Jump to content

Syrefast kontra rustfritt

Verrie

Av Verrie
i Båtforumet

Recommended Posts

Verrie Skipper

Verrie

Startet
Startet

Hei, fikk på jobben i dag følgende spørsmål :

 

Hva er forskjellen mellom syrefaste skruer og rustfrie skruer, utover det at syrefast koster tre ganger mer enn rustfritt??

 

Jeg må innrømme at jeg ble svar skyldig, men selvsagt finnes det mange opplyste personer her i forumet som kan instruere meg ??

 

Ha forøvrig en glimrende helg, med de værprognoser som foreligger ser det svært bra ut !!!!

Link to post
PanPan Skipper

PanPan

Svart
Svart

Begrepet syrefast stål er tradisjonelt brukt om de rustfrie stålene som har en sammensetning som gjør at dette stålet får en annen gitterstruktur, eller ordnet atomene i et annet mønster, enn vanlig stål. Denne strukturen kalles austenittisk, stålet er da u-magnetisk og benevnes gjerne austenittiske rustfrie stål . De såkalte rustfrie stålene har en ferritisk struktur, de er magnetiske og benevens ferritiske rustfrie stål .

 

De austenittiske rustfrie stålene er gjerne mere bestandige mot korrosjon enn de ferritiske. De ferritiske rustfrie stålene, eller vanlig stål som jo også er ferritisk, tåler gjerne en varig deformasjon (plastisk deformasjon) bedre enn austenittiske rustfrie stål. Austenittiske rustfrie stål kan bli relativt sprø om de får seg en skikkelig smell. Derfor, hvis man vil ha en større sikkerhet mot brudd, bør man velge ferritisk rustfritt stål der hvor korosjonsegenskapene også betyr en del, eller et mer ordinært ferritisk stål, eksempelvis til ankere.

 

I rekka på større båter, setter man av og til inn en terminal på enden av wiren som er slik at den kan åpnes/lukkes. Forfengelige folk skal ha dette i syrefast, mens de som vil at dette skal være det beste rent mekanisk, kan få eksakt samme formen på dette i ferritisk rustfritt stål. Den syrefaste utførelsen er holder styrkemessig 65% av hva den ferritiske rustfrie varianten er sertifisert til. Den ferritiske rustfrie er således langt å foretrekke rent sikkerhetsmessig, men man kan med tiden se at overflaten ser litt brunaktig ut pga en svak tendens til korrosjon.

 

Mange seilere opplever med tiden at vantskruene skjærer seg, det blir altfor stor motstand i gjengene. Årsaken ligger i at materiale her er i syrefast stål. Syrefast stål har dårlige "sponavskillende" egenskaper. Når gjengene lages "rives" sponene av fremfor å "skjæres" slik at gjengene blir glatte. Til vantskruer kan man få kjøpt et spesielt fett som øker levetiden.

 

Spørsmålet som er stillt er ikke så greit å besvare med enkle begreper i en lett forståelig form. Sorry for det, men heller dette forsøket enn taushet denne gangen. :confused:

Link to post
jonsverre 2.Styrmann

jonsverre

Svart
Svart

Jeg kan ikke dette, men i butikken hvor jeg kjøper det, så sa de at syrefaste vis ruste etterhvert vis de blir utsatt for saltvann, mens det vil ikke rustfrie...

 

Jeg vet ikke om dette er riktig, så dere får korrigere meg om det er feil... :confused:

Jeg er ingen ekspert på dette, men min erfaring er omvendt, til båtbruk er syrefast mye mer motstandsdyktig mot rust enn rustfritt...

Link to post
John_Kr Skipper

John_Kr

Svart
Svart

I kortform:

 

Rustfritt: A2 kvalitet når du kjøper det på Biltema, evt. 304, er magnetisk.

 

Syrefast: A4 kvalitet når du kjøper det på Biltema, evt. 316, er ikke magnetisk.

 

Jeg har gått gjennom skrueboksen min og kastet alt som henger fast på en magnet.

Dette var godt forklart og er helt korrekt.

 

Ta med en magnet når du handler rustfritt/syrefast så får du svaret med det sammen når du kjøper det.

 

Jeg kjøpe meg en rustfri propell til min båt, den rustet og den var magnetisk.

Kallesignal: LA9312 MMSI: 257048160

Link to post
Hulda Skipper

Hulda

Svart
Svart

Dette var godt forklart og er helt korrekt.

 

Ta med en magnet når du handler rustfritt/syrefast så får du svaret med det sammen når du kjøper det.

 

Jeg kjøpe meg en rustfri propell til min båt, den rustet og den var magnetisk.

Det du sier er sikkert tildels korrekt. Jeg er med i et prosjekt som kommer til å ta en nærmere titt på dette til høsten, men kort så er forholdet som følger:

 

Det er to hovedretninger innenfor AISI-normen:

AISI300-serien er austenittiske stål, disse er umagnetiske. Fordelen ved disse er at de er sveisbare ute i felten. De er beklageligvis subektive til groptæring og spenningskorrosjon. Forskjellige tilsettiger som Mo og Ti øker stålets holdfasthet og resistens mot en del syrer. På båt bør man holde seg til AISI316-typene. Når det gjelder skruer, er A4 det som ligger nærmest, uten at jeg nå har den kjemiske sammensettingen av denne kvaliteten. Man skal ikke gå under A4 på båt.

AISI400-serien er ferrittiske stål, disse er magnetiske. Fordelen ved disse er at de er meget korrosjonssikre mot groptæring og spenningskorrosjon. Dessuten er de bra for støping. F.eks. lastekroker blir støpt i denne kvaliteten. De kan kun sveises under lab.forhold. Vanlig sveising vil føre til sprøbrudd.

 

Nå har jeg sett både rustfrie ankere og propellere som har rustet. Spørsmålet er om de virkelig er av den stålkvaliteten som selger hevder, det er nå en ting. En annen ting er at f.eks. offshore går man mer og mer bort fra AISI300-serien nettopp fordi den ikke er korrosjonssikker nok i et klorid miljø, spesielt hvis temperatur og/eller væskestrømmen er for høy. Noe kjent her? Kanskje propellen din ikke ble utsatt for den korrekte avkjølingen etter støpingen og blitt delvis trukket ut av den ferrittiske fasen. Kanskje formen den ble støpt i innehold forurensing av Fe eller at poleringen var forurenset av Fe? Det er veldig mange muligheter for at uønskede hendelser opptrer. Jeg ser det også på Hulda. Polert rustfritt stål får overflaterust. Det kan være noe så enkelt som at det ligger jernstøv i vinkelsliperen jeg bruker til grovpoleringen som blir blåst på overflaten av det rustfrie stålet.

 

Der for må moralen være at man kan trekke konklusjoner som er helt korrkte i enkelttilfeller ut fra de observasjoner man gjør. Problemet er at hvis bakgrunnen for konklusjonen ikke er korrekt, vil man kunne bomme hvis man ukritisk overfører denne på et annet forhold. Eksempelvis vil AISI 302, 304 ruste i sjøvann, men takler utmerket som bruk i en kjøkkenbenk. Ingar (admin) hadde en septiktank i påstått syrefast stål som det rustet hull i. Forholdet var imidlertid at tanken var sveiset opp i "kjøkkenbenkstål".

 

Mer informasjon kan hentes på hjemmesidene til Avesta Sheffield.

Link to post
bolla 1.Styrmann

bolla

Svart
Svart

det som vanligvis blir omtalt som"syrefast" har et krom inhold på ca 21%nikkel4,5% +litt mangan og molybden.....skal man ha noe som virelig holder mot korrosjon kan man gå for duplex dette har et krom inhold på ca23% eller superduplex25+%men disse er litt vel dyre for oss private...316-L-LCer greit sis2333 også .  A4bolter som er ganske nære 316..støpt legering er cf8m...huskeregel ved boring: liten hastighet og godt press + kjøling.. går det varmt og blir blått kommer du aldri igjennom med er bor for da herder matrialet... :smiley:

Link to post
Hulda Skipper

Hulda

Svart
Svart

Går det an å sjå forskjell på 316 og andre kvalitetar, - overflate, farge el. l.?

316-stål føler eg har bittelitt blå-aktig skjær i fargen, men det same har vel kanskje også mindreverdig stål også. Blei fortalt at det er magnesium i beste sort syrefast. Stemmer det? I tillegg til molybden?

mvh

Bl.a. Tyskland lager en drøss forskjellige kvaliteter som jeg tror ikke er dekket under AISI-normen. Jeg tror ikke du kan se forskjell på de forskjellige kvalitetene på fargen. Jeg vil i hvertfall ikke prøve. Når det gjelder kvaliteten "syrefast", hefter denne til molybdengehalten. I forskjellige kvaliteter blir det (Tyskland bl.a.) legert inn f.eks. Ti (titan). Jeg formoder dette blir gjort for å bedre materialets strekkfasthet (partikkelstyrking). Det samme kan nok gjelde for andre innlegeringselementer.

 

Når det gjelder Duplex og Super Duplex, har disse en gitterstruktur der man søker å forene de gode sveiseegenskapene til austenitt og samtidig trekke inn ferrittens gode korrosjonsegenskaper. Typisk blir Super Duplex holdt en times tid ved 1050 grader C før sjokkjøling.

 

Stålkvaliteter uten, eller meget lavt innkold av C (carbon) herder ikke. Det kan imidlertid gis en styrkeøking ved uløsing av materialtes dislokasjoner. Eksempelvis vi kaldtrukket stang ha en høyere strekkfasthet enn varmkavlset materiale. F.eks. AISI 316L herder ikke.

Link to post
Hulda Skipper

Hulda

Svart
Svart

tja.....vil nå fortsatt hevde at det skjer en slags herding jeg da....har boret i syrefast og dreiet dette noen ganger og hvis et borehull gikk varmt så var det gjort.... :eek:

Gjerne for meg. Da har du i såfall ikke AISI 316L, men et annet materiale med tilsvarende gehalt av C tilsvarende ST37-2. Gehalten av C er en fysisk forutsetning for at et stål skal kunne ta herding. Jeg mener å huske at gehalt C starter ved omtrenet 0,4% for herbare stål, mens AISI 316L har 0.02% (eller mindre). Jeg vil tro at det heller er boret som er i kontakt med det rustfrie stålet som endrer karakter grunnet oppvarmingen. Jeg har forresten kjøpt noen av disse spesialherdede borene hos Biltema, ettersom jeg borer en utrolig mengde syrefaste hull i Hulda. Kvaliteten på disse borene er mildt sagt variabel, fra meget bra til nærmest juks.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
Vis emneliste


×
×
  • Create New...