Jump to content

"Rugglet" bunn kontra "Glatt" bunn


John_Kr

Recommended Posts

Hei Folkens

Spørsmålet gjelder fart og motstand i vannet.

 

Jeg har alltid hatt en formening om at har du et helt speilgladd skipsskråg så vil båten ha minst motstand i vannen.

 

Nå har jeg hørt at minst motstand i vannet får du dersom båten er "litt rugglete" under.

Dette ser jeg også på nye båter i dag at grunningen er relativ grov/rugglete.

 

Er det noen som har noen erfaring eller mening om dette.

 

:flag:

Kallesignal: LA9312 MMSI: 257048160

Link to post
Share on other sites

Har lurt litt på dette selv etter å systematisk testet farten under to forhold. Ved turer innover i fjordene på vestlandet kan en oppleve å gå fra helt blikk stille til litt "ruglete" vann. På flatt vann virket det som båten "sugde" seg fast mens på ruglete vann kunne fårten gå opp 2 knop. Dette ble målt med gps.

Har vurdert å legge bunnstoffet på med strukturrulle, men det er bare blitt med tanken. Det ville ha blitt slitt nedigjen. På den tiden jeg rotet rundt med disse teoriene mener jeg å huske at det var en på Bømlo som hadde tatt patent på en skrogkonstruksjon som gjorde slik at han fikk luft under skroget. Med mye mindre motor fikk han større fart enn tidligere.

En av minne ville ideer var å montere en kompressor på kraftutaket på motoren og luftdyser forran i baugen, rett under vannlingjen, en sprø ide, men hadde vært artigt å prøve :flag:

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer.

Praksis er når alt stemmer, men ingen vet hvorfor.

Praksis og teori forent: Ingenting stemmer, alt fungerer og ingen vet hvorfor.

Link to post
Share on other sites

.....Jeg har alltid hatt en formening om at har du et helt speilgladd skipsskråg så vil båten ha minst motstand i vannen. Nå har jeg hørt at minst motstand i vannet får du dersom båten er "litt rugglete" under........

Ikke helt på jordet, John_Kr! MEN, jeg tror at "ruglene" dine bør følge et bestemt mønster for å få denne efferkten. Hvis man ser på hva Bror With eksperimenterte seg frem til da han teste ut dette og kom frem til DROMEDILLE-Skroget, så var det nettopp dette. Små, skjell-lignende flater, bygget opp i et bestemt og ikke minst ORDNET mønster, gjorde utslaget for å "løfte" et skrog og dermed bruke mindre energi for å oppnå samme fart.

 

Et båtskrog som har en ruglete bunn derimot,  p.g.a. ujevnheter / avflassing / ujevn bunnstoff i mange lag, osv, vil, etter min mening gjøre det motsatte. Bare se på hvordan regattaseiler tar opp båtene sine og "vannsliper" undervannsflaten for å tyne ut noen mikro-knop!

Medlem i Søndre Kråkerøy Båtforening og "Vraktangen Dram- og Lutefisklag"

Påstand: Isskrape er også båtutstyr! :o)

HADDE tresjark og Sabb 10hk G-modell fra 1990 MED HERLIG LYD! - Har nå konvertert til PLAST! Tromøy 23 m Sabb 2H fra 1975

Walter's HJEMMESIDE ><((((º>

Link to post
Share on other sites

på Bømlo som hadde tatt patent på en skrogkonstruksjon som gjorde slik at han fikk luft under skroget. Med mye mindre motor fikk han større fart enn tidligere.

En av minne ville ideer var å montere en kompressor på kraftutaket på motoren og luftdyser forran i baugen, rett under vannlingjen, en sprø ide, men hadde vært artigt å prøve :flag:

http://www.subsim.com/ssr/page33.html  :smiley:
Link to post
Share on other sites

En av minne ville ideer var å montere en kompressor på kraftutaket på motoren og luftdyser forran i baugen, rett under vannlingjen, en sprø ide, men hadde vært artigt å prøve :flag:

En slik patent ble brukt på vingene til hydrofoilene som der gikk en del av på vestlandetfor 2-4 tiår siden. Her ble der brukt luftdyser i foilene (vingene) for å regulere oppdrift, men jeg mener det også hadde med fart å gjøre. Systemet var svært komplisert og der var kun et fåtall folk i verden som virkelig kunne utnytte det.

 

Det der med ruglete overflate har med at der alltid vil være en turbulent sone like utenfor skroget og jeg mener å huske fra tidligere tider da jeg drev med jolleseiling at litt ru overflate flyttet denne sonen litt utover og at det skulle av en gunstig effekt på skrogmotstanden.

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

If we grew our own food, we wouldn't waste a third of it as we do today. If we made our own tables and chairs, we wouldn't throw them out the moment we changed the interior decor. If we had to clean our own drinking water, we probably wouldn't contaminate it. Mark Boyle.

Link to post
Share on other sites

Mens man leker med rare ideer. Ville det være muligt med vannjetdyser i steden for baugpropell ???

Lekte med denne ideen for et par år siden mens jeg fylte badebasenget på terassen. Merket vilken kraft det kunne være av vannstrålen. Dersom dette ville fungert er det mye enklere å lage hull til en dyse enn hele opplegget med en tunell. :smiley::flag:

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer.

Praksis er når alt stemmer, men ingen vet hvorfor.

Praksis og teori forent: Ingenting stemmer, alt fungerer og ingen vet hvorfor.

Link to post
Share on other sites

Mens man leker med rare ideer. Ville det være muligt med vannjetdyser i steden for baugpropell ???

Lekte med denne ideen for et par år siden mens jeg fylte badebasenget på terassen. Merket vilken kraft det kunne være av vannstrålen. Dersom dette ville fungert er det mye enklere å lage hull til en dyse enn hele opplegget med en tunell. :smiley::flag:

 

Vetus prøvde å selge en slik for en del år siden uten det helt store salget.

Ellers er det vannjet thruster ute og går, bl.a Schottel.

Store Norske Kullseilingskompani.

Link to post
Share on other sites

Konkurransekajakker pusses med helt fint sandpapir, for å oppnå at vann fester seg til skroget, og friksjonen reduseres. Jeg kan tenke meg at prinsippet er det samme som ligger bak utformingen av en golfball.

 

--------------------------------------------------

Linken beskriver blant annet Schval-torpedoen, som er et dramatisk eksempel på russisk militærdoktrine. Navnet beskriver ragnarokket som vil oppstå ved bruk av en slik torpedo med atomstridshode, da den ikke sikter på noe, men er basert på at smellet vil være kraftig nok til å slå ut absolutt alt i et stort område. Inkludert ubåten som skjøt torpedoen.
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...