Hvem har ansvaret når en tar med unger på tur?

[mons]

Jeg er klassekontakt i en klasse på ungdomstrinnet, og fikk en uventet oppringning i kveld.

Vi er tre klassekontakter i en klasse som er sammensatt av elever fra tre skoler i år, og har valgt å invitere ungdommene med foreldre på tur for å bli kjent. Skolen har ikke noe med turen å gjøre, men invitasjonen ble delt ut i skoletiden.

Elevene deles i grupper som hart ansvar for innkjøp og servering av alle måltider. Spleiser på utgiftene.

Vi biler til et gammelt vertshus ved sjøen der vi griller utover fredagskvelden, De foreldre som ønsker det kan overnatte og bli med videre. Klassekontaktene overnatter.

Lørdag etter frokost padler vi i 12 store kanoer til et passende sted og spiser middag som ungdommene har laget klar på forhand.

3 følgebåter, redningsvester og skjermet farvann.

Padler sammen videre opp en elv eller tilbake - alt etter vær, bølger og humør.

Nesten hele klassen er påmeldt innen fristen da en sinna foresatt ringer og spør hvem som har ansvaret!

Svarer som sant er at jeg ikke har tenkt særlig over problemstillingen, men at de voksene som er med selvfølgelig gjør sitt beste, og at jeg føler foreldrene som sender ungene på en slik tur har det endelige ansvaret for ungene sine hvis ikke vi gjør noe grovt uaktsomt.. Sier også at de unge/voksne som ønsker det kan sitte i følgebåtene.

Det viser seg nå at vedkommede har tatt kontakt med andre foreldre, og en annen elev har trukket tilbake påmeldingen.

 

Sitter igjen med endel spørsmål som jeg gjerne vil ha synspunkter på;

Hvordan kan en stilles til ansvar?

Hvem har ansvaret?

Bør vi avlyse padlingen som mange har sett fram til?

Tenker dere på slikt når dere tar naboungen med på båttur?

 

Takknemmlig for svar!

 

Mons

[bolla]

Hyggelig og se at noen viser interesse og arrangerer litt... ansvar ja... det må vel ligge hos de av arrangørene som er med på turen....  men jeg har jo gitt tilatelse??? hvis mine barn skulle være med på en slik tur hadde ikke ansvaret vært mitt spørsmål...heller sikkerhet! er sikkerheten ivaretatt? ikke hvem står ansvarlig hvis det går galt..... men heller hva gjøres for å hindre at noen skades...i dag er man så altfor intressert i å plassere ansvar for å kunne kreve....lurer på om ikke enkelte har sett litt for mye på amrikanske serier...jeg synes det er viktig å føle at det er kompetente personer som arrangerer turen.....snakker med dem og stiller et par spørsmål...

[OT-flyktning]

Er ikke jurist, men ville tror det er som følger:

 

- Hvis det er en privat organisert tur,

- hele opplegget er gjort kjent på forhånd til de foresatte,

- de voksne som er med på turen ikke gjør noe grov uaktsomt

- og har tatt høyde for problemer (redningsvester m v)

 

så ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter. Foresatte har mulighet til å IKKE sende sine unger med på turen.

 

Men selv om det er utenfor skolens område, så kan kanskje skolen/kommunen svare?

[Hebbe]

Hadde en lignende tur for en av mine unger i fjor. Fau (foreldrenes arbeidsutvalg) på skolen arrangerte padleture etter skoletid med overnatting. I min kommune fikk vi den beskjed om det da var foresatte og arrangører som hadde ansvaret. Skolen har kun ansvar for det som skjer i deres regi. Selv om Fau er et organ som er med i skolesystemet var det ikke en "skoletur" i deres øyne. Det var også med lærere på turen, de tok da av sin fritid.

Uansett hven som har ansvar for et slikt opplegg så er det ungenes kvalifikasjoner som setter rammer (begrensinger) for hvordan en slik tur vil bli gjennomført, sikkerhetsutstyr er obligatorisk...

 

Når jeg har med meg ekstra unger i snakka mi (ofte) spør jeg foreldrene om de ønsker at deres unger skal bruke flytevest hele tiden mens de er om bord. Jeg bruker å opplyse at mine unger ikke trenger det mens de driver inne i båten. På fordekket under fart er det vest for mine gutter også (12 og 13 år).

[Erik]

Stakkars unger.

 

Nei, la de sitte inne og spille data spill til de er myndige, er nok trygest det.

[Sydvesten]

Det er nok en veldig aktuell problemstilling du reiser her. Skolen og kommunen er nok helt uten ansvar siden dette er en "privat" arrangert tur. Da er det kun to muligheter igjen, enten arrangøren eller foreldrene. Slik som jeg ser det så er nok hovedansvaret hos foreldrene som gir tillatelse til å bli med på en slik tur under de forutsetningene som er gitt. Så lenge foreldre er gjort oppmerksom på at dette ikke er en tur i skolens regi og at skolen dermed ikke har ansvar for turen, så er det jo opp til foreldrene å avgjøre om de kan bli med.

 

Det blir jo omtrent det samme som ved transport i privatbiler enten i skole eller barnehage, da må man ofte signere på et skjema at man tillater slik transport av sine barn.

 

Nå lurer vel jeg litt på hvilket ansvar det her er snakk om. Hva er man egentlig ansvarlifg for, er det barns handlinger så blir jo det litt vanskelig. Er det snakk om sikkerhet i forbindelse med å ferdes på sjøen, så er det vel her snakk om å vise grov uaktsomhet fra arrangørenes side før man kan stilles til ansvar for noe. Barns handlinger kan man jo ikke stilles til ansvar for uansett slik som jeg ser det.

 

Det er jo leit at noen trekker ungene fra en slik tur bare for at skolen ikke er arrangør men klassekontaktene, men siden dette er frivillig så må man jo leve med dette.

 

Jeg vil nok hevde at det er foreldrene som til syvende og sist er ansvarlig siden de har latt poden være med på turen, med mindre arrangørene har vist grov uaktsomhet. Det samme gjelder også når man har naboungen med seg i bilen, i båten, på butikken, eller badeland, ja hvorsom helst for den saks skyld.

[Rolf]

Prisverdig tiltak du drar i gang.

 

Hvordan kan en stilles til ansvar?

-      Tja, si det. Tror ikke du kan stilles til ansvar juridisk/økonomisk dersom noe går galt så lenge opplegget er fornuftig ut i fra deltagernes alder/fysikk/ferdighetsnivå og sikringstiltakene står i stil med opplegget ellers. Det regner jeg som en selvfølge at dere har på plass.

Men ha i bakhodet mange ungdommer er totalt uvante med sjøen og er rimelig skrantne i fysikken, det ser vi i sjøspeideren der jeg er med.

Så det er viktig at felles aktivitetene tilpasses yngste/svakeste/mest uerfarne deltager, så kan heller spesielle aktiviteter være frivillig for de tøffeste. Dersom opplegget på forhånd er skissert for deltagerne og deres foreldre mener jeg at foreldrene ved å la ungene reise tilkjennegir at de synes opplegget er ok.

 

Hvem har ansvaret?

-      Det er dere som arrangerer turen som har ansvaret for at opplegget er forsvarlig og som selvsagt må sette klare grenser for ungene iform av et sett ordensregler; hva er tillatt – hva er forbudt og hva slags oppførsel forventer dere av dem og hvilke tiltak settes i verk dersom dette ikke følges.

 

Bør vi avlyse…

Nei, jeg synes ikke det, ihvertfall så lenge det dreier seg om kun noen få stykker. Ha i mente Venneslagjengens kanotur, den endte ikke bra, kanskje det er den foreldrene husker? Ta en gjennomgang med foreldrene, spesielt de som er skeptiske. Forklar i detalj hvordan turen skal gjennomføres, hvordan dere har tenkt å håndtere evt. uhell som kan skje (kano kantring, skader, transport til lege osv.) og hvilke relevante kvalifikasjoner dere som er leder har (dykkersert., turerfaring, båtvant, førstehjelpkurs osv. osv)  så vil dette kanskje løse floken? Er det fremdeles noen som ikke vil være med så må de jo få lov til det men det er jo i så fall synd for deres unger.

 

 

Lykke til og god tur.

[Rolf]

Et par ting til - gode tellerutiner, dvs. telle ungene før en aktivitet, etter avsluttet aktivitet, ved måltider, kveldsavslutning, morgensamling osv. Unger er spesialister på å 'vrimle' det er viktig å ha mest mulig oversikt - hele tiden. Har selv stått der uten to guttunger som vi ikke kunne gjøre rede for og ingen kunne huske når vi sist hadde sett dem - veeeldig ubehagelig følelse!!!

 

Også er det greit å ha en 'bakvakt' dvs noen som er hjemme men som kan rykke ut umiddelbart med bil eller båt for å hente noen som har skadet seg eller som må hjem pga dårlig oppførsel.

[Avsluttet2]

Velkommen til skolens hverdag :-)

 

Slik du beskriver det ser jeg på det som et privat arrangement. At invitasjonen ble delt ut i skoletiden er irrelevant. Vi deler ut utrolig mange invitasjoner fra ulike lag og organisasjoner i løpet av et år og kommunen/skolen kan umulig stå til ansvar for hva som skjer på de ulike arrangementene.

Skjer deler eller hele turen i skoletiden er det noe annet. Da er elevene "på skolen" (såfremt rektor ikke skriftlig har permitert dem) og kommunens ansvar og forsikringer gjelder. Er det slik at noe av dette skjer i skoletiden kan du risikere å få flere telefoner fordi det en vanlig oppfattelse at det ikke er lov å la elevene spleise på mat eller andre ting - skolen skal være gratis.  (Regelen kan omgåes, men da må en kunne noen smutthull:)

Om all aktivitet skjer på fritiden tror jeg nok at de fleste klarer å se dette relativt klart ved å bruke sunn fornuft slik som i innleggene over.

 

Til slutt et tankesukk!

 

Vi som jobber i skolen er utrolig glad for engasjerte foreldre som bryr seg. At noen arrangerer aktiviteter for barna/ungdommen er jo bare helt topp. Det er utrolig mange flotte voksne som på en eller annen måte stiller opp og gir av seg selv for at grupper av barn/ungdom skal få positive opplevlser. Ikke la et par telefoner med negativ vinkling ta "piffen" fra dere. Dessverre opplever jeg at slike telefoner mer  er regelen enn unntaket når en prøver å gjøre noe utenfor klasserommet.

 

Stå på og god tur

[Ludde30]

Jeg er trener for et lilleguttlag (11-åringer) i fotball og opplever derfor av og til litt av den samme problematikken som du skisserer Mons. Når vi er på cup'er eller jeg har barn i bilen til og fra kamp, så føler jeg naturligvis ansvar overfor ungene. Når det er sagt så er det endelige ansvaret hos foreldrene, slik jeg ser det. Det er de som sender ungene med på aktiviteten, og hvis de har betenkeligheter med hvordan dette er organisert så kan de holde ungene hjemme.

 

All ferdsel her i verden er forbundet med en viss fare. Selv det å sitte innendørs å spille Playstation kan være farlig (i går datt jo et hus ned i Arendal). Føler at fokuset er i ferd med å dreies her i landet, vekk fra det å hjelpe hverandre og bidra positivt, til det å sette folk til veggs hvis noe går galt. Folk som ønsker at barn skal ha positive opplevelser er jo gjerne ansvarsfulle personer, som også er opptatt av barnas sikkerhet. Det må jo uansett være foreldrenes vurderinger som tilslutt avgjør barnas deltakelse.

 

Når det gjelder grov uaktsomhet, så gjelder jo det i de aller fleste situasjoner i livet - utviser man det, er man gjerne ansvarlig for eventuelle uhell, ulykker. Det blir allikevel en skjønnmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle slik jeg ser det.

[Jensen_fra_Vest]

Jeg også er klassekontakt. Ifjor ville vi arangere en tur med en 6. klasse til et badeland. Vi fikk besked av rektor om at det var helt uaktuelt, da alt som hadde med skolen å gjøre var skolens ansvar. "Vores" rektor mente at en tur arangeret av klassekontakter, var en tur i skolens regi.

 

Hvis jeg har andres unger med i båt, har de (og mine egne unger) alltid flytevest på, men det er i åben båt. Hadde jeg hatt "stor" båt hadde jeg sikkert ikke vert så nøye på det med vestene, sålenge ungerne er "inne" i båten, men hvis de ville sitte på dekk, hadde vest vert påbudt.

 

Jeg har faktisk alldrig tenkt på det med ansvar. Kanske jeg skal la' naboens unger være på land. Kanske jeg heller ikke skal være med på mer samkjøring, når ungerne skal på fotballkamp, fødseldagsbesøg og andre sånne ting.

 

Jeg syns dette samfundet er gået litt for langt hva' sånne ting angår. Jeg hadde alldrig vert bekymret for å sende mine unger avgårde på båt eller biltur med andre (hvis ikke det er extremsport). Alle er vel sit ansvar bevist både over for egne og andres unger, MEN alle kan også være uheldige, og få motorstopp på sjøen, eller kolidere med bil. Skal vi stilles til ansvar da? For et hendelig uheld.

Ikke meningen å starte en diskosjon om dette, jeg ble bare revet litt med nu. Sorry  

[Jens_P]

Dette blir mine spekulasjoner. Tar du med andre i din båt er du som har ansvaret som skipper. Båten er under din kommando. Det er ditt ansvar å sørge for at sikkerheten er er ivaretatt, deriblandt at det finnes vest til alle. Hvordan du opfyller kravet om vest er ditt "problem", men det er ikke forbudt for passasjerene å medbringe egen. Derimot er det ditt "problem" å kontrollere at er av gokjent type. Om det ikke finnes vester til alle ombord er det skipperen som blir bøtelagt.

 

Om du/dere stiller med 12 kanoer antar jeg at de blir å betrakte som under din/medarangørenes kommando, og at dere blir å betrakte som skippere på alle. Det blir dere som er ansvarlig for at sikkerhet er i varetatt i henhold til gjeldene lover og forskrifter. Om derimot noen bevist handler i strid med ordre/instrukser vil jeg anta at ansvaret bortfaller (ref. person som frivillig hopper over bord fra ferge).

 

Stå på, med normalt sjømanskap og erafing fra båtliv bør dette være ivaretatt. Sørg for å informere om den erfaringen dere innehar, denne typen reaksjoner bygger som regel på usikkerhet og mangel på kunnskap om det "barna" skal være med på!  

[Laholm]

I utgangspunktet synes jeg jo at det er trist at et positivt engasjement for å sikre godt miljø i ungdomsskolen møtes med det som oppfattes som skepsis.

 

Som far til tre tenåringer har faktisk problemstillingen opptatt meg litt. Vi arrangerte bursdagsselskap for våre tvillinger og klassekamerat, dro på tur med to båter, gjorde "strandhogg" og de som ville badet. Vi valgte å sende brev til foreldrene, der vi forklarte i stor detalj hva vi ville gjøre, og hvordan vi ville gjennomføre det. Heldigvis gikk alt bra, men det er slett ikke sikkert at vi var juridisk dekket. Neste år gjentok vi sukseen, og opplevde at alle kom, alle hadde det kjekt, og vi fikk masse positive tilbakemeldinger fra foreldre (faktisk fra dem vi minst ventet det fra).

 

Så opplevde vi at ungdomsskolen arrangerte en tur vi ikke var helt trygge på. Da valgte jeg å bli med, og legge min båt ytterst, klar for "utrykning". Frykten var helt ubegrunnet, men sønnen vår syntes det var  "koolt" at pappa var med.

 

Hva har jeg lært? Vel, jeg ville gjøre skikkelig planlegging, og så skrive brev til foreldrene om at dette er planene, vil dere at poden skal være med? Jeg ville nok ha flettet inn noe om at det var hyggelig om flest mulig foreldre ville være med for å hjelpe til. Det åpner for at de som er utrygge kan delta, og for at de barna som ikke tør, eller av annen grunn er forhindret, har en legitim gunn for å melde seg av. Avveiningen blir for meg om man skal gjennomføre arrangementet med mindre enn full deltakelse, og det mener jeg man skal.

 

Min rent profesjonelle erfaring tilsier at noen av de som må finne gode grunner for ikke å delta,  har gode grunner, som man ikke ønsker å publisere, for at barnet ikke kommer. Det er veldig mange muligheter som kan bety at det er riktig av hensyn til barnet at det ikke deltar i turen. Disse kan omfatte alt fra allergi (lite stigmatiserende) til nattevæting og psykiske problemer som det kan være veldig god grunn for ikke å oppgi. Så min holding er at jeg velger å være åpen på at noen ikke vil delta, og heller bidra til at de som ikke deltar, ikke blir stigmatisert.

[klikk]

Du har fått mye fornuftige svar her på båtplassen, og jeg må vel si meg enig. Det er arrangørene som er "ansvarlige" dersom de ikke ivaretar sikkerheten på en fornuftig måte. Med 3 følgebåter og ett fornuftig antall voksne pr barn og sunn fornuft så tror jeg nok at sikkerheten er godt ivaretatt og ville i utgangspunktet vært veldig positiv til at noen tar initiativet til en slik tur. Synes det er merkelig at en foresatt ringer og er sinna pga dette. Det spørs om ikke noe annet ligger bak, slik Laholm nevner. Ikke avlys turen pga dette, slike tiltak har utrolig mye å si for barn/ungdom.  

[Motordoktoren]

Jeg kan ikke se at noen har reflektert over hva et eventuelt ansvar skulle bestå i. Er det snakk om moralsk eller økonomisk ansvar? Å føle moralsk ansvar er opp til den enkelte. Noen er robuste og bryr seg lite om slikt, mens andre ville ha brutt sammen hvis noe uheldig hadde skjedd med noen av turdeltagerne. Hvis våre barn skal delta på turer ledet av andre enn oss selv, bør vi tenke over om vi stoler tilstrekkelig på turlederne, og så disponere ut fra vår konklusjon. Når det gjelder det økonomiske ansvar, er jeg ikke så sikker på om det er like enkelt.

 

Hvis man har barn i bil, og det skjer noe som skader barnet, kan sjåføren få dårlig samvittighet, men han risikerer ikke å bli ruinert, fordi forsikringen tar seg av eventuelle erstatningskrav.

 

Hvis man derimot er på fjelltur, kanotur, e.l., kan det stille seg annerledes. Er det ikke tegnet forsikring for turen, ligger det ingen automatikk i hvem som skal betale kostnader for leting, transport eller legebehandlig samt dekke kostnader for eventuelle utgifter og tapt arbeidsinntekt resten av livet for den som er skadet. Ansvaret her kan bare avgjøres ved en rettsak. Jurister skal vurdere om noen var ansvarlig for turen, og hvis så er tilfelle, om vedkommende hadde foretatt aktsomme eller uaktsomme handlinger som kan ha medvirket eller ført til at skade oppsto.

 

Vanligvis går slike turer bra, og da oppstår det heldigvis ikke noe behov for rettsavgjørelser i ettertid, men vanligvis brenner ikke leilighet eller hus heller, og derfor finnes det folk som ikke har tegnet brannforsikring.

[mons]

Det gikk bra denne gangen

En fin gjeng foreldre og unger fyrte bål til i tretiden på natten, lette etter en hundrelapp som var gjemt i hekken på natta, grillet, sov litt, baguetter mm til felles frokost, ringkjøring i flere timer, padlet til Sørskog der vi badet og spiste wraps, fikk 8 i en kano før den tok inn vann og alle plutselig badet, slepte noen opp Lundeelva da det var noe strøm og sendte storfornøyde unger og voksne hjem lørdag ettermiddag.

Når alle som var med og arrangerte brukte de muligheter de hadde så ble prisen 50 kr pr prs for mat, overnatting bensin og kanoer.

 

Det viktigste;

I går hadde vi foreldremøte og snakket ut om turen og det som hendte i forkant. Vi lærte alle noe om hverandre, og flere tenkte seg godt om.

Vi ble alle enige om at turen hadde vært et bra tiltak og begynte såvidt på diskusjonen om hvor neste tur skulle gå - blir nok sykkeltur til et nedlagt gårdsbruk i innlandet.

 

Selv om ikke det var mer enn 8 foreldre med på turen så ble vi kjent med resten i et foreldremøte med masse engasjerte folk, så hensikten med turen er iallefall oppnådd.

 

Takk for synspunktene som hjalp oss til å avgjøre at det ble tur!