Ficher Startet 3.Mars.2009 Del på Facebook Startet 3.Mars.2009 Hvor sikkert er varselet? Langtidsvarselet viser den mest treffsikre værutviklingen. Det er merket med fargekoder som viser sikkerheten for hvert element i varselet: vær, temperatur og vind hver for seg. Ganske sikkert Noe usikkert Usikkert Hva sier dere til dette http://www.yr.no/sted/Norge/Rogaland/Sola/...tidsvarsel.html Mer info her... http://www.yr.no/nyheter/1.6504362 Sitér dette innlegget Link to post
S/Y Emma Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Etter mine erfaringer burde hele yr.no være merket med rødt. Stort sett klarer de bare å melde korrekt vær et halvt døgn frem i tid på lokale steder. Sitér dette innlegget Følg S/Y Emma på Facebook • Blogg: To år på langtur med S/Y Emma Link to post
Akoya Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Bra. :nono: Sitér dette innlegget Maxi 95 Bavaria 36\3 http://www.facebook.com/reqs.php#/group.ph...5453&ref=mf Link to post
Regina III Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Etter mine erfaringer burde hele yr.no være merket med rødt. Det var da voldsomt! Du mener altså at vi egentlig hadde klart oss bedre uten værvarsling?? Sitér dette innlegget Link to post
S/Y Emma Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 (redigert) Hehe.. Jeg tok kanskje litt voldsomt i Men jeg har opplevd litt for mange ganger at det blir et helt annet vær 2-3 dager frem i tid til at jeg tør stole 100% på tjenesten. Er det meldt sol om 3 dager kan det godt være endret til regn når jeg sjekker igjen neste dag.. Nå står det riktig nok at de har forebetret algoritmene og i tillegg lagt til fargekoder, så vi får satse på det blir bedre nå. Redigert 3.Mars.2009 av Steinsvik (see edit history) Sitér dette innlegget Følg S/Y Emma på Facebook • Blogg: To år på langtur med S/Y Emma Link to post
Balle Klorin Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Nå er det viktig å LESE meteorologens tekstvarsel i tillegg til å se på symbolene som er generert fra automatstasjonene. Min erfaring er at varslene fra Yr.no er svært gode. Hvis du bruker et navigasjonssystem som tillater grib-filer som overlay kan de hentes gratis på Yr, det er egentlig ganske utrolig... Men så digger jeg Yr da Sitér dette innlegget Link to post
Smurph Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Utfordringen med å lage et langtidsvarsel er at man prøver å si noe om den fremtidige utviklingen til et iboende ustabilt, kaotisk system. Det har lenge vært en ambisjon for meteorologer å kunne forutsi være langt frem i tid. Teorien var at dersom man bare visste fysiske lover som gjaldt for atmosfæren, så kunne man lage nøyaktige værvarsler for kanskje hele det neste året bare man kjente utgangspunktet. Meteorologen Edward Lorenz var, i 1963, den første som innså at dette slettes ikke var mulig. Han satt og jobbet med datasimulering av sett med 1.ordens differensialligninger som gir en enkel modell for termiske bevegelser i atmosfæren: Lorenz sin store oppdagelse var at han fikk fullstendig nye resultater hvis han bare gjorde en bitte liten endring i startbetingelsene. Intuitivt så vil man forvente at, dersom man kun gjøre en liten endring på startbetingelsene så vil resultatet være tilnærmet likt hver gang. Men Lorenz oppdaget at dersom han f.eks. plottet inn 2,8619 den ene gangen, og 2,8620 neste gang, så ville simuleringen etter et lite antall iterasjoner gi et helt nytt resultat. OK, jeg innrømmer det, jeg er en nerd... - men OK, POENGET er at uansett hvor godt man kjenner utgangspunktet i meteorologien, så vil det alltid være en liten, ukjent faktor som man ikke kjenner til og som kan være avgjørende for været et par dager frem i tid, men man kan si noe om nøyaktigheten til varselet. Jeg har i mange år hørt etter hvordan meteorologene har fremlagt langtidsvarselet på Dagsrevyen, fordi de svært ofte gir muntlig uttrykk for usikkerheten i varselet. Nå kan jeg jo bare se på met.no i stedet Sitér dette innlegget Bundin er bátleysur maður Link to post
bjorngb Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Det er vel teorier som Lorenz kommer frem ti som sier et sommerfugls vingeslag i Brazil kan føre til storm i USA - en vil aldri få full kontroll over alle variabler i et så komplekst system. Sitér dette innlegget Link to post
Smurph Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Ja, dette med sommerfuglvinger er jo bare en eksemplifisering av teorien, og det var vel nettop han som brukte denne sommerfuglanalogien i forbindelse med en forelesningsserie han hadde. Men ser du det på en annen måte, så kan jo vingeslaget like gjerne gjøre at stormen aldri kom. Sitér dette innlegget Bundin er bátleysur maður Link to post
Lukas Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 (redigert) To ting. Aldri før har meteorologene hatt bedre muligheter til å gi et værvarsel så pålitelig som mulig, flere og bedre observasjonsmuligheter, høyere nivå på teknologien, mer erfaring og sist, men ikke minst: Hva er det man sammenlikner YR med? Varselet på NRK TV og radio? Meteorologisk institutt? Har man registrert hva som står øverst i høyre hjørne på hver eneste nettside som begynner med www.yr....? Redigert 3.Mars.2009 av Lukas (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
jupan Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Ett ord: Fantastisk! :D Utfordringen med å lage et langtidsvarsel er at man prøver å si noe om den fremtidige utviklingen til et iboende ustabilt, kaotisk system. Det har lenge vært en ambisjon for meteorologer å kunne forutsi være langt frem i tid. Teorien var at dersom man bare visste fysiske lover som gjaldt for atmosfæren, så kunne man lage nøyaktige værvarsler for kanskje hele det neste året bare man kjente utgangspunktet. Meteorologen Edward Lorenz var, i 1963, den første som innså at dette slettes ikke var mulig. Han satt og jobbet med datasimulering av sett med 1.ordens differensialligninger som gir en enkel modell for termiske bevegelser i atmosfæren: Lorenz sin store oppdagelse var at han fikk fullstendig nye resultater hvis han bare gjorde en bitte liten endring i startbetingelsene. Intuitivt så vil man forvente at, dersom man kun gjøre en liten endring på startbetingelsene så vil resultatet være tilnærmet likt hver gang. Men Lorenz oppdaget at dersom han f.eks. plottet inn 2,8619 den ene gangen, og 2,8620 neste gang, så ville simuleringen etter et lite antall iterasjoner gi et helt nytt resultat. OK, jeg innrømmer det, jeg er en nerd... - men OK, POENGET er at uansett hvor godt man kjenner utgangspunktet i meteorologien, så vil det alltid være en liten, ukjent faktor som man ikke kjenner til og som kan være avgjørende for været et par dager frem i tid, men man kan si noe om nøyaktigheten til varselet. Jeg har i mange år hørt etter hvordan meteorologene har fremlagt langtidsvarselet på Dagsrevyen, fordi de svært ofte gir muntlig uttrykk for usikkerheten i varselet. Nå kan jeg jo bare se på met.no i stedet Sitér dette innlegget Link to post
sailorboy Svart 3.Mars.2009 Del på Facebook Svart 3.Mars.2009 Hmm Jeg er imponert over at yr.no har lagt ut detaljerte værmeldinger på nette for alle oss 'speisiellt interesserte'. Ta en "yr" er jo blitt et begrep. Problemet er bare at vind meldingene ikke stemmer. Selv er jeg litt over snittet interessert i vind og bølge varsler. Det viser seg gjentatte ganger at yr.no og DNMI (Det Norske Meterologiske Instirutt) sine vind varsler er feil, og som oftest angir for liten vindstyrke. Dersom du virkelig skal benytte værmeldingen til en planlagt tur over et værutsatt havstrekke, så stol ikke på DNMI. Bruk da heller www.dmi.dk , ocean.dmi.dk eller www.theyr.net som er ufattelig mye bedre. Hvordan kan det ha seg at de får så forskjellig resultat av det samme datagrunnlag ? sailorBoy Sitér dette innlegget Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.