Jump to content

Anodene på trimplan tæres raskt, hvorfor ?


Haba

Recommended Posts

:confused:

På trimplana bruker jeg relativt store anoder. Synes de tæres veldig raskt, må skifte hver år, da er de helt nedtæret. Har Bennet trimplan som er i syrefast plate, de har ikke kontakt til minus i båten.

Ligger ikke konstant med landstrøm, kun under lading et par døgn eller så. I hjemmehavna har vi montert svære anoder til jernet i bryggekonstruksjonen for vi mente at det var jernet i bryggene som spiste anodene, men synes ikke det hjalp så mye. Akselanodene skiftes også hvert år, mens anodene på roret holder et par år.

Mistenker at en eller annen strømlekkasje i egen båt kan være i bildet. Men hvordan sjekke det ?

Link to post
Share on other sites

Du trenger ikke å ha strøm lekkasje i båten for å få galvanisk spenningsforskjeller. De oppstår mellom forskjellige metaller, når de er nedsenket i sjøvann. At anoden tæres viser at de gjør sin jobb. Anode kalles jo også for offeranode, dvs at du ofrer den framfor at f.eks. propellen eller andre deler av båten skal tæres. Hadde de ikke vært utsatt for tæring hadde jeg vært mer bekymret.

 

Skift hvert år og vit at alt er som det skal være.

Link to post
Share on other sites

Flapsene er jo oftest laget i rustfritt stål, og egenspenningsforskjellen mellom rustfritt og sink er jo ganske stor.

Hvis du klarer å overflatebehandle flapsene med noe som er diffusjonstett så vil flapsene belaste anodene mindre.

 

Hvis du ligger i Lura båtforening så har jeg jo vært der og fortalt om problemet.

Link to post
Share on other sites

På generellt grunnlag. Er det klokt og paralellkoble alle metalldeler under vannlinjen med enn felles jordledning inne i båten? Her er det jo et sammensurium av legeringer. Alt fra syrefast/rustfritt til messing osv.

Link to post
Share on other sites

Enkelte systemer bygger på et slikt prinsipp. Man bør skjønne fordelene og ulempene før man setter i gang, og ikke minst skjønne virkemåte og konsekvens ved feil i andre systemer i båten før man går i gang.

Link to post
Share on other sites

Jeg primet og stoffet våre trimplan etter alle kunstens regler når båten var ny. Så når den ble tatt opp etter 08 sessongen, etter 5 sessonger, ble det observert litt rust på den enen hengslen. Etter anbefaling ble det da før 09 sessongen montert litt sink på hvert trimplan.

 

Det gikk vel ikke mer enn ett par uker så begynte bunnstoff og primer å løsne fra trimplanen, og når båten ble tatt opp var de nesten blanke, og det var nesten ikke noe igjen av anodene. Så en eller annen reaksjon mellom metallet i trimplanen og sinken var det.

mvh Knut Erik

Link to post
Share on other sites

Man bør skjønne fordelene og ulempene før man setter i gang, og ikke minst skjønne virkemåte og konsekvens ved feil i andre systemer i båten før man går i gang.

Kan du utdype dette litt. Prinsippet med felles forbindelse mellom gjennomføringer i skroget er vel først og fremst å unngå spenningsforskjeller mellom de ulike materiealene/gjennomføringene.

Når du sier feil i andre systemer. Sikter du da til f.eks. krypstrømmer i elektriske installasjoner ombord?

 

Jeg synes dette temaet er veldig interessant, men må innrømme at det ikke er lett å sette seg inn i siden informasjon ikke er så lett tilgjengelig.

Link to post
Share on other sites

Flapsene er jo oftest laget i rustfritt stål, og egenspenningsforskjellen mellom rustfritt og sink er jo ganske stor.

Hvis du klarer å overflatebehandle flapsene med noe som er diffusjonstett så vil flapsene belaste anodene mindre.

 

Hvis du ligger i Lura båtforening så har jeg jo vært der og fortalt om problemet.

 

Hei Ole Petter.

Jeg ligger ikke i Luravika, men tvers over på andre siden av fjorden. Joda, anodene som beskytter jernet i bryggene virker sikkert som det skal. Vi har observert bobling fra dem som om det skulle foregå en elektrolyse.

Forstår at det er normalt/riktig at sinken forsvinner på flapsa pga av stor spenningsforskjell mellom syrefast og sink. Da er vel alt som det skal være for jeg har ikke observert noen tæring eller rødfarging på propellen.

Link to post
Share on other sites

Dere var jo heldige som fikk disse anodene gratis, selv om de var i overkant tunge å flytte på. I utgangspunktet ble disse anodene montert for å beskytte stålet i kaien, men de vil også kunne ha en positiv effekt på de båtene som ligger longside. Når ble anodene montert?

På den andre siden er det jo bare steinfylling, så der er det ikke fullt så farlig. Her vil jo den drivende spenningen mellom båtene bestemmes av båtene.

 

Flapsene dine lever nok sitt eget liv, men det finnes nå løsninger på dette også. Arbeidskrevende kanskje, men det blir jo bedre hvis du bruker en mer egnet anode og flytter den litt bort fra flapsene. Da henger overflatebehandlingen også bedre.

 

Jeg har bestilt to forskjellige typer overflatebehandling for rustfritt som jeg skal leke litt med. Men som alt annet innen korrosjon så nytter det ikke å teste bare en uke så svaret lar seg nok vente på.

Link to post
Share on other sites

Ole Petter: Hva om man bare sløyfer anodene på flapsene? Vil dette føre til betydelig økt korrosjon på flapsene? Det vil vel neppe virke inn på annet metall under vannlinjen, all den tid flapsene ikke er elektrisk forbundet med dette? Eller er det en brist i logikken min et sted her?

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can write a topic or comment now, it will be posted after you have registered. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...