Tommelfinger-regler ved trimmemulighetene ved seiling?

[opus]

Siterer fra en annnen tråd:

"Husker du alle trimmemulighetene:

Skjøtepunkt, fallstramming, akterliksstramming, akterstag og skjøtetrim for forseil,

Løygang, uthal, kickstrap, fallstramming, akterliksstramming, akterstag og skjøtetrim for storseil.

- og så høyden versus farten når det gjelder styringa."

 

Ønsker med den denne tråden, tommelfinger-regler på trimmemulighetene på seiling generellt,

og i gitte vindstyrker på gitte kurser.

Rekkefølgen på hva man trimmer for den gitte kursen er også viktig.

 

Utgangspunktet er en brøkdelsrigget seiler med akterovervendte salingshorn uten lensetakler.

 

1. Motvind/kryss, 7 m/s vind.

 

2. Sidevind / 90grader på kursen til båten, 7m/s vind.

 

3. Full medvind , 5m/s.

 

 

Korte konklusjoner er en fordel.

Evt tegninger/illustrasjoner er bare fint.

[NOR_Gandsfjord]

Kan begynne med første scenario jeg da Motvind / kryss 7 m/s

Antakelser:

Båtens 'design vind' er 6 m/s (tilfelle for mange cruiser / racere). Vi seiler innaskjærs med en bølgehøyde på mindre enn en halvmeter.

Jeg tenker på en gitt båt her - noen tommelfingerregler må tilpasses den enkeltes båt (spesielt type gliper og mellomrom).

 

Oppsett (før start):

Forseilfall strammes nokså kraftig. Stram til det danner seg en vertikal rynke i seilet bak forstagsprofilen, og så slakk ut 2-3 cm. NB! husk å slakke på fallet om du faller av!

Vi skal ha littegrann twist i forseilet siden vi er over 'design-vind'. Dra genoatraveren bakover til toppen av seilet faller litt ut mot le. Den vil da havne ca midt på skinna på mange båter.

Akterliket slakkes til seilet begynner å blafre, og så stram inn til det akkurat slutter igjen.

 

Storseilsfall strammes på samme måte som forseilfall: nesten horisontal rynke i forliket.

Uthal skal være stramt. Busen skal ikke bli dypere enn ca halve bommen. Dvs ved løsfotet storseil skal det kun være en bitteliten - eller ingen - glipe mellom bommen og max bus på storseilet.

Akterstaget stramt, men ikke max stramt. Si ca 75% av max. Dette gir storseilet littegrann twist med mulighet for mer.

Akterliket settes på samme måte som for forseilet.

Kick kan vi se bort fra på kryss i dette scenariet om vi har løsfotet storseil.

 

Så går starten. Trimmesyklusen begynner med forseilet.

På min 'tenkte båt' ville jeg stramme inn såpass at forseilet ikke er nær rekkewiren. Si en knyttnevebredde mellom max bus på forseil og rekkewire.

Siden forseilet twister litt vil vi ikke få konflikt med salingshorn. Om vi ikke hadde twist ville øvre saling gitt begrensningen på hvor stramt forseilet skal stå.

 

Rormann styrer så høyt at både le- og lo lus ligger flatt mot seilet akterover. Når man har fått opp farta kan man peke litt høyere inntil framre lo lus peker 45 grader oppover.

 

Løygangen slippes ned til 1/3 på le side og 2/3 på lo side.

Stram storseilskjøte max.

Styr på riktig høyde iflg lusa.

Dersom dette gir for mye motror/krengning slippes løygangen ned i 5 cm hakk inntil rorutslag (motror) er 5 grader eller så og krengningen er 20 grader.

 

Om dette fortsatt gir for stort press - for mye motror - slippes det litt på storskjøtet, og løygangen flyttes litt opp igjen. Dette gir twist i storseilet (som vi kan trenge i 7 m/s).

 

Sjekk lusa i akterliket på storseilet: Disse skal stå mest rett akterover, men 'flippe' fram sånn hvert. Alle lusene bør 'flippe' i ny og ne, men med twist kan øverste lus stå permanent ut akterover.

 

Ved kursendring / vinddreining / endring i vindstyrke starter trimsyklus igjen. Forseilet først, så storseilet.

 

Ved varierende vind ville jeg latt forseilet stå (for å unngå vekten av en trimmer i le), men hatt storseilstrimmer i cockpit, som typisk sitter med øya i logen og jokker løygangen opp og ned i 5cm rykk på jakt etter fart.

 

Hele mannskapet på rekka, og de må gjerne skravle om hva de vil, men ingen skal spørre og grave rormann og storseiltrimmer om annet enn det som har direkte med båtfart å gjøre Si fra om man ser en vindrosse, men ikke mas om 'hva slags båt er ditt og datt og hvorfor gjør dere sånn" etc.

[Med vind]

Kan NOR_Gandsfjord avklare noen småting som jeg ikke forsto?

 

Kick kan vi se bort fra på kryss i dette scenariet om vi har løsfotet storseil.

Bruker skjøte /løygang selv, og har løsfotet storseil. Kan de med seilet festet i bommen flate seilet ut

ved å bøye bommen med bomkick?

 

Storseilsfall strammes ....... nesten horisontal rynke i forliket.

Mener du ikke her vertikal rynke? Det er det som er sagt om forseilet.

 

Cunnigham var ikke med! Glemte du den? Siterer 2. setning hos trådstarter

Husker du alle trimmemulighetene:

 

 

Jeg forstår trimmen din slik at du har tenkt på en båt som er fartsmessig ufortyrret av 1/2 meters bølger, men baugen

virrer litt til le/lo i bølgene( Rundt inngangsparti i seilene- stramme fall. Dessuten er det flate seil uten dybde, så det er tydelig du ikke trenger kraft får å slå deg gjennom bølgen)

[Mulligan]

Akterstaget stramt, men ikke max stramt. Si ca 75% av max. Dette gir storseilet littegrann twist med mulighet for mer.

 

Vil ikke det gi en voldsom twist på en slik rigg?

[NOR_Gandsfjord]

Bruker skjøte /løygang selv, og har løsfotet storseil. Kan de med seilet festet i bommen flate seilet ut

ved å bøye bommen med bomkick?

Det var en liten bøy på bommen jeg tenkte på ja. Men det kommer an på hvordan foten av seilet er sydd om det gir noen effekt å bøye på bommen.

Mener du ikke her vertikal rynke? Det er det som er sagt om forseilet.

Jo det mener jeg (skrev i full fart fra start til slutt. Gikk så inn og rettet noen skrivefeil - men ikke alle)

Cunnigham var ikke med! Glemte du den? Siterer 2. setning hos trådstarter

Det er ikke Cunningham på den båten jeg regattaseiler til vanlig (ro ro ro utan årar....)

Glemte'n gett..

 

Vil ikke det gi en voldsom twist på en slik rigg?

Kommer an på hvilken båt vi snakker om da. Er det en 10/11 eller en 3/4 rigg? Aluminium eller karbon? Jeg tenkte vel på en 7/8 karbon rigg da det er en sånn en jeg oftest haler i (i regatta), og med 75% mener jeg 75% av lina fra akterstaget 'begynner og ta' til max drag. Krafta man må dra med øker eksponensielt sånn at dette blir bare halvparten (eller så) av hva man makter å dra inn med f.eks 16:1 utveksling.

 

Men igjen - understreker at alle mål og lengder og prosenter og sånn må man finne for sin egen båt. De er ikke mulige å fastsette i en standard.

 

(De båtene jeg hadde i hodet var da en First 34.7 eller en X-35. Mere racing enn cruising da, men fortsatt cruiser/racere)

 

Og så: hvem kan gi en interessant betraktning rundt en kjedelig slør? Og hvem greier å få noe fornuftig og kortfattet rundt en lens i 5 m/s ?

[Sun Flyer]

(De båtene jeg hadde i hodet var da en First 34.7 eller en X-35. Mere racing enn cruising da, men fortsatt cruiser/racere)

Disse båtene seiles med 110% genoua? Har dere et innhal for å trekke skjøtehjørnet mot senter?

 

Og så: hvem kan gi en interessant betraktning rundt en kjedelig slør? Og hvem greier å få noe fornuftig og kortfattet rundt en lens i 5 m/s ?

På slør slakker jeg akterstaget helt slik at forstaget sagger mye. Også fallene på begge seil. Man vil ha mest mulig trykk og må derfor ha så dype seil som mulig. Man tåler også at busen kommer bakover mot midten på fokka. Bomuthal og evt cunningham slakkes vesentlig, så gir jeg litt etter på kicken slik at vi får litt twist. Fokka trimmes etter lusene og storseilet skjøtes slik at det er på grensen til innslag. Hvis det er et langt legg kan en genoua 1 skjøtes med spinnakerskjøtet som går gjennom et barberhal som. Slik får vi seilet ut fra senter.

 

Noe jeg er usikker på er hvor mye twist en skal tillate i fokka på slør. Når man slakker skjøtet vil man få innslag i øverste lus før resten og jeg er i tvil om hvor mye vekt man skal legge på det og om man skal følge etter med skjøtevogna. Her opplever jeg meningene som sprikende.

[NOR_Gandsfjord]

Disse båtene seiles med 110% genoua? Har dere et innhal for å trekke skjøtehjørnet mot senter?

I 7 m/s ligger vi på vippen mellom Genoa I og Genoa II i First'en. Og ja, det er et innhal på skjøtene (et kunstverk av spleiser, blokker og ringer for å passe til både Genoa I og Genoa II) som vi bruker for å dra skjøtehjørnet inn. Vi har mer eller mindre forkastet dette på Genoa I (gir ingen gevinst) , men bruker det alltid på Genoa II. Kunstverket kunne som sådan ha blitt kraftig forenklet, men det er spleiser på begge sider av bryteblokkene, så det får ligge der i all sin prakt

 

En betraktning på slør: dersom storseilet skal ut så mye at det begynner å gnage mot salingene så bruker vi gjerne kicken for å bli kvitt denne gnagingen, istedenfor å stramme inn på skjøtet.