Hvordan setter man opp en forankringsblåse?

[Monika]

Håper noen kan hjelpe meg med dette.

Hvordan setter man opp en forankringsblåse? Eller burde man få hjelp av noen som har gjort det før?

Båten er en 16,5 fots Nordkapp, om det har noe å si....

[Dreamer]

Hvordan setter man opp en forankringsblåse?

Det blir gjerne lettere å få hjelp hvis du forklarer hva du vil gjøre. Vil du sette ut en fortøyning, eller vil du ta en på land?

[Monika]

Jeg vil gjerne ha en drafortøyning med blåse ute på sjøen, slik at jeg kan dra båten inn til land

[Wasco]

Fortsatt litt uklart...

Skal du legge ut en fortøyningsblåse for å kunne fortøye i en brygge....slik

[avmønstret5]

På godt nordnorsk kalles dette "dragtau". Utførelsen av dette er noe avh. av båtstørrelse, båtvekt samt lokale forhold. Generelt er det vel å fraråde for større båter en 12 - 16 fot dersom det ikke legges opp bra solide greier.

Du trenger en moring m/ blåse som legges så langt fra land som du vil ha båten. En fester en solid blokk i moringen/blåsen og dra båten inn og ut med tau fra land. Du vil kanskje trenge hjelp å legge ut moringen, jeg er usikker på hvor tung den må være, kommer mye på lokale forhold. Lykke til.

[Ex Vengsøyfjord]

Enkleste løsningen er nok et passe stort lodd ( betongblokk, stein, en gammel bilmotor kan og brukes (selvfølgelig tømt for olje))

En bit kjetting fra denne, et tykt tau opp til en blåse, en garnring i andre enden av blåsa og et tau som går i en "loop" gjennom denne og inn til land

Vekta på loddet kommer an på værforholdene på stedet og bunnforhold

[Monika]

På godt nordnorsk kalles dette "dragtau".

 

 

det var det jeg mente, ja.

Tusen takk

[Jon-Kåre]

Garnring er vell og bra det, bare sørg for at den ikke snurrer rundt, med mye tang på draghalen som er snurret kan det være et helvete å dra inn. Spesielt under hunddagene

[fiskebat]

En stor ring er ok , min 1" diameter i rinmaterialet , helst større for å unngå gnaging , men ikke bruk garnring , det er prøvd, till og med 6" , det holder ikke , bruk gjerne synketau på det ene , fra båten til land , da blir det mindre tvinn , dra aldri båten nemere blåsa en 5-6 m ,da gnages tauet av i ringen om båten blir for nerme blåsa.

2 sammensveiste 2" syrefaste u stålbend blir en flott ring , det blir billigere med ei egnet trinse /hjul etter blåsa.

Spre tauet når det festes på land , bruk to fester slik at det blir 4-5 meter mellom festene så blir det ikke så mye tvinn.

[Kaldfisk]

Fortøyningsmetoder.

Jeg har flere ganger på forumet vedrørende faste fortøyninger sett antydning om kjetting mellom anker og blåse. Etter min erfaring er kjetting en usikker venn, man må kontrollere ofte, dvs. dykke eller dra opp, for å være sikker.

Det svake punktet på slike er ”kjettingstubben på bunn”.

Denne meteren er i konstant bevegelse med slitasje hele døgnet av flo og fjære, i tillegg til eventuelle bølger og mulige kjemiske angrep av bunnsediment. Den kan være så godt som oppspist, mens den synlige delen rett under blåsa ser helt fin ut.

De ferdiglagde bøyene med gjennomgående stang og øyer er også lumske, de gnages og tæres fort, like under blåsa. Mye skyldes nok at legeringen knapt er av høyeste kvalitet.

 

Det eneste stedet kjetting har noe for seg er noen få meter isjaklet båtens anker, det gir større bunnvekt og bedre vinkel på ankeret om en dregger, lina opp kan godt være av lettere synketau.

 

Til fast fortøyning:

Bruk heller overdimmensjonert, kraftig flytende tau som festes stødig til ankeret, bruk selvstrammende knop eller spleist og tredd øye, slik at tauet ikke gnager eller kan bevege seg. På overflaten spleises inn en blåse og deretter i ønsket avstand spleises øye, til hvilket en kan feste forhalingsanordningen. Eller et mer passelig dimmensjonert tau dersom båten skal ligge på svai.

 

Slik opplagt har fortøyningene mine holdt i over 20 år (skiftet blåse et par ganger pga. pvc/sollys), hadde dykker nede i sommer, ikke antydning til slitasje. Og båten ligger på svai med til dels kraftig sjø når høstværet rusker seg.

Han tok samtidig opp noe jeg mistet for 25-30 år siden, jerndeler var tildels tæret bort, tauet var like godt (kunstfiber).

 

Danske fiskeskøyter i Nordsjøen (grunt vann) la i styggevær ut en dregg. Når den nådde bunn sjaklet de inn en blåse eller to og ga ut noen 10-metre til. Dette virket som ”rykk-demper”, man red uværet av på en mer behagelig måte enn på strak line, påkjenningen på skip og utstyr ble også redusert.

 

Mvh

Kaldfisk

 

Da blir det som drengen sa om sine kvalifikasjoner : ” Jeg kan sove i storm om natten”.

[roaldbj]

Jeg vet ikke om dette har noen interesse for deg. Men i Sommer 2008 nummeret av Fjord og Friluft som er tidsskriftet for Oslofjordens Friluftsråd er det på sidene 28 og 29 svært instruktive artikler som bl.a. omtaler hvordan bøyesystemet er bygd opp rent teknisk for å unngå korrosjon. Her er det mye lærerik informasjon. Kunnskapen har de fått fra den svenske SXK som har lang erfaring med tilsvarende type bøyer. Jeg finner ikke noe av denne informasjonen på nettet.