som har måttet avbryte turer i grov medsjø simpelthen fordi leveransen fra båtprodusenten ikke inkluderte fysioterapeut som en del av standardutstyret. Arm- og skuldermuskulatur kan passere smertegrensen med god margin i løpet av fem-seks timers kontinuerlig kjemping med ratt og ror.

Den gode, tradisjonelle "snekka" - eller "sjekta" som er betegnelsen litt syd i landet, har skroglinjer som er temmelig nær symmetriske. Det vil si: Sammenligner du bakparten og for-parten etter å ha delt båten på tvers der den er på det tykkeste, er det ikke store forskjellen i fasongen. Akterskipet er slankt og fint, og halsene (bordgangene, der de nærmer seg stevnene) legger seg naturlig inn mot spunningen uten å vri og vrenge. "Symmetrien" er tydelig, og om skroget krenger til den ene eller andre siden under fart, strømmer vannet stadig vekk langs en jevn kurvatur fra for til akter.

Snekkerace fra 70-årene

Fasongen er til glede såvel for øyet som for rormannen. Det kreves ikke mye bevegelse i rorkulten for å sikre at båten holder kursen - uansett om sjøen er flat eller kupert. Men skrogformen er ikke like tiltalende for den rastløse, for den som har det bråtravelt, for den som må rekke polet før det stenger. "Full gass" i den tradisjonelle båten betyr bare mer bråk og masse bølger.

Og så står båtbyggeren overfor dilemmaet: Fart skarre'm ha. Og snekke skarre'm ha. Og hva gjør man da?

Snekkeracet startet forsiktig helt på slutten av 60-tallet. I 1971 forsøkte jeg å demonstrere hva som kunne skje når man gikk til det ekstreme. "Fjordsnekka" så dagens lys - 21 fot og full-stendig flat under hekken, men dog med et skikkelig kjølskjær. Båten gikk som et skudd etter datidens målestokk, og jeg ventet på kommentarer fra dem som fartet omkring i den, og som burde oppfatte at det krevdes litt ekstra rattbruk for å holde kursen. Men nei! Båteierne var storligen tilfredse. Trolig hadde de ikke vært så mye ombord i tradisjonelle, "symmetriske" snekker tidligere. Et ratt er der jo for å brukes.

Sett med moderne øyne, var "Fjordsnekka" en ganske udramatisk liten båt. Langt ifra ekstrem etter dagens målestokk. Men den bidro sikkert på sin måte til at utviklingen gikk videre. Hekkene ble enda bredere, bunnene ble enda flatere. Og så begynte båtfolket etterhvert å erfare at de nye snekkegenerasjonene ble vriene å holde på rett kurs.

Usymmetri og ubalanse

I septembernummeret i 1991 prøvde jeg å anskueliggjøre effekten av usymmetriske skroglinjer og ubalanse i båtens undervannsprofil. Vi har nemlig med to forhold å gjøre:

Har båten for mye kjølskjær forover, blir den fort uregjerlig om den bringes bare litt ut av kurs. Dét gjelder uansett om skroget har krysserhekk eller akterspeil. Det er om å gjøre at lateralplanet er balansert i forhold til skrogfasong og tyngdepunktsbeliggenhet.

Men om vi helt ser bort fra innvirkningen av kjøl og lateralplan og konsentrerer oss om skroglinjene alene, er det klart at når krysserhekken kombineres med en ekstremt usymmetrisk undervannskropp, skapes det alvorlige styrekrefter straks båten krenger (Fig. 3 i Nr. 9/1991). Undertrykket som oppstår ved at vannet må følge en kraftig kurvatur langs skrogets lave side helt akter, vil ubønnhørlig vri båten ut av kurs. Når båten først dreier, forsterkes krengningen ytterligere (utover i svingen), og enda mer må det korrigeres med roret for å komme tilbake på kursen. Tenk deg nå at båten samtidig som den er kraftig usymmetrisk også har lateralplanets trykksenter litt lengre frem enn hva godt er - da kan du regne med mang en heftig rortørn!

Nå er det vel og bra å finne frem til de sannsynlige årsakene til at båten er som den er. Men det hjelper så lite. Girer båten fra side til side på flatt vann, og "broacher" den vilt i utforbakke, må vi finne ut om det kan gjøres noe med saken.

Vanskelig problem

Når vi skal taue en lettbåt som skjener fra side til side, kan det hjelpe å henge et drivanker akter. Et kraftig tau, en stor fender på slep, eller noe annet forhåndenværende i en line som kan holde akterenden i sjakk. Da går alt som regel mye bedre. Vi kan jo tenke oss samme knepet brukt for å holde den viltre snekka på kurs. Men upraktisk vil det være. Og selvsagt vil det stjele hestekrefter alltid å ha et drivanker på slep. Ingen spesielt god medisin, altså.

Mange løsningsvarianter har sett dagens lys gjennom årene, og mange har eksperimentert seg frem til rågjerder som opplagt har hjulpet - i ethvert fall et stykke på vei. Men er utgangspunktet alvorlig galt, skal det godt gjøres å finne en kur som virkelig virker.

Det er spennende med problemer som læreboken ikke gir noen entydige løsninger på. Da er det prøve-og-feile-metoden som må praktiseres. "Kvalifisert synsing" kan korte veien mot målet. Men skal du forsøke å kurere "snekkesyken", må du være forberedt på atskillig jobbing. Heldigvis er båtfaget fortsatt slik at ikke alle svar kan gis bare ved å lese i boken eller trykke på computertastene. Fortsatt bruker skipsindustrien kjempebeløp på prøving av modeller i slepetanken. Vi vet egentlig ikke så mye! Dersom den viltre snekka allerede har en god kjøl under akterskipet, en propell som vannet når frem til uten store hindringer, og et ror med riktig størrelse og fasong velplassert i propellstrømmen, må vi lete etter nye veier å gå for å hjelpe på retningsstabiliteten.

I et av de mange brevene som har slått seg ned på skrivebordet, lanseres idéen om ekstra styrefinner under hekken. Og faktum er, at slike styrefinner har vært brukt tidligere. Med bra resultat. Plassert lengst akter, én på hver side og i "passe" avstand fra propellen, og med kombinert areal trolig godt mindre enn rorets. Vinkelen i forhold til centerlinjen må prøves ut (litt innsnevring akterover kan kanskje være smart).

Et par slike "ekstrakjøler" vil naturlig nok gjøre båten mindre styrevillig ved manøvrering. Men kan finnene hjelpe med å holde båten bare litt bedre på kurs, kan en større svingradius være en lav pris å betale.

Det er umulig å forutsi effekten av et "finneforsøk". Og som vanlig gis ingen garantier. Men når selve skroget ikke lar seg forandre, får man forsøke med enklere midler. Og alt som kan gjøres for å stabilisere båten på kurs, vil være av det gode.

 

For egen regning vil jeg tilføye at jeg hadde samme problem med mi ega snekke. Kjøpte meg seilbåt i stedet, og jeg kom til en annen verden hva sjøegenskaper angår.  

[terron]

Enig med Jonny39, videre vil det være sannsynlig at også en "bæreplan" akter vil avhjelpe problemet i noen grad - du vil da kunne øke skroglengden med f.eks. 1 meter, og deplasemenstfarten vil dermed også heves ca. 1 knop. Du har forøvrig en båt med kraftressurser/reserver i godt monn. Henviser forøvrig til "min drodling" om forskjeller på Sjømann22 og Nidelv24 under emnet "ballast i snekke" - hvor Sjømann22 fortsatt har i seg en del fra "den gamle/gode sjøvennlige løsningen", mens Nidelv24 har egenskaper som heller mot de du erfarer i Saga24. Imidlertid er både Nidelv24 og Saga24 ganske moderate i sin "modernisering", men det finnes nok av andre eksempler på løsninger som er tilnærmet farlige hvis de kombineres med en litt uerfaren styrmann og en normal solgangsbris.

[eysteind]

Er det ikkje noko spesiellt medd saga 24, da. Tok båten på land i høst for første gang siden eg kjøpte den og såg at den ein "klump" (bly?) på kvar side av kjølen. Er det sånt på alle snekker. Tror kanskje det kan vere bly som er innstøpt fordi båten eigentleg vart bygt som ei seglsnekke og fordi den veier ca 2800kg.  

[Sebaldus]

Er ikke vanlig på snekker med bly på den måten. Tror du har rett når du sier at dette  er fordi det er en seilsnekke.

 

Kanskje du kan skaffe deg en lite rigg? Så har du i alle fall et støtteseil og mulighet for å skru av maskinen og sige avgårde på de fineste dagene? Det hadde i alle fall jeg gjort   Vurderte lenge å kjøpe meg en Viksund snekke med rigg nettopp for å kunne få sikkerthet og kos inn i snekke livet.

 

 

hvis du føler at båten jager under vanlig gange kan kanskje en autopilot være en bra løsning?

[Festina Lente IV]

Nei det er ikke sånn på alle snekker, oguten å vite det sikker er du nok inne på noe med at det er ballast i forbindelse med seilbiten.

 

Imidlertid tror jeg ikke det du opplever har noe med klumpene å gjøre. De vil neppe forandre symmetrien i båten når den legger seg over på siden, ford de ligger så langt under vannet. Det er symetrien i det totale skroget under vann som påvirker retningen båten ønsker å gå.

 

Det er imidlertid en kjent sak at de fleste moderne snekker må passes kontinuerlig (jeg har hatt fire, og prøvet mange flere) i større og mindre grad.  Dette er noe vi bare må leve med.

 

Båten jeg nå har er, med sitt lange skrog i forhold til bredden, og sine to maskiner, ganske retningsstabil, men den påvirkes også av bølger og endring av tyngder ombord.  Dog i betydelig mindre grad enn snekker.