Jump to content

Les om Havari på 90 sekunder i bladet Båtliv !


Ficher

Recommended Posts

Jeg leste artikkelen. Dersom man har alarm for vanninntrenging får man i alle fall et tidligere varsel på at noe er galt. Kanskje kan man reagere så fort at lekasjen kan stanses. I alle fall får man bedre tid til å tilkalle hjelp og å forberede seg på å forlate båten. Er man nært land kan man kansje rekke å sette båten på grunn.

 

En slik alarm er enkelt og billig sikkerhetsutstyr. Og en redningsflåte eller i det minste en lettbåt kan være nyttig dersom man kommer opp i en slik situasjon.

 

Brigg

Viksund 340 St. Cruz: Tre-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

 

2009 - 0000: Viksund 340 St.Cruz Fly m/VP D6-370/HS80AE

2003 - 2009: Halco 29 Offshore Fly m/VP 41B/290DP

Link to post
Share on other sites

Jeg har lest artikkelen og lurer på hvordan dere har løst det aspektet ombord..

 

I min båt var det to manuelle lensepumper montert når jeg overtok båten, jeg har tatt ut den ene og hadde tenkt å montere en elektrisk istedet. Jeg ser for meg at i en krisesituasjon som den artikkelen beskriver er det meningsløst å vurdere å pumpe manuelt, man oppnår vel ikke annet enn å slite seg ut, samt at man låser seg selv i en oppgave der man ikke kan angripe årsaken til problemet.

 

Jeg fant en amerikansk nettside som antydet at til min båtstørrelse (26 fot) måtte en lensepumpe ha kapasitet på ca 3500GPH, for å ha noen reel nytte ved en stor lekkasje. den størrelsen er i det øvre spekteret av kapasitet så vidt jeg kan se på de vanlige fritidsbåtutstyrs-butikkene.. Jeg hadde ikke i utgangspunktet sett for meg at jeg måtte ha en så kraftig pumpe, men jeg antar at de mindre pumpene primært er for å fjerne vann fra kjølsvin og liknende..

 

I min båt er det faktisk 7 skroggjennomføringer under vann, flere av de er ikke lett tilgjengelig for å slå ned en konisk plugg eller liknende.

 

For de som ikke har Båtliv, kan noen fortelle hva som var problemet.

 

En båt som plutselig tok inn vann og sank på ca 90 sekunder. De ombord knapt å ta på vestene..

Redigert av Cerveza (see edit history)
Link to post
Share on other sites

En forholdsvis velskrevet artikkel om en i utgangspunktet grei tur på fjorden for å plassere ut rundingsbøyer til en seilregatta. Båten var en Viksund 750 Bravo, og det var fire voksne menn ombord.

 

Kort fortalt endte turen med at de tok inn vann i forholdsvis urolig sjø, uten at de merket det. Når de først merket det tok det 90 sekunder før båten sank. De rakk såvidt å varsle på VHF og få på seg redningsvester før de måtte gå på sjøen.

 

De lå i sjøen i anslagsvis 20 menutter før de ble plukket opp av brannvesenets båt tror jeg det var. Det var mye vind, urolig sjø og rundt 5 grader i vannet.

 

Brigg

Viksund 340 St. Cruz: Tre-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

 

2009 - 0000: Viksund 340 St.Cruz Fly m/VP D6-370/HS80AE

2003 - 2009: Halco 29 Offshore Fly m/VP 41B/290DP

Link to post
Share on other sites

Vi har lensepumpe i motorromet/akterskipet som styres enten manuelt med bryter ved førerplass eller automatisk med nivåføler i motorrommet. I forskipet er det ingen gjennomføringer under vannlinjen, og her er det kun manuell lensepumpe.

 

For å enkelt få etablert en alarm for vanninntrenging i motorrommet koblet jeg en standard lys-summer for bil (Biltema, kr 39,90 eller noe slikt) på bryteren for lensepumpe ved førerplassen. Den er koblet til utgangen av bryteren, dvs den siden som har strøm bare når bryteren er slått på. På denne måten lyder alarmen når lensepumpen får strøm, enten lensepumpen får strøm via manuell bryter eller nivåføleren. Vi får dermed varsel dersom det kommer vann inn i motorrommet, og vi får også varsel dersom lensepumpen utilsiktet blir slått på enten det er av ivrige barnehender eller av andre årsaker.

 

Brigg

Viksund 340 St. Cruz: Tre-roms fritidsbolig med to terasser og fleksibel beliggenhet.

 

2009 - 0000: Viksund 340 St.Cruz Fly m/VP D6-370/HS80AE

2003 - 2009: Halco 29 Offshore Fly m/VP 41B/290DP

Link to post
Share on other sites

Ha nå ikke overdreven tro på lensepumpene, enten de er elektriske eller manuelle.

 

I situasjoner med slangebrudd el.l på bunninntak har de ikke i nærheten av den kapasiteten av nødvendig kapasitet - uansett hva du plukker ut av katolgen til Maritim.

 

Vannalarm, stemplingsutstyr og resolutt aksjon er det enste som har mulighet til å berge en slik situasjon, prevantivt vedlikehold med skifte av bunninntak/ventiler/slanger/-klemmer på den minste indikasjon på skade/funksjonsvikt, er det enste som kan forhindre det

 

Koster heller ikke mange kronene å legge en wire for fjernstenging av bunnventiler til en fornuftig plass (om det er slange som har hoppet av eller sprukket).

Redigert av Bruningen (see edit history)

Kritisk -men stabilt.....

Link to post
Share on other sites

Jeg leste artikklene og sitter igjen med mengde spørsmål. Dersom ikke bunnen har ramlet ut av båten tar det virkelig noe tid før en båt synker hvis lekasjen kommer fra en skroggjenomføring, noe som er svært sansynlig. Dvs at båten sank på 90 min er kan ikke være riktig. Og ingen reagerer før motoren stopper, og slik jeg forstod det, båten var da nesten synkeferdig. Merket de ikke at båten lå dypere i vannet og farten gikk dramatisk ned? Var de i koma? En dieselmotor stopper neppe før vannet kommer opp til luftinntaket, dvs båten er vel halvfull av vann. Og da motoren begynte å fjuske begynte de å se på sikringer???? En kan forstå denne historien som en vil.

Link to post
Share on other sites

Fornuftig tiltak, men det burde ikke være nødvendig dersom båtprodusentene hadde kikket litt på vanlig skipsstandard. Der har en vanligvis en sjø-og eller ventilkasse hvor alle inntak er plasser dvs. bare ett hull i skroget.

Burde vært standard på alle båter.

Link to post
Share on other sites

Hvis man har en båt som er riktig konstruert og som blir vedlikeholdt riktig, er faren for at den skal synke minimal.

 

Nå har jeg besiktiget noen båter som både har sunket og som nesten har sunket. Det er da noen få gjengangere av feil som er årsaken. Når en båt synker fort er lekkasjen stor, men hullet var neppe stort i begynnelsen. Mange båter ligger i dag og lekker i slanger, og dette er et tegn på at slangen er dårlig.

 

Det man ikke ønsker å bruke tid på er å lense båten når problemet oppstår, for når alarmen går så skal man konsentrere seg om å finne hullet og tette dette. Får man alarm for sent eller ikke får alarm i det hele tatt, vil det som regel stå vann over feilen, og da finner man ikke lekkasjen. En trekon skal være å finne i nærheten av alle gjennomføringer, og man må vite hvor alle gjennomføringene er.

 

Alle kraner skal jevnlig mosjoneres, og det beste er å stenge dem når båten er fortøyd.

Eksos ut i vannlinjen er et svakt punkt og en kilde til at båten kan synke på kort tid. Det er vanskelig eller umulig å skaffe pumper som klarer å lense en båt fort nok med åpen eksos. Derfor er det også et krav om at eksosslange ikke er tillatt lavere enn (husker ikke helt i farten) over vannspeil.

 

Personlig synes jeg det her burde være et krav om mekanisk støtte av eksosrøret på innsiden av skroget, for ofte er det vanskelig å sjekke sveisen i flensen. En mekanisk støtte på innsiden ville holdt røret på plass og begrenset lekkasjen.

 

Mange båter har kun elektrisk lensepumpe og ingen elektrisk nødpumpe. Er man alene i båten blir det ikke enkelt å tette lekkasjen samtidig som man manuelt må lense båten fordi lensepumpen har stoppet.

 

Jeg holder på med en slik skade nå, og at de to pumpene som sto montert i båten virket få timer før uhellet er bekreftet. En ting er helt sikkert, og det er at ingen av dem virket tilstrekkelig til å berge båten, og ingen av dem virker i dag.

 

Det er nå installert både lensepumpe, nødpumpe og alarm som passer for denne typen båt, noe som kom på vel åtte tusen kroner i deler. (Jeg har ikke noe imot lensepumper fra Biltema, men jeg mener vi skal skille mellom lensepumpe som erstatter øsekaret og det som går under betegnelsen nødpumpe).

 

Hvis man satser på neddykkspumper må disse skiftes regelmessig og helst en gang i året. Så må man forsikre seg om at silen ikke kan gå tett og at det ikke kan komme noe inn i pumpen søm reduserer pumpekapasiteten.

 

Ellers har man et bra alternativ hvor to nødpumpekvalitet pumper monters med en hysterese. En gang i året overhales disse pumpene ved at membranen flyttes fra nødpumpe til lensepumpe, og så monteres nye membraner i nødpumpen.

Likeledes flyttes nivåbryteren fra nødpumpen (Denne har stått tørt hele tiden) til lensepumpen, og en ny monteres til nødpumpen.

Link to post
Share on other sites

Også bør man alltid ha på seg vest når man er ombord.

Jeg har lagt merke til at du er konsekvent på dette, Bitteliten, og det er sikkert en fornuftig tilnærming. Men du mener vel under fart? Du sover ikke mer redningsvest? PS. Dette er ikke ironisk. Jeg må innrømme at jeg ikke er like konsekvent, barna har vester på hvis de skal være på akterdekk og FB (på fordekket har de ikke noe å gjøre) under fart. Når vi er fortøyd er de enten under konstant oppsyn, hvis ikke skal de bruke vest (men ikke inne i båten), selv om de kan svømme. Vestene våre er veldig lett tilgjengelige, men jeg får meg ikke til å putte på vesten når jeg skal ta en ettermiddagstur i Middsagsbukta o.l. Og, dersom jeg eller andre i familien drukner av den grunn har vi vanvittig uflaks, og dersom jeg ønsker å gardrere meg mot slike små sannsynligheter med potensielt katastrofale utfall burde jeg aldri ha kjørt bil med familien.

Link to post
Share on other sites

En ting til.

De fleste båtene har montert nivåbryteren til lensepumpenen feil. Det er greit nok å ha en nivåbryter på det elektriske øsekaret, men man skal allikevel lense båten med en manuell bryter.

 

Nivåbryteren skal stå tørt av to grunner, faren for elektrolyse og faren for at den henger slik at pumpa går for lenge. Hvis nivåbryteren er montert lavt, kan man risikere at tyngdekraften ikke oppveier for oppdriften slik at pumpen går i en time på en rolig dag med havblikk. Da blir pumpen fort utslitt.

 

Man kan gjerne si at Biltema sine er dårlige for de er litt kilne på akkurat dette, men først og fremst skyldes den negative omtalen monteringsfeil.

Link to post
Share on other sites

Jeg tror det er grunn til å minne om hva Båtliv-medarbeideren Jan Hanchen Michelsen selv skriver i Båtliv-artikkelen. Jeg siterer fra side 82 - 84:

Nå vet vi ikke hvorfor båten sank, det kan ha vært hovedkranen eller slangen til sjøvannspumpa som røk, det kan skyldes feil på det nye eksosbendet eller de like nye belgene. Andre har foreslått tretthetsbrudd i kjølen, men det virker mindre sannsynlig. At båten sank så fort kan skyldes utilstrekkelige flytemidler, har en tidligere eier bygget om båten? Alt er mulig rent teoretisk, men vi vil aldri få vite det. Bravoen ligger på 200 meters dyp.

Jeg håper at det er mulig å få tilgang til hele artikkelen elektronisk for den er godt skrevet og meget informativ.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...