Jump to content

Golfstrøm, tidevann, vind og andre avdrifts faktorer!


mateco

Recommended Posts

Dette med avdrift kom opp i en annen tråd, og jeg syntes at temaet var såpass inntresant at jeg velger å opprette en tråd om emnet.

 

Når man er ute og seiler så påvirkes fartøyet av ytre påvirkninger som strøm og vind. Noen fartøy vil påvirkes i forskjellig grad ut fra fartøyets konstruksjon, og masse.

 

Foruten avdrift fra vannstrømninger så vil høye flybridge båter, som stikker relativt grunt, har liten masse og flyter lett, bli påvirket av vinden som en betydelig avdrifts faktor.

Dypt stikkende båter med stor masse og med lavt overbygg påvirkes i mindre grad.

 

Seilbåter utnytter vinden til fremdrift og påvirkes samtidig av vannstrømninger.

 

 

Hva slags typer vannstrømmer har vi og i hvilken grad påvirker de avdriften?

 

Vi har jo den evige golfstømmen som strekker seg langs hele norskekysten. Hvordan den oppfører seg med hensyn til fart i de forskjellige års tider har jeg ikke peiling på. Men jeg vil anta at den er så svak at avdrift blir bortimot null når det gjelder vanlig kystseilas.

 

Så har vi tidevannsstrømmer som følge av flo og fjære. Her er jo sør- og øst- landet svært så forskånet med en minimal tidevannsforskjell.

Derimot nordover langs kysten er forskjellen betydelig større, og strømmene som oppstår kan bli temmelig skumle i sund som for eksempel Saltstraumen.

 

Så har vi strømmer som følge av elve-utløp, som også varierer med hensyn til årstid og nedbørs mengde.

 

For oss på nordvestlandet og nordover er det vel først og fremst strømninger av tidevannets strømninger samt vinden som forårsaker avdrift.

 

I store farvann hvor bunnforholdene er flate er gjerne strømmen stabil både i retning og fart i et gitt tidspunkt. Likeså vinden, og det vil være en grei sak å beregne strømningsavdriften i seilasen så sant du kjenner fart og retning på strømningene. Når tidevannet er på topp eller i bunnen så stopper også strømningene og vi får en reverserende strøm i motsatt retning og med sakte tiltagende fart. Det samme skjer igjen når tidevannet når sin bunn.

 

Hvis derimot farvannets bunnforhold er kuperte med store svingende undervannsdaler og sporadiske grunner og trange undervannssund vil man kunne få store variasjoner i strømningenes fart og retning.

Vannmassene styres i forskjellige retninger, man får turbulente strømmer og strømningenes hastighet tiltar rundt og over grunnene og i trange undervannssund.

 

Her vil jeg påstå at det er bortimot umulig å beregne en konstant avdrift ettersom du forflytter deg på overflaten over et kupert og komplekst undervanns landskap! I det ene øyeblikket kan du passere en grunne, i det neste en dyp renne, og deretter mellom to grunner som igjen danner et smalt undersjøisk sund. Strømningene påvirker dermed fartøyet i flere forskjellige retninger og med forskjellige styrker.

 

Påstand: Ønsker man derfor å unngå mest mulig avdrift som følge av strømninger i slike farvann så bør man lese tidevannstabellen og velge et tidsvindu for seilasen som ligger før-etter en tidevanns -topp eller -bunn. Du vil da ha bare vind-faktoren i din avdriftsberegning.

 

Hvordan ville jeg bestemme avdrift på eget fartøy?

 

Når det gjelder tidevannsstrøm så vil jeg påstå at her gjelder kun lokal kjennskap til farvannet i forhold til hvor på tidevannssyklusen du måtte befinne deg!

Alle fartøy vil ha den samme strømavdriften så sant de tar utgangspunkt i samme posisjon og samme tidspunkt. Er du i en kano, det er helt vindstille, og du drifter 50 meter nordvest i løpet av 10 minutter, så vil også naboens 50 fots 20 tonns tre båt gjøre akkurat det samme.

Flytter du kanoen 4 kabler vestover så driver du kanskje 20 meter på den samme tiden og kanskje i en helt annen retning, og det samme vil selvfølgelig naboens tre båt.

 

Å utarbeide en egen avdriftstabell basert på lokale vannstrømninger for eget fartøy har derfor ingen hensikt. Å kartlegge alle strømningsforhold i hele tidevannssyklusen, langs hele kysten, rundt alle holmer og skjær, vil være en umulig oppgave.

 

Man kan selvfølgelig notere og ta vare på erfaringer vedrørende slik oppdagelser: F. Eks. at mellom den og den posisjonen så er det sterk nordøst strøm ved stigende tidevann. Eller at man bør unngå å gå under akkurat den brua ved fellende tidevann da strømmen trekker veldig sterkt mot sør i sundet, osv, osv,… Dette er ofte slike opplysninger som bare lokalbefolkningens båtfolk kjenner til og kan være svært så nyttig å ha nedskrevet hvis man skulle ønske å dra tilbake ved en senere anledning.

 

Men det finnes vel kanskje tabeller og kartplottere som kan vise strømnings forholdene i grove trekk langs hovedsledene langs norskekysten?

 

Avdrift som følge av vind blir noe helt annet fordi vinden vil ha forskjellige påvirkning ut fra de fartøys kriterier som er nevnt ovenfor (Konstruksjon, Størrelse, Vekt, Dypgående)

Med vind kan man utarbeide sin egen avdrifts tabell ut ifra verdier fra vindmåler og relativ retningsmåler som viser vindretningen i forhold til eget fartøy.

 

Men man kan jo spørre seg om den er noe verdt da? En tabell, utarbeidet inn i en fjord, vil ha betydelige svakheter ute i havgapet hvor bølgene er betydelig større ved samme vindstyrke, hvilket selvfølgelig vil påvirke avdriften på en annen måte.

 

Videre så mener jeg at en vindavdrifts tabell har ingen verdi uten at man vet om der også eksisterer tidevannsstrømmer i samme området! Om så gjør så må man også vite i hvilken retning disse trekker og med hvilken fart.

 

Og når vil en slik tabell bli benyttet?? I dag seiler de fleste etter kartplotter og korrigerer kursen hvis man ser at man havner utenfor kurslinja, og det skjer automatisk. Enkelte har også kartplottere som styrer autopiloten som korrigerer automatisk.

Av og til merker vi kanskje at vi seiler ”litt på skrå” med baugen pekende en retning mens skuta forflytter seg i en litt annen retning. Men hva så??

Det jeg vil frem til at vi med disse handlingene kompenserer for disse avdriftene uten at vi egentlig er klar over at de er der.

 

Dette var nok mye på en gang, og som dere sikkert skjønner, skrevet i Word og lima inn!

 

Har også skrevet en prosedyre på utarbeidelse for vind avdrifts tabell, men synes i grunnen at dette får være nok.

 

Skal jo forsøke å få andre til å lese det også da!

 

Noen som har formeninger om dette da??

 

:sailing:

 

mvh

Mateco

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post
Share on other sites

Hvordan ville jeg bestemme avdrift på eget fartøy?

 

Noen som har formeninger om dette da??

 

:sailing:

 

mvh

Mateco

Hvis jeg skal beregne dette enkelt vil jeg styre ønsket kurs på GPS/plotter, sette autopilot og avlese styrekompasset.

 

På min plotter fra forrige årtusen kan jeg enkelt bevege markøren til ønsket sted og avlese kurs og distanse.

 

Varierende differanse mellom styrekompasset og GPS vil gi en indikasjon på variasjoner i drift og strøm.

Link to post
Share on other sites

Her borte har sjøkartene "tidevannsdiamanter" og samsvarende tabell som bør brukes... sammen med almanakken som gir oss strømforholdene (kurs og styrke) i de forsjkellige områdene, per dag, per time + / - høyvann. Disse blir brukt når en skal over lengre strekk, slik at en kan legge ut en kurs som kompenserer for tidevann..

Mvh, Alf ........Hekksjø ? .........Hvor ?

"The only time you have too much fuel is when you're on fire."

Link to post
Share on other sites

Glemte å si at strøm fra elver regner vi ikke med, da disse er så lokale og blir fort overstyrt av tidevannet...

 

Men disse bildene er vanlige her borte....

 

Tidal_Stream_atlas_2.jpg

 

Vedrørende vind avdrift, så regner en med nesten null for motorbåter, mens for seilbåtene så vil en finne en avdriftsprofil for hver type ... noe som produsent kan informere om, eller erfaring vil gi deg.

Mvh, Alf ........Hekksjø ? .........Hvor ?

"The only time you have too much fuel is when you're on fire."

Link to post
Share on other sites

Må bare spørre!!

 

Noe som har peil om det går å få strømangivelsene som over-lay på kartplotteren??

I så fall, i hvilken form og format?

Som Grib-filer over internett?

Er det mulig å få de i ”sann-tid”?

 

 

:sailing:

mvh

Mateco

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post
Share on other sites

Må bare spørre!!

 

Noe som har peil om det går å få strømangivelsene som over-lay på kartplotteren??

.............

 

Har ikke sett eller hørt om dette her borte ... planleggingen som en legger til grunn bør kompensere på forskudd... Dessuten ... hvor store avstander dekker dere, og hvilken planlegging gjør dere ??

 

30 til 50 NM bryr jeg meg ikke så mye, men forsøker å dekke områder med mye strøm enten på lav eller høyvann (strøm har mye påvirkning på hvordsn sjøen bygges opp)... men over 50 NM ... og opp til 150 i ett strekk, så begynner det å bli mer hensiktsmessig for oss å kalkulere med avdrift.

Mvh, Alf ........Hekksjø ? .........Hvor ?

"The only time you have too much fuel is when you're on fire."

Link to post
Share on other sites

Vi har jo den evige golfstømmen som strekker seg langs hele norskekysten. Hvordan den oppfører seg med hensyn til fart i de forskjellige års tider har jeg ikke peiling på. Men jeg vil anta at den er så svak at avdrift blir bortimot null når det gjelder vanlig kystseilas.

 

Om ikke golfstrømmen direkte, så er vi i hvert fall her på Skagerakkysten sterkt påvirket av strøm som følge av denne. Opp langs vestkysten av Danmark til Skagens Rev hvor den forener seg med nordgående strøm ut fra Kattegat og renner rimelig sterkt opp til Hvaler hvor den brekker vestover og følger sydostkysten forbi Rakke og sør-vestover forbi Sørlandet. Forbi Rakke kan den gjerne sette med 4-5 knop på det værste. Da forsvinner kostene under vann ytterst på grunna. Dette er en av grunnene til den ekle sjøen som kan settes opp her. I tillegg er det naturligvis lurt å ta hensyn til dette ved overfart til DK.

 

mvh tuffff

Link to post
Share on other sites

I ett Raymarine SeaTalk system där logg, kompass och GPS ingår så kan Du montera instrument (t ex MaxiView men det finns flera) som direkt ger 'TIDE' dvs 'ström' angiven i riktning och fart, men egentligen är det väl 'avdriften' (dvs även med hänsyn tagen till vinden) som visas.

 

Har det i min båt och det fungerar ganska bra. Här i Öresund har vi ständigt typisk ström med 0,5 - 1,5 knop, oftast tvärs färdriktningen om man är på väg till eller från Danmark.

 

Problemet är att relativt små fel i kalibreringen på kompass och logg ger ganska stora procentuella fel på avdriftsberäkningen. Men om man stannar båten och låter den driva så kan man ju kontrollera verkligt värde på GPSen.

 

Eljest är det ju så att om man låter båtens autopilot följa en planerad route på GPS-plottern så slipper man ju fundera på saken.

Link to post
Share on other sites

Noen som har noen ”skumle” erfaringer å dele som følge av uventet avdrift?

 

Jeg tenker da på episoder der man plutselig får en markant kursendring som følge av strømninger, eller episoder der avdriftene har vært så sterke at man har følt seg maktesløs.

 

Hva med farvann hvor man spesielt må være på vakt for slike lumske strømninger? Saltstraumen må vel være et sånt farvann.

 

Selv var jeg utsatt for plutselig tiltakende sterk nord øst vind akkurat i det jeg skulle legge til oppi egen bås. Vinden kom inn fra skrå SB side baug og jeg måtte vri skutta opp mot vinden for ikke å drifte sideveis inn i SB nabobås.

Dette medført at jeg havna på skrå inn i båsen over uteliggere og skrapa opp skutsiden på på BB side. Heldigvis var BB nabobås tom!! Var temmelig svett i panna etter den episoden og tenkte med gru på hva som kunne ha skjedd hvis naboens nyere 36 foter hadde lagt inne.

Noen timer senere ankom BB nabobåten som bare måtte gi opp forsøket på å manøvrer seg inn. Senere kunne han fortelle at han hadde holdt på å drive på land flere ganger og ga til slutt opp og seilte til en mindre utsatt kai og la seg midlertidig i påvente av at vinden løyet.

 

Er de noen her inne som har erfaringer å dele?

 

Mvh

Mateco

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post
Share on other sites

Kjøp en ADCP.

Må ha det, bare må ha det :lol:

 

Vel, nå er jeg vanligvis ikke interessert i strømforholdene dypere enn 2 meter og som regel klarer jeg meg noenlunde bra når jeg setter opp instrument som viser båtens fart gjennom vann sammen med fart over grunnen og styrt kurs sammen med kurs over grunnen. Strømkart og tidevannstabeller er greit å kunne litt om. Lokale forhold er viktige.

 

Avdrift på grunn av vind er ganske greit i seilbåt. På rom slør og lens teller det ikke, da er du bare interessert i fart. Når du krysser så kan du gjerne gå ut fra en enkel regel med grader avdrift per sekundmeter vind. Dette er en faktor man bør finne for sin egen båt, men du kan jo ta utgangspunkt i en grad per sekundmeter vind.

Link to post
Share on other sites

Jeg har aldri seilt før!

Men jeg ser for meg at dere som seiler må ta mye mere hensyn til avdrift enn oss som "seiler" med kun motor som fremdriftskarft. Dere må jo i mye større grad ta hensyn til vindavdrift!?? Nå tenker jeg på ren bestikk navigering!

 

mvh

Mateco

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post
Share on other sites

(har referert denne anekdoten før, men siden den passer bra i dette temaet):

Hørte fra en fiskeskipper for noen år siden at GPS'en kostet ham flere tusen i diesel hvert år.

Tidligere, når man skulle fra Skagen til Kristiansand, kunne man gå kompasskursen. Den første 1/3 av veien ville strømmen fra den Engelske kanal dytte østover. Deretter var det nøytral strøm 1/3, og på siste tredjedel kom den norske kyststrømmen og dyttet vestover igjen.

Styrt kurs tilnærmet lik hele veien, men kjølvannet ble en fin S kurve.

Etter at GPS m/'motorvei bilde' kom ombord ble båten kjørende delvis 'mot strømmen' 2/3 av veien for at man skulle holde seg innenfor 'motorveien' på GPS'en

S/Y Surprise

Link to post
Share on other sites

Corrywreckan, Cuan Sound, Corran Narrows ... korte tidsrom og mer kontrollert kurs over kort tid ... men alle med 5 - 7 knop tidevann.

 

Verste er strømsjøen som bygger opp ... noe som forårsaket dette når vi tok vann over baugen, og en ny sjø kom før baugen hadde løftet seg opp igjen...:

 

DSC_0416.jpg

Mvh, Alf ........Hekksjø ? .........Hvor ?

"The only time you have too much fuel is when you're on fire."

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...