Tæring på propellmutter, jorde akslingen?

[jensemann2]

Jeg har et problem som jeg lurer fælt på hva jeg skal gjøre med. På seilbåten er det meget rask tæring på propellmutter. Har "brukt opp" 2 muttere på 2 år. De var av typen ikke syrefast, akslingen er av syrefast. Det rare er at den ikke finnes antydning til tæring noe annet sted på båten. Alle gjennomføringer er helt fine.

På akslingen hadde jeg montert en akselZink, og denne var bare litt tært, så mutteren røyk altså FØR Zinken på akslingen.

I fjor kjøpte jeg en syrefast mutter med ekstra Zink skrudd utenpå den igjen. Etter 3 mnd så jeg tydlig tæring på denne mutter-Zinken, men mutteren er nå fortsatt like hel. Propellen er også helt fin(bronze/messing? propell)

 

Det er altså kun mutteren som var av ikke syrefast står som fikk gjennomgå, mens akselzinken ikke ble tært. AkselZinken har vært på i 5 år og er bare delvis opptært... Dette er til å klø seg i huet av.

 

Jeg kan legge til at akslingen ikke er i kontakt med motoren, den er adskilt fra gearet med en sånn flexi-koblingsplate.

 

Bør jeg koble sammen aksling og gear med en ledning? Er redd for at det da vil oppstå tæring på f.eks bunngjennomføringer eller andre steder der det ikke har vært tæring før...

 

Noen som har noen gode råd?

[jensemann2]

pusset ren propellen nå, og det jeg ser er at den har blit helt flekkete av rød-oransje kobber innimellom messingfargen...

 

Har propellen ofret seg før Zinkanoden? Er propellen ødelagt?

[jensemann2]

[index]

Hvis akselsinken din har holdt i 5 år så har den dårlig kontakt med akslingen! Propellen ville jeg holdt øye med fremover, den har tydeligvis begynt å svekkes men kan nok fortsatt ha den styrken som trenges. Jeg ville tatt en grundig sjekk av det elektriske anlegget på motoren, mye kan vel tyde på tæring på grunn av lekkasje av strøm via akslingen. En vanlig feilkilde er ledninger til lensepumpe som ligger i vann i kjølen, som et eksempel...

[jensemann2]

men akslingen er jo ikke engang i elektrisk kontakt med motoren. Den er adskilt med plast kobling. Hylsa er heller ikke jordet.

Redigert 10.Mars.2010 av jensemann2 (see edit history)

[Gullfisk]

Aksling,propell og mutter er i elektrisk kontakt med hverandre. Uten annode/kontakt med annode, er det propell og mutter som går først. Hva som skaper tæringen, vet jeg ikke. Da jeg kjøpte min båt, var det nylig mistet propellblad på to propeller. Den nye propellen hadde begynt å få flekker. Her var ingen annode på akslingen eller mutter. Monterte akselannode og tæringen flyttet seg til denne.

[Hulda]

Gullfisk og index har bra innlegg. Så det jeg skriver kommer i tillegg.

Det er ikke sikkert at du ikke har kontakt med motoren og resten av systemet. Hvis du ohmer over koplingen, og du måler uendelig motstand (eller noe nær dette) så har du ingen elektrisk overføring. Gummi kan være ledende, slanger kan ha spiral som er ledende, salt og møkk er ledende. Det skal ikke mer til enn det. At den gamle propellmutteren tæret av, kommer bare av at den var anode (lavere i spenningsrekka) enn de metallene den hadde elektrisk kontakt med. At anoden din ikke tærer noe særlig, kan bety:

Den er passivert, kast og erstatt

Den har ikke elektrisk god nok kontakt med det den skal beskytte, opprett kontakt

Anoden er av dårlig kvalitet, kast og erstatt

 

Det har ingen hensikt å koble sammen aksling og motor.

 

Propellen din tåler helt sikkert en hel del før den ryker av blader.

[hegra]

Hva med skruen som holder sinkanoden fast til propellmutter. Hvilke kvalitet er den av. Vet ikke om det betyr noe. Har selv slik som du beskriver med fleksibel kobling på aksel/gir. Funker helt greit, må skifte sink hvert år, men ingen tæring på mutter eller propell.

[jensemann2]

dytter opp denne tråden og spør: Skal jeg jorde hylsa? Jeg har typen flexihylse med gummislange mellom pakkboks og hylse, hvor skal jeg da eventuelt feste jordledningen?

[Hulda]

Hvorfor skal du jorde hylsen, hva er det du ønsker å oppnå?

[jensemann2]

det var en annen her inne som sa at jording av hylsa var veldig viktig for å unngå tæring på propellen. Derfor jeg spør.. Propellen min er tydlig angrepet, det løsner små biter ytterst på bladene når jeg kakker på den..

[index]

Jording av hylsa har ingen som helst påvirkning på propellen! Men hylsa bør koples til anode utvendig, for å beskytte metallet i denne. Propell m.m. må beskyttes av egen anode om det skal fungere.

 

Disse rare påstandene om at hylse og aksling skal koples til batteriminus ser jeg ingen som helst logikk i. Metalldeler under vannflaten som skal beskyttes , må forbindes elektrisk med anoder plassert relativt nær det de skal beskytte. Etter mitt syn har ikke batteriminus noen som helst grunn til å bli koplet inn i dette. Faren er vel heller stor for at dette kan gjøre tæringsproblemet større, om du skulle få en overledning på plussiden et sted i båten...

[nordan family 27]

med anoder plassert relativt nær det de skal beskytte.

 

Hvorfor må det være nære? På egen båt er det to svære anoder midt under båten - og de er forbundet med alt mulig rart som trenger beskyttelse via relativt tjukke ledninger innvendig. Men det blir jo ikke nære en del av tingene.

[olpi]

... men de har jo forbindelse (galvanisk/elektrisk) med deler du vil beskytte....

[Sjeldenutpå]

På egen båt er det to svære anoder midt under båten - og de er forbundet med alt mulig rart som trenger beskyttelse via relativt tjukke ledninger innvendig. Men det blir jo ikke nære en del av tingene.

 

 

... men de har jo forbindelse (galvanisk/elektrisk) med deler du vil beskytte....

 

Hvorfor? man trenger da ikkje beskytte innvendige deler mot galvanisk tæring? I så fall hvorfor?

Nokre gear/motorer har egne anoder, den er grei, om produsenten har legert slik at de ønsker det.

Min båt har ingen ledninger som forbinder hylse/gjennomføringer med zinkanoder. Det er anoder på ror/flaps/aksel-popell.

[olpi]

Ikke deler som er isolert fra sjøen. Både motor, aksel/hylse, gjennomføringer, ror mm er jo tilknyttet sjøen. At ledninger fra sinker (plassert under båten) er forbundet med de andre delene er ikke uvanlig. Både Princess og Fairline har f. eks en stor sink på hver side i bunnen med forbindelse til ander deler.

Noen har sogar slepekobling(er) til aksling(er)

[Hulda]

Hvorfor? man trenger da ikkje beskytte innvendige deler mot galvanisk tæring? I så fall hvorfor?

Postingen min ble borte, men jeg prøver en gang til:

 

En del av kjølekretsen inneholder elektrolytt (sjøvann). For å beskytte denne, kan man bruke anoder.

 

På Hulda har jeg en anode rett foran det sentrale sjøvannsintaket. Inne i båten går det en ledning festet til de komponentene jeg mener trenger beskyttelse.

 

Det fungerer slik: Anoden går i løsning ved at den gir fra seg positivt ladde sinkioner. Dette fører til at denne spenningen brer seg som en hinne på de våte overflatene (det er nødvendigvis ikke slik i virkeligheten, dette er den pedagogiske varianten). Overflaten av rør og ventiler er nå negativt ladet (det hadde de vært uansett, men nå kompliserer vi ikke bildet). De positivt ladde sinkionene limer seg elektrisk til metalloverflatene, og danner en slags beskyttende galvanisering. I sjøvann flyter det også fritt ioner av magnesium og kalk som har positiv lading. Disse limer seg også til overflaten og lager et beskyttende skikt.

 

Ved galvanisk tæring kan andre elementer opptre anodisk (pluss) og katodisk (minus), men er det et lavere rangert metall tilstede (eller en kontrollert tilførsel av elektroner), så vil den skadelige effekten av galvanisk tæring bli bremset ned eller opphøre.

Redigert 1.Mai.2010 av Hulda (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Må vist lese meg opp her og......

Slenger ut ein påstand eg.

Dersom dette stemmer så hadde en da aldri styrt på med 4-6 sink på vanlige småbåter? Enklere med 1 stor og kabler. Dette har nesten ingen ? det nevnes to båter som har slik lenger oppe ja..

Videre så trudde eg at zink trekte til seg slike skadelige ioner i bevegelse. Meiner sågar å ha hørt om folk som har fått drastisk økning i levetid på lokale(båtmontert) zink, og merkbart ,mindre tæring på båt, ved dumping av større parti zink i under brygga.

Så eg trudde ikkje zinken spredte ein beskyttelse. Men trekte til seg "fyskapen"

[Jernbåten]

Må vist lese meg opp her ogSå eg trudde ikkje zinken spredte ein beskyttelse. Men trekte til seg "fyskapen"

 

Litt boklig lærdom er aldri av veien. Det er nok ikke slik at en anode optrer som en slags bleie. Det blir nok å fornærme sinken. Men anekdoten om at et lass skrapjern under båten (eller sink) ga beskyttelse, kan nok ha rot i virkelighetens verden. Det handler bare om plusser og minuser. I bunn og grunn enkle greier. En master i matte, fysikk og elektro ville nok få basiskunskapene up to date.

 

Var ikke meningen å virke provoserende, kunne ikke dy meg.

Redigert 1.Mai.2010 av Jernbåten (see edit history)